Hvor god venninne er hun egentlig? Jeg skjønner ikke....

[AnonymBruker]

Litt trist situasjon. Er hun egentlig en god venninne? Jeg er litt lei meg...

Jeg inviterte en venninne og hennes mann til en feiring hjemme hos meg (en viktig feiring for meg, det vet hun). Et selskap med noen få av mine nærmeste venner, og litt familie. Vi bor litt langt fra hverandre, ca. 5 timer med tog (eller under en time med fly, da hun foretrekker det).

Svaret jeg fikk var "Nja, nei, det ble vanskelig". Hun skulle sette seg ned og planlegge en "ordentlig tur" slik at mannen gadd å bli med. Så det måtte da bli båttur til danmark, shopping i sverige og hele runddansen, før de så kunne aller nådigst stoppe innom meg på veien hjem igjen. Ellers var han så vanskelig å få med ut.

Er ikke dette litt vel mye? Og hvis det er så vanskelig å dukke opp i et selskap, kan de ikke bare heller la være? Si at de ikke kan, istedet for å beklage seg og uffe?... Hun kunne heller sagt "takk for innbydelsen, men vi kan ikke", det hadde ikke såret så veldig. Eller hun kunne bedt han være hjemme, hvis han ikke syntes det var verdt hele turen bare for å dra i et selskap (som han faktisk sa selv).

Føler kanskje at hun ikke er så veldig god venn lenger. Vi har vært venner i mange år! Hun har sagt til meg flere ganger at jeg er "eneste" vennen hun har, eneste gode venninnen hennes (og så videre). Men det virker jo ikke slik på denne reaksjonen, egentlig.
 

Anonymkode: f222a...42e

[AnonymBruker]

Når man blir voksen så er ikke sånne ting like lett lengre. Man har som regel nok med sitt utenat det er noe vondt ment. Vennskap blir forandret osv. Er sånn med mine venner og. Er ikke hver helg lengre og de er ikke like åpne for alt mulig. Nå er det mann, barn, hjemmet og jobb. 

Anonymkode: 15db5...abe

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når man blir voksen så er ikke sånne ting like lett lengre. Man har som regel nok med sitt utenat det er noe vondt ment. Vennskap blir forandret osv. Er sånn med mine venner og. Er ikke hver helg lengre og de er ikke like åpne for alt mulig. Nå er det mann, barn, hjemmet og jobb. 

Anonymkode: 15db5...abe

De har ikke jobb (sykmeldte, men fungerer alikevel 100%) og har bare fritid, ikke barn, ikke dyr. De har mye penger, ingen planer (hun forteller meg alt).

For meg virker det bare som dårlige unnskyldninger. Jeg skal jo dit rett før de kommer. Jeg pleier invitere henne alene, og da er det aldri noe problemer.

Anonymkode: f222a...42e

[AnonymBruker]

Du inviterte de to... At han ikke gidder å være med har sannsynligvis ingenting med deg å gjøre.

Du kan jo si at hun er hjertelig velkommen alene, om han ikke vil/kan.

Økonomi og diverse kan og spille inn. Og jeg blir sliten av alt som hører med til flyreising, venting her og der, tog/buss, forsinkelser, pakking osv. Det skulle vært en veldig, veldig spesiell feiring for at jeg hadde takket ja til invitasjon langt vekk.. Rekker ikke alltid å "lande", før man må reise igjen.

Jeg skal snart feire en nokså stor dag, men har ikke tenkt å gjøre noe stort ut av det. Blir middag med de nærmeste, og så kanskje ut på byen. Vet derfor ikke om jeg skal invitere de som bor 1 times flytur unna. Om jeg gjør, synes jeg i så fall det er helt ok om de velger å ikke komme.

 

Anonymkode: 8e528...597

[Rosewood]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du inviterte de to... At han ikke gidder å være med har sannsynligvis ingenting med deg å gjøre.

Du kan jo si at hun er hjertelig velkommen alene, om han ikke vil/kan.

Økonomi og diverse kan og spille inn. Og jeg blir sliten av alt som hører med til flyreising, venting her og der, tog/buss, forsinkelser, pakking osv. Det skulle vært en veldig, veldig spesiell feiring for at jeg hadde takket ja til invitasjon langt vekk.. Rekker ikke alltid å "lande", før man må reise igjen.

Jeg skal snart feire en nokså stor dag, men har ikke tenkt å gjøre noe stort ut av det. Blir middag med de nærmeste, og så kanskje ut på byen. Vet derfor ikke om jeg skal invitere de som bor 1 times flytur unna. Om jeg gjør, synes jeg i så fall det er helt ok om de velger å ikke komme.

 

Anonymkode: 8e528...597

Men uansett, så går det an å avslå på en hyggeligere måte, uten uffing og blæhing. "Tusen takk for invitasjonen, men vi kan dessverre ikke komme. Kos deg!" hadde vært mye bedre, og lettere å akseptere. 

[AnonymBruker]

Hva er problemet? 

Anonymkode: c72df...b1b

[Gjest Blomsterert]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt trist situasjon. Er hun egentlig en god venninne? Jeg er litt lei meg...

Jeg inviterte en venninne og hennes mann til en feiring hjemme hos meg (en viktig feiring for meg, det vet hun). Et selskap med noen få av mine nærmeste venner, og litt familie. Vi bor litt langt fra hverandre, ca. 5 timer med tog (eller under en time med fly, da hun foretrekker det).

Svaret jeg fikk var "Nja, nei, det ble vanskelig". Hun skulle sette seg ned og planlegge en "ordentlig tur" slik at mannen gadd å bli med. Så det måtte da bli båttur til danmark, shopping i sverige og hele runddansen, før de så kunne aller nådigst stoppe innom meg på veien hjem igjen. Ellers var han så vanskelig å få med ut.

