Initiativ, (løse) invitasjoner, kontakt..

[AnonymBruker]

Om ikke jeg konkret inviteres noe sted, så tropper ikke jeg opp på døra til folk. Kan i ny og ne spørre om jeg kan ta en tur. Men når jeg tar initiativ er det stort sett ved å invitere folk hjem til meg, eller jeg spør om vi skal møtes ute et sted.

Synes det er hyggeligst med gjensidighet såklart. Så merker jeg lunken respons, lite intiativ fra andre, prøver jeg ikke å få til et møte i evigheter liksom. Hver gang jeg har hatt kontakt med en venninne det siste året, har det nesten alltid vært jeg som kontakter henne. Det går gjerne et par mnd mellom hver gang, for jeg prøver av og til å se om hun kanskje tar kontakt først, om det er stille fra meg lenge... Men det har bare skjedd et fåtall ganger.

Noen ganger treffer jeg folk tilfeldig, og da sier de "Kom til meg en dag da!" eller "Bare ta en tur til meg!" men så sier de ikke noe om tidspunkt eller dag som passer. Ikke hører jeg fra dem heller, før jeg kontakter og hører om vi skal finne på noe.

Noen føler jo det er legitimt å si "Vi må ta en kaffe/øl en dag!" uten å mene det. Så hvis den andre da sier "Ja, når passer det for deg?", så blir de paffe og sier "Eh, denne uka er jeg veldig opptatt. Men vi snakkes da!" og så hører man ikke fra dem.

Så jeg foretrekker å få konkrete invitasjoner. Men er ikke det så vanlig som jeg tror? Hvordan er det hos dere og bekjente, venner, familie?

Ei venninne kommer stadig uanmeldt hit, og jeg vet jeg bare kan komme dit. Hun ønsker og forventer det.. Mens hos noen av de som sier "Ta en tur da!" vet jeg at folk ikke bare plutselig bør stå og ringe på døra. De vil forberede seg, rydde litt, ha kaffen klar nærmest. De dukker aldri opp uanmeldt hos meg, og inviterer aldri konkret. Bare vage "Lenge siden sist, vi må møtes en dag"

Når vi først møtes er det hyggelig, så dette er veldig merkelig.

Noen tar tydeligvis som en selvfølge at jeg skal ta initiativ hele tiden og. En gang sa en felles bekjent av meg og en annen: "Snakket med Anna i går. Hun har ikke hørt noe fra deg, sa hun..?" og så blir jeg litt paff og tenker at jeg har jo ikke hørt noe fra henne heller....

En venninne snakket om at en annen venninne var så dårlig på å ta initiativ, at det var kjipt osv. Og jeg begynte nesten å le, for det hun beskrev var jo akkurat det jeg følte overfor henne selv. Den tanken tror jeg faktisk ikke har streifet henne..

Anonymkode: d04a5...65f

[AnonymBruker]

Som jeg skulle sagt det sjøl!!! vi er mange i den båten..

Anonymkode: f4543...2f2

[AnonymBruker]

Godt det ikke bare er meg!! "Bare å stikke innom" også prøver jeg å spørre når det passer så vi slipper å møte de i døren når de er på vei ut, og så er det søren meg flere uker til det passer. Hvorfor sier de at vi bare kan stikke innom da? Skal jeg drasse med begge ungene og ringe på,  og så har de et vennepar på middag? Eller skal på fotballtrening om 20 minutter? 

Anonymkode: 1074c...d61

[Mis(s)Understood]

Så ring eller send en melding og hør om hun er hjemme, og hvis hun er det: om hun har lyst på besøk/om du kan ta en tur

 

[AnonymBruker]

En ting jeg lurer på, hvorfor foreslår folk (bekjente og venner fra gamle dager) at vi skal møtes, men uten å gi lyd fra seg i det hele tatt?

Om jeg møter noen bekjente/venner fra tidligere og ikke vil møtes til en kopp kaffe f.eks. så foreslår jeg det da søren meg heller ikke!

