Mobbing

[AnonymBruker]

I utgangspunktet er ikke mobbing greit, og man bør gjøre så mye som mulig for å unngå det. Men i noen tilfeller så er jo faktisk "offeret" selv skyld i mobbingen. Da tenker jeg mest på utestenging ol. For den som da blir utestengt har gjerne en atferd som ikke følger de sosiale normene, er irriterende for andre, osv. 

Jeg føler at dette er noe som ikke er lov å påpeke da det virker som om folk mener at offeret ALDRI har skyld i det. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 9369a...240

[AnonymBruker]

Hva slags adferd tenker du på da?

Anonymkode: 914aa...19a

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags adferd tenker du på da?

Anonymkode: 914aa...19a

Forskjellig. Feks veldig påtrengende eller motsatt, en som ikke sier noe, mindre moden enn de andre, osv. 

Anonymkode: 9369a...240

[Gjest supernova_87]

Det er klart at diverse atferd er irriterende, det kan man, som du sier, ikke benekte. Men jeg mener fremdeles at "offeret" ikke er skyld i mobbingen. 

Ja, noen mennesker er stygge, gjør det det greit å mobbe dem for det? Nei. 
Ja, noen mennesker er irriterende, gjør det det greit å mobbe dem for det? Nei. Å ekskludere dem, og stenge dem ute fra skolemiljøet, klassemiljøet, eller arbeidsmiljøet? Nei. 
Ja, noen mennesker er hensynsløse, noen barn er noen skikkelig drittunger, gjør det det greit å behandle dem som dritt og mobbe dem? Nei. 

Jeg mener at det for barn kan være vanskelig å være tålmodige med andre barn som avviker fra normalen, og at utestenging blir en løsning, men det er her det er viktig at de voksne griper inn, tilrettelegger, og hjelper til slik at sosialisering blir naturlig og positivt for alle. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forskjellig. Feks veldig påtrengende eller motsatt, en som ikke sier noe, mindre moden enn de andre, osv. 

Anonymkode: 9369a...240

Husker da jeg gikk på barneskolen, så var det en som hadde moren sin som lærer på skolen. Hun så over han hele tiden, om noen ertet han (noe vi gjorde med hverandre hele tiden) så kom moren og ba oss om å oppføre oss. Når han ikke fikk være keeper når vi spilte fotball, så kom moren. Når han jukset i leker og vi ba ham om å slutte, så begynte han å grine, og igjen, moren kom bort til oss og kjeftet.

En ordentlig mammadalt. Ingen likte han, han brukte moren sin hele tiden om han ikke fikk det som han ville, og etter skoletid når moren ikke hadde noen makt så ignorerte alle ham, og han endte opp venneløs i mange år. 

Det at man skal stanse mobbing er tåpelig, det vil alltid skje uansett. Det man heller bør gjøre er å fokusere på "offeret", og korrigere "feilene" han/hun har, ettersom ansvaret oftest ligger hos dem selv og foreldrene.

Anonymkode: 8c195...e7e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rainstorm skrev:

Det er klart at diverse atferd er irriterende, det kan man, som du sier, ikke benekte. Men jeg mener fremdeles at "offeret" ikke er skyld i mobbingen. 

Ja, noen mennesker er stygge, gjør det det greit å mobbe dem for det? Nei. 
Ja, noen mennesker er irriterende, gjør det det greit å mobbe dem for det? Nei. Å ekskludere dem, og stenge dem ute fra skolemiljøet, klassemiljøet, eller arbeidsmiljøet? Nei. 
Ja, noen mennesker er hensynsløse, noen barn er noen skikkelig drittunger, gjør det det greit å behandle dem som dritt og mobbe dem? Nei. 

Jeg mener at det for barn kan være vanskelig å være tålmodige med andre barn som avviker fra normalen, og at utestenging blir en løsning, men det er her det er viktig at de voksne griper inn, tilrettelegger, og hjelper til slik at sosialisering blir naturlig og positivt for alle. 

