Aldersforskjell på 15-20 mnd? Hvordan er det?

[Frk.34]

Dere som har barn med liten aldersforskjell - hvordan er det?  Vi vurderer to tette, da jeg ikke blir yngre med årene og det kunne være greit å bare bli ferdig med graviditet.

 

Fordeler og ulemper? 

[AnonymBruker]

Som ssken er jeg veldig glad for at det er såpass tett mellom meg og søsknetne mine.

Anonymkode: e5b18...3f2

[AnonymBruker]

Mine barn er født med 21 mnd mellomrom. Husker at det var travelt med to bleiebarn selv om eldstemann sluttet med bleie 3 mnd senere.

Barna mine hadde utrolig mye glede av hverandre i oppveksten, selv om de er av forskjellig kjønn. Hadde definitivt gjort det samme igjen. 

Anonymkode: e8356...501

[AnonymBruker]

Kjempekos med to tette

Det er 15 måneder mellom mine, og de har mye glede av hverandre. Litt hektisk den første tiden, men samtidig var vi jo småbarnsforeldre uansett, en fra eller til gjorde ikke så mye.

Nå tror jeg absolutt at søsken kan ha glede av hverandre uansett aldersforskjell, og de kan også krangle uansett aldersforskjell. Hvordan de er som personer er mye viktigere enn alder, noen går bedre sammen enn andre. Men jeg hadde ikke vært redd for å få to tette, i alle fall.

Anonymkode: 692af...53f

[AnonymBruker]

Det verste, ser jeg for meg, må være at man går glipp av småbarnstiden med den eldste av barna. For babyer TAR mye oppmerksomhet. Det er 29 mnd mellom mine to og jeg har følt på det. Mister mye tid med det andre barnet. 

Og det er lettere å "ta det igjen" med samtaler med et eldre barn, yngre barn krever at du er der 100% fysisk også. Det kan bli en utfordring, men hey, det er ditt liv! Går sikkert greit...

Anonymkode: 86cf0...bcc

[Fashionistaen]

.

Endret 2. september 2023 av Fashionistaen

[Gjest Dorey]

Det høres for meg ut som det glade vanvidd, men er man veldig tålmodig og glad i småbarnstiden går det sikkert bra. Jeg var veldig glad for å ha fått et års 'pause' (med god søvn etc) før vi fikk baby igjen. Det er tre år mellom våre.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn er født med 21 mnd mellomrom. Husker at det var travelt med to bleiebarn selv om eldstemann sluttet med bleie 3 mnd senere.

Barna mine hadde utrolig mye glede av hverandre i oppveksten, selv om de er av forskjellig kjønn. Hadde definitivt gjort det samme igjen. 

Anonymkode: e8356...501

Jeg som skrev dette innlegget her. Kan legge til at far var flink å ta seg av babyen når han var hjemme, slik at jeg fikk ta meg av eldstemann slik vi fikk litt tid sammen uten babyen. 

Anonymkode: e8356...501

[AnonymBruker]

Jeg og søsteren min er to tette med 17 mnd mellomrom. Vi har aldri kommer overens i det hele tatt, noe som har ført til både hodekuler og uvennskap. Så vi har aldri egentlig hatt glede av hverandre, vi har bare måttet prøve å leve rolig sammen. Vi begge var egentlig enige om at det var herlig når hun bodde hos mamma og jeg hos pappa, for da klarte vi å være glade for å se hverandre og de få dagene vi så hverandre ble hyggelige. 

Så som noen skrev lengre oppe: det har mer med personlighet en alder å gjøre. 

Anonymkode: 4dd85...799

[Frk.34]

Jeg har heldigvis også en mann som stiller opp 100 prosent, og hvor familien er viktigere enn det meste.

Vi har også avlastning tilgjengelig fra besteforeldre. 

Ser for meg det kan bli kjempetøft en stund, og særlig hvis svangerskap nr 2 blir like tøft som nr 1.  Men når bleieperioden er over, så er den over. Slipper å begynne på nytt 2 ganger eller hva jeg skal si.

 

[AnonymBruker]

Broren min er 1,5 år eldre enn meg, og jeg er veldig glad for at vi ble så tette. Det har gjort til at jeg har et veldig godt forhold til han, vi er som bestevenner og er veldig glad i hverandre. Vi kan henge sammen på fritiden, reise på turer sammen og har felles venner.

når vi var små hadde vi alltid noen å leke med siden vi kunne leke med hverandre, og ferier, hytteturer og turer generøst var alltid moro fordi vi hadde alltid en "lekekamerat" med.

selvfølgelig hadde vi jo"jeg hater deg!!!" Perioder, men de var veldig små Og gikk fort over.

kjenner flere som har "dårlig" eller ikke fullt så bra forhold til eldre/yngre søsken pga alderen.. Attpåkladder osv..

men vil også tro dette avhenger fra person til person egentlig

Anonymkode: 17008...1d3

[AnonymBruker]

Jeg er jente og han er gutt forresten.

Anonymkode: 17008...1d3

[Gjest Wella31]

Litt over 20 mnd mellom mine. De er nå 20 mnd og 3,5 år. Begynner å bli noe bedre, men fy så hektisk.. Minste var ørebarn da, så mye ekstra våkenetter og styr. Har nok litt å si..men er fryktelig travelt og jeg føler meg veldig mettet på babytiden.hadde nok ikke valgt det igjen. Men satser på det hjelper når minste blir litt mere selvstendig. 

