Mobbing

[Gjest Hummels]

Nei mobbeoffer er aldri skyld i å bli mobbet. Kun mobberene som er gal og store tapere. Uansett hva så er det ingen grunn til å bli mobbet. 

[AnonymBruker]

Dette er en artikkel jeg har lyst til å trekke frem. Her er det en lege som mener at mobbeofferet også har en del av ansvaret for at mobbingen pågår, noe som er helt borti veggene. Merkelig slutning av legen. Når han blir konfrontert med disse påstandene i et brev fra Barneombudet, setter han seg selv i offerrollen.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mobbing/lege-mobbing-ogsaa-offerets-ansvar/a/10055418/

 

Anonymkode: 5c5ef...753

[Gjest cheshirecat]

Hvilke barn og voksne som blir mobbet er helt tilfeldig. Mest sannsynlig blir absolutt alle mobbet og ekskludert en eller flere ganger iløpet av livet. Å konkludere med at det er offeret sin feil, at ekskludering og mobbing er en form for sosial sanksjon som vil korrigere uheldig adferd - er helt idiotisk. Et barn som blir isolert bort fra andre barn vil ikke dermed endre adferd. Tvert imot må det inkluderes og korrigeres i gruppa. Slik vil det også observere og lære hvordan andre barn takler ulike sosiale relasjoner. IKKE gjennom sosial isolasjon og ensomhet. Faen enkelte av innleggene her inne er dumme som brød altså. 

[Gjest Blomsterert]

Den Thursday, March 03, 2016 at 20.27, AnonymBruker skrev:

I utgangspunktet er ikke mobbing greit, og man bør gjøre så mye som mulig for å unngå det. Men i noen tilfeller så er jo faktisk "offeret" selv skyld i mobbingen. Da tenker jeg mest på utestenging ol. For den som da blir utestengt har gjerne en atferd som ikke følger de sosiale normene, er irriterende for andre, osv. 

Jeg føler at dette er noe som ikke er lov å påpeke da det virker som om folk mener at offeret ALDRI har skyld i det. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 9369a...240

Jeg tenker at som du tenker ville verden for det første vært uhyggelig kjedelig,og mye utvikling hadde stoppet opp,samt at vi kunne gått glipp av noen genier. For de som ikke følger "sosiale normer",og er "irriterende"gjelder mange av de mer intelligente,kreative og smarte også. Og jeg elsker folk som skiller seg ut! Det gjør flere av oss.

Og om ikke alle klarer å tilpasse seg,om de ikke skjønner sosiale koder,så er det virkelig ingen grunn til å mobbe! For en tankegang! Blir helt matt jeg. 

[Mari Y]

S Det er egentlig ikke noe galt med mobbeofferet. Det er ofte holdninger, miljøet man er i, mennesker rundt en og hva man lærer. Om hvorvidt foreldrene og de voksne rundt en er gode rollemodeller. Hvordan man håndterer konflikter, hvor mye emne man har til empati. Ikke minnst kan det skje at enkelte mobber for og å ikke bli mobba, selv, eller fordi man selv har blitt mobba. 

Og å skylde på den utsatte kan fort bli farlig, fordi man da forteller dem at de legger opp til det selv. Det er absolutt ikke bra. 

[Mari Y]

På 5.3.2016 den 23.53, AnonymBruker skrev:

Dette er en artikkel jeg har lyst til å trekke frem. Her er det en lege som mener at mobbeofferet også har en del av ansvaret for at mobbingen pågår, noe som er helt borti veggene. Merkelig slutning av legen. Når han blir konfrontert med disse påstandene i et brev fra Barneombudet, setter han seg selv i offerrollen.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mobbing/lege-mobbing-ogsaa-offere

På 5.3.2016 den 23.53, AnonymBruker skrev:

Dette er en artikkel jeg har lyst til å trekke frem. Her er det en lege som mener at mobbeofferet også har en del av ansvaret for at mobbingen pågår, noe som er helt borti veggene. Merkelig slutning av legen. Når han blir konfrontert med disse påstandene i et brev fra Barneombudet, setter han seg selv i offerrollen.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mobbing/lege-mobbing-ogsaa-offerets-ansvar/a/10055418/

 

Anonymkode: 5c5ef...753

ts-ansvar/a/10055418/

 

Anonymkode: 5c5ef...753

Nå synes jeg VG og Dagbladet er sensasjonshungrige til tusen, men overskriften samsvarer ikke med innholdet. For lenger ned står det:'Mobberen har hovedansvaret, men offeret har ansvar for hvordan man håndterer det'. Dette kan diskuteres, men det samsvarer ikke helt med overskriften. Det finnes selvsagt metoder for hvordan man kan stå opp mot verbal mobbing, f eks. Slik jeg tolker vedkommende menes det at den utsatte må lære hvordan man skal håndtere det og å bli mobbet. Altså, hvordan stå opp for seg selv i gitte situasjoner. Dette er relativt og ingen mobbe-situasjon er like, men det finnes altså visse mestrings-metoder som man kan ta i bruk, som her:

 

https://youtu.be/7oKjW1OIjuw

Endret 27. mars 2019 av Mari Y

[Gjest Noensommegher?]

