Mobbing

[hocane]

Litt mobbing mener jeg bare er sunt.

Gir barn et bilde av verden at verden er et tøft sted, du kan ikke være en tøffel, men må bli tøffere for å komme deg gjennom livet. Mobbing kan motivere deg til å bli både fysisk og mentalt sterkere.

Er det ekstrem mobbing er selvsagt det galt og farlig. Men vanlig mobbing er ikke nødvendigvis en negativ ting.

Endret 30. mars 2019 av hocane

[AnonymBruker]

2 hours ago, Tatja said:

Du er så heldig at du er voksen, og selv kan bestemme hvem du inviterer. Tenk på de stakkars ungene, som tvinges til å feire bursdager ol. med folk de ikke trives med. Utagerende unger, mobbere, etc.

Det er det jeg sammenligner litt med. Barn som må forholde seg til andre barn som er sinte, dramatiske, oppfører seg rart og annerledes på en måte som er slitsomt for andre. De ender opp med å overse og utelate disse barna. At et barn plutselig ikke har noen venner lenger og blir holdt utenfor fordi de andre barna ikke orker å forholde seg til det. Det vil mange definere som skjult mobbing. Men hvor ligger egentlig problemet, og hvem har størsteparten av ansvaret?

Jeg har selv alltid tenkt at det er synd på de som alltid blir holdt utenfor og ikke klarer å få seg venner. Men kan det være fordi de er litt sånn som hun i klassa mi?

Jada, det er ikke alltid sånn når det gjelder skjult mobbing. Det finns ålreite og oppegående barn som også blir mobbet, og der ligger problemet hos de som mobber. 

Anonymkode: 83f57...8a0

[AnonymBruker]

1 hour ago, Mari Y said:

Men her skrev du over at du inviterte alle utenom denne personen utenom en, gjorde du ikke? Og uansett så burde man kanskje heller da invitere med alle og kanskje regne med at hun har litt sære meninger ifra flertallet ellers så bør man kanskje unngå og å ha slike fester, tenker jeg, dersom en person skal holdes utenfor. Det vil alltid være mennesker som ikke vet hva de snakker om. Jeg ser ikke at det er noen grunn til og å ekskludere hele personen. I en gjeng så vil man alltid ha noen mennesker som ikke kommer overrens, av en eller annen grunn. Man bør lære hvordan man skal forholde seg til det. De som mobber eller holder mennesker utenfor er ikke nødvendigvis dårlige mennesker, og jeg skjønner standpunktet ditt. Men slik du beskriver det, så høres det ikke noe vanskeligere ut enn at man kanskje ikke trenger og å holde slike fester? Fordi det er helt klart vondt og å bli holdt utenfor. At hun spør om ting som bare hun lurer på osv, høres egentlig ikke så ille ut, etter min mening, så lenge man ikke jobber i grupper. Og at folk snakker om ting de ikke har peiling på, vel, det er dessverre mange som gjør, og ja, det er irriterende, men det er vel strengt talt først og fremst hennes problem. Dersom det er konflikter på gang- ikke la det skure og gå. Mobbing er så forferdelig galt, uansett hva som er årsaken. Ta det opp med konfliktrådet på skolen:

 

Da trenger du ikke og å gjøre det. Det gjør ikke jeg heller. Men da bør man forholde seg til mennesker så mye man må. På jobb, skole eller offentlige tilstelninger osv så må man forholde seg til mennesker man kanskje ikke vil omgåes til vanlig. Hvem man er sammen med utenom det er valgfritt.  Og da bør man kanskje velge bort mennesker man ikke går sammen med uten jobb og offentlige tilstelninger.

 

Det trenger ikke være noen sin feil. At man kutter ut venner man føler at man ikke kommer overrens med er ikke bare OK. Det er nødvendig. Det er verken mobbing eller slemt, men man gjør det for og å få det bedre selv. Jeg ville aldri vært venn med en person jeg ikke liker, fordi jeg må tross alt like personen for at det i det hele tatt skal bli et vennskap. Ellers er det ikke noen poeng. Det man, på en annen side, bør gjøre er og å fortsette og å være hyggelig mot vedkommende selv om det kan være vanskelig. Dersom det er konflikter så bør man ta tak i dette med en gang, slik at det ikke får eskalere. 