Er ikke dette litt vel mye? Og hvis det er så vanskelig å dukke opp i et selskap, kan de ikke bare heller la være? Si at de ikke kan, istedet for å beklage seg og uffe?... Hun kunne heller sagt "takk for innbydelsen, men vi kan ikke", det hadde ikke såret så veldig. Eller hun kunne bedt han være hjemme, hvis han ikke syntes det var verdt hele turen bare for å dra i et selskap (som han faktisk sa selv).

Føler kanskje at hun ikke er så veldig god venn lenger. Vi har vært venner i mange år! Hun har sagt til meg flere ganger at jeg er "eneste" vennen hun har, eneste gode venninnen hennes (og så videre). Men det virker jo ikke slik på denne reaksjonen, egentlig.
 

Anonymkode: f222a...42e

Hva i huleste er problemet ditt her? De kommer jo! Du trenger vel ikke bry deg med hva de gjør før de kommer,og at mannen ikke er så ivrig etter å reise den veien uten å kunne kombinere med noe som er (mer)givende for ham i tillegg,forteller da vel ingenting om hvor god venninne hun er?? 

Skjønner ikke tankegangen din her i det hele tatt. Du skal ikke bare være førsteprioritering,men også den eneste prioriteringen? 

[AnonymBruker]

Synes du overreagerer en del her. Måten hun ordla seg var kanskje ikke den beste, men å anse at å komme til feiring er å stoppe hos deg "aller nådigst" bare fordi de vil gjøre en tur av det blir bare helt feil... 

Anonymkode: 2bf18...1aa

[AnonymBruker]

Synes svaret til venninna di vitner om at hun vil forklare i stedet for å kort si "Vi kan ikke komme. Håper du får en fin dag".

Kanskje hun og håpet på at du skulle si "Kom uten mannen da vel " når hun beklaget seg litt over han.

Anonymkode: 8e528...597

[AnonymBruker]

Kan du ikke si at hun kan komme uten han, om han ikke er så giret på tur til deg? 

Anonymkode: c5444...1d8

[AnonymBruker]

Hun var litt vel ærlig mot deg på mannens vegne. Skjønner at det er sårende at han ikke vil komme. Men hun kunne jo funnet på en unnskyldning for at mannen ikke kunne komme, men sagt at hun selv skulle komme. Eller lurer du på om hun heller ikke har lyst å komme?

Anonymkode: 5a8a3...bbb

[AnonymBruker]

TS her. 

Det snodige er at hun alltid kommer hitover i hytt og pine, har ingen problemer med den lange veien, som ikke er så lang alikevel siden hun flyr hver gang. 

Jeg har aldri invitert mannen før, men gjorde det denne gangen, fordi vi har i det siste blitt enda bedre kjent. Og jeg tenkte kanskje hun ville synes det var fint å ha han her denne gangen. Jeg har sagt hun kan komme alene hvis det er alt for mye pes å dra han med, men nei hun insisterer på at dette puslespillet med reising over halve Norden, det skal hun få til. 

Med "aller nådigst" komme innom oss på veien var nesten ordrett det hun sa til meg, ettersom mannen åpenbart synes hele turen er meningsløs og tåpelig (altså, besøke oss). Har kjent han i flere år også, skjønner ikke hvor denne ekle holdningen kommer fra. Han har alltid vært kjempegrei og morsom, hatt god kjemi med oss hele tiden. Var der for ikke lenge siden, ymtet frempå at det hadde vært hyggelig med besøk, og da var alt helt motsatt. 

Jeg føler meg kanskje litt såret. Litt verdiløs. Som om de var invitert på en tilfeldig middag uten noen form for betydning, med oppmøtetvang. Har lyst til å kansellere hele invitasjonen og si at de ikke får lov til å komme, ettersom det virker på de som om det er tåpelig, hele greia. 

Og som sagt er ikke dette mennesker med tidsklemme, pengeproblemer, familie, eller noe som helst. Det virker som om det enten er mannens motvilje for å dra ut av huset, eller at hun dikter opp noe for å la være. Det siste gir ingen mening. 

Dette er mennesker på snart 40, så det er heller ikke snakk om (som noen nevtne) at ting forandrer seg når man blir voksen. Tror bare det står på viljen egentlig. 

Anonymkode: f222a...42e

[AnonymBruker]

Hadde vært interessant og hørt venninnen din sin opplevelse av hele saken. 

Som voksen må man også tåle at ikke ting passer en hver gang det passer for en selv. Eller at andre alltid har lyst å komme på besøk. Dere er ikke 14 lengre tross alt. 

Anonymkode: 2bf18...1aa

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde vært interessant og hørt venninnen din sin opplevelse av hele saken. 

Som voksen må man også tåle at ikke ting passer en hver gang det passer for en selv. Eller at andre alltid har lyst å komme på besøk. Dere er ikke 14 lengre tross alt. 

Anonymkode: 2bf18...1aa

Helt enig, kunne ønske jeg fikk vite hva som egentlig foregikk. 

Og jeg har null problemer med å forstå at ting ikke alltid passer. Jeg er voksen tross alt. Men måten det hele er blitt kommunisert på er ganske uheldig, og veldig sårende. Jeg ville aldri sagt ting på den måten de har gjort, mot noen.  Et "takk for invitasjonen"  og en hvilken som helst oppdiktet grunn for ikke å komme er strengt tatt bedre enn "uff... Neeei.... Vet ikke.... Kanskje... Hmm...". 

Anonymkode: f222a...42e