Når er det best å få barn?

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer er begge 23 år (vært sammen nå i 5). Det er jo ikke akkurat den verste alderen å være i, men jeg kjenner likevel verpesykdommen snike seg innpå sakte men sikkert.

Jeg har vært i 100% jobb siden jeg var 19, har en god lønn og klatrer stadig oppover i bedriften jeg jobber i. Han, derimot, har vært 100% student. Han fullførte en bachelor nå i fjor, og startet på en ny nå i høst. Han er med andre ord ikke ferdig før vi begge er 26, men tenker allerede nå på om han skal gå videre på master. Så potensielt 28.

Vi har hus, bil og hund, og livet går generelt ganske bra. Problemet er jo dette med barn. Jeg har alltid hatt et ønske om å være en ung mor, og samtidig ønsker jeg å gi min mor barnebarn før hun dør. Hun er ikke spesielt gammel, 51, men hun har svært dårlig helse som følger av et liv som sykmeldt grunnet psykisk sykdom. Hun har ikke akkurat hatt et balansert og bra kosthold, og jeg frykter at hun ikke vil bli eldre enn 60. Hun har heldigvis ingen sykdommer akkurat nå, men jeg tror heller det er snakk om at de ikke er oppdaget enda, om dere skjønner?

Uansett; hva tenker dere? Jeg føler at 28 år blir for seint for meg, skulle gjerne ønsket meg en liten tass når typen fullfører bachelor. Men vil selvfølgelig ikke være en "festbrems" for han heller. Hvis han vil ta master så skal han jo selvsagt få gjøre det uten at jeg er i veien. 

 

Obs: før dere begynner med dette "ja har HAN lyst på barn da? Kan ikke bare bli gravid uten hans velsignelse, for det er slemt": det har jeg absolutt ikke tenkt å gjøre heller. Og ja han vil ha barn, men vil selvfølgelig ikke ha dem før han er ferdigutdannet.

 

Hva tenker dere?

Anonymkode: d1676...ea2

[AnonymBruker]

Den beste alderen fysisk sett er vel før/rundt 25 år. Faren for alskens skavanker øker drastisk etter det. Men så skal jo det "sosiale" være på plass og, og det høres det jo i stor grad ut som om det er hos dere. Hvordan er inntekten deres nå som han er student? Hvis dere får det til med eid bolig, bil og hund, skulle jeg tro at dere kan få det til med et barn og. Det er ikke de første par årene at barna koster mest  

Anonymkode: f56ad...b9d

[AnonymBruker]

At jeg forstår at du ønsker barn nå? ABSOLUTT! Jeg har selv hatt et ønske om å få barn tidlig. Jeg ble gravid når jeg var 22. Mistet den og 3 til før jeg nå, 3 år senere er gravid og blir mamma i en alder av 26. Det var ikke planlagt første gangen, men meg og min mann ble så overrasket over hvor mye vi egentlig ønsket oss barn, at vi ble prøver etter at jeg mistet i uke 12. 

Anbefaler deg å snakke med mannen din om det. At du ønsker å være ung mor er forståelig. Du har alt på plass, eller, DERE har faktisk alt på plass og jeg forstår spesielt det med din mor. Jeg har det samme med mine besteforeldre. Jeg vet at de ikke har lenge igjen, og ønsker at de ska få møte oldebarnet sitt, og motsatt.

Din kjære er student. Det viser seg etter at jeg ble gravid at min mann skal studere ved siden av jobb for å beholde sin stilling. Det blir mye arbeid for han. Likevel er vår tanke at livet vil skje uansett, og det vil alltid være en grunn til å utsette det. Du vil uansett være hjemme det første året, og der kan man trekke to år fra han er ferdig å studere. Dere kan fint prøve fra siste året han har igjen, eller kanskje de to siste årene. Min mann skulle ønske han studerte fordi hans tid er så fleksibel og han ville da hatt mye mer tid sammen med barnet enn det han får nå det første året. 

Om dere begynner når han er ferdig, kan du ende opp med ikke å bli gravid før året eller flere år etter. Å bli gravid er ikke gitt og det kan ta tid. For meg tok det 3 år. 

