Påskeferie og kjæreste med barn.

[AnonymBruker]

Jeg er kjæreste med en mann som har et barn fra før, og her regner jeg med at instinktet hos alle stemorhatere på KG er vekket. Jeg er dog ikke stemor, kun kjæreste med far. Vi bor ikke sammen. Vi har et bra forhold, og jeg treffer ham ofte og regelmessig både med og uten barn. Jeg har et fint forhold til barnet og setter pris på å ha det i mitt liv. 

Det er nå ikke lenge til påske og jeg har da begynt å spørre ham om han vet hvordan påska blir med hensyn til barn, og vi har snakket om å finne på noe bare jeg og han. Min kjæreste og hans eks har barnet 50/50, og annenhver jul- og nyttårsaften, og to uker i sommerferien. Ut over det så har de ikke noen avtaler omkring andre ferier, det avhenger mest av hvem som har barnet den uka. Samarbeidet fungerer bra og er i hverdagen fleksibelt etter hva jeg opplever, men når det kommer til ferier har jeg et annet inntrykk. Da virker det som det er førstemann til mølla som er prinsippet. 

Kjæresten min har barnefri i påska i år. Nå viser det seg da at eksen skal på en lang utenlandsferie på to uker til fjerne himmelstrøk. Han sier nå han har sagt ja til å ha barnet i påskeuka, som egentlig er mors uke, for lenge siden. Men han husket det åpenbart ikke når jeg spurte ham - og da trodde han skulle ha barnefri i deler av påska.  

Det samme skjedde i fjor. Da planla vi å reise på min families hytte som ligger langt unna fordi han hadde barnefri, men så plutselig så skulle han ha barn hele påska. Noe som kom fram to uker før påske. Da skulle eksen på en eller annen ferie i Europa. Så ble naturligvis alle planer jeg og han hadde skjøvet til side. (hvis noen nå lurer på hvorfor vi ikke tar med barn på hytta så er det flere grunner, det er 9 timers kjøreur og barnet blir bilsyk, det er en enkel hytte uten strøm, vann og skikkelig do. Barnet vil på høyfjellshotel med alpinbakker og svømmebasseng).

I vinterferien og høstferien så har mor hatt barnet. Min kjæreste har da tatt sin del ansvar for å være sammen med barnet (fri fra jobb og hatt barnet hos seg). I sommerferien i de to foregående årene så har han plutselig skulle hatt barn mer enn han har sagt på forhånd (han har fire ukers sommerferie og to uker med barn og to uker uten barn). I fjor var det så vidt jeg og han klarte å skvise inn ei lita uke ferie for oss to fordi eksen plutselig krevde at han måtte ha barnet tre uker av sin ferie i stedet for to. Greia var at hun da hadde vært på tre ukers ferie i Frankrike med barnet, og hun mente da at faren måtte ha barnet like lang tid selv om faren da ikke var inneforstått med dette på forhånd. Han mente han hadde barnefri i to uker inntil tre uker før han tok ferie. 

Er det vanlig at ferier blir slik når det er brutte forhold? Det virker både rotete og uforutsigbart på meg. Jeg får også inntrykk av at eksen som da planlegger langt bedre enn min kjæreste og bestiller seg turer god tid i forveien tar styringa over alt som heter ferier. Jeg har ikke problem med at kjæresten har barn verken i ferier eller ellers. Men jeg synes det er frustrerende med uforutsigbarheten og at det er umulig å planlegge noe fordi alt ser ut til å måtte tilpasse eksen sine ferieplaner som er lagt. Nå blir det påskeferie med barn og det er greit det. Jeg trodde liksom det var normalt at man byttet på slik at det falt seg naturlig å ha barnet annethvert år og ha klare avtaler om lengde på ferie med den enkelte forelder. Men den gang ei. Hva er andre erfaringer rundt ferier når det er ekser og nye partnere inne i bildet. 

 

Anonymkode: 6e7ad...709

[AnonymBruker]

Vi er fleksible ift hverandre og tar ikke hensyn til hva andre mener om det.

