AnonymBruker Skrevet 2. mars 2016 #1 Skrevet 2. mars 2016 Jeg er alenemor med ett barn og grunnet sykdom kan jeg ikke få fler. Har selv vokst opp med 3 søsken, en mor og en far. Jeg vet alt som søskenkrangling, det å alltid ha noen leke med etc, men jeg vet ikke hvordan det er å være alenebarn. Er det noen der ute som selv er vokst opp/vokser opp nå som alene barn. Hva synes du var bra med det og hva var mindre bra? Har dere noen råd jeg kan ta med på veien? Anonymkode: 3f17c...ddc
ajarRun Skrevet 2. mars 2016 #2 Skrevet 2. mars 2016 Hvis det er en sønn, skaff deg en mann. Hvis det er en datter går det vel bra uansett.
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2016 #3 Skrevet 3. mars 2016 Det er i alle fall helt fryktelig når en blir voksen og helt alene om omsorg, sorg, pleie når foreldrene blir syke 😞 Anonymkode: d6636...f60
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2016 #4 Skrevet 3. mars 2016 Jeg hadde en veldig fin oppvekst. Foreldrene mine var veldig påpasselig med at jeg ikke skulle bli oppdratt som et slik stereotypisk enebarn som får som h*n vil, samtidig var de veldig flinke til å passe på at jeg alltid hadde andre barn å være sammen med, både venner og familie. Da jeg var liten og så hvor mye vennene mine kranglet med søsknene, var jeg glad for at jeg slapp unna det, men nå som jeg er eldre er det et lite savn å kunne hatt en bror eller en søster. Men, det er et idyllisk savn, jeg lengter etter et nært søskenforhold, men vet jo at man slett ikke trenger å være spesielt nære selv om man er flere. Alt i alt er jeg veldig takknemlig for den oppveksten jeg hadde og mine foreldre. Tipsene fra meg vil være å passe på at barnet har andre jevnaldrene å være sammen med, pluss det med å oppdra som om det var flere barn. Anonymkode: eced4...543 2
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2016 #5 Skrevet 3. mars 2016 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er i alle fall helt fryktelig når en blir voksen og helt alene om omsorg, sorg, pleie når foreldrene blir syke 😞 Anonymkode: d6636...f60 Har kun gode erfaringer! - Fikk alt jeg pekte på - Jevnlige ferier utenlands - Mye arv og kjærlige foreldre - Behøvde ikke å ta opp lån til studier og bolig: fikk alt! - Fikk økonomisk støtte fra foreldre da jeg bodde utenlands - Foreldre var aldri alvorlig syke og klarte seg selv uten behov for "pleie og omsorg" foruten tjenester de måtte kjøpe: vaskehjelp Anonymkode: f77a2...98d 1
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2016 #6 Skrevet 3. mars 2016 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er alenemor med ett barn og grunnet sykdom kan jeg ikke få fler. Har selv vokst opp med 3 søsken, en mor og en far. Jeg vet alt som søskenkrangling, det å alltid ha noen leke med etc, men jeg vet ikke hvordan det er å være alenebarn. Er det noen der ute som selv er vokst opp/vokser opp nå som alene barn. Hva synes du var bra med det og hva var mindre bra? Har dere noen råd jeg kan ta med på veien? Anonymkode: 3f17c...ddc Er helt fantastisk for både foreldre og barn! Sørg for at barnet har venner og aktiviteter-går superfint! 👍🏻🎁🍾👸🏻 Anonymkode: f77a2...98d 2
Fiberhusk Skrevet 3. mars 2016 #7 Skrevet 3. mars 2016 For meg personlig var det topp, fordi jeg har vært hypersensitiv og sliten hele livet. Har slitt med å være rundt mennesker og støy så lenge jeg kan huske. Hvordan det blir når jeg blir alene med ansvar for syk forelder, det aner jeg ikke. Men det må jeg jo bare klare på et eller annet vis. Som barn var det i hvertfall fantastisk for meg! Jeg hadde det helt topp.