 

Er det ikke noen du kan snakke med på skolen som kan gi deg råd og veiledning om hvordan man løser dette, slik at det ikke får eskalere? 

 

 

Vi kan ikke slutte å ha fester i vennegjengen bare fordi vi har kutta ut ei som skaper dårlig stemning. Vi i kollokvie er blitt gode venner, og feirer bursdager sammen, drar på kino og kafé som helt normale vennegjenger gjør. Dette har ingenting med klassemiljøet å gjøre. Greia er at hun VAR en del av gjengen, og pleide å bli invitert på alt. Nå er det sånn at om vi avtales å møtes må vi holde det hemmelig for henne, for vi VET at hun blir lei seg om hun finner ut at vi har slutta å invitere henne. 

Se for deg at du blir venner med en gjeng på studiet og dere finner på masse gøy sammen og henger sammen hele tiden. Plutselig finner du ut at de har hatt en liten fest (bare de i gjengen) uten deg. De venter ikke på deg i gangen etter timen lenger. Osv. Det er sårt, men vi er lei. Hva resten av klassen tenker om henne, vet jeg ikke. Vi ser ikke noe behov for å blande inn andre i dette. Det kommer ikke til å eskalere, for vi skal la det fade ut til studiet er over om noen mnd. Det er ingen konflikter og drama nå som vi har tatt avstand fra henne og slipper å være med henne. Vi i kollokvie kommer nok til å fortsette  å ha kontakt etter studiet. Ingen kommer til å fortsette å ha det med henne. Hun passer nok bedre med andre type mennesker.

Anonymkode: 83f57...8a0

[Gjest PaN]

Mobbere er psykopater som mater seg på andres misnøye.

[hocane]

7 timer siden, Pan skrev:

Mobbere er psykopater som mater seg på andres misnøye.

Tull.

Alle på ungdomskolen er en gjeng med drittsekker fordi de er tenåringer. De vokser opp i 20 årsalderen. Ikke døm barn.

[Mari Y]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi kan ikke slutte å ha fester i vennegjengen bare fordi vi har kutta ut ei som skaper dårlig stemning. Vi i kollokvie er blitt gode venner, og feirer bursdager sammen, drar på kino og kafé som helt normale vennegjenger gjør. Dette har ingenting med klassemiljøet å gjøre. Greia er at hun VAR en del av gjengen, og pleide å bli invitert på alt. Nå er det sånn at om vi avtales å møtes må vi holde det hemmelig for henne, for vi VET at hun blir lei seg om hun finner ut at vi har slutta å invitere henne. 

Se for deg at du blir venner med en gjeng på studiet og dere finner på masse gøy sammen og henger sammen hele tiden. Plutselig finner du ut at de har hatt en liten fest (bare de i gjengen) uten deg. De venter ikke på deg i gangen etter timen lenger. Osv. Det er sårt, men vi er lei. Hva resten av klassen tenker om henne, vet jeg ikke. Vi ser ikke noe behov for å blande inn andre i dette. Det kommer ikke til å eskalere, for vi skal la det fade ut til studiet er over om noen mnd. Det er ingen konflikter og drama nå som vi har tatt avstand fra henne og slipper å være med henne. Vi i kollokvie kommer nok til å fortsette  å ha kontakt etter studiet. Ingen kommer til å fortsette å ha det med henne. Hun passer nok bedre med andre type mennesker.

Anonymkode: 83f57...8a0

Dersom det er snakk om et helt kollegium så kan man vel det? Og, ja, dersom man stenger ute mennesker så synes jeg absolutt at det er en god ide og å ikke ha slike fester. Det er dårlig konsept og å arrangere offentlige tilstelninger der man stenger folk ute. Hva man gjør utenom er selvsagt en privatsak. 

 

Jeg er heldigvis såpass voksen at hadde jeg hatt venner som stengte meg ute, så hadde jeg latt være og å ha kontakt med dem. Jeg hadde heller ikke kastet bort tid på og å være venner med folk jeg ikke liker. For det er ikke noe poeng i. Du sier at det ikke er noe problem, likevel så skriver du om det her? Hvorfor ikke ta tak i dette og enten snakke med vedkommende eller er det ikke noen på skolen du kan prate med om dette? 

