Dagbøker - når en dør

[Gjest Virvar]

Har dere tenkt over hva som skjer med tingene deres, dagbøker, personlige ting når man dør?

Lite hyggelig tanke.

Dagbøker bør kanskje brennes sånn i tilfelle.

[Gjest 1111]

Det har jeg og tenkt på. man bør ha såpass respekt for de døde at man ikke snikleser i dagbøker og slikt.

Men det er jo mange som tar vare på tingene til de avdøde, i alle fall de personlige tingene; i en eske på loftet eller noe slikt.

[Arkana]

Når jeg er død så er jeg død, da kan det være det samme. Jeg tror nok de som kommer etter meg vil sette pris på personlige gjenstander og dagbøker fra deres mor/bestemor/oldemor osv, og jeg synes det er litt koselig å tenke på at de kanskje skal lese/le/gråte og tenke på alt jeg tenkte og opplevde da jeg var ung. Selv om jeg har skrevet ting i dem jeg helst ikke sier til hvem som helst, så er det ikke så uhyre viktig og personlig at det har noe å si så lang tid etterpå.

[L@dy]

Det har jeg og tenkt på. man bør ha såpass respekt for de døde at man ikke snikleser i dagbøker og slikt.

En skal så klart ha respekt for de døde. Men om jeg hadde kommet over dagbok i forbindelse med opprydding etter den som er borte, så kan en være helt sikker på at jeg hadde lest i den ja.

[Gjest Virvar]

Jeg har iallefall ting i mine dagbøker som ikke er bregnet på at andre skal lese det. Det er jo derfor man har dagbok. Hm, gjemme de i kiste med nøkkel kanskje.

[Suzy]

Har dere tenkt over hva som skjer med tingene deres, dagbøker, personlige ting når man dør?

Lite hyggelig tanke.

Dagbøker bør kanskje brennes sånn i tilfelle.

Det har jeg faktisk tenkt mye på - men enda ikke gjort noe med...

Jeg har mange dagbøker som er datert og kronologisk ordnet (og når jeg sier mange så snakker vi omtrent 30...) - disse har jeg vurdert å legge i en bankboks e.l. slik at oldebarnet mitt kan få arve dem. Jeg har ikke lyst til at de skal leses av noen som står meg nærmere i tid enn det...

[Gjest Den onde]

Dagbøker er en ting - hva med dildoer?

[Suzy]

Dagbøker er en ting - hva med dildoer?

Den kan du putte i munnen din så holder du kanskje tett en stund.... ?

[jordbær]

Var med og ryddet opp i et dødsbo etter en i familien.

Det var ganske sært. Å gå gjennom personlige ting i skap og skuffer.

Haugevis av brev, kvitteringer, kort, bilder, blader, bøker.. Livet hans i et nøtteskall.

Jeg syns det var en rimelig guffen følelse. En dagbok ville jeg nok ha lest fordi jeg hadde vært nyskjerrig på hvordan personen hadde hatt det i livet sitt.

[Gjest lilletroll]

:o Har jeg aldri tenkt på!!

[Gjest TomKrus]

Det at noen leser dagboka di, er vel ikke ditt største problem der du ligger død og begravet.

[Gjest Virvar]

Problem og problem. Det dreier seg om at jeg ikke vil at de skal sitte med den viten de vil sitte med etter å evt ha lest i de. Noe om hvordan man blir husket. Har skrevet dagbok siden skoledagbøkene gjorde sitt inntog.Nå holder jeg meg til de med lås..

Dette er noe jeg har tenkt på flere ganger faktisk.

[Suzy]

Det at noen leser dagboka di, er vel ikke ditt største problem der du ligger død og begravet.

Det kan du si.. men jeg liker ikke tanken på at de som står meg nær skal lese alle tankene mine - jeg har som sagt godt over 30 dagbøker og har skrevet siden jeg var 12 år.. så det er ganske mye privat mellom permene...

[Gjest N Y]

Tenker at dersom det er et problem hva som skjer med dagbøkene dine når du er død, bør du få gjort noe med det mens du ennå lever. Kanskje få en avtale med noen som står deg nær ang hva du vil skal skje med dagbøkene dine når du er borte.

[Sofia]

En liten avsporing men kom til å tenke på filmen "Bridges of Madison County", som jo handler om nettopp dette.

Jeg synes ikke det gjør noe om noen leser dagbøkene etter ens død. Blir som å bli kjent med hele personen liksom. Alle de "hemmelige" sidene som denne personen hadde.

Men klart, dersom det er noe i bøkene som noen absolutt ikke må lese så må man jo vurdere hvordan man skal klare å gjemme bøkene..

[purple83]

Jeg har MANGE dagbøker!

Nå mens jeg lever, gjemmer jeg dem godt så ikke noen skal lese dem. Det har jeg ikke lyst til. Men om noen leser dem etter jeg er død, bryr meg ikke. Det må de gjerne gjøre. Mammas dagbøker tror jeg har blitt kastet, jeg spurte henne en gang om hun hadde noen, men hun tror de er blitt kastet. det synes jeg er synd. jeg skulle gjerne likt å lese dagbøker fra hun var ung!

[Gjest 1111]

Jeg hadde i alle fall ikke hatt samvittighet til å lese en død en sin dagbok..

[nyibyen]

Jeg har skrevet dagbøker i mange år og håper inderlig at noen skal lese dem når jeg ikke fins mer! Det er også grunnen til at jeg tar vare på dem. Det er ingen som kjenner alle mine tanker og vet nøyaktig hvordan jeg har det akkurat nå mens jeg lever, men det er litt fint å vite at noen i fremtiden skal lese og bli "kjent" med meg.... Håper det vlir en etterkommer, da, som har interesse av å vite hvordan det var å leve på MIN tid.

[Pbrina]

Enig med nyibyen! Mammaen min har brent sine dagbøker, det er jeg egentlig litt lei meg for, er veldig nysgjerrig på hvordan hun var da hun var ung...

[Fakse]

Om man er redd for at noen skal lese bør en kanskje skrive på pc og kryptere med en nøkkel som bare en selv kjenner til.