Mobbing

[hocane]

5 minutter siden, Mari Y skrev:

Nei, det er det faktisk ikke. Det vil jeg påstå at er en generell myte. At den eneste løsningen er og å banke mobberen. Og det er slike holdninger som gjør det vanskeligere, ikke enklere. Jeg så lei av folk som promoterer at vold er eneste løsningen på og å stoppe mobbingen fordi at i mange tilfeller er det faktisk ikke sant i det hele tatt.

Kan kun snakke basert på min erfaring. 

Prøvde å dra inn foreldre og lærere men det gjorde alt verre. I mitt tilfelle var eneste løsning vold for å komme ut av det.

[Mari Y]

Akkurat nå, hocane skrev:

Kan kun snakke basert på min erfaring. 

Prøvde å dra inn foreldre og lærere men det gjorde alt verre. I mitt tilfelle var eneste løsning vold for å komme ut av det.

Nettopp. Og derfor har du heller ingen grunnlag for og å påstå at mobbing er sunt. Utallig dokumentasjon hevder faktisk det motsatte. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, Mari Y said:

Ærlig talt. Dette her må kunne gå ann og løse som voksne mennesker. Sjekk om det finnes noen du kan henvende deg til, eller snakk med vedkommende personlig. Dette her lar man ikke bare skure og gå. 

Hvorfor må man «snakke om det» med absolutt alle bekjente man får, om man finner ut at man ikke passer som gode venner likevel? 

Jeg har hatt venner og bekjente før som har oppført seg stygt mot meg, og jeg har aldri hatt noe behov for å prate med de om det eller blande andre inn i det. Da har jeg bare gradvis kuttet kontakten. Jeg har nok venner, og har ikke behov eller ønsker å ta på meg ansvar for å forandre mennesker som oppfører seg dårlig. 

Anonymkode: 83f57...8a0

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dette minner meg om en mobbehistorie fra jeg gikk på barneskolen. Vi hadde nemlig en gutt i klassen som utrolig lite trivelig å være sammen med. Han kalte folk stygge ting så fort han ikke fikk viljen sin, ødela ting med vilje, slo og sparket, og var rett og slett skummel å være sammen med. Resultatet var selvsagt at ingen ville leke med ham i friminuttet, ingen ville invitere ham hjem etter skolen osv. Det ble en ganske stor sak i klassen da, at «Ola» ble mobbet og holdt utenfor. Resten av klassen (spesielt guttene) fikk masse kjeft fordi «Ola» ikke fikk være med og ble stengt ute. 

Jeg synes fortsatt at det var veldig urettferdig. At barn ikke ønsker å være sammen med et barn som blir sint, slår, kaller andre stygge ting, ødelegger ting med vilje osv er ganske forståelig synes jeg! 

Som voksen er det jo åpenbart for meg at gutten ikke hadde det bra. Som 10-åring skjønte jeg ikke det. Jeg hadde bare ikke lyst til å være sammen med ham fordi han var så slem hele tiden. I mine øyne var dette et «voksenproblem» og ikke et ansvar man burde legge på barna. Det er også en grense for hva man skal kreve at andre barn «tåler». 

Anonymkode: 1d34b...191

Det er sånt som dette som burde frem i lyset. Absolutt ikke alle mobbesaker er sånn, men noen er det! Når et sånt barn blir holdt utenfor blir det kalt for mobbing. Også må de andre barna ta ansvar og får skylda. 

Ja, man må tåle at folk er forskjellige, men samtidig skal man ikke tåle alt. Jeg var også i klasse med noen jeg ikke likte på barneskolen. Han ene likte å spytte på folk, og han plukka flass og pilte seg i nesa. Skremte oss og sa stygge ting. Selvfølgelig ville vi ikke være med han. Hva skal et barn gjøre med sånt? 

Anonymkode: 83f57...8a0

[Mari Y]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må man «snakke om det» med absolutt alle bekjente man får, om man finner ut at man ikke passer som gode venner likevel? 

Jeg har hatt venner og bekjente før som har oppført seg stygt mot meg, og jeg har aldri hatt noe behov for å prate med de om det eller blande andre inn i det. Da har jeg bare gradvis kuttet kontakten. Jeg har nok venner, og har ikke behov eller ønsker å ta på meg ansvar for å forandre mennesker som oppfører seg dårlig. 

