Når er det påvist tidligst minner fra barndommen

[Strawberrygirl]

Noen som vet? Eller har noen artikler å vise til? Samboeren påstår flere ganger at han husker tilbake til hendelser som har skjedd når han var helt ned i 1år. Fra 2år husker han en del påstår han. Jeg mener det ikke er mulig å huske noe fra den tida. Derimot kan man lagre om historier man har blitt fortalt til minner, slik at det kan virke som man husker dem selv. 

Husker ikke hvor jeg har dette fra, og samboeren min trur ikke på dette selv. Så noen som har mer peiling som kan opplyse oss?

[Gjest Balian de Ibelin]

http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2602606/How-far-YOU-remember-Our-earliest-childhood-memories-form-age-three.html

[Cata]

Jeg er enig med samboeren din. Man kan fint huske hendelser fra før treårsalder. Jeg gjør det selv, men naturligvis bare sporadiske hendelser. Jeg kan f.eks. huske at da jeg var ca. halvannet - to år så hang faren min opp en liten barnehuske i stua. Den var kjempespennende helt til jeg prøvde den. Jeg ble rett og slett kvalm av den  . Eller snarere i den. Det rimer forøvrig godt med at jeg lett ble bilsyk som barn. Husker også klart en spesiell hendelse som jeg vet inntraff da jeg var ca. 2 og et halvt år. 

Dette er selvsagt ikke noe vitenskapelig bevis, men jeg støtter samboeren din i at man kan ha ekte om enn fragmenterte minner fra tidlig barndom. 

Selv mener jeg også å huske at jeg satt på gulvet på et teppe med puter rundt meg for å støtte opp, så jeg kan ikke ha fylt et år enda. Det der er det selvsagt ingen som tror på, men jeg husker følelsen av den ene puten under armen min og den nådde ganske langt opp langs siden på meg så jeg kan ikke ha vært særlig stor. Dessverre finnes det et bilde der jeg sitter støttet opp slik så minnet kan i teorien være konstruert ut fra det, men selv er jeg sikker på jeg husker følelsen. 

 

[lunamuna]

Langtidshukommelsen kommer først rundt 5 årsalderen, har jeg lest. Ca 5 år, så noen husker kanskje fra 3 år, andre fra senere tidspunkt. 

Jeg har full tro på at enkelte kan huske langt, langt tilbake - men sjansen er vel også der for at det er blitt fortalt historier og vist bilder/film av hendelser, så man tror man husker det som skjedde. Jeg har flere sånne "minner", men jeg er klar over at jeg ikke egentlig husker hendelsene, jeg har bare laget meg et minne da det ble meg fortalt og/eller vist. 

[AnonymBruker]

Jeg husker en hendelse da jeg var 2 år gammel, og mamma skulle lære meg at ovnen var varm og farlig. Vi satt foran - jeg foran (selvsagt), hun bak, og jeg husker hvordan hun klemte rundt meg og tok hendene mine bort mot ovnen (ikke på selve ovnen), slik at jeg kjente varmen fra den, og at hun sa flere ganger at "oiiii varm, nei nei, varm". 

Anonymkode: 96bf2...0e5

[Rosa Sitron]

Min bestemor har et minne som plaget henne i drømme i mange år. Hun var nærmere 40 da hun fikk forklaringen. Minnet er fra da hun var 18 mnd. Men  dette er et veldig spesielt minne og noe som definitivt satt spor.

[AnonymBruker]

Mitt første minne er fra da jeg var 3. 

Anonymkode: a720c...6e0

[AnonymBruker]

tidligste minner fra barndommen

Googlet det over for å legge inn noen linker. Men fikk opp så mye. Og endel motstridene.

Anonymkode: 34e81...381

[AnonymBruker]

Jeg husker noen få episoder fra jeg var ganske liten - 2-3 år faktisk (jeg har bursdag på sommeren, så mulig jeg var fylt 3)
Vi satt på gresset ved en badestrand, bestemor og mor skulle ned til sjøen en tur og jeg satt alene med pappa, jeg følte jeg ikke kjente han så godt - vet fra senere at han reiste mye pga jobben, 

og jeg var tørst og måtte manne meg opp til å spør om jeg fikk solo, og jeg husker han sa jada... og så stakk han hull i korka med en spiker og hammer... 

og dette har jeg aldri blitt fortalt, jeg husker det pga det vakte så sterke følelser i meg.

En annen episode, der var jeg 2, 

var jeg så stolt av en poncho jeg hadde arvet, huset var nybygd og det var ikke kommet veranda eller trapp ennå, vi måtte gå ned en stige, og jeg måtte bli løftet. 
Pappa, mamma, storebror og tante og onkel var invitert på grilling, og de satt der med en sånn hybelkomfyr på grusen utenfor verandadøra (der var ikke kommet veranda ennå), og jeg var inne en tur, 

så skulle jeg ut - og hylte av full hals pga jeg ikke ville være inne og ikke ante hvordan jeg skulle komme meg ut.... hehe

men den som kom og løfta meg var tante, som jeg følte jeg ikke kjente så godt - husker jeg fikk helt angst, for dette var jo helt feil... jeg ble stille tror jeg pga jeg var litt sjenert og skeptisk til fremmede... 

men jeg husker enda den følelsen og klumpen i halsen.

 

og dette var jo også tydeligvis noe jeg ikke var blitt fortalt.

