Hvorfor bryr du deg om status?

[AnonymBruker]

Jeg svarte i den andre tråden på dette underforumet og ville ikke kuppe den tråden. Jeg skreiv i den tråden at jeg har vokst opp med at status er totalt uviktig, og sånn er det blitt for min del og. Min mann er veldig som meg. Han bryr seg heller ikke om status eller om hva andre mener og tenker. Vi er forøvrig begge høyt utdannede, men vi er ikke advokater eller sivilingeniører fordi vi begge valgte et yrke vi trives med og interesserer oss for. 

Når jeg tenker på mennesker som er veldig opptatt av status, så tenker jeg på de som kjøper merkevesker for å vise fram til alle andre at de har denne veska av en eller annen merkelig grunn som jeg ikke forstår, eller de som velger utdanning fordi det liksom er så status og da blir folk helt "wow" når du sier hva du er utdannet innen. Det virker på meg som at det ikke spiller noen rolle hva de selv liker så lenge alle andre liker det, og jeg tror helt ærlig at folk flest driter langt oppi merkevesker andre har eller utdanning andre har, så hvorfor skal man da gjøre ting for å imponere andre? 
Jeg har lest flere single menn (som man gjerne kan kalle bitter) her inne som bryr seg veldig mye om status. De er rett og slett ulykkelige later det til fordi andre bryr seg om status, i stedet for å selv gjøre hva de trives med og ikke bry seg så mye om andre. 

Men det er mine fordommer om mennesker som bryr seg om status, så jeg lurer på hvorfor akkurat DU bryr deg om status, og er du egentlig lykkelig med å tenke så mye på hva andre tenker og mener om deg? Hadde du ikke vært litt mer lykkelig om du heller brydde deg mer om de små øyeblikkene i livet, som når sola skinner gjennom vinduet om så bare i 1 minutt etter flere dager med regn, eller når du er sammen med de du er glad i og dere ler og har det fint sammen? Er det ikke egentlig de tingene som spiller en rolle? For meg er det sånne små øyeblikk av livet mitt som gjør meg lykkelig. Sånn som nå når min mann er bortreist blir jeg helt oppi skyene bare han sender en koselig og morsom god morgen-melding. 
Jeg tenker at når man er gammel så vil man ikke bry seg om hvilke merkevesker man hadde, eller hvilken bil. Da tror jeg de som bryr seg mye om sånt vil angre på at de ikke brydde seg mer om det som virkelig er viktig. 

Anonymkode: 23742...f2c

[Gjest Balian de Ibelin]

Det er to ting her i verden jeg er totalt likegyldig til det ene er mote og det andre er status.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Aegon Targaryen skrev:

Det er to ting her i verden jeg er totalt likegyldig til det ene er mote og det andre er status.

Det er flott  Fortsett sånn!

Anonymkode: 23742...f2c

[AnonymBruker]

Helt enig med deg, TS! 

Anonymkode: 4ecae...c1b

[EvaLena]

Kunne ikke brydd meg mindre om status. 

Jeg misunner ikke de som er høyt utdannet og lever i luksus. Jeg trives med de fleste valgene jeg har tatt i livet og klarer meg fint.

Jeg bryr meg ikke om naboen er utdannet hjernekirurg eller jobber som vaktmester på skolen, bare h*n er grei.

Helt ærlig kunne jeg ikke tenkt meg en mann som var hverken høyt utdannet, søkkrik og dritkjekk. Jeg er for mer "normale" menn.

[Gjest Leonardo]

Jeg har aldri brydd meg om status, men jeg synes det er verdt å kommentere at mange som velger å ta en høyere utdannelse ikke nødvendigvis gjør det fordi de bryr seg om status, men av andre hensyn. Jeg valgte først å bli håndverker fordi det var det jeg hadde lyst til mest av alt på den tiden og jeg har aldri angret. Etter noen år i arbeidslivet startet jeg opp et foretak for meg selv innen et annet område som interesserte meg stort. Så valgte jeg å ta en høyere utdanning innen et annet emne jeg interesserer meg for, men er nå tilbake til å jobbe for meg selv.

Men status har aldri vært en motivasjon. Det kan også nevnes at de som jakter status per definisjon aldri vil nå en høy status. De på toppen av næringskjeden og med høyest status tenker nemlig ikke på den måten. Et ønske om å klatre en stige konstruert av andre, enten det er en sosial stige eller en såkalt karrierestige er en strebers tankesett. 
 

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg ikke om status. Jeg er litt forelsket i vaktmesteren på jobb.. og jobber i bank. Men tør ikke gjøre noe med det  Mange av mine kolleger skjønner ikke hva jeg ser i han, "for han er jo bare en vaktmester." Mens jeg ser en dritsexy mann med et godt hjerte 

Anonymkode: 66dd2...c77

[Gjest O.G.]