For hva man gjør på fritiden og hvem man er sammen med på fritiden har ikke noe med mobbing og å gjøre. Men dersom man er på jobb eller inviterer til offentlige tilstelninger og holder en person ute så er ikke det greit. Det er mobbing og å drive med utestenging. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg enten kuttet kontakten gradvis eller rett og slett vært ærlig om at dette vennskapet ikke går lenger. 

 

Man skal ikke la konflikter skure og gå, for da er sjangsen der for at det ender opp dårlig 

[Mari Y]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er det jeg sammenligner litt med. Barn som må forholde seg til andre barn som er sinte, dramatiske, oppfører seg rart og annerledes på en måte som er slitsomt for andre. De ender opp med å overse og utelate disse barna. At et barn plutselig ikke har noen venner lenger og blir holdt utenfor fordi de andre barna ikke orker å forholde seg til det. Det vil mange definere som skjult mobbing. Men hvor ligger egentlig problemet, og hvem har størsteparten av ansvaret?

Jeg har selv alltid tenkt at det er synd på de som alltid blir holdt utenfor og ikke klarer å få seg venner. Men kan det være fordi de er litt sånn som hun i klassa mi?

Jada, det er ikke alltid sånn når det gjelder skjult mobbing. Det finns ålreite og oppegående barn som også blir mobbet, og der ligger problemet hos de som mobber. 

Anonymkode: 83f57...8a0

Det er lett og å legge hovedansvaret over på det barnet som blir utestengt. Ofte kan det være en grunn til at det barnet er som det er. Og å legge hovedansvaret over på det barnet som blir utestengt synes jeg man bør være veldig forsiktig med. Vi lever i et samfunn der vi fortsatt skylder på den som blir mobba. Jeg mener det er veldig kunnskapsløst og farlig. Det er voksne med slike holdninger som lærer bort mobbing. 

 

 

[Mari Y]

1 time siden, hocane skrev:

Tull.

Alle på ungdomskolen er en gjeng med drittsekker fordi de er tenåringer. De vokser opp i 20 årsalderen. Ikke døm barn.

Det stemmer ikke alltid. Det er ofte også holdninger hos foreldre og andre voksne bidrar til at barn mobber hverandre. Det er lett og å børste av seg med at de bare er tenåringer, men det er like mye relevant hvordan foreldre og andre voksne opptrer i nærvær av barna. 

[Mari Y]

9 timer siden, Pan skrev:

Mobbere er psykopater som mater seg på andres misnøye.

En personlighetsforstyrrelse må kunne diagnostiseres. Begrepet psykopat brukes for lett når det gjelder en bestemt personlighetsforstyrrelse. 

[Mari Y]

11 timer siden, hocane skrev:

Litt mobbing mener jeg bare er sunt.

Gir barn et bilde av verden at verden er et tøft sted, du kan ikke være en tøffel, men må bli tøffere for å komme deg gjennom livet. Mobbing kan motivere deg til å bli både fysisk og mentalt sterkere.

Er det ekstrem mobbing er selvsagt det galt og farlig. Men vanlig mobbing er ikke nødvendigvis en negativ ting.

Mobbing er på ingen måte sunt i det bredere perspektiv. Litt motgang er sunt, men man bør ha litt i bakhodet hva mobbing faktisk er for noe: Det er systematisk plaging over lengre tid, og gjerne en makt ubalanse i styrkeforholdet. Med så mye fokus på dette i dagens samfunn i form av forskning både i utlandet og i Norge så viser det til at det faktisk kan være ganske skadelig. Noe av problemet er at også at dersom mobbingen startet ett sted så kan det eskalere. Og der kommer den ekstreme mobbingen du snakker om. Den starter som regel ikke på et ekstremt nivå, men bygger seg opp over tid. Med så mye fokus på det så bør man være forsiktig med og å kalle mobbing for sunt. Jeg ville vært veldig forsiktig med det, i alle fall, og jeg tror det setter spor for mange selv om man kommer seg ut av det. 

[hocane]

1 time siden, Mari Y skrev:

Mobbing er på ingen måte sunt i det bredere perspektiv. Litt motgang er sunt, men man bør ha litt i bakhodet hva mobbing faktisk er for noe: Det er systematisk plaging over lengre tid, og gjerne en makt ubalanse i styrkeforholdet. Med så mye fokus på dette i dagens samfunn i form av forskning både i utlandet og i Norge så viser det til at det faktisk kan være ganske skadelig. Noe av problemet er at også at dersom mobbingen startet ett sted så kan det eskalere. Og der kommer den ekstreme mobbingen du snakker om. Den starter som regel ikke på et ekstremt nivå, men bygger seg opp over tid. Med så mye fokus på det så bør man være forsiktig med og å kalle mobbing for sunt. Jeg ville vært veldig forsiktig med det, i alle fall, og jeg tror det setter spor for mange selv om man kommer seg ut av det. 