Men hvorfor skal folk tvinges til å være sammen med noen de ikke liker? Når barna blir litt eldre vil de jo uansett kunne velge mer fritt hvem de vil være sammen med, og da vil de som har en irriterende atferd velges bort. 

Anonymkode: 9369a...240

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Husker da jeg gikk på barneskolen, så var det en som hadde moren sin som lærer på skolen. Hun så over han hele tiden, om noen ertet han (noe vi gjorde med hverandre hele tiden) så kom moren og ba oss om å oppføre oss. Når han ikke fikk være keeper når vi spilte fotball, så kom moren. Når han jukset i leker og vi ba ham om å slutte, så begynte han å grine, og igjen, moren kom bort til oss og kjeftet.

En ordentlig mammadalt. Ingen likte han, han brukte moren sin hele tiden om han ikke fikk det som han ville, og etter skoletid når moren ikke hadde noen makt så ignorerte alle ham, og han endte opp venneløs i mange år. 

Det at man skal stanse mobbing er tåpelig, det vil alltid skje uansett. Det man heller bør gjøre er å fokusere på "offeret", og korrigere "feilene" han/hun har, ettersom ansvaret oftest ligger hos dem selv og foreldrene.

Anonymkode: 8c195...e7e

Det er dette jeg også tenker. Barn (og andre) skal ikke tvinges til å være sammen med noen de ikke liker. 

Anonymkode: 9369a...240

[Gjest supernova_87]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor skal folk tvinges til å være sammen med noen de ikke liker? Når barna blir litt eldre vil de jo uansett kunne velge mer fritt hvem de vil være sammen med, og da vil de som har en irriterende atferd velges bort. 

Anonymkode: 9369a...240

Jeg tenker ikke at det handler om å måtte være sammen med noen man ikke liker. Jeg skulle til å legge det til i sted at det er forskjell på det å falle utenfor (som helt klart må være vondt nok i seg selv), og det å bli aktivt ekskludert. Jeg synes man skal behandle andre mennesker bra, selv om man ikke liker dem. Jeg synes ikke det er legitimt verken for barn eller voksne å behandle andre som dritt selv om "jeg liker ikke". Det er bare ikke greit. Det handler om sosiale regler og verdisyn. Alle har hvert sitt liv som de kan bruke til stort sett det de vil, men det å bruke sitt eget liv på en måte som forringer noen andre sitt det synes jeg ikke er greit. 

Synes du det hadde vært greit for en voksen i lunsjen å ignorere det noen sa i en diskusjon der alle var med? Snu seg vekk fra denne personen, eller baksnakke denne i gangene? Det er ikke snakk om å invitere denne personen på besøk på ettermiddagen, men å behandle ham som en likeverdig i de fora man skal omgås. Skolen er et sånt sted. Og jobb er et sånt sted. "Jeg vil ikke være på gruppe med Pål!", det er ikke slik det funker. Det handler ikke om å tvinges til å omgås folk man ikke liker, men det handler om å behandle andre skikkelig. Og at på skolen så skal man bli inkludert. Spørsmålet om hvorvidt alle skal bli invitert til hjemmebursdag er interessant, for her kommer det inn det du spør om, jeg synes dette også handler om verdisyn. Synes du virkelig det er riktig å be 17 av 18 medelever i en bursdag, bare fordi barnet ditt ikke liker Pål fordi han er irriterende? 

Som jeg skrev i sted, nei, jeg synes ikke å være en avviker legitimerer mobbing. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Rainstorm skrev:

Jeg tenker ikke at det handler om å måtte være sammen med noen man ikke liker. Jeg skulle til å legge det til i sted at det er forskjell på det å falle utenfor (som helt klart må være vondt nok i seg selv), og det å bli aktivt ekskludert. Jeg synes man skal behandle andre mennesker bra, selv om man ikke liker dem. Jeg synes ikke det er legitimt verken for barn eller voksne å behandle andre som dritt selv om "jeg liker ikke". Det er bare ikke greit. Det handler om sosiale regler og verdisyn. Alle har hvert sitt liv som de kan bruke til stort sett det de vil, men det å bruke sitt eget liv på en måte som forringer noen andre sitt det synes jeg ikke er greit. 