 

Innbiller meg at jeg husker fødselen og, men det er sikkert nok bare pga en video jeg har sett en gang tipper jeg...

husker jeg kom ut og det var så kaldt............ og mamma følte jeg at jeg ikke kjente, men det var godt å varmt å få komme opp til brystet hennes... jeg husker liksom den følelsen... rart  men sikkert bare bra innlevelse :D

Anonymkode: c5d9d...29e

[Maximillian Cohen]

Jeg husker flere ting fra da jeg var to år, også hendelser jeg ikke har sett bilder fra eller blitt fortalt om i ettertid (annet enn at jeg i voksen alder har spurt mine foreldre om disse minnene stemmer).

Det skal også sies at jeg har noen minner fra denne tiden som ikke stemmer helt med virkeligheten, men som for meg virker akkurat like ekte. Jeg har for eksempel spilt fotball med min far og en gjeng kaniner i England en gang da jeg var to år. Min far mener imidlertid at kun vi så én kanin som løp sin vei da vi var på vei til fotballbanen, men jeg vet jo bedre...

Endret 20. mars 2016 av Maximillian Cohen

[Shinigami]

Er ihvertfall et minne jeg husker tydelig fra jeg var ca 2 år gammel. Husker en del fra fireårsalderen.

[AnonymBruker]

Jeg har helt tydelige minner fra før jeg begynte i vanlig barnehage, fra familiebarnehagen jeg var hos. Husker ganske mye derfra faktisk.

Anonymkode: 39f2b...a5b

[Shinigami]

Kom også på at jeg husker et par ting fra småbarnsavdelingen i barnehagen.

[Fiberhusk]

Mitt første klare minne, et raserianfall og angsliknende følelse, er fra jeg var ett år.

[bopera]

Jeg husker første gangen jeg møtte søskenbarnet mitt...det var 8 dager før 2-årsdagen min. Snakket med tanten min om det for noen år siden, og kunne gjengi detaljer om bagen han lå i, og andre ting ved situasjonen, som ikke er blitt meg gjenfortalt eller vist på bilde. 
Kan også huske å bli spent fast i sykkelsetet bakpå sykkelen til faren min, etter at det løsnet på vei opp en bakke. Det skremte meg sånn at jeg husker det fortsatt. Føler nesten jeg kan høre mamma rope et eller annet bak oss den dag i dag. Da var jeg også en plass rundt 2 år...

[Antlers]

Jeg har totalt sett ganske få minner fra tiden før jeg fylte 5, men jeg har et veldig sterkt minne fra da jeg var rundt halvannet år gammel. Vi besøkte bestemor og bestefar, og de lot meg ri på hunden (veldig stor hund, altså) mens de støttet meg opp. Grunnen til at jeg tror det er ekte, er fordi jeg ikke ser hele meg i minnet, kun de delene jeg faktisk ville sett med egne øyne i denne situasjonen, altså deler av hunden sett ovenfra, ben, armer, litt av shortsen min osv. Det eksisterer ikke noe bilde av dette, og det var jeg som først tok opp at jeg husket det, så det er altså ikke noe jeg har blitt fortalt (helt sikker kan jeg jo ikke være på det, men). Mamma syntes det var rart at jeg kunne huske så langt tilbake, og det var hun som fortalte meg hvor gammel jeg var på det tidspunktet. Jeg beskrev shortsen, og hun kunne bekrefte at jeg hadde hatt en slik shorts, men hun husket ikke om jeg hadde hatt den på da jeg red på hunden.

I alle andre minner jeg har - både falske og ekte - ser jeg meg selv utenfra. Ansiktet er alltid med, og bildet er mye større, med flere ting rundt. Jeg kan også "zoome" inn og ut som jeg vil, men det kan jeg ikke med dette første minnet. Jeg kan se bevegelse i det, men jeg kan ikke zoome ut for å se hele meg, eller hva annet som befinner seg i rommet. I dette minnet ser jeg heller ikke fargen på gulv og vegger og slikt, selv om jeg vet veldig godt hvilke farger som var der. Min teori har alltid vært at det er slik jeg faktisk ville husket det som skjedde på den tiden. Jeg var jo ikke spesielt bevisst på meg selv og ante ikke hvordan jeg så ut - jeg så bare det jeg faktisk så rett foran meg, med veldig lite fokus på detaljene rundt. Jeg pleier også å koble ord, samtaler og tanker til minner, men i dette tilfellet kjenner jeg bare en god og varm følelse i kroppen når jeg tenker tilbake på det.  

Endret 28. februar 2016 av Antlers

[Strawberrygirl]

Så interessant at så mange husker tilbake til 1-2 års alderen! Da får jeg vel bare tro min samboer da 😉 

Hvordan vet dere hvor gamle dere var ved minnet? Har dere blitt fortalt hvor gamle dere var? 

[Cashbah]

Jeg husker mer følelser jeg hadde enn faktiske hendelser eller bilder fra da jeg var 3 år. Jeg husker hvor jeg var og akkurat hva jeg følte, men ikke mer enn det.

[Gjest Belle âme]

Eg husker ting og drømmer eg har hatt då eg var 2. 

[Rosa Sitron]

14 minutter siden, Strawberrygirl skrev:

Så interessant at så mange husker tilbake til 1-2 års alderen! Da får jeg vel bare tro min samboer da 😉 

Hvordan vet dere hvor gamle dere var ved minnet? Har dere blitt fortalt hvor gamle dere var? 

Min bestemors minne er koblet til en spesiell hendelse så derfor er det lett å tidsfeste.