Anonymkode: 83f57...8a0

Man må ikke det, og det skal man heller ikke. Men man må løse konflikter på en fornuftig måte. Vær så snill, ta tak i dette. Det hjelper verken deg eller andre at man lar det gå slik det her gjør. Det gjør det ikke noe bedre. Hvis man unngår og å gjøre noe med konflikter så er det en fare for at det kan bygge seg opp. 

 

Greit nok, og det er som sagt ikke noe galt i og å kutte ut slike folk. Men sier du ikke selv lenger opp her at du arrangerer fester for kollegiumet og utelater kun hun ene? Da er det utestenging og det er ikke greit. Hva man gjør utenom det er valgfritt. 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Mari Y said:

Man må ikke det, og det skal man heller ikke. Men man må løse konflikter på en fornuftig måte. Vær så snill, ta tak i dette. Det hjelper verken deg eller andre at man lar det gå slik det her gjør. Det gjør det ikke noe bedre. Hvis man unngår og å gjøre noe med konflikter så er det en fare for at det kan bygge seg opp. 

 

Greit nok, og det er som sagt ikke noe galt i og å kutte ut slike folk. Men sier du ikke selv lenger opp her at du arrangerer fester for kollegiumet og utelater kun hun ene? Da er det utestenging og det er ikke greit. Hva man gjør utenom det er valgfritt. 

Kollokvie, ikke kollegiumet. Kollokvie er en gruppe studenter som møtes for å diskutere fag sammen. Denne gruppen er ingenting som er pålagt av skolen, det er kun av eget initiativ. Altså møtes vi privat, utenom skoletid. Etter hvert ble vi så gode venner at vi har blitt en vennegjeng som finner på helt vanlige vennegjeng-ting. 

 

Anonymkode: 83f57...8a0

[Mari Y]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kollokvie, ikke kollegiumet. Kollokvie er en gruppe studenter som møtes for å diskutere fag sammen. Denne gruppen er ingenting som er pålagt av skolen, det er kun av eget initiativ. Altså møtes vi privat, utenom skoletid. Etter hvert ble vi så gode venner at vi har blitt en vennegjeng som finner på helt vanlige vennegjeng-ting. 

 

Anonymkode: 83f57...8a0

Da så. Men hvorfor ikke prøve og å snakke med henne om det eller ta det opp med et evt elevråd? 

[AnonymBruker]

6 hours ago, Mari Y said:

Da så. Men hvorfor ikke prøve og å snakke med henne om det eller ta det opp med et evt elevråd? 

Jeg tror ikke du forstår hva kollokvie er. Det er bare noen som har blitt kjent som velger å møtes fast for å diskutere fag. Studentrådet og skolen har ingenting med dette å gjøre. 

Møter jeg mennesker som oppfører seg dårlig mot meg, så bare kutter jeg de ut. Sånt har jeg gjort før. Gode venner og folk som er hyggelige tar jeg opp ting med om det er noe, men når jeg opplever fra starten at vi passer ikke sammen i det hele tatt, så gidder jeg ikke bruke tid og krefter på de. Jeg forstår at det er kjipt for dem, hvis de liker meg. Men jeg vil ikke være venner med folk som gjør en ellers fin dag til en dårlig dag. Jeg ser ikke på det som min oppgave å forandre folk som sprer om seg med negativ energi. 

Anonymkode: 83f57...8a0

[Mari Y]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke du forstår hva kollokvie er. Det er bare noen som har blitt kjent som velger å møtes fast for å diskutere fag. Studentrådet og skolen har ingenting med dette å gjøre. 

Møter jeg mennesker som oppfører seg dårlig mot meg, så bare kutter jeg de ut. Sånt har jeg gjort før. Gode venner og folk som er hyggelige tar jeg opp ting med om det er noe, men når jeg opplever fra starten at vi passer ikke sammen i det hele tatt, så gidder jeg ikke bruke tid og krefter på de. Jeg forstår at det er kjipt for dem, hvis de liker meg. Men jeg vil ikke være venner med folk som gjør en ellers fin dag til en dårlig dag. Jeg ser ikke på det som min oppgave å forandre folk som sprer om seg med negativ energi. 

Anonymkode: 83f57...8a0

Da ville jeg ikke ha sagt at det er mobbing. Ellers skjønner jeg at det er lett og å være konfliktsky. Måtte kutte ut et par folk selv som var dårlige i opptreden, og det er bare naturlig. Likevel så ser jeg at det ikke er alltid det hjelper og å være konfliktsky, heller. Det kan være at det hjelper og å snakke med henne om det. Ellers så får man bare snakke med henne når hun snakker med deg osv, være vennlig osv, ikke omgåes mer enn man må. Men dette med at folk ikke vet hva de snakker om; vel, hun er ikke den eneste. Jeg ser ikke på dette som såpass alvorlig at jeg hadde avbrutt et vennskap dersom man er OK ellers. 