Anbefaler å tenke over det. Så lenge dere er trygge på at dere ønsker å dele livet sammen og har husrom og hjerterom til en ekstra, så er min tanke at et barn aldri skal komme når det passer best for det rundt. For alt man vet så har ikke kroppen de årene ekstra. Hvem skulle for eksempel vite om at jeg har en sykdom som kan gjøre meg steril innen jeg er 30? At om jeg ikke fikk hasteoperasjon hadde jeg i en alder av 23 vært steril i dag, på grunn av en kronisk sykdom, endometriose... Legene anbefaler meg å få de barna jeg vil ha tidlig, og fjerne livmor innen jeg er 35 for å bli kvitt smerter og utvikling av sykdom. Problemet er at jeg ikke lett blir gravid. 

Selvsagt skal dere begge være enig i å få barn sammen. Men min mening er at dere fint kan begynne tidligere. Som sagt, se for deg at ett år går du gravid og ett år er du hjemme med den lille. Da trenger dere ikke begynne etter han er ferdig, men to år tidligere. 

Mener ikke å skremme med sykdom, men jeg trodde jeg hadde allerede verdens tid... men jeg er 1 av 10 med sykdommen som er eller potensielt kan bli ufrivillig barnløs. Jeg hadde flaks med at jeg møtte rett lege og ble operert i tide. 

Sender en klem og håper dere finner ut av en løsning som begge er enige i

Anonymkode: 94cea...75a

[AnonymBruker]

Vi fikk vårt første barn når jeg var student og han var i full jobb. Var 23 og 26 år. Jeg hadde bare 4 mnd igjen, men brukte da litt ekstra tid. Barnet var ikke planlagt, men veldig ønsket. Følte ikke at det var en "festbrems" for meg selv og selv om det ble litt trangt økonomisk så klarte vi oss veldig bra  Dog var det en liten "festbrems" for han og det ødela litt av opplevelsen for meg. 

Nå er vi 27 og 30 og lilebror kom akkurat. Lillebror var både planlagt og ønsket i tillegg til at begge følte seg heelt klare for en til. Var en mye bedre opplevelse denne gangen  

Anonymkode: 93ffb...055

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den beste alderen fysisk sett er vel før/rundt 25 år. Faren for alskens skavanker øker drastisk etter det. Men så skal jo det "sosiale" være på plass og, og det høres det jo i stor grad ut som om det er hos dere. Hvordan er inntekten deres nå som han er student? Hvis dere får det til med eid bolig, bil og hund, skulle jeg tro at dere kan få det til med et barn og. Det er ikke de første par årene at barna koster mest  

Anonymkode: f56ad...b9d

Skavanker?

Anonymkode: 15a86...e17

[Puny]

Tenker at 28 er en fin tid. Du kan jo ikke basere deg på din mors potensielle dødstidspunkt. Det er jo uansett bare spekulasjoner. 

Jeg skjønner at du er vernesaker, men tenker det er godt å gå noen år og kjenne på den sterke følelsen av at man ønsker barn. Det gjør bare at man blir sikrere i sitt valg  

[AnonymBruker]

Aldri.

Anonymkode: 4882a...458

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skavanker?

Anonymkode: 15a86...e17

Og "drastisk"? Og etter 25 år??!

Jeg skal bli med på at risikoen for en del komplikasjoner og medfødte sykdommer øker noe når mor nærmer seg 40, men å påstå at skavanker øker drastisk etter 25 må den ab'en lenger ut på landet med

Ts, den beste tiden å få barn på er når begge har lyst og man har det nødvendigste av rammer på plass. Alt trenger ikke være perfekt, og å få barn når en er i jobb og en er student må være helt ok hvis dere vil

Anonymkode: 0fa05...9b3

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar, dere har absolutt hjulpet meg med å sette ting i perspektiv.

Får håpe jeg greier å svare dere alle.

AB1: ja jeg har vært innom tanken på "skavanker" på fostre grunnet alder, men det er vel kun et reelt spørsmål når man runder 40? Har heldigvis et par år igjen der.

AB2: TAKK! Jeg føler du forstod med veldig, både meg og situasjonen min. Ja jeg har faktisk endometriose selv, og har en ca 50/50 sjanse for å i det hele tatt BLI gravid, så får vi se hvor gjestmild livmoren min er når den tid kommer. Har blitt operert, og det skal visstnok ikke være noen fare for 100% sterilitet, i følge legen min. Krysser fingrene mine for det.