Håper du får egne barn en dag som opplever å bli mobbet. Kanskje du lærer et og annet. 

[AnonymBruker]

Dette har jeg faktisk tenkt på i det siste. Jeg studerer nå, og ble kjent med en gjeng som jeg dannet kollokvie med. Vi ble godt kjent og er nå gode venner. Men, hun ene, viste seg å være en dramaqueen. Hun bruker mye av tiden i kollokvie på å klage på alt. Hun er så mye sint, og stemningen blir så dårlig. Jeg kan gå fra å ha en fin dag til å føle meg lei meg, irritert og sliten pga henne. Jeg grudde meg til kollokvie fordi hun skulle være der, jeg visste at nå begynner hun å klage på ett eller annet, også prøver hun å dra oss inn i det. 

Hun er også sånn som bruker forelesningene til å stille masse og lange spørsmål om ting som kun hun lurer på. Hun sliter faglig og forstår ikke det mest grunnleggende. Krever at foreleseren skal forklare igjen og igjen det hun ikke forstår. Etterpå kan hun komme i kollokvie og be oss om å forklare det igjen, eller hun klager på foreleserne. 

Alt var på en måte greit nok til det toppet seg her om dagen, og dramaet hennes gikk ut over hele klassen. Jeg skal ikke forklare hva det var, men det ødela mye for meg og andre, og jeg ble skikkelig frustrert. Jeg hadde egentlig lyst til å fortelle henne akkurat hva jeg mener om saken, men jeg vet at da hadde hun eksplodert. Så jeg lot det være. 

De andre i kollokvie ble også frustrerte. Vi ble rett og slett dritt lei og orket ikke mer. Nå når noen inviterer til kafé, fest, bursdag e.l så er det ingen som vil invitere henne lenger. Ingen venter på henne i gangen etter forelesning lenger. Ingen setter seg sammen med henne på forelesning. Ingen gir henne beskjed om hvor kollokvie skal være, hun må spørre selv. Fester og turer i gruppa blir holdt hemmelig for henne. Vi har snakket om det, vi i gjengen. Vi blir ikke sure om noen inviterer henne, det får være opp til den som vil. Blir hun med, oppfører vi oss hyggelig med henne og inkluderer henne. 

Vi har også snakket om: Er dette noe slags mobbing og utestenging? Hun har jo skjønt at hun ikke er blitt invitert til diverse. Hun legger jo merke til at vi ikke setter oss med henne og venter på henne og sånn. Vi har også blitt flinkere til å overse det når hun begynner å klage. Alt er så åpenlyst. Men vi er så dritt lei henne. Jeg vil ikke være venn med folk som drar meg ned i gjørma.

Så tenker jeg på at jeg (og dette er ikke lov å si, men jeg sier det likevel) nesten kan forstå hvorfor enkelte barn blir utestengt. Fordi de kan være som hun i klassa mi. Du har prøvd å være grei mot henne så lenge, men hun er bare sur, rar, irriterende, og drar deg med i ting du ikke er enig i. Prøver du å ta tak i det blir hun bare sint, og hun klarer ikke å forandre seg. Det ender opp med at det enkleste blir å omtrent totalt overse henne. 

Nå er vi aldri direkte slemme mot henne, da. Vi snakker sjeldent til henne lenger, men vi får likevel litt dårlig samvittighet. Føler at det er dårlig gjort å utestenge henne slik. Er vi blitt «stillemobbere»?

Men at situasjonen er blitt som den har blitt, er ikke vær feil. Det vil jeg mene.

 

Anonymkode: 83f57...8a0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg faktisk tenkt på i det siste. Jeg studerer nå, og ble kjent med en gjeng som jeg dannet kollokvie med. Vi ble godt kjent og er nå gode venner. Men, hun ene, viste seg å være en dramaqueen. Hun bruker mye av tiden i kollokvie på å klage på alt. Hun er så mye sint, og stemningen blir så dårlig. Jeg kan gå fra å ha en fin dag til å føle meg lei meg, irritert og sliten pga henne. Jeg grudde meg til kollokvie fordi hun skulle være der, jeg visste at nå begynner hun å klage på ett eller annet, også prøver hun å dra oss inn i det. 

Hun er også sånn som bruker forelesningene til å stille masse og lange spørsmål om ting som kun hun lurer på. Hun sliter faglig og forstår ikke det mest grunnleggende. Krever at foreleseren skal forklare igjen og igjen det hun ikke forstår. Etterpå kan hun komme i kollokvie og be oss om å forklare det igjen, eller hun klager på foreleserne. 

