Jeg ble sjalu på kollega for en bagatell. Hva i huleste er galt med meg?

[AnonymBruker]

Egentlig en ganske tragisk "problemstilling" dette her.

Jeg følte meg utrolig dum over å bli sjalu over noe sånt, men det skjedde.. Hvorfor reagerte jeg slik..?

Her er saken; jeg jobber på skole/sfo med de minste barna. Det er et av barna som er min øyensten og som jeg har blitt skikkelig glad i. I går så ble jeg sjalu på en relativt ny kollega (vi er begge menn og assistenter) da denne skolejenta hoppet rett i armene hans da han kom inn døra. Noe hun aldri har gjort med meg.

Utrolig nok, og patetisk nok stakk det litt i brystet da jeg så det. Og jeg ble desto mer overgitt at noe slikt banalt kunne vippe følelsene mine over..

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg reagerte slik. Kanskje kan det være fordi jeg generellt er ensom i livet, og det er ingen som har MEG som sin favoritt. Jeg kommer alltid i annen rekke hos de fleste. At dette kan ha utløst noen følelser som f.eks "jeg er ikke favoritten hennes heller".

Det høres så stusselig ut når jeg leser dette, blir skikkelig flau over meg selv.

Anonymkode: c6c57...5fc

[AnonymBruker]

Er du ufaglært? Blir skeptisk når ansatte i barnehage/sfo/skolen har favoritter. Om man tar utdanning innenfor området, må vel det første man lærer være å behandle barna likt, og ikke ha favoritter. Også Ola som har adferdsvansker fortjener personale som ikke har favoritter.

Anonymkode: 7d33a...5e9

[Fireflies]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du ufaglært? Blir skeptisk når ansatte i barnehage/sfo/skolen har favoritter. Om man tar utdanning innenfor området, må vel det første man lærer være å behandle barna likt, og ikke ha favoritter. Også Ola som har adferdsvansker fortjener personale som ikke har favoritter.

Anonymkode: 7d33a...5e9

Tror alle har favoritter. Selv om man ikke mener det. Sånn er det å være menneskelig. Det viktigste er at barna ikke finner det ut.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du ufaglært? Blir skeptisk når ansatte i barnehage/sfo/skolen har favoritter. Om man tar utdanning innenfor området, må vel det første man lærer være å behandle barna likt, og ikke ha favoritter. Også Ola som har adferdsvansker fortjener personale som ikke har favoritter.

Anonymkode: 7d33a...5e9

Ja. Det går an å ha favoritter og likevel behandle alle likt når det gjelder regler, og ved konflikter er man selvsagt upartisk. Du må ikke tro at jeg lar denne jenta gjøre akkurat som hun vil..

Men vi er alle mennesker, og det er i menneskets natur å like noen bedre enn andre. Det går simpelthen ikke an å like en ufordragelig, frekk unge like mye som et englebarn. Men det skulle bare mangle om man ikke behandlet dem likt, rent profesjonelt.

Anonymkode: c6c57...5fc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du ufaglært? Blir skeptisk når ansatte i barnehage/sfo/skolen har favoritter. Om man tar utdanning innenfor området, må vel det første man lærer være å behandle barna likt, og ikke ha favoritter. Også Ola som har adferdsvansker fortjener personale som ikke har favoritter.

Anonymkode: 7d33a...5e9

Tipper at du aldri har jobbet tett på andre mennesker eller?

Jeg jobber også med barn og selv om jeg er glad i/har omsorg for alle, så er det alltid noen man får ekstra kontakt med på ett eller annet nivå. Å skjule det ovenfor barnet selv, andre barn og foreldre går helt fint så lenge man er bevisst på at man har et ansvar for å ivareta alle og er trygg på rutiner og regler.