For meg var det hvertfalt sunt skal ikke snakke for alle.

Hadde jeg ikke blitt mobbet på ungdomsskolen hadde jeg vært en tøffel i dag. Gjorde meg mentalt og fysisk sterkere.

[AnonymBruker]

5 hours ago, Mari Y said:

Dersom det er snakk om et helt kollegium så kan man vel det? Og, ja, dersom man stenger ute mennesker så synes jeg absolutt at det er en god ide og å ikke ha slike fester. Det er dårlig konsept og å arrangere offentlige tilstelninger der man stenger folk ute. Hva man gjør utenom er selvsagt en privatsak. 

 

Jeg er heldigvis såpass voksen at hadde jeg hatt venner som stengte meg ute, så hadde jeg latt være og å ha kontakt med dem. Jeg hadde heller ikke kastet bort tid på og å være venner med folk jeg ikke liker. For det er ikke noe poeng i. Du sier at det ikke er noe problem, likevel så skriver du om det her? Hvorfor ikke ta tak i dette og enten snakke med vedkommende eller er det ikke noen på skolen du kan prate med om dette? 

For hva man gjør på fritiden og hvem man er sammen med på fritiden har ikke noe med mobbing og å gjøre. Men dersom man er på jobb eller inviterer til offentlige tilstelninger og holder en person ute så er ikke det greit. Det er mobbing og å drive med utestenging. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg enten kuttet kontakten gradvis eller rett og slett vært ærlig om at dette vennskapet ikke går lenger. 

 

Man skal ikke la konflikter skure og gå, for da er sjangsen der for at det ender opp dårlig 

Ja, ikke sant. Vi er enige i at dette er helt greit på privaten. Vi har kuttet henne ut. Jeg vet ikke om hun har skjønt at vi har kuttet henne ut, men om hun har det må hun jo ha blitt såret av det! 

Skal klassen arrangere noe, blir hun selvfølgelig invitert.

Poenget mitt er da: Det er ok at vi som er voksne har kuttet henne ut. Hvorfor er ikke sånt greit når det gjelder barn? 

Det er greit at vi som voksne ikke tåler slike «giftige» mennesker, men barn må gjøre det, eller så er det skjult mobbing. Kari på 10 år har lenge vært bestevenner med 4 andre i klassen. Men Kari blir fort sint, er masete, bråker i timen og de andre jentene er gått lei. De slutter å invitere henne på filmkveld og de tar ikke initiativ til å leke med henne i friminuttet lenger. De er hyggelige mot henne, de sier aldri noe stygt, men hun er ikke med i gjengen lenger. 

Hva kan barn gjøre når de må forholde seg til et annet barn som de rett og slett ikke liker? 

 

Anonymkode: 83f57...8a0

[Mari Y]

4 timer siden, hocane skrev:

For meg var det hvertfalt sunt skal ikke snakke for alle.

Hadde jeg ikke blitt mobbet på ungdomsskolen hadde jeg vært en tøffel i dag. Gjorde meg mentalt og fysisk sterkere.

Jeg tviler på at det er sunt for noen egentlig, spesielt de som bruker ordet 'tøffel'. 

[Mari Y]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, ikke sant. Vi er enige i at dette er helt greit på privaten. Vi har kuttet henne ut. Jeg vet ikke om hun har skjønt at vi har kuttet henne ut, men om hun har det må hun jo ha blitt såret av det! 

Skal klassen arrangere noe, blir hun selvfølgelig invitert.

Poenget mitt er da: Det er ok at vi som er voksne har kuttet henne ut. Hvorfor er ikke sånt greit når det gjelder barn? 

Det er greit at vi som voksne ikke tåler slike «giftige» mennesker, men barn må gjøre det, eller så er det skjult mobbing. Kari på 10 år har lenge vært bestevenner med 4 andre i klassen. Men Kari blir fort sint, er masete, bråker i timen og de andre jentene er gått lei. De slutter å invitere henne på filmkveld og de tar ikke initiativ til å leke med henne i friminuttet lenger. De er hyggelige mot henne, de sier aldri noe stygt, men hun er ikke med i gjengen lenger. 