Alt var på en måte greit nok til det toppet seg her om dagen, og dramaet hennes gikk ut over hele klassen. Jeg skal ikke forklare hva det var, men det ødela mye for meg og andre, og jeg ble skikkelig frustrert. Jeg hadde egentlig lyst til å fortelle henne akkurat hva jeg mener om saken, men jeg vet at da hadde hun eksplodert. Så jeg lot det være. 

De andre i kollokvie ble også frustrerte. Vi ble rett og slett dritt lei og orket ikke mer. Nå når noen inviterer til kafé, fest, bursdag e.l så er det ingen som vil invitere henne lenger. Ingen venter på henne i gangen etter forelesning lenger. Ingen setter seg sammen med henne på forelesning. Ingen gir henne beskjed om hvor kollokvie skal være, hun må spørre selv. Fester og turer i gruppa blir holdt hemmelig for henne. Vi har snakket om det, vi i gjengen. Vi blir ikke sure om noen inviterer henne, det får være opp til den som vil. Blir hun med, oppfører vi oss hyggelig med henne og inkluderer henne. 

Vi har også snakket om: Er dette noe slags mobbing og utestenging? Hun har jo skjønt at hun ikke er blitt invitert til diverse. Hun legger jo merke til at vi ikke setter oss med henne og venter på henne og sånn. Vi har også blitt flinkere til å overse det når hun begynner å klage. Alt er så åpenlyst. Men vi er så dritt lei henne. Jeg vil ikke være venn med folk som drar meg ned i gjørma.

Så tenker jeg på at jeg (og dette er ikke lov å si, men jeg sier det likevel) nesten kan forstå hvorfor enkelte barn blir utestengt. Fordi de kan være som hun i klassa mi. Du har prøvd å være grei mot henne så lenge, men hun er bare sur, rar, irriterende, og drar deg med i ting du ikke er enig i. Prøver du å ta tak i det blir hun bare sint, og hun klarer ikke å forandre seg. Det ender opp med at det enkleste blir å omtrent totalt overse henne. 

Nå er vi aldri direkte slemme mot henne, da. Vi snakker sjeldent til henne lenger, men vi får likevel litt dårlig samvittighet. Føler at det er dårlig gjort å utestenge henne slik. Er vi blitt «stillemobbere»?

Men at situasjonen er blitt som den har blitt, er ikke vær feil. Det vil jeg mene.

 

Anonymkode: 83f57...8a0

Nei, jeg mener at dette ikke er mobbing. Når man stadig oppfører seg dårlig mot andre, er sur og sint mot de rundt seg og lager problemer for andre hele tiden, så er man ingen uskyldig part. For å kunne kalle det mobbing mener jeg det må være en forutsetning om at offeret i bunn og grunn er uskyldig oppe i det hele, at folk fryser han/henne ut eller mobber aktivt uten at det er noen egentlig grunn, som f. eks. at man bare ikke liker vedkommende, men uten at offeret har gjort noe mot de som mobber. Den du beskriver syntes jeg ikke faller ikke i en "uskyldig" kategori siden hun trekker dere andre ned i søla ved å være vrien og vrang mot dere ofte, og ved å gjøre klassemiljøet dårligere. Man må kunne forvente at voksne mennesker oppfører seg, og man kan ikke påberope seg mobbing hvis man uten god grunn oppfører seg dårlig mot andre til stadighet. 

Dere burde nok kanskje vært mer redelig med henne og gi hun en sjanse til å skjerpe seg. Kanskje en eller to av dere kan ta en rolig prat med henne, der dere legger frem at dere ville ønsket å kunne inkludere henne, men at dere samtidig ikke kan godta at hun stadig lager drama og gjør miljøet dårligere? I en sånn prat bør man kunne vise til konkrete hendelser og hva som skjedde, slik at det ikke bare blir påstander. 

Anonymkode: 9e6eb...52e

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Nei, jeg mener at dette ikke er mobbing. Når man stadig oppfører seg dårlig mot andre, er sur og sint mot de rundt seg og lager problemer for andre hele tiden, så er man ingen uskyldig part. For å kunne kalle det mobbing mener jeg det må være en forutsetning om at offeret i bunn og grunn er uskyldig oppe i det hele, at folk fryser han/henne ut eller mobber aktivt uten at det er noen egentlig grunn, som f. eks. at man bare ikke liker vedkommende, men uten at offeret har gjort noe mot de som mobber. Den du beskriver syntes jeg ikke faller ikke i en "uskyldig" kategori siden hun trekker dere andre ned i søla ved å være vrien og vrang mot dere ofte, og ved å gjøre klassemiljøet dårligere. Man må kunne forvente at voksne mennesker oppfører seg, og man kan ikke påberope seg mobbing hvis man uten god grunn oppfører seg dårlig mot andre til stadighet. 