Men tilbake til TS: det høres ut som om du har knyttet deg mer til jenta enn det du har godt av for din egen del. Selv om det er menneskelig og normalt å bli glad i de barna du er med, så er det viktig at du prøver å sette noen grenser. Barn knytter seg lett til voksne rundt seg, men de er også ustabile sammenliknet med voksne: de kan ha en favoritt en dag, og en annen favoritt en annen dag. De kan bli fornærmet når de blir irrettesatt eller sjenerte hvis en voksen prøver for hardt å bygge kontakt. Du bør prøve å unngå å sette deg selv i situasjoner hvor du tar deg nær av noe de gjør eller prøver å tolke for mye av oppførselen deres.

 

Anonymkode: ae7e8...8b4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig en ganske tragisk "problemstilling" dette her.

Jeg følte meg utrolig dum over å bli sjalu over noe sånt, men det skjedde.. Hvorfor reagerte jeg slik..?

Her er saken; jeg jobber på skole/sfo med de minste barna. Det er et av barna som er min øyensten og som jeg har blitt skikkelig glad i. I går så ble jeg sjalu på en relativt ny kollega (vi er begge menn og assistenter) da denne skolejenta hoppet rett i armene hans da han kom inn døra. Noe hun aldri har gjort med meg.

Utrolig nok, og patetisk nok stakk det litt i brystet da jeg så det. Og jeg ble desto mer overgitt at noe slikt banalt kunne vippe følelsene mine over..

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg reagerte slik. Kanskje kan det være fordi jeg generellt er ensom i livet, og det er ingen som har MEG som sin favoritt. Jeg kommer alltid i annen rekke hos de fleste. At dette kan ha utløst noen følelser som f.eks "jeg er ikke favoritten hennes heller".

Det høres så stusselig ut når jeg leser dette, blir skikkelig flau over meg selv.

Anonymkode: c6c57...5fc

Det er helt naturlig å bli sjalu iblant. Håper du kan gi slipp på den følelsen av å være dum/patetisk/stusselig og å gruble på hvorfor du reagerte som du gjorde. Det virker som du drar endel slutninger utifra denne hendelsen og rakker ned på deg selv? Det fortjener du ikke. Du reagerte som du gjorde fordi du er glad i denne jenta. Det er ikke noe galt i det  Neste gang, forsøk å ikke rakke sånn ned på deg selv for det du føler. Bare aksepter at du føler som du gjør og ladet gå. Det høres ut som det ligger noen vonde tanker bak dette, at du er ensom og sånt.. Kanskje du kan snakke med noen om det? Ønsker deg alt godt.

Anonymkode: 3c99a...c59

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tipper at du aldri har jobbet tett på andre mennesker eller?

Jeg jobber også med barn og selv om jeg er glad i/har omsorg for alle, så er det alltid noen man får ekstra kontakt med på ett eller annet nivå. Å skjule det ovenfor barnet selv, andre barn og foreldre går helt fint så lenge man er bevisst på at man har et ansvar for å ivareta alle og er trygg på rutiner og regler.

Anonymkode: ae7e8...8b4

Jeg jobber veldig tett på andre mennesker, men ikke barn. Selvfølgelig er det noen mennesker som er lettere å prate med enn andre. Men her er det jo snakk om favoritt i den grad at man blir skuffet dersom man ikke får den eller den oppmerksomhet, det blir litt uprofesjonelt.

Anonymkode: 7d33a...5e9

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber veldig tett på andre mennesker, men ikke barn. Selvfølgelig er det noen mennesker som er lettere å prate med enn andre. Men her er det jo snakk om favoritt i den grad at man blir skuffet dersom man ikke får den eller den oppmerksomhet, det blir litt uprofesjonelt.

Anonymkode: 7d33a...5e9

Kan være enig i det til en viss grad, men jeg behandler ingen urettferdig den ene eller andre veien. Jeg vier alle like mye oppmerksomhet i timene, og de samme reglene gjelder for alle. Jeg er klar over at det er noen jeg liker bedre, og da er jeg litt OBS på at jeg ikke er urettferdig.

Jeg har faktisk sett folk med utdanning innen faget, som helt åpenbart favoriserer enkelte elever, og det syns jeg ikke noe om.

Anonymkode: c6c57...5fc