[Strawberrygirl]

Jeg har 15,5 mnd mellom mine. De er nå 4,5mnd og 20mnd. Det er veldig slitsomt, og jeg går med konstant dårlig samvittighet for å ikke gi nok oppmerksomhet til noen av dem... valgte to tette av samme grunn som deg. Jeg håper og trur det blir bedre etter hvert  

[AnonymBruker]

Jeg har ikke det, men min kusine er midt opp i det. Det var ikke planlagt med at de skulle bli så tette i alder og sier at det er mye tøffere enn de rakk å forberede seg på. I tillegg sliter kusinen min litt med at hun føler at hun fikk litt for lite tid med den eldste før den yngste dukket opp og krevde sitt. Disse ungene har også veldig forskjellig personlighet (selv om de får samme oppdragelse) og leker dårlig sammen, storesøster regjerer mens lillebror pusler med sitt. Dette kan selvsagt forandre seg med tiden, men er nok litt sant i det at det ikke er alderforskjellen som har noe å si, men personligheten. Selv har jeg best kontakt med søsteren min som er mange år yngre enn meg enn hun som bare er et par år eldre enn meg.

Anonymkode: ec066...66a

[Vera Vinge]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det verste, ser jeg for meg, må være at man går glipp av småbarnstiden med den eldste av barna. For babyer TAR mye oppmerksomhet. Det er 29 mnd mellom mine to og jeg har følt på det. Mister mye tid med det andre barnet. 

Og det er lettere å "ta det igjen" med samtaler med et eldre barn, yngre barn krever at du er der 100% fysisk også. Det kan bli en utfordring, men hey, det er ditt liv! Går sikkert greit...

Anonymkode: 86cf0...bcc

Det er klart man klarer å være 100% tilstede for det enkelte barnet når man er alene med det, men jeg ser det samtidig ikke som at jeg "taper" tid med den ene når jeg er alene med begge to sammen. Jeg klarer å gi begge ganske mye oppmerksomhet likevel, og det å være to sammen og ikke få fullt fokus hele tiden er noe å ta med seg også.

Jeg har ikke to så tette som det er snakk om denne tråden, siden det er rett over to år mellom dem. Men jeg vil si at det har vært aller mest kos, og nå som de er 2 og 4 har de allerede hatt stor glede av hverandre lenge. Og litt som noen sier, når man først er i småbarnstralten, er det ikke en såå stor belastning å ha en til. Samtidig, den store ulempen jeg har merket, er at siden begge har vært små samtidig har begge vært mye syke samtidig. Og man har ikke den muligheten som hvis man har ett barn eller større aldersforskjell, at man kan bytte på å sove ved sykdom og våkennetter. Men nå har særlig eldste vår nok vært over snittet mye syk og sliten, da.

Men ang. to veldig tette, ville jeg nok ikke vært så lysten på å være gravid og samtidig ha en baby f.eks, selv om jeg har hatt relativt greie svangerskap.

[AnonymBruker]

Det er 20 mnd mellom mine. I begynnelsen var det et ork. Jeg var mye alene med dem, for min mann reiser en del. Dersom den ene ungen sov gjennom hele natta, var det garantert at den andre ikke gjorde det. Å amme lillesøster var umulig, for storebror hang rundt oss og forstyrret. Etterhvert kom storebror i trassalderen, og lillesøster kom i trassalderen da storebror var ferdig med sin. Det var rett og slett mye slit, og jeg husker ikke så mye av kosen.

Nå er alt snudd på hodet😃 De er 5 og 6 år nå, og det er en fryd å ha så tette barn😊 Alt løsnet da lillesøster sluttet med trassen, og det har egentlig vært ganske lett å være tobarnsmamma etter det. De holder hverandre med selskap, og de inkluderer hverandre i alt. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk dem så tett😊

Anonymkode: 38e5e...606

[Strawberrygirl]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er 20 mnd mellom mine. I begynnelsen var det et ork. Jeg var mye alene med dem, for min mann reiser en del. Dersom den ene ungen sov gjennom hele natta, var det garantert at den andre ikke gjorde det. Å amme lillesøster var umulig, for storebror hang rundt oss og forstyrret. Etterhvert kom storebror i trassalderen, og lillesøster kom i trassalderen da storebror var ferdig med sin. Det var rett og slett mye slit, og jeg husker ikke så mye av kosen.

Nå er alt snudd på hodet😃 De er 5 og 6 år nå, og det er en fryd å ha så tette barn😊 Alt løsnet da lillesøster sluttet med trassen, og det har egentlig vært ganske lett å være tobarnsmamma etter det. De holder hverandre med selskap, og de inkluderer hverandre i alt. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk dem så tett😊

Anonymkode: 38e5e...606

Slik var det her og. Jeg mistet melken etter 1,5 mnd. Regner med det var pga stress og at jeg aldri hadde tid nok til å forsøke å øke melkemengden 😕 gir flaske nå (4,5 mnd) og det er et slit det også, men man venner seg til det på et vis.

Her og sover dem sjeldent hele natta gjennom begge to. Noen netter sover først den ene og den andre er våken. Når den andre endelig har sovnet, og jeg er på vei til å sove, våkner førstemann 😛 

Kjenner jeg gruer meg til eldste kommer i "trassalderen". HUN har såvidt begynt med litt grine og hyletokter når hun ikke får det som hun vil, eller jeg ikke forstår hva hu mener. 

Heldig du, som har kommet deg igjennom det  gleder meg masse til vi har kommet dit du er nå

[Stinelin]

15 mnd mellom våre. Veldig fint på mange måter! For min del er det en forutsetning med en veldig deltakende og engasjert mann.

[Gjest Lalalala59]

46 minutter siden, Stinelin skrev:

15 mnd mellom våre. Veldig fint på mange måter! For min del er det en forutsetning med en veldig deltakende og engasjert mann.

Enig! Og en veldig bonus med tilstedeværende øvrig familie