Mamma har blitt sammen med en dame :(

[AnonymBruker]

14 timer siden, Snuppi skrev:

Ja, man blir født homofil. Homofili er ikke noe som plutselig bare oppstår ut av det blå. 

Det er da din mening. Er uenig med deg. 

Tror dette er noe som utvikler seg over tid, ikke noe man er født som.

Anonymkode: 9e44f...5a9

[lovedrug]

fy faen for en barnslig gjeng.

[Fiberhusk]

Den 28/02/2016 at 22.37, AnonymBruker skrev:

Mamma har aldri vært lesbisk! 

Nå er hun plutselig 50 år og har blitt sammen med en dame som er 10 år yngre 

Jeg er snart 30 og klarer ikke å takle dette. Min bror har det enda vanskeligere. Han er bare 16 år og er helt fortvilet. Hylgrein i tlf i stad  

Hva skal jeg gjøre for å ordne opp i alt dette?

Anonymkode: e0133...a66

Vær stolt av mamma og enda stoltere over at hun endelig turte komme ut. Det er tortur å leve i konflikt med seg selv kun for andres beste. 

[Gjest Snuppi]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er da din mening. Er uenig med deg. 

Tror dette er noe som utvikler seg over tid, ikke noe man er født som.

Anonymkode: 9e44f...5a9

Det er ikke min mening. Det er fakta. Er du blitt heteroseksuell over tid? 

[Nowayback]

Den 28.2.2016 at 23.04, Sheelagh skrev:

Jupp. Politiet har topp prioritering på mødre som mystisk blir lesbiske over natten. 

Ja, det er en sak for Sex-files dette her..

[Rainbow]

Til de som mener det utviker seg over tid, var dere aseksuelle helt til dere gradvis ble hetero? Jeg fant ut at jeg var lesbisk først i starten av tjueårene, men det var fordi samfunnet rundt var så heteronormativt at jeg ikke forsto at sommerfuglene i magen når jeg møtte utvalgte jenter kunne bety forelskelse. Jeg bare følte ingenting for gutter. Og jeg er født tidlig på åttitallet, en dame på femti har definitivt vokst opp i et heteronormativt samfunn. 

Men folk kan være ulike grader av homo/hetero. Hun kan fint ha elsket pappaen deres uten at det betyr at hun ikke kan elske sin nye kjæreste. Jeg tror at alle er på en bifilskala, men de flest er sånn kanskje 99 prosent hetero og merker aldri at de kan tiltrekkes av samme kjønn fordi de ikke møter noen som "slår inn" på radaren. Samme med de som er veldig homo. Men det er bare min teori. Fakta derimot, er at det er fullt mulig å tiltrekkes av ulike kjønn og personligheter.

Dere burde ta kontakt med familienettverket til LLH, som er vant til å hjelpe folk å takle sånt.

http://www.llh.no/nor/fylkeslag/llh_oslo_og_akershus/aktivitetsgruppene/familienettverket/

Endret 2. mars 2016 av Rainbow

[:-) anna]

Det kommer et punkt i alle menneskers liv der man må innse at foreldre verken er ufeilbarlige, eller allvitende, eller på noen som helst måte bedre eller verre enn andre. Faktisk så er det slik at foreldre er helt vanlige mennesker, som prøver så godt de kan.

Jeg tenker at det øyeblikket da man innser betydningen av nettopp det, er det øyeblikket man faktisk ER voksen.

For det betyr ofte at man må gå i en rolle som en som er voksen og ta hensyn og  tenke i et større perspektiv. I barndommen ligger det en tillatt egoisme. Barn oppvartes, oppdras og elskes av sine foreldre. De fleste går gjennom barndommen uten å reflektere nevneverdig mye over at foreldrenes liv sentrerer om en selv. Og slik skal det være. foreldre velger å få barn, og det innebærer at man setter barnas behov først i en periode. Og at man etterhvert hjelper dem inn i voksenlivet med alle a-ha-opplevelser det innebærer. 

Den viktigste er at man må innse at for del fleste foreldres del så gjorde de så godt de kunne. Og drivkraften var trolig at de elsket barna sine. Mange ganger ble det riktig, mens det noen ganger ble feil.  De var ikke allvitende og allmektige. De var bare folk. 

Din mor har fått seg en ny kjæreste. Det synes du, og broren din, at er ekkelt og ubehagelig.

Jeg tror deres reaksjon skyldes at dere opplever at det dere har stolt på forandrer seg.

De fleste barn hater endring. De vil at barndommen skal være hellig. Man ser for seg foreldre som skal fortsette å elske hverandre til de sitter i gyngestoler ved siden av hverandre med barnebarn på fanget.

Og når den drømmen brister er det er faktisk lov å sørge.
Alle som vokser opp i moderne familier vet at et samlivsbrudd, selv med voksne foreldre, har konsekvenser for alle impliserte. Barndomshjemmet, der man kunne ta sin selvfølgelige plass, er avviklet. Rollefordelingen i familien endres. På kort sikt betyr det gjerne at de voksne barna, som har vært ubevisste mottakerne for omsorg, plutselig må ta rollen som den som trøster mor eller far eller søsken, og den som bekymrer seg for om den "mest sårede"/minst velfungerende av foreldrene har det bra.