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2016 #8 Skrevet 3. mars 2016 2 minutter siden, Fiberhusk skrev: For meg personlig var det topp, fordi jeg har vært hypersensitiv og sliten hele livet. Har slitt med å være rundt mennesker og støy så lenge jeg kan huske. Hvordan det blir når jeg blir alene med ansvar for syk forelder, det aner jeg ikke. Men det må jeg jo bare klare på et eller annet vis. Som barn var det i hvertfall fantastisk for meg! Jeg hadde det helt topp. Enig! Det må jo sies at MANGE eldre er friske! Alle MÅ ikke bli pleietrengende. Det finnes tjenester man kan kjøpe til hjemmet. Eldre ønsker å bo hjemme. Anonymkode: f77a2...98d 3
Fiberhusk Skrevet 3. mars 2016 #9 Skrevet 3. mars 2016 Kan legge til at eneste minuset for meg, var at jeg ble mobbet av samtlige etnisk norske barn jeg gikk i klasse med (hvorfor sier jeg etnisk norske? Fordi vi hadde 50% ikke etnisk norske i klassen min, og ingen av de mobbet meg pga. dette) nettopp fordi jeg var enebarn. Ble kalt egoist og slem, fordi jeg ikke hadde søsken. Men dette var i aldersgruppe 5-12, bare så det er sagt 1
Fireflies Skrevet 3. mars 2016 #10 Skrevet 3. mars 2016 13 timer siden, ambivalentReaction skrev: Hvis det er en sønn, skaff deg en mann. Hvis det er en datter går det vel bra uansett. Fordi hun ikke bor med barnefar, så finnes det automatisk ikke noen menn i livet til barnet? Til TS: Pass på at du ikke gir barnet alt hun/han peker på. Det er det man ofte gjør. Ellers går det bra. Tenk på all kjærligheten du har og du har en person å gi den til 1
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2016 #11 Skrevet 3. mars 2016 10 minutter siden, Fiberhusk skrev: Kan legge til at eneste minuset for meg, var at jeg ble mobbet av samtlige etnisk norske barn jeg gikk i klasse med (hvorfor sier jeg etnisk norske? Fordi vi hadde 50% ikke etnisk norske i klassen min, og ingen av de mobbet meg pga. dette) nettopp fordi jeg var enebarn. Ble kalt egoist og slem, fordi jeg ikke hadde søsken. Men dette var i aldersgruppe 5-12, bare så det er sagt O M G. Må ha vært Oslo øst, drabantby eller på landet? Høres veldig bondsk ut. Anonymkode: f77a2...98d
Fiberhusk Skrevet 3. mars 2016 #12 Skrevet 3. mars 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: O M G. Må ha vært Oslo øst, drabantby eller på landet? Høres veldig bondsk ut. Anonymkode: f77a2...98d Oslo er riktig, men alt annet er fullstendig feil. Dette var åttitallet, da.
Gjest Vevila Skrevet 3. mars 2016 #13 Skrevet 3. mars 2016 Det gikk fint når jeg var liten, nå som jeg har blitt eldre føler jeg meg derimot veldig alene om mye.. Det vil nok hjelpe om du har en del kontakt med andre lenger ute i familien.
Maleficenta Skrevet 3. mars 2016 #14 Skrevet 3. mars 2016 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er i alle fall helt fryktelig når en blir voksen og helt alene om omsorg, sorg, pleie når foreldrene blir syke 😞 Anonymkode: d6636...f60 Eh pleie. Hørt om sykehjem? Hjemmesykepleie..? 1
Maleficenta Skrevet 3. mars 2016 #15 Skrevet 3. mars 2016 22 minutter siden, Fiberhusk skrev: Kan legge til at eneste minuset for meg, var at jeg ble mobbet av samtlige etnisk norske barn jeg gikk i klasse med (hvorfor sier jeg etnisk norske? Fordi vi hadde 50% ikke etnisk norske i klassen min, og ingen av de mobbet meg pga. dette) nettopp fordi jeg var enebarn. Ble kalt egoist og slem, fordi jeg ikke hadde søsken. Men dette var i aldersgruppe 5-12, bare så det er sagt Godt eksempel på at barn har lært mobbing fra sine foreldre. Her har de lært hjemme hvor egoistisk og slemt det er å ikke gi barnet sitt søsken og så har kidsa plukket disse fordommene opp. Sukk.