Dere burde nok kanskje vært mer redelig med henne og gi hun en sjanse til å skjerpe seg. Kanskje en eller to av dere kan ta en rolig prat med henne, der dere legger frem at dere ville ønsket å kunne inkludere henne, men at dere samtidig ikke kan godta at hun stadig lager drama og gjør miljøet dårligere? I en sånn prat bør man kunne vise til konkrete hendelser og hva som skjedde, slik at det ikke bare blir påstander. 

Anonymkode: 9e6eb...52e

Dette er bare et årsstudium, så det er ikke lenge til hun «forsvinner». Vi gidder derfor ikke ta tak i det. Det er ikke lenge til semesteret er over og vi aldri ser henne igjen. Men så tenker jeg, sånn kan det jo være for enkelte barn og. Barn som har noe dårlige sosiale antenner, er ofte sinte og i dårlig humør, går i mot lærere og regler. Saboterer undervisning, er kranglete e.l. Og at de andre barna da ikke vil leke med dette barnet, stenger det ute. Inviterer ikke. 

Barn kommer jo fort med kommentarer også. De kan jo si «du får ikke være med for du blir bare sint». «Du er rar, du får ikke være med» osv. 

Barn som får sterke reaksjoner i visse situasjoner er jo god underholdning for mange barn også. Da kan de fremprovosere reaksjoner. 

Det kan jo utvikle seg til mobbing det også. Eller? Noe mer kompleks situasjon enn at det er en helt uskyldig part som blir mobbet, da. 

Anonymkode: 83f57...8a0

[Mari Y]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg faktisk tenkt på i det siste. Jeg studerer nå, og ble kjent med en gjeng som jeg dannet kollokvie med. Vi ble godt kjent og er nå gode venner. Men, hun ene, viste seg å være en dramaqueen. Hun bruker mye av tiden i kollokvie på å klage på alt. Hun er så mye sint, og stemningen blir så dårlig. Jeg kan gå fra å ha en fin dag til å føle meg lei meg, irritert og sliten pga henne. Jeg grudde meg til kollokvie fordi hun skulle være der, jeg visste at nå begynner hun å klage på ett eller annet, også prøver hun å dra oss inn i det. 

Hun er også sånn som bruker forelesningene til å stille masse og lange spørsmål om ting som kun hun lurer på. Hun sliter faglig og forstår ikke det mest grunnleggende. Krever at foreleseren skal forklare igjen og igjen det hun ikke forstår. Etterpå kan hun komme i kollokvie og be oss om å forklare det igjen, eller hun klager på foreleserne. 

Alt var på en måte greit nok til det toppet seg her om dagen, og dramaet hennes gikk ut over hele klassen. Jeg skal ikke forklare hva det var, men det ødela mye for meg og andre, og jeg ble skikkelig frustrert. Jeg hadde egentlig lyst til å fortelle henne akkurat hva jeg mener om saken, men jeg vet at da hadde hun eksplodert. Så jeg lot det være. 

De andre i kollokvie ble også frustrerte. Vi ble rett og slett dritt lei og orket ikke mer. Nå når noen inviterer til kafé, fest, bursdag e.l så er det ingen som vil invitere henne lenger. Ingen venter på henne i gangen etter forelesning lenger. Ingen setter seg sammen med henne på forelesning. Ingen gir henne beskjed om hvor kollokvie skal være, hun må spørre selv. Fester og turer i gruppa blir holdt hemmelig for henne. Vi har snakket om det, vi i gjengen. Vi blir ikke sure om noen inviterer henne, det får være opp til den som vil. Blir hun med, oppfører vi oss hyggelig med henne og inkluderer henne. 

Vi har også snakket om: Er dette noe slags mobbing og utestenging? Hun har jo skjønt at hun ikke er blitt invitert til diverse. Hun legger jo merke til at vi ikke setter oss med henne og venter på henne og sånn. Vi har også blitt flinkere til å overse det når hun begynner å klage. Alt er så åpenlyst. Men vi er så dritt lei henne. Jeg vil ikke være venn med folk som drar meg ned i gjørma.

Så tenker jeg på at jeg (og dette er ikke lov å si, men jeg sier det likevel) nesten kan forstå hvorfor enkelte barn blir utestengt. Fordi de kan være som hun i klassa mi. Du har prøvd å være grei mot henne så lenge, men hun er bare sur, rar, irriterende, og drar deg med i ting du ikke er enig i. Prøver du å ta tak i det blir hun bare sint, og hun klarer ikke å forandre seg. Det ender opp med at det enkleste blir å omtrent totalt overse henne. 

Nå er vi aldri direkte slemme mot henne, da. Vi snakker sjeldent til henne lenger, men vi får likevel litt dårlig samvittighet. Føler at det er dårlig gjort å utestenge henne slik. Er vi blitt «stillemobbere»?