Synes du det hadde vært greit for en voksen i lunsjen å ignorere det noen sa i en diskusjon der alle var med? Snu seg vekk fra denne personen, eller baksnakke denne i gangene? Det er ikke snakk om å invitere denne personen på besøk på ettermiddagen, men å behandle ham som en likeverdig i de fora man skal omgås. Skolen er et sånt sted. Og jobb er et sånt sted. "Jeg vil ikke være på gruppe med Pål!", det er ikke slik det funker. Det handler ikke om å tvinges til å omgås folk man ikke liker, men det handler om å behandle andre skikkelig. Og at på skolen så skal man bli inkludert. Spørsmålet om hvorvidt alle skal bli invitert til hjemmebursdag er interessant, for her kommer det inn det du spør om, jeg synes dette også handler om verdisyn. Synes du virkelig det er riktig å be 17 av 18 medelever i en bursdag, bare fordi barnet ditt ikke liker Pål fordi han er irriterende? 

Som jeg skrev i sted, nei, jeg synes ikke å være en avviker legitimerer mobbing. 

Jeg er uenig med deg. Jeg synes barnet skal slippe å måtte være på gruppe med Pål, da skolen ikke har noe valgfritt oppmøte. Og jeg synes heller ikke at man må invitere noen som vil gjøre bursdagen til en ubehagelig dag. 

Anonymkode: 9369a...240

[Gjest supernova_87]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er uenig med deg. Jeg synes barnet skal slippe å måtte være på gruppe med Pål, da skolen ikke har noe valgfritt oppmøte. Og jeg synes heller ikke at man må invitere noen som vil gjøre bursdagen til en ubehagelig dag. 

Anonymkode: 9369a...240

Okei, så du synes det er greit at et barn sier "Jeg vil ikke være på gruppe med Jasmin, fordi hun er brun"? Eller "ikke med Ola, for han lukter vondt", "Kåre er så stygg, vil ikke!", "vil ikke Petra heller!", og "jeg vil helst være på gruppe med Jenny og Even, fordi de er mine beste venner"? Er det greit? Eller hvor går grensen, handler det bare om å være irriterende? 

Barnet kan jo bli skolert i hjemmet hvis det ikke evner å gå på en skole og følge visse regler. Og eg synes det er en god regel at mobbing og ekskludering ikke er lov. Vi får være uenige om det. 

Det blir noe annet hvis det handler om en medelev som aktivt forsurer skolehverdagen til barnet. Men jeg synes det er et negativt trekk å lære barnet sitt at de kan velge og vrake i mennesker, og hvordan man behandler dem. Joda, velg dine venner, men du behandler alle fint. Som jeg skrev, alle har hver sitt liv, og jeg håper alle gjør det beste ut av sitt eget liv, men å forringe andres på veien, det er ikke greit. 

[Veslefrikk]

Jeg tenker du kommer til å få et annet syn på denne saken hvis du får et barn som vlir utestengt eller mobbet. 

Som foreldre har vi en plikt til å lære barna våre at alle mennesker er like mye verdt og at man skal behandle hverandre hyggelig og med respekt selv om man ikke nødvendigvis har veldig god kjemi eller er bestevenner. 

Mobbing og utestengelse er ikke akseptabelt. Hverken blandt barn eller voksne. 

Endret 3. mars 2016 av Veslefrikk

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Rainstorm skrev:

Okei, så du synes det er greit at et barn sier "Jeg vil ikke være på gruppe med Jasmin, fordi hun er brun"? Eller "ikke med Ola, for han lukter vondt", "Kåre er så stygg, vil ikke!", "vil ikke Petra heller!", og "jeg vil helst være på gruppe med Jenny og Even, fordi de er mine beste venner"? Er det greit? Eller hvor går grensen, handler det bare om å være irriterende? 

Barnet kan jo bli skolert i hjemmet hvis det ikke evner å gå på en skole og følge visse regler. Og eg synes det er en god regel at mobbing og ekskludering ikke er lov. Vi får være uenige om det. 