Dere andre: takk for at jeg får høre deres historier. Ja min bedre halvdel er vel kanskje mest redd for at det skal bli for mye for ham med studier og barn. Men har absolutt ikke tenkt over det at man først har 9mnd og deretter kommer ungen. Det høres sikkert dumt ut, men man glemmer liksom ventetiden. 😂

Ja vi har jo både plass og økonomi til en liten en, alt er i grunn lagt opp slik at hvis jeg blir gravid nå, så ville egentlig det vært helt ok.

Han ønsker seg veldig barn, men jeg forstår at han er redd for å ikke greie å kombinere studier med familieliv. Han vet også at siden jeg allerede har vansker med å bli gravid så er det ikke sikkert jeg har samvittighet eller psyken til å ta abort, selv om han ikke skulle vært ferdige med studiene. Den ville jo vært ganske så ønsket uansett - av begge.

Men takk for alle tilbakemeldinger!

Anonymkode: d1676...ea2

[Gjest Aye]

Wow ts, du høres desperat ut.

Etter 30 år er best! Da de fleste er voksne nok for å få barn. Typen din må også være 100% sikker på at nå vil han ha barn. Ikke bare du som skal være 100% sikker og verpesyk. Bli ferdig med utdannelser og lev livet som barne fri mens dere enda er ung. Den tiden får dere aldri igjen. De som får barn tidlig aner ikke hvilket herlig liv de går glipp av.

[AnonymBruker]

Fylte 27 år fem mnd. etter mitt første barn, synes det var passelig alder. 

Anonymkode: b2bc9...8f1

[AnonymBruker]

Ut fra det du skriver er det jo ganske åpenbart at 28 er den beste alderen for dere? 

Anonymkode: 87b6d...a42

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Aye skrev:

Wow ts, du høres desperat ut.

Etter 30 år er best! Da de fleste er voksne nok for å få barn. Typen din må også være 100% sikker på at nå vil han ha barn. Ikke bare du som skal være 100% sikker og verpesyk. Bli ferdig med utdannelser og lev livet som barne fri mens dere enda er ung. Den tiden får dere aldri igjen. De som får barn tidlig aner ikke hvilket herlig liv de går glipp av.

denne

Anonymkode: 4882a...458

[AnonymBruker]

Hva som er best varierer selvsagt... Men ut ifra et det lille bilde vi får fra din verden, ville jeg sagt at det er best å vente til han er ferdig med studiene.

Anonymkode: 19777...cb1

[Ferny]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og "drastisk"? Og etter 25 år??!

Jeg skal bli med på at risikoen for en del komplikasjoner og medfødte sykdommer øker noe når mor nærmer seg 40, men å påstå at skavanker øker drastisk etter 25 må den ab'en lenger ut på landet med

Ts, den beste tiden å få barn på er når begge har lyst og man har det nødvendigste av rammer på plass. Alt trenger ikke være perfekt, og å få barn når en er i jobb og en er student må være helt ok hvis dere vil

Anonymkode: 0fa05...9b3

Ser man på vitenskapelige studier, så øker faren for f.eks. downs mye fra kvinnen er 35 år. Fra en sannsynlighet på 1:400 når kvinnen er 35, er risikoen 1:100 når hun er førti. For alderen 20 år er risikoen bare 1:1500.

[AnonymBruker]

1 time siden, Aye skrev:

Wow ts, du høres desperat ut.

Etter 30 år er best! Da de fleste er voksne nok for å få barn. Typen din må også være 100% sikker på at nå vil han ha barn. Ikke bare du som skal være 100% sikker og verpesyk. Bli ferdig med utdannelser og lev livet som barne fri mens dere enda er ung. Den tiden får dere aldri igjen. De som får barn tidlig aner ikke hvilket herlig liv de går glipp av.

Hadde jeg vært desperat hadde jeg jo ikke drøftet noe som helst og heller bare satt i gang med produksjonen, eller? Hva er det egentlig som høres så desperat ut? Jeg er en organisert person, jeg liker å planlegge ting tidlig. Spesielt viktige ting. Dessuten skriver jeg jo at jeg aldri hadde fått barn uten at typen er 100% med. Han er helt med ettersom han VIL ha barn, veldig gjerne, men han vet ikke om han vil gå videre med master eller ikke. Det er der det står litt fast på ham.