Men at situasjonen er blitt som den har blitt, er ikke vær feil. Det vil jeg mene.

 

Anonymkode: 83f57...8a0

Dersom man inviterer alle og holder en person utenfor, så er det mobbing. Jeg tenker at da får man egentlig la være og å ha offentlige fester, dersom noen skal holdes utenfor. Ellers ville jeg holdt det enkelt: Snakke med henne kun når hun snakker med dere, men være hyggelige og greie, ikke noe mer enn det. Man trenger ikke og å like henne, men man skal vise grunnleggende respekt. Det er viktig 

[Mari Y]

'Offeret' trenger på ingen måte være 'uskyldig', hva nå enn det betyr. Mobbing er en makt-ubalanse og erting/plaging over lengre tid. Hva som forårsaker det er forskjellig, men det er ikke greit. Det gjør vondt og det er sårende for mange, uansett. 

[AnonymBruker]

På 28.3.2019 den 7.37, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg faktisk tenkt på i det siste. Jeg studerer nå, og ble kjent med en gjeng som jeg dannet kollokvie med. Vi ble godt kjent og er nå gode venner. Men, hun ene, viste seg å være en dramaqueen. Hun bruker mye av tiden i kollokvie på å klage på alt. Hun er så mye sint, og stemningen blir så dårlig. Jeg kan gå fra å ha en fin dag til å føle meg lei meg, irritert og sliten pga henne. Jeg grudde meg til kollokvie fordi hun skulle være der, jeg visste at nå begynner hun å klage på ett eller annet, også prøver hun å dra oss inn i det. 

Hun er også sånn som bruker forelesningene til å stille masse og lange spørsmål om ting som kun hun lurer på. Hun sliter faglig og forstår ikke det mest grunnleggende. Krever at foreleseren skal forklare igjen og igjen det hun ikke forstår. Etterpå kan hun komme i kollokvie og be oss om å forklare det igjen, eller hun klager på foreleserne. 

Alt var på en måte greit nok til det toppet seg her om dagen, og dramaet hennes gikk ut over hele klassen. Jeg skal ikke forklare hva det var, men det ødela mye for meg og andre, og jeg ble skikkelig frustrert. Jeg hadde egentlig lyst til å fortelle henne akkurat hva jeg mener om saken, men jeg vet at da hadde hun eksplodert. Så jeg lot det være. 

De andre i kollokvie ble også frustrerte. Vi ble rett og slett dritt lei og orket ikke mer. Nå når noen inviterer til kafé, fest, bursdag e.l så er det ingen som vil invitere henne lenger. Ingen venter på henne i gangen etter forelesning lenger. Ingen setter seg sammen med henne på forelesning. Ingen gir henne beskjed om hvor kollokvie skal være, hun må spørre selv. Fester og turer i gruppa blir holdt hemmelig for henne. Vi har snakket om det, vi i gjengen. Vi blir ikke sure om noen inviterer henne, det får være opp til den som vil. Blir hun med, oppfører vi oss hyggelig med henne og inkluderer henne. 

Vi har også snakket om: Er dette noe slags mobbing og utestenging? Hun har jo skjønt at hun ikke er blitt invitert til diverse. Hun legger jo merke til at vi ikke setter oss med henne og venter på henne og sånn. Vi har også blitt flinkere til å overse det når hun begynner å klage. Alt er så åpenlyst. Men vi er så dritt lei henne. Jeg vil ikke være venn med folk som drar meg ned i gjørma.

Så tenker jeg på at jeg (og dette er ikke lov å si, men jeg sier det likevel) nesten kan forstå hvorfor enkelte barn blir utestengt. Fordi de kan være som hun i klassa mi. Du har prøvd å være grei mot henne så lenge, men hun er bare sur, rar, irriterende, og drar deg med i ting du ikke er enig i. Prøver du å ta tak i det blir hun bare sint, og hun klarer ikke å forandre seg. Det ender opp med at det enkleste blir å omtrent totalt overse henne. 

Nå er vi aldri direkte slemme mot henne, da. Vi snakker sjeldent til henne lenger, men vi får likevel litt dårlig samvittighet. Føler at det er dårlig gjort å utestenge henne slik. Er vi blitt «stillemobbere»?

Men at situasjonen er blitt som den har blitt, er ikke vær feil. Det vil jeg mene.

 

Anonymkode: 83f57...8a0

Dette er jo mobbing. Mobbing er også utfrysning. Vær så snill, ta tak. Dette er ikke voksne mennesker verdig. 