Jeg møtte en gammel venninne for et par år siden og hun insisterte på at vi måtte møtes, men hun skulle ta kontakt. Noe hun selvsagt ikke gjorde. Så møttes vi i fjor igjen, litt pinlig stillhet og så utbrøt hun: Det ble ikke så du tok kontakt?  Eh...

Ikke at det gjorde meg noe, vi hadde lite felles den gangen og enda mindre nå, men hvorfor foreslå noe man overhode ikke vil?

Vanlig folkeskikk?  Gammel vane?

 

 

Anonymkode: 028c0...d2d

[Nana]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En ting jeg lurer på, hvorfor foreslår folk (bekjente og venner fra gamle dager) at vi skal møtes, men uten å gi lyd fra seg i det hele tatt?

 

Vanlig folkeskikk?  Gammel vane?

 

 

Anonymkode: 028c0...d2d

Jeg sier dette ofte når jeg treffer tidligere venner, bekjente eller kolleger - eller de sier det til meg. Har alltid tenkt at det er inneforstått for alle parter at det bare er høflighetsfraser.

Vi vet begge to at hvis vi hadde hatt lyst å drikke kaffe sammen så hadde vi gjort det for lenge siden.

For min del så er de som kommer med løse invitasjoner kun bekjente. De jeg regner for venner inviterer til konkrete ting som : vil du komme og spise middag/drikke kaffe på lørdag? Eller skal vi treffes på kafe i morgen? etc.

[AnonymBruker]

20 timer siden, Mis(s)Understood skrev:

Så ring eller send en melding og hør om hun er hjemme, og hvis hun er det: om hun har lyst på besøk/om du kan ta en tur

Da er svaret gjerne at vedkommende er opptatt i dag. Gjerne også travel denne uken og at vi må få til noe senere. Da skulle man tro vedkommende lar høre fra seg når har tid... Men det skjer sjelden.

Har snakket med noen om dette. Jeg følte at jeg burde "ta et hint" og la være å ta initiativ. Mens de jeg snakket med sa at veldig mange virker veldig sløve og opptatte for tiden. Mange har nok med sine aller nærmeste venner og familiemedlemmer, og er man ikke særlig aktiv i sosiale medier blir man fort glemt. Så det er ikke sånn at folk nødvendigvis ikke ønsker kontakt, det bare blir som det blir.

Noen forventer at folk tropper opp uten å høre om det passer, og blir fornærmet om folk ikke kommer ubedt.

Andre forventer at folk spør om de kan ta en tur, og blir fornærmet om de ikke hører noe, de er ikke vant med å invitere.

Andre synes det er rart at folk spør om å ta en tur, hvorfor ikke vente på invitasjon liksom.

 

"Høflighetsfraser" blir for tynt. Bedre med stillhet enn bare fjas. Jeg sier gjerne at det er hyggelig å se noen etter lang tid, men om jeg ikke ønsker å ta en kaffe med dem en dag, så foreslår jeg det heller ikke. Om noen foreslår det, og jeg ikke er interessert, sier jeg ikke "Jaa! Det må vi få til en dag :) Det hadde vært såå koooos!". Jeg sier heller "Kanskje det..  " (for det kan jo skje) og stiller et helt annet spørsmål, eller sier at jeg bare må komme meg dit jeg var på vei. I det heletatt står jeg ikke å prater lenge med folk jeg ikke er så interessert i å ha kontakt med.

Anonymkode: d04a5...65f

[AnonymBruker]

Jeg blir fryktelig sliten av slikt. En nabo ba meg stikke innom når det passet. Og så var jeg inne  i en travel periode, og det passet liksom aldri, og når det passet, så måtte jeg bare hente meg inn, og så hadde det til slutt gått så lang tid, at det ble vanskelig å stikke innom. Og så tok jeg mot til meg og spurte om vi skulle finne på noe, og så passet det ikke da og ikke da og ikke da, så nå bare lar jeg det skure og gå. Stikker ihvertfall ikke innom uten å avtale på forhånd nå når jeg har skjønt at det bare er noe folk sier.

Anonymkode: 1074c...d61