Det blir noe annet hvis det handler om en medelev som aktivt forsurer skolehverdagen til barnet. Men jeg synes det er et negativt trekk å lære barnet sitt at de kan velge og vrake i mennesker, og hvordan man behandler dem. Joda, velg dine venner, men du behandler alle fint. Som jeg skrev, alle har hver sitt liv, og jeg håper alle gjør det beste ut av sitt eget liv, men å forringe andres på veien, det er ikke greit. 

Greia er jo at dersom man tvinges til å være sammen med en som har en forstyrrende atferd, så vil dette aktivt forsure hverdagen til barnet. 

 

2 minutter siden, Veslefrikk skrev:

Jeg tenker du kommer til å få et annet syn på denne saken hvis du får et barn som vlir utestengt eller mobbet. 

Som foreldre har vi en plikt til å lære barna våre at alle mennesker er like mye verdt og at man skal behandle hverandre hyggelig og med respekt selv om man ikke nødvendigvis har veldig god kjemi eller er bestevenner. 

Mobbing og utestengelse er ikke akseptabelt. Hverken blandt barn eller voksne. 

Alle er like mye verdt ja, men man skal fortsatt ikke tvinges til å være sammen med noen som gjør at alt bare blir ubehgaelig og ikke noe gøy. 

Har ingen planer om å få barn. 

Anonymkode: 9369a...240

[AnonymBruker]

Den samme irriterende ungen inviterte jeg på bursdag ettersom jeg "måtte". Endte opp med ødelagt tv i stua grunnet av at han kastet en spake midt i skjermen. Jeg fikk kjeft for det da, alle måtte lide for den ene ungen. Gud forby om han skulle føle seg ubekvem.
 

Det å belønne barn for dårlig oppførsel hjelper dem ikke videre i livene sine. 

Erting foregår overalt, alle takler det annerledes. Noen takler det veldig ekstremt, noe som da fører til videre mobbing. 

Anonymkode: 8c195...e7e

[Gjest supernova_87]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Greia er jo at dersom man tvinges til å være sammen med en som har en forstyrrende atferd, så vil dette aktivt forsure hverdagen til barnet. 

Ja, det skjønner jeg. Men hvor går grensen mener du? Snakker du om mennesker som åpenbart har et konsentrasjonsproblem, og aktivt forstyrrer andre elever, eller mener du at barn kan få velge og vrake i hvem de vil jobbe sammen med? Jeg synes det er en god egenskap å lære å jobbe sammen med mennesker man i grunn ikke liker. Og for øvrig, det er uansett ikke greit å mobbe eller ekskludere andre, fordi de "har en forstyrrende atferd", mener jeg. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Greia er jo at dersom man tvinges til å være sammen med en som har en forstyrrende atferd, så vil dette aktivt forsure hverdagen til barnet. 

Anonymkode: 9369a...240

Men hvorfor driver du å gjentar det, det er jo ikke det som er hovedpoenget som blir sagt ovenfor. Hovedpoenget er at man ikke skal slenge dritt og mobbe, men lære barna at alle mennesker skal respekteres. I hvert fall så langt som de ikke skader noen fysisk eller psykisk. Når det gjelder barn med merkelig oppførsel, så er det bra å lære barna sine at noen mennesker er født litt annerledes og det er ikke alltid de skjønner like godt hvordan egen oppførsel får andre til å reagere negativt. Det er greit at man ikke trenger å være bestevenner, men  i det minste burde man ikke mobbe. Man kommer langt i livet med tålmodighet og forståelse

Anonymkode: 1130c...63c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor driver du å gjentar det, det er jo ikke det som er hovedpoenget som blir sagt ovenfor. Hovedpoenget er at man ikke skal slenge dritt og mobbe, men lære barna at alle mennesker skal respekteres. I hvert fall så langt som de ikke skader noen fysisk eller psykisk. Når det gjelder barn med merkelig oppførsel, så er det bra å lære barna sine at noen mennesker er født litt annerledes og det er ikke alltid de skjønner like godt hvordan egen oppførsel får andre til å reagere negativt. Det er greit at man ikke trenger å være bestevenner, men  i det minste burde man ikke mobbe. Man kommer langt i livet med tålmodighet og forståelse

Anonymkode: 1130c...63c

Jo, det er det som er hovedpoenget mitt. Nei, man skal ikke slenge dritt eller annen "aktiv" mobbing. 