Anonymkode: 79449...831

[AnonymBruker]

On 3/28/2019 at 4:24 PM, Mari Y said:

Dersom man inviterer alle og holder en person utenfor, så er det mobbing. Jeg tenker at da får man egentlig la være og å ha offentlige fester, dersom noen skal holdes utenfor. Ellers ville jeg holdt det enkelt: Snakke med henne kun når hun snakker med dere, men være hyggelige og greie, ikke noe mer enn det. Man trenger ikke og å like henne, men man skal vise grunnleggende respekt. Det er viktig 

Vi har ikke klassefester eller noe. Det er fester og sånt med de i kollokvie. Private fester. Hun er den eneste i kollokvie som ikke blir invitert. Vi kan også invitere andre i klassen som ikke er i kollokviegruppen vår.

Som sagt, vi har diskutert med hverandre om dette kanskje er dårlig gjort... Men det er ingen av oss som liker henne lenger. Fordi hun er mye sint og drar ned stemningen når vi skal ha det gøy eller prøve å studere. Hun sier mye rart og har dårlige sosiale antenner. Jeg blir i dårlig humør av å være med henne. Jeg kan ikke være meg selv for hun mistolker humor, og tolker det seriøst eller personlig. 

I kollokvie vil hun helst diskutere ting hun ikke liker ved studiet, og hun kommer ofte med påstander uten å sjekke kilder. Hun har tatt så mye feil at jeg kan ikke stole på henne lenger. 

Poenget mitt er at nå har jeg havnet i en slik situasjon som dette for første gang. Jeg kan derfor forstå LITT at barn da blir stengt ute fordi de er sure, tar ting personlig, dårlige sosiale antenner osv. Jeg syns jo det er synd, det er ikke sånn at jeg er for det. Men det ER vanskelig å like noen som man BARE får dårlig energi fra og rett og slett blir dritt lei. Det ER vanskelig å prøve å være venn med en sånn person. 

Anonymkode: 83f57...8a0

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er jo mobbing. Mobbing er også utfrysning. Vær så snill, ta tak. Dette er ikke voksne mennesker verdig. 

Anonymkode: 79449...831

Vi har ikke tenkt til det. Det er bare noen mnd igjen av studiet også er vi ferdige. Hadde vi måttet studere sammen i flere år hadde vi nok sagt fra. Men hvem måtte ha endret seg da? Vi eller henne?  Hva hadde vi måttet si til henne for å endre situasjonen til det bedre?

Anonymkode: 83f57...8a0

[Mari Y]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har ikke klassefester eller noe. Det er fester og sånt med de i kollokvie. Private fester. Hun er den eneste i kollokvie som ikke blir invitert. Vi kan også invitere andre i klassen som ikke er i kollokviegruppen vår.

Som sagt, vi har diskutert med hverandre om dette kanskje er dårlig gjort... Men det er ingen av oss som liker henne lenger. Fordi hun er mye sint og drar ned stemningen når vi skal ha det gøy eller prøve å studere. Hun sier mye rart og har dårlige sosiale antenner. Jeg blir i dårlig humør av å være med henne. Jeg kan ikke være meg selv for hun mistolker humor, og tolker det seriøst eller personlig. 

I kollokvie vil hun helst diskutere ting hun ikke liker ved studiet, og hun kommer ofte med påstander uten å sjekke kilder. Hun har tatt så mye feil at jeg kan ikke stole på henne lenger. 

Poenget mitt er at nå har jeg havnet i en slik situasjon som dette for første gang. Jeg kan derfor forstå LITT at barn da blir stengt ute fordi de er sure, tar ting personlig, dårlige sosiale antenner osv. Jeg syns jo det er synd, det er ikke sånn at jeg er for det. Men det ER vanskelig å like noen som man BARE får dårlig energi fra og rett og slett blir dritt lei. Det ER vanskelig å prøve å være venn med en sånn person. 

Anonymkode: 83f57...8a0

Vel, da lar du være og å invitere hele klassen bortsett fra en person. Da hadde jeg heller invitert noen av de nærmeste vennene og latt det være med det. Ellers blir det utestenging og det er ikke greit. 

 

Da må man bare la være og å begi seg ut på noen diskusjon om det, rett og slett, eller utfordre dem på det. Dersom det ikke hjelper så er det heller ikke noen poeng i og å fortsette diskusjonen med vedkommende. 

 

Det er forståelig, da mennesker er sosiale dyr, men det er likevel ikke greit. De fleste av oss må forholde seg til mennesker man ikke liker i løpet av livet, men man kan ikke bare invitere nesten hele klassen og holde en person utenfor. Hvis man synes at det er vanskelig så bør man finne andre og bedre alternativer, slik at folk ikke blir holdt utenfor. Jeg sier at du skal være venn med vedkommende og jeg mener at man bør være venn med folk man liker og trives med først og fremst. Men og å holde noen utenfor ved at man inviterer alle utenom en person, er rett og slett unødvendig. Da bør man rett og slett legge om planene litt. 

Endret 30. mars 2019 av Mari Y

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Mari Y said:

Vel, da lar du være og å invitere hele klassen bortsett fra en person. Da hadde jeg heller invitert noen av de nærmeste vennene og latt det være med det. Ellers blir det utestenging og det er ikke greit. 