Andre planer viker lett for meg dersom jeg har mulighet til å være sammen med barna mine istedenfor enn uten..

Anonymkode: 6e067...b83

[Gulesko]

Jeg forstår frustrasjonen, og det virker som typen din er litt sløv omkring å inngå avtaler. Dere bør kanskje snakke sammen og konkretisere ferier og planer og forventninger.

Dere får bare kose dere i påska sammen. Barn må tas hensyn til. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kjæreste med en mann som har et barn fra før, og her regner jeg med at instinktet hos alle stemorhatere på KG er vekket. Jeg er dog ikke stemor, kun kjæreste med far. Vi bor ikke sammen. Vi har et bra forhold, og jeg treffer ham ofte og regelmessig både med og uten barn. Jeg har et fint forhold til barnet og setter pris på å ha det i mitt liv. 

Det er nå ikke lenge til påske og jeg har da begynt å spørre ham om han vet hvordan påska blir med hensyn til barn, og vi har snakket om å finne på noe bare jeg og han. Min kjæreste og hans eks har barnet 50/50, og annenhver jul- og nyttårsaften, og to uker i sommerferien. Ut over det så har de ikke noen avtaler omkring andre ferier, det avhenger mest av hvem som har barnet den uka. Samarbeidet fungerer bra og er i hverdagen fleksibelt etter hva jeg opplever, men når det kommer til ferier har jeg et annet inntrykk. Da virker det som det er førstemann til mølla som er prinsippet. 

Kjæresten min har barnefri i påska i år. Nå viser det seg da at eksen skal på en lang utenlandsferie på to uker til fjerne himmelstrøk. Han sier nå han har sagt ja til å ha barnet i påskeuka, som egentlig er mors uke, for lenge siden. Men han husket det åpenbart ikke når jeg spurte ham - og da trodde han skulle ha barnefri i deler av påska.  

Det samme skjedde i fjor. Da planla vi å reise på min families hytte som ligger langt unna fordi han hadde barnefri, men så plutselig så skulle han ha barn hele påska. Noe som kom fram to uker før påske. Da skulle eksen på en eller annen ferie i Europa. Så ble naturligvis alle planer jeg og han hadde skjøvet til side. (hvis noen nå lurer på hvorfor vi ikke tar med barn på hytta så er det flere grunner, det er 9 timers kjøreur og barnet blir bilsyk, det er en enkel hytte uten strøm, vann og skikkelig do. Barnet vil på høyfjellshotel med alpinbakker og svømmebasseng).

I vinterferien og høstferien så har mor hatt barnet. Min kjæreste har da tatt sin del ansvar for å være sammen med barnet (fri fra jobb og hatt barnet hos seg). I sommerferien i de to foregående årene så har han plutselig skulle hatt barn mer enn han har sagt på forhånd (han har fire ukers sommerferie og to uker med barn og to uker uten barn). I fjor var det så vidt jeg og han klarte å skvise inn ei lita uke ferie for oss to fordi eksen plutselig krevde at han måtte ha barnet tre uker av sin ferie i stedet for to. Greia var at hun da hadde vært på tre ukers ferie i Frankrike med barnet, og hun mente da at faren måtte ha barnet like lang tid selv om faren da ikke var inneforstått med dette på forhånd. Han mente han hadde barnefri i to uker inntil tre uker før han tok ferie. 

Er det vanlig at ferier blir slik når det er brutte forhold? Det virker både rotete og uforutsigbart på meg. Jeg får også inntrykk av at eksen som da planlegger langt bedre enn min kjæreste og bestiller seg turer god tid i forveien tar styringa over alt som heter ferier. Jeg har ikke problem med at kjæresten har barn verken i ferier eller ellers. Men jeg synes det er frustrerende med uforutsigbarheten og at det er umulig å planlegge noe fordi alt ser ut til å måtte tilpasse eksen sine ferieplaner som er lagt. Nå blir det påskeferie med barn og det er greit det. Jeg trodde liksom det var normalt at man byttet på slik at det falt seg naturlig å ha barnet annethvert år og ha klare avtaler om lengde på ferie med den enkelte forelder. Men den gang ei. Hva er andre erfaringer rundt ferier når det er ekser og nye partnere inne i bildet. 

