Hvordan få hjelp til dårlig fungerende 62åring?

[AnonymBruker]

Min ene forelder har problemer med hukommelse, klarer ikke lære nytt, glemmer ord, faller endel og dette "dekkes over" i størst mulig grad av partneren. Vedkommende er totalt inaktiv utover å gå fra seng til do, og lenestol. (Og jeg har prøvd å invitere med på turgåing og annet, eller gå til postkassen, full blånekt.)Fastlegen er ikke interessert i å høre mine bekymringer. Nå har det vært en sykehusinnleggelse og grunn av et fall og utskrivning med hjemmesykepleie med følging på toalettet og hjelp til mat ut uken. Ifølge hjemmesykepleien kan ikke de ta initiativ til noe behandling. 

 

Min tanke er at det burde vært både psykolog og trening satt igang og en grundig utredning. Fastlegen har henvist til spesifikk utredning for Parkinsons, noe som ikke ble funn på, men legen kommenterte at "her er det jo mye greier" ift at vedkommende ikke klarer å stå på ett ben, og fungerer litt som et barn på 7. Jeg et rådvill på om det er mulig å få hjelp til noen som ikke skjønner at de trenger det? Skal jeg bare fokusere på meg og mitt? (Syns det er veldig trist om veien må bli fall med brudd og sykehusinnleggelser frem til døden... Vil gjerne forebygge det hvis mulig.) 

 

På sykehuset undret de seg også over hvor dårlig det står til, men de sa at "alt må gjennom fastlegen"... De skal jo bare forholde seg til det akutte som oppstår, og ikke den totale helsen... 

Anonymkode: cb82d...7eb

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen det du beskriver. Faren min er 65 og har de siste årene vært til stor bekymring for oss, men fastlegen ser ikke det samma som oss og avfeier hele saken. 

Veldig vanskelig å få hjelp når hverken den det gjelder eller fastlegen ser problemene. 

Anonymkode: 3c61e...c31

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner igjen det du beskriver. Faren min er 65 og har de siste årene vært til stor bekymring for oss, men fastlegen ser ikke det samma som oss og avfeier hele saken. 

Veldig vanskelig å få hjelp når hverken den det gjelder eller fastlegen ser problemene. 

Anonymkode: 3c61e...c31

Jeg lurer på om sykehuset kan søke rehabilitering etter de observasjoner de gjorde, kanskje? 

Det er bare så trist når man ikke har en diagnose eller synlig handicap som argument..  

 

Ts

Anonymkode: cb82d...7eb

[Gjest Magnifiq]

Hjemmesykepleien kan da involvere andre instanse om de observere at det er behov for det.

[Marionette]

Send søknad om bistand til kommunen. Du finner sikkert søknadsskjema på kommunens hjemmesider eller hvis du henvender deg på servicekontoret. Da kommer det en saksbehandler hjem til dere, vedkommende vurderer bistandsbehovet og tildeler tjenester. 

[AnonymBruker]

Det du først å fremst må gjøre er å sette deg ned å prate med partneren. Om du får vedkommende over på din side er alt tusen ganger lettere.

Anonymkode: 5df8d...33f

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Marionette skrev:

Send søknad om bistand til kommunen. Du finner sikkert søknadsskjema på kommunens hjemmesider eller hvis du henvender deg på servicekontoret. Da kommer det en saksbehandler hjem til dere, vedkommende vurderer bistandsbehovet og tildeler tjenester. 

Tenker du på praktisk hjelp her, eller kan det også være trening/fysioterapeut? 

Anonymkode: cb82d...7eb

[AnonymBruker]

Jeg tror du kan melde bekymring til kommuneoverlegen (var det akkurat dét det het tro?) dersom personen ikke får god nok hjelp hos fastlegen. Det er helt klart at vedkommende har en helseutfordring, og at en grundig utredning er nødvendig. 

Anonymkode: 0829b...d56

[AnonymBruker]

Høres ut som demens dessverre. Ring denne "Demenslinjen": http://nasjonalforeningen.no/demens/symptomer-og-tidlige-tegn/

Anonymkode: d5b6b...ac9

[Marionette]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du på praktisk hjelp her, eller kan det også være trening/fysioterapeut? 

Anonymkode: cb82d...7eb

Litt usikker ang trening/fysio. Hør med fastlegen. Mulig han må sende henvisning. 

Kommunen bistår med praktisk hjelp (rengjøring, innkjøp ol.) og hjemmesykepleie. 

Endret 3. mars 2016 av Marionette

[AnonymBruker]

Be fastlegen henvise til geriatrisk utredning, forklar hvordan det er i hverdagen, ta gjerne kontakt uten at den det gjelder vet om det. Hjemmesykepleien kan henvise videre og hjelpe til emd søknader, men da må den det gjelder væe villig selv, og som regel signere. Ellers bør du jo ta et tak i partneren, det høres ut som det er der mye av problemet ligger.