 

Da må man bare la være og å begi seg ut på noen diskusjon om det, rett og slett, eller utfordre dem på det. Dersom det ikke hjelper så er det heller ikke noen poeng i og å fortsette diskusjonen med vedkommende. 

 

Det er forståelig, da mennesker er sosiale dyr, men det er likevel ikke greit. De fleste av oss må forholde seg til mennesker man ikke liker i løpet av livet, men man kan ikke bare invitere nesten hele klassen og holde en person utenfor. Hvis man synes at det er vanskelig så bør man finne andre og bedre alternativer, slik at folk ikke blir holdt utenfor. Jeg sier at du skal være venn med vedkommende og jeg mener at man bør være venn med folk man liker og trives med først og fremst. Men og å holde noen utenfor ved at man inviterer alle utenom en person, er rett og slett unødvendig. Da bør man rett og slett legge om planene litt. 

Vi inviterer aldri alle. Jeg sa at vi kan invitere alle i kollokvie og noen få fra klassen. La oss si vi er 20 i klassen, så inviteres de 5 stk i kollokvie, og 3 stk som går i klassen. Hun blir ikke invitert. Når det er klassefester blir alle, inkludert henne invitert, selvfølgelig. Men vi finner på lite med hele klassen uansett. Det er samme gjengen (stort sett oss i kollokvie og noen få til) som møter opp.

Men skoleåret startet med at hun pleide å bli invitert til ting, men etter hvert som hun viste hvem hun egentlig er, så har vi tatt mer avstand fra henne. 

Til mitt forsvar, så orker jeg bare ikke ta «ansvar» for å være med folk som suger energi ut av meg og drar meg ned i møkka. Som skaper drama og lar ting gå ut over folk som ikke har gjort noe som helst. Jeg orker ikke diskutere fag med henne fordi hun bare blir sint og klager når hun ikke forstår noe. De andre føler det på samme måte. 

Hvor mye bør det egentlig forventes at man fortsetter å være venner med «giftige» folk? Jeg har kutta ut venner før i livet som bare har vært plagsomme. En gang kutta jeg ut en venn som alltid skulle vite hvor jeg var og hvem jeg var med. (Sjalu). Jeg føler ikke at det var dårlig gjort av meg ovenfor henne..

Det er vel bare verre når flere stk SAMTIDIG kutter ut en venn....

Spørsmålet er vel hvem sin «feil» det er at denne vennen blir kutta ut? Og hva skal man forvente av folk, når de har en venn som de ikke takler å være sammen med lenger? Hva med de som ble kutta ut? Bør de reflektere over dette, eller er det aldri deres feil?

Anonymkode: 83f57...8a0

[Tatja]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi inviterer aldri alle. Jeg sa at vi kan invitere alle i kollokvie og noen få fra klassen. La oss si vi er 20 i klassen, så inviteres de 5 stk i kollokvie, og 3 stk som går i klassen. Hun blir ikke invitert. Når det er klassefester blir alle, inkludert henne invitert, selvfølgelig. Men vi finner på lite med hele klassen uansett. Det er samme gjengen (stort sett oss i kollokvie og noen få til) som møter opp.

Men skoleåret startet med at hun pleide å bli invitert til ting, men etter hvert som hun viste hvem hun egentlig er, så har vi tatt mer avstand fra henne. 

Til mitt forsvar, så orker jeg bare ikke ta «ansvar» for å være med folk som suger energi ut av meg og drar meg ned i møkka. Som skaper drama og lar ting gå ut over folk som ikke har gjort noe som helst. Jeg orker ikke diskutere fag med henne fordi hun bare blir sint og klager når hun ikke forstår noe. De andre føler det på samme måte. 

Hvor mye bør det egentlig forventes at man fortsetter å være venner med «giftige» folk? Jeg har kutta ut venner før i livet som bare har vært plagsomme. En gang kutta jeg ut en venn som alltid skulle vite hvor jeg var og hvem jeg var med. (Sjalu). Jeg føler ikke at det var dårlig gjort av meg ovenfor henne..

Det er vel bare verre når flere stk SAMTIDIG kutter ut en venn....

Spørsmålet er vel hvem sin «feil» det er at denne vennen blir kutta ut? Og hva skal man forvente av folk, når de har en venn som de ikke takler å være sammen med lenger? Hva med de som ble kutta ut? Bør de reflektere over dette, eller er det aldri deres feil?

Anonymkode: 83f57...8a0

Du er så heldig at du er voksen, og selv kan bestemme hvem du inviterer. Tenk på de stakkars ungene, som tvinges til å feire bursdager ol. med folk de ikke trives med. Utagerende unger, mobbere, etc.