 

Anonymkode: 6e7ad...709

Welcome to my world 

Anonymkode: f60ca...bb7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Gulesko skrev:

Jeg forstår frustrasjonen, og det virker som typen din er litt sløv omkring å inngå avtaler. Dere bør kanskje snakke sammen og konkretisere ferier og planer og forventninger.

Dere får bare kose dere i påska sammen. Barn må tas hensyn til. 

Ja jeg tror du har rett, han er nok lit sløv der. Han planlegger ikke så langt inn i framtiden. Takk for råd! det tar jeg med meg.

Anonymkode: 6e7ad...709

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Welcome to my world 

Anonymkode: f60ca...bb7

Ja jeg regner med situasjonen ikke er unik.

Anonymkode: 6e7ad...709

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kjæreste med en mann som har et barn fra før, og her regner jeg med at instinktet hos alle stemorhatere på KG er vekket. Jeg er dog ikke stemor, kun kjæreste med far. Vi bor ikke sammen. Vi har et bra forhold, og jeg treffer ham ofte og regelmessig både med og uten barn. Jeg har et fint forhold til barnet og setter pris på å ha det i mitt liv. 

Det er nå ikke lenge til påske og jeg har da begynt å spørre ham om han vet hvordan påska blir med hensyn til barn, og vi har snakket om å finne på noe bare jeg og han. Min kjæreste og hans eks har barnet 50/50, og annenhver jul- og nyttårsaften, og to uker i sommerferien. Ut over det så har de ikke noen avtaler omkring andre ferier, det avhenger mest av hvem som har barnet den uka. Samarbeidet fungerer bra og er i hverdagen fleksibelt etter hva jeg opplever, men når det kommer til ferier har jeg et annet inntrykk. Da virker det som det er førstemann til mølla som er prinsippet. 

Kjæresten min har barnefri i påska i år. Nå viser det seg da at eksen skal på en lang utenlandsferie på to uker til fjerne himmelstrøk. Han sier nå han har sagt ja til å ha barnet i påskeuka, som egentlig er mors uke, for lenge siden. Men han husket det åpenbart ikke når jeg spurte ham - og da trodde han skulle ha barnefri i deler av påska.  

Det samme skjedde i fjor. Da planla vi å reise på min families hytte som ligger langt unna fordi han hadde barnefri, men så plutselig så skulle han ha barn hele påska. Noe som kom fram to uker før påske. Da skulle eksen på en eller annen ferie i Europa. Så ble naturligvis alle planer jeg og han hadde skjøvet til side. (hvis noen nå lurer på hvorfor vi ikke tar med barn på hytta så er det flere grunner, det er 9 timers kjøreur og barnet blir bilsyk, det er en enkel hytte uten strøm, vann og skikkelig do. Barnet vil på høyfjellshotel med alpinbakker og svømmebasseng).

I vinterferien og høstferien så har mor hatt barnet. Min kjæreste har da tatt sin del ansvar for å være sammen med barnet (fri fra jobb og hatt barnet hos seg). I sommerferien i de to foregående årene så har han plutselig skulle hatt barn mer enn han har sagt på forhånd (han har fire ukers sommerferie og to uker med barn og to uker uten barn). I fjor var det så vidt jeg og han klarte å skvise inn ei lita uke ferie for oss to fordi eksen plutselig krevde at han måtte ha barnet tre uker av sin ferie i stedet for to. Greia var at hun da hadde vært på tre ukers ferie i Frankrike med barnet, og hun mente da at faren måtte ha barnet like lang tid selv om faren da ikke var inneforstått med dette på forhånd. Han mente han hadde barnefri i to uker inntil tre uker før han tok ferie. 

Er det vanlig at ferier blir slik når det er brutte forhold? Det virker både rotete og uforutsigbart på meg. Jeg får også inntrykk av at eksen som da planlegger langt bedre enn min kjæreste og bestiller seg turer god tid i forveien tar styringa over alt som heter ferier. Jeg har ikke problem med at kjæresten har barn verken i ferier eller ellers. Men jeg synes det er frustrerende med uforutsigbarheten og at det er umulig å planlegge noe fordi alt ser ut til å måtte tilpasse eksen sine ferieplaner som er lagt. Nå blir det påskeferie med barn og det er greit det. Jeg trodde liksom det var normalt at man byttet på slik at det falt seg naturlig å ha barnet annethvert år og ha klare avtaler om lengde på ferie med den enkelte forelder. Men den gang ei. Hva er andre erfaringer rundt ferier når det er ekser og nye partnere inne i bildet. 

 

Anonymkode: 6e7ad...709

For det første, har man avtalt 50/50 så er begge foreldre dedikerte og fleksible: de vil alt det beste for barna sine. Barna kommer først.

Du vil ikke bli mer "mor" for disse om du flytter inn med barnas far. Barna har allerede sin mor og far.

Du bør respektere at dette er en familie. 

 

 

 

Anonymkode: b530a...4c1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For det første, har man avtalt 50/50 så er begge foreldre dedikerte og fleksible: de vil alt det beste for barna sine. Barna kommer først.

Du vil ikke bli mer "mor" for disse om du flytter inn med barnas far. Barna har allerede sin mor og far.

Du bør respektere at dette er en familie. 

 

 

 

Anonymkode: b530a...4c1

Takk for svar, men du må ha svart i feil tråd nå. Jeg har ikke skrevet noe om å flytte sammen, det er ikke en aktuell problemstilling. Og jeg har heller ikke skrevet om barn i flertall. Og har heller ikke sagt et ord om å bli mer "mor" for noen, blir jeg noen gang mor er det for barn jeg evt selv føder. 

TS

Anonymkode: 6e7ad...709

[Gjest morhjertegod]

Vi har delt ungene fast to uker hver i sommerferien, annehver Jul. Utenom det så er vi felksible og gjør vi det som er best for alle parter. Nå føler vi begge at vi vinner om vi får ha barna, så om jeg får dem ekstra en ferie, så er jo det bare supert. Vi hjelper hverandre om ting dukker opp, og legger ikke planer uten at vi har forhørt oss med hverandre.

[AnonymBruker]

Som forelder, som har praktisert  50/50-ordning (nå er barnet voksen og har flyttet hjemmefra), vil jeg si at vi nok har kunnet fremstå som "kaotiske" i forhold til nye partnere og fleksible i forhold til hverandre som foreldre  Dette fordi barnet alltid har hatt 1.pri i våre liv.

Anonymkode: a3037...eec

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, men du må ha svart i feil tråd nå. Jeg har ikke skrevet noe om å flytte sammen, det er ikke en aktuell problemstilling. Og jeg har heller ikke skrevet om barn i flertall. Og har heller ikke sagt et ord om å bli mer "mor" for noen, blir jeg noen gang mor er det for barn jeg evt selv føder. 

TS

Anonymkode: 6e7ad...709

Ikke bry deg om slike kommentarer, de dukker opp i absolutt alle tråder her inne på KG, alltid noen som skal være krasse og usaklige.

Jeg skjønner veldig godt frustrasjonen din, samtidig som jeg selv er mamma og har delt omsorg (60/40). Dette med kjærester er ikke lett, fordi man gjerne skulle vært to steder på én gang eller kombinert, men det er jo ikke alltid det lar seg gjøre. Og da er det jo gjerne sånn at barnet kommer først, uansett. Jeg har egentlig lagt kjæresteprosjekt på is på grunn av dette, syntes det er altfor vanskelig Men jeg skjønner som sagt godt deg også, skjønner at det er kjipt, det er jo annerledes å være sammen alene enn med barna. Man blir også mer fleksible på kveldstid uten barna og kan finne på mer. Jeg ville bare prøvd å forklare han at du skulle ønske det kunne vært mer forutsigbarhet ift avtalene, fordi du syntes det er litt kjedelig når det hele tiden blir endringer. Men lagt det frem på en ålreit måte og understrek at du forstår godt at barnet kommer først.