[AnonymBruker]

7 hours ago, Mari Y said:

Da ville jeg ikke ha sagt at det er mobbing. Ellers skjønner jeg at det er lett og å være konfliktsky. Måtte kutte ut et par folk selv som var dårlige i opptreden, og det er bare naturlig. Likevel så ser jeg at det ikke er alltid det hjelper og å være konfliktsky, heller. Det kan være at det hjelper og å snakke med henne om det. Ellers så får man bare snakke med henne når hun snakker med deg osv, være vennlig osv, ikke omgåes mer enn man må. Men dette med at folk ikke vet hva de snakker om; vel, hun er ikke den eneste. Jeg ser ikke på dette som såpass alvorlig at jeg hadde avbrutt et vennskap dersom man er OK ellers. 

Jeg får ingenting tilbake av å «ordne opp» med henne. Uansett kan jeg ikke forandre henne. Jeg gidder ikke bruke energi på det. 

Men om sånt skjer med en gjeng i barneskolen, så er det veldig ille. De som ikke liker å være med EN person får skylda. Selv om den ene oppfører seg dårlig og irriterende, så er det som om det ikke har noe med saken å gjøre. Det er greit for voksne at vi kutter ut folk vi ikke liker, men det er ikke greit for barn. Da er det mobbing. 

 

Anonymkode: 83f57...8a0

[Mari Y]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ingenting tilbake av å «ordne opp» med henne. Uansett kan jeg ikke forandre henne. Jeg gidder ikke bruke energi på det. 

Men om sånt skjer med en gjeng i barneskolen, så er det veldig ille. De som ikke liker å være med EN person får skylda. Selv om den ene oppfører seg dårlig og irriterende, så er det som om det ikke har noe med saken å gjøre. Det er greit for voksne at vi kutter ut folk vi ikke liker, men det er ikke greit for barn. Da er det mobbing. 

 

Anonymkode: 83f57...8a0

Fordi du kan faktisk få noe ut av det.

Ikke alle liker det, men noen ganger må man bare. Jeg tror ikke barn har vondt av og å lære og å eksistere med ulike typer mennesker.

[AnonymBruker]

4 hours ago, Mari Y said:

Fordi du kan faktisk få noe ut av det.

Ikke alle liker det, men noen ganger må man bare. Jeg tror ikke barn har vondt av og å lære og å eksistere med ulike typer mennesker.

Hva får man ut av å prøve å forbli venner med folk man ikke passer med? Hvorfor ikke bruke energien sin mest på gode venner? 

 

Anonymkode: 83f57...8a0

[AnonymBruker]

Mobbing er når noen går til personangrep og sier nedlatende ting eller er voldelig.

Det er ingen god grunn til at barn skal få lov til dette, selv om de skulle være offer.

Vold avler vold, heter det. Og volden og mobbingen er like alvorlig selv hvor den kommer fra.

Anonymkode: 34a2f...5ec

[AnonymBruker]

Noen barn må faktisk forholde seg til andre barn, selv om de ikke ønsker det. Det være på visse områder på skolen i visse situasjoner. 

Mobbing skal ordnes opp i med engang. Det skal tas kontakt med foreldrene og evt barnevernet om skolen ikke får til en god løsning.

Anonymkode: 34a2f...5ec

[Mari Y]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva får man ut av å prøve å forbli venner med folk man ikke passer med? Hvorfor ikke bruke energien sin mest på gode venner? 

 

Anonymkode: 83f57...8a0

Det er ikke snakk om og å forbli venner. Men at man bør kunne klare og å rydde opp i konflikter seg i mellom. 

[AnonymBruker]

7 hours ago, Mari Y said:

Det er ikke snakk om og å forbli venner. Men at man bør kunne klare og å rydde opp i konflikter seg i mellom. 

Men når det ikke er noe konflikt? Man bare passer ikke sammen med personen? Om personen bare generelt er sur og grinete og sprer dårlig energi?

Anonymkode: 83f57...8a0

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men når det ikke er noe konflikt? Man bare passer ikke sammen med personen? Om personen bare generelt er sur og grinete og sprer dårlig energi?

