Er det en fornermelse at folk kutter ut dialekten sin?

[AnonymBruker]

Jeg bor i Oslo, det sier seg selv at jeg vil slite med å bli forstått om jeg skal gå rundt her og prate dialekten min. Det er erfart også andre steder i Norge. Så, jeg har slått om siden jeg flyttet fra hjembygda til en av norges byer. Saken nå er at jeg har klart å glemme noen av ordene fra morsmålet mitt. Sier jeg en setning kan det komne med et bokmålsord. Dette er det kommentarer på HELE TIDEN jeg besøker familie. Vel...det har vært det lenge. Selv om jeg snakker dialekten i hjembygda, klarer ikke folk å overhøre det ene ordet som kanskje kommer med. Får kommentarer som "du kan snakke dialekten her", "har De begynt å snakke?", "begynner å få bydialekt ja..". "du må holde på dialekten?!" 

Anonymkode: 399c3...a2d

[AnonymBruker]

Jeg har snart bodd 15 år på østlandet og har egentlig en ganske uforståelig dialekt. Mange ord har jeg rett og slett blitt nødt til å legge helt bort og erstatte de med bokmålsord. Dialekten min er derfor hverken det ene eller det andre, men jeg kunne aldri lagt helt om. Man kan fint si Æ istedet for JEG uten å bli misforstått. Når jeg er på besøk i hjembyen har jeg alltid litt problemer i starten, men er sjelden noen kommenterer det siden jeg nå har bodd lengre på østlandet enn i hjembyen. Etter noen timer snakker jeg akkurat som for 15 år siden.

Anonymkode: f49c7...09e

[Gjest Balian de Ibelin]

Jeg bryr meg ikke døyten om dialekt. Og forstår meg ikke på folk som er så opptatt av det.

Nei det er ingen fornærmelse det er en ikke sak. 

[AnonymBruker]

"det er en ikke sak". Blir den nye kg setningen. Ser det hele tiden. 

Anonymkode: 399c3...a2d

[Gjest Lady Mondegreen]

Jeg har også droppet dialekten min og merker at dette for mange rører ved en rotfestet forskjell, eller sågar krig, mellom by og land.

Når det gjelder min egen dialektomlegging, stemmer det for så vidt antakelig at den er en del av en mer eller mindre ubevisst avvisning av hjemstavnen. Jeg har overhodet ingen bånd til bygden min, bortsett fra selve naturen, idet den ikke har gitt meg noe av varig verdi, ingen muligheter for vekst, ingen vennskap verdt å ta vare på inn i voksen alder. Dermed har jeg ikke sett noen grunn til å holde på dialekten min (selv om den har mange fascinerende trekk!), så over tid har jeg latt den vannes ut her i min nye og kjære hjemby.

[AnonymBruker]

Jeg droppet dialekten min dagen jeg flyttet. Deilig å endelig gjøre seg forstått.

Anonymkode: e20bf...bdf

[malla1992]

Foreldrene mine er fra Trøndelag, men bodd i skien i over 40 år. Men likevel har de dialekten, samme med oss barns man hører godt at vi er fra Trøndelag. Vi bor på Østlandet, men hører hele tiden " dere er vell fra Trøndelag dere "

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt merkelig å legge om dialekten, forstår ikke at det kan virke naturlig. En ting er å fjerne noen ord, men å legge om. Rart. 

Anonymkode: be408...755

[AnonymBruker]

Har selv bodd ett sted som ikke forstår mange av ordene fra min opprinnelig dialekt. Med tid og stunder glemmer man hva det het. Sånn er det bare. Ikke noe å gjøre med det.

For mange ligger det mye identitet forbundet med dialekten, men det gjelder jo ikke alle. Det er tross alt viktig at den som er mottakeren i dine samtaler forstår hva du prøver å formidle. Dersom det betyr at du må bytte ut ord, javel. Helt greit

 

Nå har jeg flyttet tilbake til mitt opprinnelsessted, selv etter noen år er det mange ord og uttrykk som er helt fjerne for meg. Det kommer seg etterhvert

Det er heller frekt av familien din å skal kommentere det HELE TIDEN. Du kan si i fra at det ikke er greit at de kommenterer hvordan du snakker. Dem forstår jo hva du sier...

Anonymkode: 7a032...0bd

[AnonymBruker]

Fornærmelse? Mot hvem skulle det være en fornærmelse? Man innretter seg etter omgivelsene og snakker på det viset som er mest praktisk.

 

Jeg snakket Bergens-dialekt som lite 6 årig barn da vi flyttet til Oslo. Innen et år var den dialekten og skarrende R'er helt borte, kunne ikke lenger høres hos noen av oss i søskenflokken. Min mor derimot, har nå bodd i Oslo i 44 år, og har enda vestlandsdialekt. Noe utvannet, men fremdeles dialekt til stede. Faren min har snakket Oslodialekt så lenge jeg kan huske, men han er opprinnelig fra et lite dalføre i distrikts-Norge. Når han snakker med søsknene sine i telefonen, eller moren sin dengang hun levde, så slo han øyeblikkelig om til dialekten igjen. Den er det overhodet ikke noe igjen av ellers i dagligtale.

Anonymkode: 43ff5...834

[Feyfeyhey]

.

Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"det er en ikke sak". Blir den nye kg setningen. Ser det hele tiden. 

Anonymkode: 399c3...a2d

Det er vel fordi mange av "problemene" som presenteres på KG nemlig er ikke-saker. Det er ikke uvanlig å tilpasse dialekten sin til de omgivelsene man befinner seg i. Det er flust av personer som har lagt om dialekten sin der den opprinnelige plutselig dukker om igjen når man snakker med familie eller andre personer der man er oppvokst. Familien din virker bare som typiske bygdefolk som vil at du skal holde på dialekten din. Jeg ville bare ha ledd det bort og snakket om noe annet. 

Bokmål er for øvrig et skriftspråk. Det er ingen som snakker bokmål. 

Anonymkode: f23b1...044

[Moixi]

Noen synes nok dialekt er en viktig side ved identiteten til folk, og dersom de kutter ut dialekta si, så har de liksom "dårligere" identitet. Jeg synes ikke det er sånn, det er lett å bli påvirket, det er sikkert! Bor du i Oslo i flere år og fortsatt snakker grov dialekt skal du ha cred! Viss ikke, er det helt okei. Det finnes ikke dem som er mer påvirkelige enn mennesker, det er sikkert!

[AnonymBruker]

Ja, det er trist når folk mister dialekten sin! Personlig snakker jeg enda bredere når jeg er i byen, irriterer meg grenseløst at Oslo-folk ikke forstår dialekt.

Anonymkode: 96a1b...326

[Florence]

Jeg tror at de færreste kutter ut dialekten (selv om det sikkert er nok av de også). Endring av dialekt (og språk) er jo en naturlig utvikling når man flytter. Noen ord må endres for å gjøre seg forstått, og man tillegger seg ord og uttrykk man hører daglig. En bekjent vokste opp på østlandet og flyttet til Bergen da hun var relativt liten, og snakker kav bergensk der og dialekta fra hjemstedet på østlandet når hun er der. En annen bekjent flyttet til et engelsktalende land for studier og ble der da hun møtte sin mann, og snakker skikkelig norwenglish når hun er hjemme i Norge fordi dagligspråket har endret seg. Selv har jeg bodd i kollektiv med tre jenter fra tre forskjellige kanter av landet og bare det gjorde at jeg blandet ord og uttrykk fra tre landsdeler.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får kommentarer som "du kan snakke dialekten her", "har De begynt å snakke?", "begynner å få bydialekt ja..". "du må holde på dialekten?!" 

Anonymkode: 399c3...a2d

Det er jo på grunn av at de har mindreverdighetskomplekser i forhold til sin egen dialekt at de sier dette. At det å snakke Oslomål liksom er "finere" for dem. Ikke la det bli ditt problem. Man påvirkes av det miljøet man bor i, også talemålet blir påvirket, og så skal man jo gjøre seg forstått. Nei, dette er bare er bare bygdefolk som mener at du ikke skal tro at du "er noe".

Anonymkode: 321d6...e86

[bullehurk]

Den 25.2.2016 at 11.50, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er helt merkelig å legge om dialekten, forstår ikke at det kan virke naturlig. En ting er å fjerne noen ord, men å legge om. Rart. 

Anonymkode: be408...755

 

Signeres !   Det er både feigt og uten selvrespekt å kutte ut dialekten

[AnonymBruker]

23 timer siden, bullehurk skrev:

 

Signeres !   Det er både feigt og uten selvrespekt å kutte ut dialekten

Hvorfor er det feigt?

Anonymkode: 399c3...a2d

[AnonymBruker]

Jeg har en dialekt med familie å en med alle andre.

Vet det er merkelig men jeg var liten når vi flyttet vekk. å jeg klarte ikke å legge vekk dialekten hjemme. 

Anonymkode: c56cd...2ca

[Minya]

For meg er det ikke et valg å endre dialekten min, det skjer helt automatisk av seg selv.
Er opprinnelig fra en liten fiskebygd på sør-vestlandet, men har bodd snart 20 år på østlandet i Vestfold, Oslo og Buskerud og dialekten min har ikke endret seg nevneverdig når jeg snakker med folk hjemmefra.
Men, jeg er en såkalt dialekthopper, jeg plukker automatisk den dialekten som blir snakket til meg, ikke for å erte på meg noen eller mobbe noens dialekt, det bare ER sånn. Det samme skjer på engelsk, jeg har snakket alt fra california-amerikansk til New Zealand-auatralsk og det er til tider noe irriterende.
Med andre ord snakker jeg en eller annen utflytt, generell østlandsdialekt hjemme med HrMinya som er fra et sted sør-øst i Norge, på jobb er den relativt lik med noen ekstra dialektord fra byen vi bor og jobber i, men det øyeblikket jeg snakker med min far på telefon så legger jeg tvert om til min opprinnelige dialekt.
HrMinya synes det er fryktelig morsomt når vi reiser vestover for å hilse på min familie, for så snart vi krysser fjellene, endrer dialekten min seg. På vei over så smyger den seg tilbake til originalen, og på vei hjem igjen så smyger den seg tilbake til den snodige generelle østlandsgreia.
R'en min derimot, endrer seg aldri på norsk, så jeg har den samme skarre-R'en på alle norske dialekter jeg ramler innom.
Go figure.