Anonymkode: 5eb90...e17

[bailey]

Om kjæresten din gjerne vil ha barnet mer og ser på de ekstra dagen/ukene som en bonus så er det jo ikke så mye en får gjort med det. Jeg regner ikke med at du vil være grunnen til at de ikke får tilbringe mer tid sammen. Men, om dette også irriterer kjæresten din så er det rett og slett han som må si i fra til eksen sin. Det er klart at man skal være fleksible når man har barn, men dette skal også gå begge veier. 

Du får snakke litt med kjæresten din å høre hva han sier om saken  

 

[skruf]

Det er gjerne et lite puslespill med ferier og skilte foreldre! Dere er iallefall heldige med at det er bare et barn som skal bytte ferie mellom mamma og pappa, finnes de som har barn med forskjellige fedre/mødre og skal få det til å bli tilfredstillende sydd sammen. 

Jeg kan ikke helt se hva som er galt her. Mor og far har blitt enige om feriene, far har sagt han kan ta påsken+mor si uke sånn at mor skal få reise på tur. Tabben til far er at han burde ha sagt det til deg på et tidligere tidspunkt, men det har tydeligvis gått i glemmeboka. Du skriver og at mor har høstferie og vinterferie med barnet. Dette er det mest vanlig å dele på. Enten at den ene har vinterferien og den andre høstferien, evt man tar annenhvert år sånn at det rullerer. Hvis far vil ha de feriene også så har nok ikke mor noe hun skulle ha sagt på det.

Ang sommerferie så er det vanlig med tre uker hos far. Før så var det to uker, men for noen år siden så endret det seg til tre uker. Så heller ikke urimelig av mor å mene at far bør ta tre uker. Jeg vet om flere som har 4 uker hver med barna sine i sommerferien. 

Hva vil du egentlig frem til med tråden din ts? Synes du far har for mye ferie med ungen sånn at det blir lite aleneferie for dere to? Får nesten litt inntrykk av det.. 

Når det er sagt, ang årets påskeferie, så hadde jeg bare tatt med ungen til fjells. Gi han en reisesyketablett mot bilsyken og ta hensyn til bilsyke. Hyppige stopp, ikke snavling av søtsaker i bilen, la gjerne ungen sitte i fremsetet sånn at han får sett rett frem, kutt ut lesestoff og evt dvd-spiller (som kan trigge kvalme under bilkjøring). Ungen trenger ikke høyfjellshotell og basseng. De fleste barn vil elske ei famliepåske på fjellet med en småskummel utedo, talglys og parafinlamper om kveldene etter en lang dag med bortoverski. Langrenn er en utrolig koselig familieting; legg opp løypa etter den som er minst, ta en rast med kakao og noe godt. Bygg snøhule og lag snølykter utenfor hytteveggen. Spill brettspill om kveldene. Ungen kommer til å slokne tidlig, fjelluft og skigåing er den beste sovemedisin, og da kan du og kjæresten din kose dere foran peisen med tente lys og rødvin i glasset :D 

[AnonymBruker]

Takk for konstrukive svar og at dere deler erfaringer. Det er kjekt!

TS.

Anonymkode: 6e7ad...709

[AnonymBruker]

4 minutter siden, skruf skrev:

Det er gjerne et lite puslespill med ferier og skilte foreldre! Dere er iallefall heldige med at det er bare et barn som skal bytte ferie mellom mamma og pappa, finnes de som har barn med forskjellige fedre/mødre og skal få det til å bli tilfredstillende sydd sammen. 

Jeg kan ikke helt se hva som er galt her. Mor og far har blitt enige om feriene, far har sagt han kan ta påsken+mor si uke sånn at mor skal få reise på tur. Tabben til far er at han burde ha sagt det til deg på et tidligere tidspunkt, men det har tydeligvis gått i glemmeboka. Du skriver og at mor har høstferie og vinterferie med barnet. Dette er det mest vanlig å dele på. Enten at den ene har vinterferien og den andre høstferien, evt man tar annenhvert år sånn at det rullerer. Hvis far vil ha de feriene også så har nok ikke mor noe hun skulle ha sagt på det.