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2016 #16 Skrevet 3. mars 2016 du kan ikke garantere for at de søskena ditt barn ev. hadde fått hadde gått overens når det gjelder sorg i familie har jeg absolutt ingen støtte fra mine søsken, på grunn av splid som er mellom oss. Anonymkode: af353...e20
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2016 #17 Skrevet 3. mars 2016 Jeg er vokst opp som enebarn. Kan aldri huske at jeg savnet å ha søsken, jeg visste jo ikke om annet. Fordelen jeg har hatt med å være enebarn er at jeg lærte meg å underholde meg selv, med bøker, hobbier etc. Jeg ble også "tvunget" til å oppsøke andre barn på en annen måte kanskje enn om jeg hadde hatt søsken, feks at jeg dro på leir alene og fikk nye venner. Jeg ble ganske selvstendig med andre ord. Jeg fikk selvfølgelig mer ting og bursdagsgaver/julegaver enn om jeg hadde hatt søsken å dele med, men foreldrene mine var ikke spesielt velstående og jeg vokste ikke opp med noe materiell luksus. Jeg tror ikke jeg har blitt spesielt egoistisk av å være enebarn. Tvert imot har jeg mye omtanke for andre og setter andres behov foran mine. Så er det noe negativt som har mer med min spesifikke familie å gjøre: min mor var ekstremt invaderende, og hadde en mening om alt jeg skulle gjøre (som var alle tingene hun hadde hatt lyst å gjøre i oppveksten som hun ikke fikk, ikke mine behov). Jeg fikk sjelden være i fred og følte meg veldig kontrollert. I etterkant tenker jeg at det nok hadde vært annerledes hvis jeg hadde hatt søsken å dele oppmerksomheten med. For mye oppmerksomhet er ikke bra det heller! Jeg er også klar over at jeg blir alene med ansvaret for gamle og syke foreldre, men der er vi helt enige om at jeg skal ikke pleie dem! Anonymkode: b2a3d...c62 1
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2016 #18 Skrevet 3. mars 2016 Jeg er enebarn og har aldri savnet å ha søsken. Har jo alltid hatt venner å være med når jeg ville det. Har også blitt veldig selvstendig og var det fra ung alder. Tror også at det er pga at jeg er enebarn at jeg trives så godt i eget selskap. Liker å være med andre men er ikke avhening av andre for å finne på ting. Kan godt reise på ferie alene eller gå på kafe alene. Jeg er vant til å måtte ta kontakt og initiativ selv for å bli kjent med folk. De som har søsken har jo "alltid" noen å være med men det har man ikke som enebarn. Den ene ulempen er det samme som en av fordelene - jeg har blitt veldig selvstendig og uavhengig. Tror det kan virke skremmende på enkelte. Den største ulempen er at jeg vil være alene med ansvaret for min mor når hun blir gammel. Der skulle jeg veldig gjerne ønske at jeg hadde noen å dele ansvaret med. Tenker mye på det. En annen ulempe er at siden jeg selv ikke kan få barn så stopper slektslinjen med meg. Anonymkode: 3dd82...cec
Maleficenta Skrevet 3. mars 2016 #19 Skrevet 3. mars 2016 Hadde du hatt en slster som fant en mann fra usa og flytta dit, hadde du likevel blitt alene med ansvaret. Ikke rent sjeldent at søsken flytter hit og dit og det blir store avstander
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2016 #20 Skrevet 3. mars 2016 40 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er enebarn og har aldri savnet å ha søsken. Har jo alltid hatt venner å være med når jeg ville det. Har også blitt veldig selvstendig og var det fra ung alder. Tror også at det er pga at jeg er enebarn at jeg trives så godt i eget selskap. Liker å være med andre men er ikke avhening av andre for å finne på ting. Kan godt reise på ferie alene eller gå på kafe alene. Jeg er vant til å måtte ta kontakt og initiativ selv for å bli kjent med folk. De som har søsken har jo "alltid" noen å være med men det har man ikke som enebarn. Den ene ulempen er det samme som en av fordelene - jeg har blitt veldig selvstendig og uavhengig. Tror det kan virke skremmende på enkelte. Den største ulempen er at jeg vil være alene med ansvaret for min mor når hun blir gammel. Der skulle jeg veldig gjerne ønske at jeg hadde noen å dele ansvaret med. Tenker mye på det. En annen ulempe er at siden jeg selv ikke kan få barn så stopper slektslinjen med meg. Anonymkode: 3dd82...cec Vær flink til å bruke hjemmetjenester. Anonymkode: f77a2...98d 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå