Jenter og transar

[Crazee]

Av og til tek tankane mine seg ein tur på eiga hand, og kjem tilbake med ting dei lurar på. Så òg denne gong, med ei todelt fundering:

Det føste som pirra mi nyfikne er lesber: Forutsett at mannen ser ut som dame, kunne ei lesbe tenkja seg eit forhold med han? Måtte han i så fall leve heile tida som dame? (Akk ja, dei tankane - men eg er nyfiken.)

Så gjekk tankane litt vidare då, til jenter generelt og kva dei tenkjer om forhold til transar. Det burde jo vera råd å få nokre tankar om det - korleis de ville takla det om de vart forelska i ein transe.

Og mens eg har skrive dette, trur de ikkje dei tankane mine har teke seg ein avstikkar til? Om ein mann er attraktiv som dame, så kan jo ein heterofil mann falla for transen - kva tankar ville han gjort seg? (Når han veit det er snakk om ein transe han har falt for...)

[Saeria]

Dette er faktisk noe jeg aldri har tenkt på før, så nå fikk du meg til å tenke på noe helt nytt. :D

Hvordan jeg ville reagert om en jeg hadde forelsket meg i var transe vet jeg faktisk ikke. Det spørs litt liksom. Var det noe jeg visste om før jeg forelsket meg, og vi evt. ble sammen så tror jeg at det er en side av det mennesket jeg hadde godtatt å leve med før vi ble sammen.

Hadde den jeg forelsket meg i holdt det skjult lenge etter vi evt. ble et par, og jeg ikke hadde hatt anelse om at han var transe, så tror jeg at jeg hadde blitt mildt sagt overrasket når kortene kom på bordet.

Hvis denne mannen var en jeg virkelig var blitt glad i og faktisk kunne tenke meg å dele resten av livet mitt med så tror jeg at vi kunne ha kommet til en enighet om hvordan livene våres sammen skulle leves. Jeg tror at vi, etter jeg hadde fått tatt nyheten inn over meg, hadde kunnet finne frem til en måte der vi kunne leve sammen som mann og kvinne, og kvinne og kvinne.

Om det hadde vært enkelt å komme frem til en felles plattform for hvordan vi ønsket å leve, vet jeg ikke. Det eneste jeg tror veldig på, er at om man har de rette følelsene for hverandre så er man gjerne mer villig til å jobbe for at samlivet skal fungere bra.

Det var Saerias tanker om dette.

[Gjest gjest1]

Jeg var veldig fascinert av transer før. Ikke disse over-the-top falt-ned-i-en-sminkefabrikk transene, men 'transe lite.' Jeg var aldri forelsket i en, men synes det var veldig spennende med feminine gutter.

[Gjest gjest1]

jeg tror ikke kjærlighet har noe med legninger osv og gjøre..

Om jeg var forelsket i en som var transe så hadde jo ikke det forandret følelsene mine. Men hvordan man skulle løst ting praktisk er en anne sak..

Hadde han ikke sagt noe før etter vi hadde blitt sammen hadde ting vært litt anneledes.. Det er noe med tillit osv..

[Gjest Anonymous]

Crazee...er det deg?? Fru.mening???

syns det var noe kjent... 8)

[Nabodama]

He he, interessante tanker!

Vet ikke helt hva jeg skal svare...

I utgangspunktet tenner jeg ikke på feminine menn, så jeg ville nok ikke blitt forelsket i en som var det. Da blir det heller vennskap.

Hvis mannen min skulle vise seg å like å gå i dameklær, så hadde jeg nok kunnet leve med det. For jeg elsker ham som den personen han er, og han har et STORT spillerom, før noe ikke ville blitt godtatt.

[Crazee]

Takk for innspel så langt

Berre ein liten kommentar til det nabodama seier: Transar treng ikkje vera feminine menn når dei ikkje framstår som kvinner. Kanskje enkelte heller er ekstra maskuline? (Det vil kanskje helst vera blant dei som av ein eller annan grunn skjuler for omverda - og seg sjølv kanskje - at dei er transar. Trur eg.)

Men det var no berre ein liten digresjon.

Elles, så stilte eg jo meg sjølv (i eigenskap av mann) eit spørsmål til slutt òg, så kanskje eg skal prøva å svara...

Hadde eg blitt forelska i ein transe - den kvinnelege sida - så hadde eg nok ikkje kunna hatt eit forhold til vedkommande, bortsett frå som venn. Kjenslene mine og korleis dei ville utvikla seg er vanskeleg å seia noko om, men det er nok ikkje dei som ville ta kontrollen i dette tilfellet.