Ang sommerferie så er det vanlig med tre uker hos far. Før så var det to uker, men for noen år siden så endret det seg til tre uker. Så heller ikke urimelig av mor å mene at far bør ta tre uker. Jeg vet om flere som har 4 uker hver med barna sine i sommerferien. 

Hva vil du egentlig frem til med tråden din ts? Synes du far har for mye ferie med ungen sånn at det blir lite aleneferie for dere to? Får nesten litt inntrykk av det.. 

Når det er sagt, ang årets påskeferie, så hadde jeg bare tatt med ungen til fjells. Gi han en reisesyketablett mot bilsyken og ta hensyn til bilsyke. Hyppige stopp, ikke snavling av søtsaker i bilen, la gjerne ungen sitte i fremsetet sånn at han får sett rett frem, kutt ut lesestoff og evt dvd-spiller (som kan trigge kvalme under bilkjøring). Ungen trenger ikke høyfjellshotell og basseng. De fleste barn vil elske ei famliepåske på fjellet med en småskummel utedo, talglys og parafinlamper om kveldene etter en lang dag med bortoverski. Langrenn er en utrolig koselig familieting; legg opp løypa etter den som er minst, ta en rast med kakao og noe godt. Bygg snøhule og lag snølykter utenfor hytteveggen. Spill brettspill om kveldene. Ungen kommer til å slokne tidlig, fjelluft og skigåing er den beste sovemedisin, og da kan du og kjæresten din kose dere foran peisen med tente lys og rødvin i glasset :D 

 

Takk for svar. Nei ikke problem med at far har barnet i ferier. Men jeg liker mer forutsigbarhet. Og det var vel det med ferieavvikling og avtaler og ordninger jeg lurte på, selv om det ikke er godt nok formulert, hva som er vanlig rundt om kring.

Jeg har vært på flere fine ferier i lag med de to, samtidig som jeg og kjæresten også setter pris på en kjærestetur uten barn. Sett ut i fra samarbeidet mellom mor og far så er det nok ikke mye å si på dette, ut over at far er for sløv til at han husker hva han har sagt ja til. Og akkurat det siste irriterer så klart meg for jeg spør om han vet noe om påska og jeg får til svar at det gjør han ikke.

Ja jeg vurderer hytte med barn. Så det kan godt være det blir slik. :-)

Anonymkode: 6e7ad...709

[skruf]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for svar. Nei ikke problem med at far har barnet i ferier. Men jeg liker mer forutsigbarhet. Og det var vel det med ferieavvikling og avtaler og ordninger jeg lurte på, selv om det ikke er godt nok formulert, hva som er vanlig rundt om kring.

Jeg har vært på flere fine ferier i lag med de to, samtidig som jeg og kjæresten også setter pris på en kjærestetur uten barn. Sett ut i fra samarbeidet mellom mor og far så er det nok ikke mye å si på dette, ut over at far er for sløv til at han husker hva han har sagt ja til. Og akkurat det siste irriterer så klart meg for jeg spør om han vet noe om påska og jeg får til svar at det gjør han ikke.

Ja jeg vurderer hytte med barn. Så det kan godt være det blir slik. :-)

Anonymkode: 6e7ad...709

Jeg reagerte vel mest på den biten der du skrev at du føler at feriene blir diktert av barnets mor. Utifra hva du skriver så har ikke jeg inntrykk av det. Ja, det ble to påskeferier på rappen hos far, men det er jo helt og holdent kjæresten din sin "feil". Hvis det ikke hadde passet han så kunne han jo bare sagt nei. Men mor har jo både vinterferie og høstferie.. Og tre uker om sommeren er heller ikke mye forlangt, det er det som er det vanlige til mange. Mange som har 50/50 har jo 4 uker hver med barnet, ergo ingen aleneferie uten barn. 