Man får "voksenlivet" som en kalddusj som man ikke var forberedt på. 

Det er lov til å være skuffet og lei seg. Det er en prosess å venne seg til at ting har endret seg. Man må finne fotfestet igjen. Men det du møter nå er livets realiteter. Voksenlivet. Og det er igrunn ikke annet å gjøre enn å bli voksen.

Husk at moren deres er akkurat den samme moren som hun har vært. Men det er mulig hun er annerledes enn slik du har trodd hun var. Du har ikke kjent alle sider av henne. Nå må du redefinere rollene deres. Finne voksenmåten å være mor og datter på. Hun har forelsket seg i et annet menneske enn faren deres. Og dette mennesket er av samme kjønn som henne selv. Selv om det føles som et svik, så er det ikke et svik mot dere. Det er en innsikt i en del av livet hennes som du ikke har sett før. Det betyr ikke at alt annet du har opplevd med henne har vært usant. Du kjenner henne som mor. Det er rollen som har fylt livet hennes i mange år. Men hverken du eller hun er egentlig tjent med at det skal være den eneste rollen hun skal ha i resten av livet sitt. 

Drit i hva de gjør på soverommet. Det har dere ikke noe med. Hun synes garantert det er like ekkelt å tenke på at dere har en seksualitet. Tving tankene bort fra den siden av det. Det er faktisk en del av det som dere ikke trenger å forholde dere til. (Det kommer garantert ikke til å bli tatt opp ved middagsbordet)

Se moren din som et menneske.

Dette er tøft, men det som er tøft er at foreldrene dine går fra hverandre og at barndomshjemmet brytes opp. Og det er det lov å synes er vanskelig!!
Det er også lov å synes at moren din tar for lite hensyn til tenåringssønnen sin oppe i dette.
Om hun er fryktelig forelsket og lykkelig, så ser hun kanskje ikke at dette oppleves veldig dramatisk for ham. Og det kan du godt si til henne. Han er 16, det er en sårbar periode. Og det er også stor forskjell på modenhetsnivået til sekstenåringer. Faktum er at han synes dette er tøft. Det må han ha lov til. Og han er ikke eldre enn at det er noe moren deres bør forholde seg til. Hun bør skaffe ham noen å snakke med, slik at han får hjelp til å håndtere samlivsbruddet, og det han sliter med i forhold til det.

Når rollene deres som foreldre og "voksne barn" skal redefineres, så må dere også stille noen krav. Det er ikke slik at hun kan kreve at dere skal synes dette er greit. Men det kan hende hun ikke ser det helt fordi hun er så lykkelig selv. 

Det er lov til å be henne om tid til å håndtere dette. Og det er lov til å be om at dere ikke skal trenge å forholde dere til "ny kjæreste" med en gang. Det handler ikke om kjønn, men om situasjon. 
La henne få ha den nye kjæresten. og være lykkelig. Og hold døren åpen for at dere skal finne en måte etterhvert. 
Men kanskje trenger dere å finne et felles fotfeste som "nyfamilie" først. Bruk tid... dette føles som en krise nå, men om en stund vil det ikke føles så ille lengre. Vent til da med å brenne broer. Akkurat nå er det for mye sterke følelser involvert. 

Så får den nye damen komme inn etter hvert som dere greier å kjenne igjen den gamle mamma i den nye mamma.

[Fireflies]

Den 29.2.2016 at 18.59, AnonymBruker skrev:

Det er ikke hovedproblemet! Det er jo at mamma ikke har spilt med åpne kort,løyet og bedratt pappa! Men selvfølgelig reagerer jeg når hun finner seg en traktorlesbe og driter i sin kjekke, omsorgsfulle ektemann!

Anonymkode: e0133...a66

Så hun har vært utro? For da er det forståelig at man blir såret over oppførselen, men det å omtale noen som stygg og traktorlesbe vitner om dårlig oppførsel fra deres side. Vær glad på moren din sine vegne og slutt å hat på den kvinnen som hun er blitt forelsket i. Du har garantert fått en bedre oppdragelse enn det du gir inntrykk av her.

[AnonymBruker]

Den 28. februar 2016 at 22.37, AnonymBruker skrev:

Mamma har aldri vært lesbisk! 

Nå er hun plutselig 50 år og har blitt sammen med en dame som er 10 år yngre 

Jeg er snart 30 og klarer ikke å takle dette. Min bror har det enda vanskeligere. Han er bare 16 år og er helt fortvilet. Hylgrein i tlf i stad  

Hva skal jeg gjøre for å ordne opp i alt dette?

Anonymkode: e0133...a66

Jo det har hun.Det er ikke noe man blir.Det er noe man er,men hun har bare ikke vært åpen om sin legning før. Min mor "kom ut av skapet" når jeg var 9.Er 32 nå. og jeg bærer ingen preg av dette.  Så det er ingen ting du kan gjøre for å ordne opp i det. Moren din er akkurat den samme som hun var før du fikk vite at hennes nye kjærste er en dame. 

Anonymkode: 4e851...641