Anonymkode: d1676...ea2

[Gjest Aye]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg vært desperat hadde jeg jo ikke drøftet noe som helst og heller bare satt i gang med produksjonen, eller? Hva er det egentlig som høres så desperat ut? Jeg er en organisert person, jeg liker å planlegge ting tidlig. Spesielt viktige ting. Dessuten skriver jeg jo at jeg aldri hadde fått barn uten at typen er 100% med. Han er helt med ettersom han VIL ha barn, veldig gjerne, men han vet ikke om han vil gå videre med master eller ikke. Det er der det står litt fast på ham.

Anonymkode: d1676...ea2

Ikke alle desperate setter i gang produksjonen med en gang. Mange eier jo en samvittighet og hadde ikke klart å lurt en mann til å bli far. Hva er poenget med å planlegge egentlig? Barn kommer når det kommer. Nyt livet og hverandre, reiser og fullfør drømmer, mens dere er ung. Når dere får barn så er alt det ødelagt på noen år. Da er det kun barnet dere kan tenke på, stresse med, være foreldre 24/7. Mange forhold går jo i dass med en gang de får barn. For alle takler ikke det store endringen og slitet og blir rar og deprimert av det. Følelsene forsvinner plutselig. Det er jo så vanlig blitt å gå fra hverandre etter man får barn. De færreste barn nå for tiden har foreldre som holder sammen. Er dette noe dere vil ta sjansen på nå? Han bør ihvertfall gå videre master hvis det er drømmen. Bli ferdig med alt der. Vet ikke om du er ferdig med utdanning? 

Ellers er det kun deres egen valg om dere skal ha barn nå eller ikke.

Endret 1. mars 2016 av Aye

[AnonymBruker]

2 timer siden, Aye skrev:

Ikke alle desperate setter i gang produksjonen med en gang. Mange eier jo en samvittighet og hadde ikke klart å lurt en mann til å bli far. Hva er poenget med å planlegge egentlig? Barn kommer når det kommer. Nyt livet og hverandre, reiser og fullfør drømmer, mens dere er ung. Når dere får barn så er alt det ødelagt på noen år. Da er det kun barnet dere kan tenke på, stresse med, være foreldre 24/7. Mange forhold går jo i dass med en gang de får barn. For alle takler ikke det store endringen og slitet og blir rar og deprimert av det. Følelsene forsvinner plutselig. Det er jo så vanlig blitt å gå fra hverandre etter man får barn. De færreste barn nå for tiden har foreldre som holder sammen. Er dette noe dere vil ta sjansen på nå? Han bør ihvertfall gå videre master hvis det er drømmen. Bli ferdig med alt der. Vet ikke om du er ferdig med utdanning? 

Ellers er det kun deres egen valg om dere skal ha barn nå eller ikke.

Slik sett kan det jo like gjerne gå i dass når man får barn som godt voksne også, fordi man har vært uten barn så lenge, og dermed har blitt så vant til å bare ha seg selv og hverandre å tenke på? Det tenker jeg da, i alle fall. Men jeg kjenner ingen som er i den alderen og situasjonen, da.

Anonymkode: 64d66...f44

[AnonymBruker]

Aldri.

Anonymkode: e3f85...b27

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den beste alderen fysisk sett er vel før/rundt 25 år. Faren for alskens skavanker øker drastisk etter det. Men så skal jo det "sosiale" være på plass og, og det høres det jo i stor grad ut som om det er hos dere. Hvordan er inntekten deres nå som han er student? Hvis dere får det til med eid bolig, bil og hund, skulle jeg tro at dere kan få det til med et barn og. Det er ikke de første par årene at barna koster mest  

Anonymkode: f56ad...b9d

Dette er hårreisende feil. Risikoen for "skavanker" stiger først radikalt mot slutten av 30-årene. Og økningen kan kalles radikal fordi det er så små tall det er snakk om. En av tusen er et lavt tall, en av fem hundre er et lavt tall, men likefullt er det en dobling - ergo er økningen kraftig, men sannsynligheten fortsatt svært lav. Mot 40 får man bedre oppfølging og slik større handlingsrom om man vil gjøre noe med det. 

Om alt ligger til rette for det før, mener jeg ikke man bør vente til 40, eller 35 for den saks skyld. Men vranglæren over tjener ikke til annet enn å skape uforholdsmessige bekymringer. Lurer litt på hvordan folk uttrykker seg så bombastisk om noe de åpenbart ikke har satt seg inn i.

Anonymkode: adbef...505