Hva kan barn gjøre når de må forholde seg til et annet barn som de rett og slett ikke liker? 

 

Anonymkode: 83f57...8a0

Ærlig talt. Dette her må kunne gå ann og løse som voksne mennesker. Sjekk om det finnes noen du kan henvende deg til, eller snakk med vedkommende personlig. Dette her lar man ikke bare skure og gå. 

[hocane]

37 minutter siden, Mari Y skrev:

Jeg tviler på at det er sunt for noen egentlig, spesielt de som bruker ordet 'tøffel'.

Hvis du som gutt både er mentalt svak og svak fysisk har du ikke stor sjanse for å lykkes i livet.

Det er en grunn for at disse guttene blir skilt ut med en gang av hierakiet og gjort til et klart mobbeoffer. Det disse guttene trenger er sterkere maskuline rollemodeller.

Mulig det samme gjelder for jenter, men tror jentemobbing er mer psykisk og det er vanskeligere å gjøre noe med. Guttemobbing er stort sett fysisk, begynn å tren, bulk deg opp så får du fort respekt igjen fra gutta.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Mari Y skrev:

Det er lett og å legge hovedansvaret over på det barnet som blir utestengt. Ofte kan det være en grunn til at det barnet er som det er. Og å legge hovedansvaret over på det barnet som blir utestengt synes jeg man bør være veldig forsiktig med. Vi lever i et samfunn der vi fortsatt skylder på den som blir mobba. Jeg mener det er veldig kunnskapsløst og farlig. Det er voksne med slike holdninger som lærer bort mobbing. 

Dette minner meg om en mobbehistorie fra jeg gikk på barneskolen. Vi hadde nemlig en gutt i klassen som utrolig lite trivelig å være sammen med. Han kalte folk stygge ting så fort han ikke fikk viljen sin, ødela ting med vilje, slo og sparket, og var rett og slett skummel å være sammen med. Resultatet var selvsagt at ingen ville leke med ham i friminuttet, ingen ville invitere ham hjem etter skolen osv. Det ble en ganske stor sak i klassen da, at «Ola» ble mobbet og holdt utenfor. Resten av klassen (spesielt guttene) fikk masse kjeft fordi «Ola» ikke fikk være med og ble stengt ute. 

Jeg synes fortsatt at det var veldig urettferdig. At barn ikke ønsker å være sammen med et barn som blir sint, slår, kaller andre stygge ting, ødelegger ting med vilje osv er ganske forståelig synes jeg! 

Som voksen er det jo åpenbart for meg at gutten ikke hadde det bra. Som 10-åring skjønte jeg ikke det. Jeg hadde bare ikke lyst til å være sammen med ham fordi han var så slem hele tiden. I mine øyne var dette et «voksenproblem» og ikke et ansvar man burde legge på barna. Det er også en grense for hva man skal kreve at andre barn «tåler». 

Anonymkode: 1d34b...191

[Mari Y]

3 minutter siden, hocane skrev:

Hvis du som gutt både er mentalt svak og svak fysisk har du ikke stor sjanse for å lykkes i livet.

Det er en grunn for at disse guttene blir skilt ut med en gang av hierakiet og gjort til et klart mobbeoffer. Det disse guttene trenger er sterkere maskuline rollemodeller.

Mulig det samme gjelder for jenter, men tror jentemobbing er mer psykisk og det er vanskeligere å gjøre noe med. Guttemobbing er stort sett fysisk, begynn å tren, bulk deg opp så får du fort respekt igjen fra gutta.

Joda. Finnes mange som ikke er fysisk sterke men som finner styrken sin på andre måter enn og å være stor og tøff. 

 

Bla a fordi at vi har folk som deg som hevder at mobbing er sunt, når all empiri viser at det er motsatt. Både på jobb og på skolen. 