Anonymkode: 83f57...8a0

Har du prøvd å spørre personen hva som ligger bak denne oppførselen? Kanskje personen ikke selv er klar over situasjonen? Har dere prøvd å være ærlig med henne om hvordan dere oppfatter henne? 

Anonymkode: 160e3...969

[AnonymBruker]

På 28.3.2019 den 7.37, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg faktisk tenkt på i det siste. Jeg studerer nå, og ble kjent med en gjeng som jeg dannet kollokvie med. Vi ble godt kjent og er nå gode venner. Men, hun ene, viste seg å være en dramaqueen. Hun bruker mye av tiden i kollokvie på å klage på alt. Hun er så mye sint, og stemningen blir så dårlig. Jeg kan gå fra å ha en fin dag til å føle meg lei meg, irritert og sliten pga henne. Jeg grudde meg til kollokvie fordi hun skulle være der, jeg visste at nå begynner hun å klage på ett eller annet, også prøver hun å dra oss inn i det. 

Hun er også sånn som bruker forelesningene til å stille masse og lange spørsmål om ting som kun hun lurer på. Hun sliter faglig og forstår ikke det mest grunnleggende. Krever at foreleseren skal forklare igjen og igjen det hun ikke forstår. Etterpå kan hun komme i kollokvie og be oss om å forklare det igjen, eller hun klager på foreleserne. 

Alt var på en måte greit nok til det toppet seg her om dagen, og dramaet hennes gikk ut over hele klassen. Jeg skal ikke forklare hva det var, men det ødela mye for meg og andre, og jeg ble skikkelig frustrert. Jeg hadde egentlig lyst til å fortelle henne akkurat hva jeg mener om saken, men jeg vet at da hadde hun eksplodert. Så jeg lot det være. 

De andre i kollokvie ble også frustrerte. Vi ble rett og slett dritt lei og orket ikke mer. Nå når noen inviterer til kafé, fest, bursdag e.l så er det ingen som vil invitere henne lenger. Ingen venter på henne i gangen etter forelesning lenger. Ingen setter seg sammen med henne på forelesning. Ingen gir henne beskjed om hvor kollokvie skal være, hun må spørre selv. Fester og turer i gruppa blir holdt hemmelig for henne. Vi har snakket om det, vi i gjengen. Vi blir ikke sure om noen inviterer henne, det får være opp til den som vil. Blir hun med, oppfører vi oss hyggelig med henne og inkluderer henne. 

Vi har også snakket om: Er dette noe slags mobbing og utestenging? Hun har jo skjønt at hun ikke er blitt invitert til diverse. Hun legger jo merke til at vi ikke setter oss med henne og venter på henne og sånn. Vi har også blitt flinkere til å overse det når hun begynner å klage. Alt er så åpenlyst. Men vi er så dritt lei henne. Jeg vil ikke være venn med folk som drar meg ned i gjørma.

Så tenker jeg på at jeg (og dette er ikke lov å si, men jeg sier det likevel) nesten kan forstå hvorfor enkelte barn blir utestengt. Fordi de kan være som hun i klassa mi. Du har prøvd å være grei mot henne så lenge, men hun er bare sur, rar, irriterende, og drar deg med i ting du ikke er enig i. Prøver du å ta tak i det blir hun bare sint, og hun klarer ikke å forandre seg. Det ender opp med at det enkleste blir å omtrent totalt overse henne. 

Nå er vi aldri direkte slemme mot henne, da. Vi snakker sjeldent til henne lenger, men vi får likevel litt dårlig samvittighet. Føler at det er dårlig gjort å utestenge henne slik. Er vi blitt «stillemobbere»?

Men at situasjonen er blitt som den har blitt, er ikke vær feil. Det vil jeg mene.

 

Anonymkode: 83f57...8a0

Hvor gammel er hun? Kommer hun rett fra VGS eller er hun en del år eldre? Pleide hun å være med på fester før? 

Anonymkode: 160e3...969

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Det er aldri greit å verken mobbe, snakke bak ryggen eller utestenge noen. Mobbing er aldri ok, og det bør slås ned på. Å holde seg litt på avstand hvis man møter folk man ikke går gått overens med er innafor, men å aktivt trakassere verbalt, slå eller utestenge personen sånn åpenbart er aldri greit. Det er viktig å lære å behandle mennesker med respekt uansett om man liker dem eller ikke, såfremt personen ikke har gjort noe alvorlig galt da.