Tror dere kommer til å få ei fin familiepåske på fjellet jeg! Kjenner jeg nesten ble litt misunnelig  

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ikke bry deg om slike kommentarer, de dukker opp i absolutt alle tråder her inne på KG, alltid noen som skal være krasse og usaklige.

Jeg skjønner veldig godt frustrasjonen din, samtidig som jeg selv er mamma og har delt omsorg (60/40). Dette med kjærester er ikke lett, fordi man gjerne skulle vært to steder på én gang eller kombinert, men det er jo ikke alltid det lar seg gjøre. Og da er det jo gjerne sånn at barnet kommer først, uansett. Jeg har egentlig lagt kjæresteprosjekt på is på grunn av dette, syntes det er altfor vanskelig Men jeg skjønner som sagt godt deg også, skjønner at det er kjipt, det er jo annerledes å være sammen alene enn med barna. Man blir også mer fleksible på kveldstid uten barna og kan finne på mer. Jeg ville bare prøvd å forklare han at du skulle ønske det kunne vært mer forutsigbarhet ift avtalene, fordi du syntes det er litt kjedelig når det hele tiden blir endringer. Men lagt det frem på en ålreit måte og understrek at du forstår godt at barnet kommer først.

Anonymkode: 5eb90...e17

Takk for hyggelig svar. 

Jeg håper ellers ikke du legger kjæresteplaner på hylla for godt. Det er en kabal som skal opp, men det lar seg jo absolutt kombinere. 

Jo jeg tenkte på det at jeg ville se hvor lang tid det kom en slik kommentar, og det gikk ganske fort.

Anonymkode: 6e7ad...709

[AnonymBruker]

5 minutter siden, skruf skrev:

Jeg reagerte vel mest på den biten der du skrev at du føler at feriene blir diktert av barnets mor. Utifra hva du skriver så har ikke jeg inntrykk av det. Ja, det ble to påskeferier på rappen hos far, men det er jo helt og holdent kjæresten din sin "feil". Hvis det ikke hadde passet han så kunne han jo bare sagt nei. Men mor har jo både vinterferie og høstferie.. Og tre uker om sommeren er heller ikke mye forlangt, det er det som er det vanlige til mange. Mange som har 50/50 har jo 4 uker hver med barnet, ergo ingen aleneferie uten barn. 

Tror dere kommer til å få ei fin familiepåske på fjellet jeg! Kjenner jeg nesten ble litt misunnelig  

Jeg er klar over at det er ulike ordninger med ferieuker. Det er ikke bare lett å få det til å gå opp alltid når det skal tilpasses andre forelder og arbeidsgiver osv.

Takk. Ja jeg og tror påska blir fin. Ski om dagen og kos med mat og vin (etter leggetid for barn) om kvelden. 

Anonymkode: 6e7ad...709

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Welcome to my world 

Anonymkode: f60ca...bb7

Wow... Sitere HELE innlegget til ts for denne kommentaren... Tror fint hun hadde forstått at du skrev til henne om du ikke hadde sitert hele jævla HI! 

TS, jeg skjønner at det er frustrerende. Har du snakket med han om hvordan du opplever det og kanskje prøve å få han til å forstå at det ikke er like greit for deg å endre planen i siste liten? Forstår selvsagt at han ønsker å ha barnet, men her burde han og esken virkelig planlegge bedre sammen.... Håpet ikke barnet opplever disse endringene, hvor det plutselig ikke er ferie med mamma/pappa likevel. 

Anonymkode: 19410...771

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, men du må ha svart i feil tråd nå. Jeg har ikke skrevet noe om å flytte sammen, det er ikke en aktuell problemstilling. Og jeg har heller ikke skrevet om barn i flertall. Og har heller ikke sagt et ord om å bli mer "mor" for noen, blir jeg noen gang mor er det for barn jeg evt selv føder. 

TS

Anonymkode: 6e7ad...709

Stemmer.

 

Men hang meg opp i at du skrev at du ikke er stemor ennå fordi dere ikke bor sammen.

Hvis dere hadde flyttet sammen ville du ikke ha blitt dette barnets "mor".

Barnet HAR en far og en mor og en ordning.

Anonymkode: b530a...4c1