 

Du vet at jenter også kan bli utsatt for fysisk mobbing? Og at gutter også driver med psykisk mobbing? I mitt hode heter det ikke 'guttemobbing' eller 'jentemobbing' men mobbing og det verken skal eller kan unnskyldes. Trangsynte folk bør begynne og å tenke

[Mari Y]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette minner meg om en mobbehistorie fra jeg gikk på barneskolen. Vi hadde nemlig en gutt i klassen som utrolig lite trivelig å være sammen med. Han kalte folk stygge ting så fort han ikke fikk viljen sin, ødela ting med vilje, slo og sparket, og var rett og slett skummel å være sammen med. Resultatet var selvsagt at ingen ville leke med ham i friminuttet, ingen ville invitere ham hjem etter skolen osv. Det ble en ganske stor sak i klassen da, at «Ola» ble mobbet og holdt utenfor. Resten av klassen (spesielt guttene) fikk masse kjeft fordi «Ola» ikke fikk være med og ble stengt ute. 

Jeg synes fortsatt at det var veldig urettferdig. At barn ikke ønsker å være sammen med et barn som blir sint, slår, kaller andre stygge ting, ødelegger ting med vilje osv er ganske forståelig synes jeg! 

Som voksen er det jo åpenbart for meg at gutten ikke hadde det bra. Som 10-åring skjønte jeg ikke det. Jeg hadde bare ikke lyst til å være sammen med ham fordi han var så slem hele tiden. I mine øyne var dette et «voksenproblem» og ikke et ansvar man burde legge på barna. Det er også en grense for hva man skal kreve at andre barn «tåler». 

Anonymkode: 1d34b...191

Dette er jo et unntak. Helt klart at dersom man har såpass store problemer at man er til skade for andre så er det opplagt at barn ikke kan omgåes dem. Og da bør, som du sier, de voksne gripe inn. Men når vi snakker generelt, så er det helt frivillig hvem man tar med hjem osv. Men på skolen, på jobb, og ellers utenom fritiden så kan man ikke bare ekskludere hvem som helst. Det er noe barn bør lære. Det er en del av livet at man ikke alltid omgåes mennesker man liker. 

[hocane]

7 minutter siden, Mari Y skrev:

Joda. Finnes mange som ikke er fysisk sterke men som finner styrken sin på andre måter enn og å være stor og tøff. 

 

Bla a fordi at vi har folk som deg som hevder at mobbing er sunt, når all empiri viser at det er motsatt. Både på jobb og på skolen. 

 

Du vet at jenter også kan bli utsatt for fysisk mobbing? Og at gutter også driver med psykisk mobbing? I mitt hode heter det ikke 'guttemobbing' eller 'jentemobbing' men mobbing og det verken skal eller kan unnskyldes. Trangsynte folk bør begynne og å tenke

Jeg snakker av egen erfaring.

Ved hjelp av broren min og banke opp mobberen ble det slutt på hele mobbinga i mitt tilfelle, ga meg også mye selvtilitt.

Vet det er upopulært blant de fleste foreldre, men vold er ofte eneste løsning på mobbing. Slår de deg, slå dem dobbelt så hardt tilbake.

[Mari Y]

35 minutter siden, hocane skrev:

Jeg snakker av egen erfaring.

Ved hjelp av broren min og banke opp mobberen ble det slutt på hele mobbinga i mitt tilfelle, ga meg også mye selvtilitt.

Vet det er upopulært blant de fleste foreldre, men vold er ofte eneste løsning på mobbing. Slår de deg, slå dem dobbelt så hardt tilbake.

Du snakker av din personlige erfaring. Det er forskjell på og å snakke av egen erfaring og å hevde at det er en fasit for alle som blir eller har blitt utsatt for mobbing. 

Du vet at det faktisk ikke er alle som har det slik, ikke sant? 

Nei, det er det faktisk ikke. Det vil jeg påstå at er en generell myte. At den eneste løsningen er og å banke mobberen. Og det er slike holdninger som gjør det vanskeligere, ikke enklere. Jeg så lei av folk som promoterer at vold er eneste løsningen på og å stoppe mobbingen fordi at i mange tilfeller er det faktisk ikke sant i det hele tatt. Jeg var en av dem som ble fortalt at jeg skulle slå tilbake og slike råd hjalp i alle fall ikke. Det argumentet der er så utdatert at jeg skjønner ikke at folk fortsetter og å bruke det. 

 

Folk som promoterer at gutter må manne seg opp og slutte og å være tøffel er det siste jeg tar seriøst, i alle fall. 

Endret 31. mars 2019 av Mari Y