Status?

I hvilken kontekst da?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, O.G. skrev:

 Status?

 I hvilken kontekst da?

 Bra (og lengre) utdannelse, og jobb med million-lønninger. 

 I tillegg skal kjæreste / samboer / ektefelle tydeligvis ha best mulig utdannelse og arbeid. Med god lønn.

Anonymkode: 76be9...32c

[Gjest O.G.]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Bra (og lengre) utdannelse, og jobb med million-lønninger. 

 I tillegg skal kjæreste / samboer / ektefelle tydeligvis ha best mulig utdannelse og arbeid. Med god lønn.

Anonymkode: 76be9...32c

Vi har et barne og familie forum flust av tråder om hva som skjer når kvinner velger å få barn med feil menn, i mange henseender får kvinnene og ungene livene sine ødelagt når det går galt. Det at en fyr har utdannelse og jobb forteller oss en ting om ham: Han er ikke bare interessert i å sitte der og game, han kan faktisk bringe noe til bordet. Et forhold er en transaksjon og jeg vet om mang en mann som har droppet den ikke fult så pene damen som hadde passet ham bedre personlighetsmessig da ei penere ei som ikke brakte annet til behandlingsbordet enn sitt useendet kom traskende forbi. 

Det her er ikke "rettferdig" for lavstatusmenn elller stygge kvinner, men slik er det bare og det ser ikke ut til å forandre seg med det første. 

[Cata]

Jeg svarer vel på en måte i feil tråd her siden jeg ikke bryr meg om status som sådan. Jeg har høy utdanning og bra lønn, selv om den ikke er himmelhøy. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg valgte utdanning  ut fra interesse, for det jeg er nå hadde jeg aldri tenkt på å bli en gang. Men - jeg valgte utdanning delvis ut fra forventet lønn, og delvis ut fra evner. Jeg tenkte som så at siden jeg gjorde det rimelig bra på skolen, så skyldte jeg meg selv å bruke det til noe. 

Jeg vokste opp i et såkalt "arbeiderklassehjem" der lommeboka gjerne var tom og vel så det da lønningsdagen kom. En del industriyrker er i dag godt betalt, men det var ikke tilfellet i den bedriften der begge mine foreldre arbeidet. Vi led aldri nød, men jeg så jo hvordan mor og far slet med å få endene til å møtes og det var sjelden eller aldri penger til noe sånt som f.eks. ferieturer i inn og utland. Vi kom oss på telttur til Sverige et par ganger, noe som var stort i den tiden. 

Vel, uansett. Da det viste seg at jeg var såkalt skoleflink så satset jeg på en utdannelse og etter et aldri så lite feilvalg så endte jeg med teknisk utdanning. Ingeniørlønn var nemlig regnet som bra den gang og selv i dag er den ikke så aller verst. Flaksen gjorde at jeg faktisk også trivdes med studieretningen jeg valgte. 

Dermed kan man godt si at penger betyr en del for meg, men den såkalte statusen gir jeg blanke i. 

[AnonymBruker]

Jeg har hele livet prøvd å unngå alt som har med flørting av eget ego å gjøre, deriblant å nekte meg selv status og lignende, for å ikke havne i de samme fellene andre går i. De fleste leker med konseptet og lander på noe som tjener dem selv best og de fortsetter denne oppførselen, uten å tenke så altfor kritisk på seg selv, så lenge de får positiv feedback. De fleste lurer seg selv så utrolig mye og innbiller seg at de ikke bryr seg om status og man kan samtidig bemerke seg alle de små-små tingene de fleste mennesker gjør for å stadig hevde seg selv. Hele tiden er det triks og miks av selvhevdende oppførsel, for å føle seg ovenpå. Det er det status handler om for de fleste, å føle seg bra, for da kan man gi fingeren til hele verden. Og hva er mer berusende å tenke i hodet sitt at man har landet på den riktige sti? At man sitter på selveste svaret? Når de fleste uttaler seg er det med stor skråsikkerhet og hvis det tas fra dem, da tas i samme slengen en haug av statusen med dem. Status går veldig mye i hvordan man oppfatter seg selv. Selvfølelsen som de fleste kan ta og føle på, det man er. Mange individer liker å snylte på mennesker med god selvfølelse for å få en bit av kaken selv og følgende har utviklet ulike mekanismer slik at de unngår å støte på folk som ikke er så heldig for utviklingen deres. De fleste folk aner ikke hvordan de skal takle usikre individer og blir usikre selv, tap av status og selvfølelse, samtidig som at de ser på seg selv som oppegående oppi det hele.

 

Anonymkode: d12dc...4e7