[Mari Y]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi inviterer aldri alle. Jeg sa at vi kan invitere alle i kollokvie og noen få fra klassen. La oss si vi er 20 i klassen, så inviteres de 5 stk i kollokvie, og 3 stk som går i klassen. Hun blir ikke invitert. Når det er klassefester blir alle, inkludert henne invitert, selvfølgelig. Men vi finner på lite med hele klassen uansett. Det er samme gjengen (stort sett oss i kollokvie og noen få til) som møter opp.

Men skoleåret startet med at hun pleide å bli invitert til ting, men etter hvert som hun viste hvem hun egentlig er, så har vi tatt mer avstand fra henne. 

Til mitt forsvar, så orker jeg bare ikke ta «ansvar» for å være med folk som suger energi ut av meg og drar meg ned i møkka. Som skaper drama og lar ting gå ut over folk som ikke har gjort noe som helst. Jeg orker ikke diskutere fag med henne fordi hun bare blir sint og klager når hun ikke forstår noe. De andre føler det på samme måte. 

Hvor mye bør det egentlig forventes at man fortsetter å være venner med «giftige» folk? Jeg har kutta ut venner før i livet som bare har vært plagsomme. En gang kutta jeg ut en venn som alltid skulle vite hvor jeg var og hvem jeg var med. (Sjalu). Jeg føler ikke at det var dårlig gjort av meg ovenfor henne..

Det er vel bare verre når flere stk SAMTIDIG kutter ut en venn....

Spørsmålet er vel hvem sin «feil» det er at denne vennen blir kutta ut? Og hva skal man forvente av folk, når de har en venn som de ikke takler å være sammen med lenger? Hva med de som ble kutta ut? Bør de reflektere over dette, eller er det aldri deres feil?

Anonymkode: 83f57...8a0

Men her skrev du over at du inviterte alle utenom denne personen utenom en, gjorde du ikke? Og uansett så burde man kanskje heller da invitere med alle og kanskje regne med at hun har litt sære meninger ifra flertallet ellers så bør man kanskje unngå og å ha slike fester, tenker jeg, dersom en person skal holdes utenfor. Det vil alltid være mennesker som ikke vet hva de snakker om. Jeg ser ikke at det er noen grunn til og å ekskludere hele personen. I en gjeng så vil man alltid ha noen mennesker som ikke kommer overrens, av en eller annen grunn. Man bør lære hvordan man skal forholde seg til det. De som mobber eller holder mennesker utenfor er ikke nødvendigvis dårlige mennesker, og jeg skjønner standpunktet ditt. Men slik du beskriver det, så høres det ikke noe vanskeligere ut enn at man kanskje ikke trenger og å holde slike fester? Fordi det er helt klart vondt og å bli holdt utenfor. At hun spør om ting som bare hun lurer på osv, høres egentlig ikke så ille ut, etter min mening, så lenge man ikke jobber i grupper. Og at folk snakker om ting de ikke har peiling på, vel, det er dessverre mange som gjør, og ja, det er irriterende, men det er vel strengt talt først og fremst hennes problem. Dersom det er konflikter på gang- ikke la det skure og gå. Mobbing er så forferdelig galt, uansett hva som er årsaken. Ta det opp med konfliktrådet på skolen:

 

Da trenger du ikke og å gjøre det. Det gjør ikke jeg heller. Men da bør man forholde seg til mennesker så mye man må. På jobb, skole eller offentlige tilstelninger osv så må man forholde seg til mennesker man kanskje ikke vil omgåes til vanlig. Hvem man er sammen med utenom det er valgfritt.  Og da bør man kanskje velge bort mennesker man ikke går sammen med uten jobb og offentlige tilstelninger.

 

Det trenger ikke være noen sin feil. At man kutter ut venner man føler at man ikke kommer overrens med er ikke bare OK. Det er nødvendig. Det er verken mobbing eller slemt, men man gjør det for og å få det bedre selv. Jeg ville aldri vært venn med en person jeg ikke liker, fordi jeg må tross alt like personen for at det i det hele tatt skal bli et vennskap. Ellers er det ikke noen poeng. Det man, på en annen side, bør gjøre er og å fortsette og å være hyggelig mot vedkommende selv om det kan være vanskelig. Dersom det er konflikter så bør man ta tak i dette med en gang, slik at det ikke får eskalere. 

 

Er det ikke noen du kan snakke med på skolen som kan gi deg råd og veiledning om hvordan man løser dette, slik at det ikke får eskalere? 

 

 

[Mari Y]

42 minutter siden, Tatja skrev:

Du er så heldig at du er voksen, og selv kan bestemme hvem du inviterer. Tenk på de stakkars ungene, som tvinges til å feire bursdager ol. med folk de ikke trives med. Utagerende unger, mobbere, etc.

Jeg har aldri sett noen barn tvinges til og å feire med hele klassen. Hvor har du dette fra?