Anonymkode: 937f6...66d

[Mamalama]

Dere må få til en kognitiv utredning av han, dette gjøres på ulike steder, men bor dere i nærheten av et stort sykehus har de som regel en poliklinikk tilknyttet geriatrisk avdeling som tar seg av det. Henvisning dit går via fastlegen, så det enkleste (?...) er å få fastlegen med på laget og bli henvist. For å få til dette bør du først få snakket ordentlig med mannens partner. Og du bør også ta en skikkelig samtale med han det gjelder, han er ikke fratatt selvbestemmelsesretten og må få være med på prosessen. Ta en rolig samtale der du uttrykker din bekymring. I tidlig demensfase finnes det en del medikamenter som en del har nytte av, men da må man gjennom en skikkelig utredning først. 

Hjemmesykepleien setter ikke igang tiltak i forhold til slike ting, men de kan ta kontakt med fastlegen til pasienten med sine observasjoner og melde inn sin bekymring. Ser de det samme som du gjør? I så fall - be de om hjelp til å få tatt dette videre!

Lykke til! :-)

[AnonymBruker]

Bytt fastlege da! Tror jeg hadde gjort det først. Høres ut som demens kanskje? Er liksom ikke bare EN lege i Norge.... 

Anonymkode: 93fe3...c61

[AnonymBruker]

Den 3.3.2016 at 8.13, AnonymBruker skrev:

Det du først å fremst må gjøre er å sette deg ned å prate med partneren. Om du får vedkommende over på din side er alt tusen ganger lettere.

Anonymkode: 5df8d...33f

Har forsøkt gjennom årene, har også i dag blitt avvist på dette. 

 

Ts

Anonymkode: cb82d...7eb

[AnonymBruker]

Den 3.3.2016 at 19.36, AnonymBruker skrev:

Bytt fastlege da! Tror jeg hadde gjort det først. Høres ut som demens kanskje? Er liksom ikke bare EN lege i Norge.... 

Anonymkode: 93fe3...c61

Har forsøkt å foreslå dette. Men jeg kan ikke utføre et identitetstyveri og skifte fastlege mot vedkommendes vilje heller, det er kriminelt. 

Anonymkode: cb82d...7eb

[AnonymBruker]

Den 3.3.2016 at 7.36, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner igjen det du beskriver. Faren min er 65 og har de siste årene vært til stor bekymring for oss, men fastlegen ser ikke det samma som oss og avfeier hele saken. 

Veldig vanskelig å få hjelp når hverken den det gjelder eller fastlegen ser problemene. 

Anonymkode: 3c61e...c31

Jeg har begynt å sove dårlig på grunn av bekymringene nå. Denne personen har ingen livskvalitet, det er bare tragisk. 

 

TS

Anonymkode: cb82d...7eb

[Lyckeliten]

Mormor begynte å glemme en del i juni 2014. Den sommeren fant vi ut at det var lurt med hjemmehjelp en gang i uken til å ta seg av litt praktiske ting, men dette måtte mamma kjempe for. Hun fikk innvilget hjemmehjelp i august 2014, to uker senere var hun så dårlig at hjemmehjelpen ikke ville dra fra hun. Da måtte mamma kjempe igjen for at hjemmehjelpen skulle komme hver dag. Vi byttet også på sånn at en av oss var der hver dag. September 2014 måtte mamma igjen kjempe for at hun skulle få dagplass på et hjem da hun var veldig dårlig. I oktober 2014 fikk hun plass og da var hun så dement at hun gikk til naboene midt på natten og trodde hun var invitert på middag. Hun måtte få fulltidsplass på sykehjem, men mamma brukte 7 timer hver dag og de måtte ha henne hjemme hos seg i mellomtiden. 

Ila disse 4 mnd var hun hos fastlegen 10 ganger uten at han reagerte på noe og han snakket med mamma veldig ofte uten å ta henne seriøst. 

Så bare kjemp på og ta kontakt med kommunen.

[Catlin]

Et godt sted å begynne er å be fastlegen ta en MMS-test og en klokketest. De testene gir et konkret testresultat - og man har da noe å gå ut fra.

[AnonymBruker]

Den 11.3.2016 at 17.52, Lyckeliten skrev:

Mormor begynte å glemme en del i juni 2014. Den sommeren fant vi ut at det var lurt med hjemmehjelp en gang i uken til å ta seg av litt praktiske ting, men dette måtte mamma kjempe for. Hun fikk innvilget hjemmehjelp i august 2014, to uker senere var hun så dårlig at hjemmehjelpen ikke ville dra fra hun. Da måtte mamma kjempe igjen for at hjemmehjelpen skulle komme hver dag. Vi byttet også på sånn at en av oss var der hver dag. September 2014 måtte mamma igjen kjempe for at hun skulle få dagplass på et hjem da hun var veldig dårlig. I oktober 2014 fikk hun plass og da var hun så dement at hun gikk til naboene midt på natten og trodde hun var invitert på middag. Hun måtte få fulltidsplass på sykehjem, men mamma brukte 7 timer hver dag og de måtte ha henne hjemme hos seg i mellomtiden. 

Ila disse 4 mnd var hun hos fastlegen 10 ganger uten at han reagerte på noe og han snakket med mamma veldig ofte uten å ta henne seriøst. 

Så bare kjemp på og ta kontakt med kommunen.

Vi har nå søkt om plass på sykehjem, og kommunen har 4 uker til å fatte vedtak. 

 

Ts

Anonymkode: cb82d...7eb