Jeg gruer jeg til hver dag.

[Gjest grua]

Jeg gruer meg så mye til jeg skal til psykologen min at jeg snart ikke orker mere. Går dit en gang i uka. Og akkurat når jeg er ferdig så gruer jeg meg til neste time. Det er ikke noe galt med psykologen, det er meg det er noe galt med. Resten av uka sitter jeg bare inne. Bare det å gå på butikken gruer jeg meg i flere dager i forveien. Jeg er så lei av hele gruinga mi. Hva skal jeg gjøre når jeg gruer meg til hver eneste dag? Hva skal jeg gjøre med all bekymringa og gruinga mi?

[Gjest Anonymous]

Dette høres ut som en typisk angstsituasjon som er vanskelig å klare uten faglig hjelp. Du er nødt til å presse deg selv - men ta det stegvis. Høres nemlig ut som du gruer deg til de tingene som ligger et stykke fra deg - som det å komme deg ut og til psykologen og til butikken. Altså ting utenfor hjemmet.

Prøv på å øv deg på å gå til psykologens kontor selv når du ikke har time - kun for å bli kjent med strekningen.

Ta det stegvis og heller snu og gå tilbake igjen hvis det blir for vanskelig. Prøv igjen etter en stund. Etterhvert vil du bli trygg på dette og vil ikke grue deg så mye for dette. Gjør slik med alle tingene du gruer deg til. Ta butikken stegvis slik som psykologen. Dette var bare et forslag fra meg, vet ikke om det funker for deg, men vet at dette hjelper folk som sliter med angst.

Samboeren min lider av angst. Jeg hjalp han å lage en "plan" og dette funket og nå er han mye bedre faktisk

[Gjest gjest1]

Det er vel disse metodene de bruker i fobi-terapi også. baby-steps.

Da nittenåringen min var yngre, bodde vi i toetasjes rekkehus, og han hadde en periode hvor han ikke turde å gå på do, hvis ingen var i annenetasje sammen med ham. Han gikk ikke i annen etasje i det hele tatt, hvis ingen var der.

Så jeg trente ham ved å flytte meg lenger og lenger unna døren. Jeg satt i trappen og pratet med ham så han visste at jeg var der. Flyttet meg gradvis nedover, og etter hvert kunne jeg stå nede, bare jeg pratet med ham så han visste at jeg var der.

Det gikk helt over etter en liten stund, så jeg tror metodene fungerer.

Kanskje lurt å ha noen med seg uansett - et angstanfall er vel ikke bare-bare å takle om det plutselig kommer kastende over deg..

[Uma]

Hei!

Er det derfor du går til psykolog...Fordi du ikke kan gjøre noe annet enn å grue deg til alt...Da burde jo han kunne hjelpe deg eller sende deg videre til noen andre. Ja,det er ikke alltid at det er fagfolk som kommer med den beste hjelpen...Hva med folk rundt deg?!

Uff,jeg skjønner at det må være slitsomt å ha det slik...Eller man gjør vel kanskje ikke det før man selv har opplev det....

Siden vi alle normenn var så flinke å gå mange,mange millioner kroner til folk med psykiske problemer i går,må man håpe at det blir bedre!

Ja,merker at jeg ikke har vært til noe hjelp for deg!

Men lykke til!

[kkristin]

Var det du som skev under som uro og? Jeg barer lurer, for jeg anbefalte en UTROLIG god bok til henne, så hvis du ikke er henne kan du jo ta en titt på innlegget mitt til henne. :-)

[Gjest grua]

Ja, det var jeg som skrev "uro".

Jeg har prøvd å tilvende meg gradvis det jeg er redd for. Men det hjelper dessverre ikke på meg. Jeg er til og med redd for å være hjemme, og det er jeg hele tiden. Og blir ikke noe bedre av å være hjemme. Gå å hente posten gjør jeg hver dag, og gruer meg like mye nå. Selv om jeg har gjort det i flere år.

Har angst hele tiden jeg i flere år uten å bli noe bedre med tilvenning.

Så baby steps hjelper ikke på meg nei.

[kkristin]

Har du lest den boken? Den er beregnet til folk med så kraftig angst så deg! Jeg kan kanskje hjelpe deg litt i hvetfall, kanskje mye og. Ikke bare på grunnlag av den boken. Jeg har selv slitt med angst i seks år, og nå er jeg nesten kurert. Jeg trodde IKKE det var mulig. Det er nok vanskeligere med deg, men det er absolutt mulig! Send meg en Pm da!

[Gjest Grua]

Ja. Jeg har lest den boken. Den tok opp mange intressange temaer. Det er lenge siden jeg leste boka, og jeg har nesten glemt alt. Jeg glemmer alt med en gang jeg. Hilsen surrete meg.