Anonymkode: 9369a...240

[AnonymBruker]

Man skal kunne respektere andre mennesker og ikke snakke dritt om de.

Samtidig, hvis noe har gått for langt mellom to barn, burde det være greit å prøve å holde de unna hverandre. Hvis de er skikkelig uvenner, eller det ene barnet har bestemt seg for å skikkelig plage det andre. De kan ikke tvinges til å være venner da. De burde være høflige mot hverandre, men ellers ikke være sammen.

Hvis et barn ikke liker et annet fordi *dårlig unnskyldning*, så er det ikke noe grunn til å ikke prøve å ordne det.

Anonymkode: 83f57...8a0

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Husker da jeg gikk på barneskolen, så var det en som hadde moren sin som lærer på skolen. Hun så over han hele tiden, om noen ertet han (noe vi gjorde med hverandre hele tiden) så kom moren og ba oss om å oppføre oss. Når han ikke fikk være keeper når vi spilte fotball, så kom moren. Når han jukset i leker og vi ba ham om å slutte, så begynte han å grine, og igjen, moren kom bort til oss og kjeftet.

En ordentlig mammadalt. Ingen likte han, han brukte moren sin hele tiden om han ikke fikk det som han ville, og etter skoletid når moren ikke hadde noen makt så ignorerte alle ham, og han endte opp venneløs i mange år. 

Det at man skal stanse mobbing er tåpelig, det vil alltid skje uansett. Det man heller bør gjøre er å fokusere på "offeret", og korrigere "feilene" han/hun har, ettersom ansvaret oftest ligger hos dem selv og foreldrene.

Anonymkode: 8c195...e7e

For et ræva menneskesyn, men du er vel en av de som bruker dette som unnskyldning for å mobbe/plage andre. At andre har "feil" gjør det ikke mer legitimt å mobbe, så lenge disse feilene manifesterer seg på en måte som tilsier aggresjon og dårlig oppførsel mot deg selv (for i så fall er jo offeret potensielt en mobber selv, og man har rett til å forsvare seg mot aggresjon med alle midler). 

Så lenge "feilene" består i å kanskje bare være litt rar, ikke si så mye eller ha et rart utseende så er du rett og slett en mobber hvis du velger å bruke det som unnskyldning for å plage noen.

Det å behandle andre skikkelig betyr ikke at man tvinges til å tilbringe mer tid sammen med dem. 

Anonymkode: 9e6eb...52e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For et ræva menneskesyn, men du er vel en av de som bruker dette som unnskyldning for å mobbe/plage andre. At andre har "feil" gjør det ikke mer legitimt å mobbe, så lenge disse feilene manifesterer seg på en måte som tilsier aggresjon og dårlig oppførsel mot deg selv (for i så fall er jo offeret potensielt en mobber selv, og man har rett til å forsvare seg mot aggresjon med alle midler). 

Så lenge "feilene" består i å kanskje bare være litt rar, ikke si så mye eller ha et rart utseende så er du rett og slett en mobber hvis du velger å bruke det som unnskyldning for å plage noen.

Det å behandle andre skikkelig betyr ikke at man tvinges til å tilbringe mer tid sammen med dem. 

Anonymkode: 9e6eb...52e

Det handler ikke om å plage andre, men å ikke være sammen med dem. 

Anonymkode: 9369a...240

[AmandaVI]

Når vi er barn er det alltid en i kretsen som er allergisk mot alt, en annen som ikke får lov til ditt og datt, og selvsagt den ene ungen på overnatting som griner og vil hjem, osv. Må vi tolerere det? Ja. Må vi like vedkommende? Nei.