Ville ikke ha sex med min bestevenn

[a l'orange]

⭐️

Endret 6. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ferny skrev:

Du sa nei, gjorde motstånd og gråt under hele greien.... denne fyren er ikke din bestevenn. Alvorlig talt. Etter din beskrivelse har han voldtatt deg.

En annen ting jeg vil legge til her - nei, det er IKKE normalt å dele seng med en kompis. Særlig ikke en som har kjæreste eller er gift. Det er dårlig gjort overfor tredjeparten. Så både du og "bestevennen" din viser dårlige karaktertrekk her. Med mindre denne konen eksplisitt har gitt uttrykk for at det er greit at mannen deler seng med andre kvinner, så er det IKKE ok.

For meg virker det som om du trenger hjelp til å bygge opp normale vennskapelige relasjoner. Sette grenser for deg selv og de rundt deg.

Jeg forstår godt at du reagerer, men for meg har dette vært helt normalt. Men det skal være sagt at jeg har vært i ett 9 år langt forhold som ble slutt i mars i fjor. (Det var ett forhold der jeg var totalt isolert fra vennene mine, både veninner og kompiser) fordi ex ikke var helt god)før jeg traff ex, hadde jeg bestekompiser som var som brødre for meg. Er ikke sånn at vi sov i samme seng nakne, men med t-shirt og undertøy.

Men er veldig glad for at du skrev det du skrev. For det siste du skrev, tror jeg er roten til det hele, noe jeg ikke har tenkt på samme måte selv. Takk.

Anonymkode: c33d4...b6f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det virkelig normalt å sove sammen opptatte menn?

Anonymkode: d9f9c...b51

Jeg så ikke noe gale i det, pga hadde ingenting intimt eller sexuelt å gjøre fra min side. Om det er en kompis eller venninne, er vel bare fordi det er koselig/trygt.

Anonymkode: c33d4...b6f

[Rosa Sitron]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg så ikke noe gale i det, pga hadde ingenting intimt eller sexuelt å gjøre fra min side. Om det er en kompis eller venninne, er vel bare fordi det er koselig/trygt.

Anonymkode: c33d4...b6f

Hadde min mann sovet sammen en venninne, med vekt på sovet, hadde det blitt månelyst. Samme om jeg hadde delt med en annen mann. For meg og mange andre er det ikke greit å dele seng med motsatt kjønn om man er sammen. 

Jeg sier IKKE at det han gjorde er ok, for det er det ikke, men tror det ligger noe i det Ferny sier. 

Håper du kommer ut av dette med hodet hevet og du bør virkelig se etter noen nye gode venner (og jeg vet det er vanskelig). Trenger du noen å snakke med er jeg tilgjengelig på PM.

[AnonymBruker]

1 time siden, :-) anna skrev:

Hei du.

Han har oppført seg ekstremt dårlig mot deg. Du har ikke ansvar for det som skjedde. 
Jeg mener det du opplevde er å regne som voldtekt.
At du var i huset hans, og at dere lå i samme seng har ingenting med saken å gjøre. Et nei er et nei. Han er også et menneske med muligheter til å velge. Og når den kvinnen han har lyst på sier nei og gråter, så betyr det at han skal stoppe umiddelbart. Om hun så ligger der naken og har vært den som tok initiativet til det hele (det gjorde ikke du) Ingen har krav på sex. Nei betyr nei. 

Det viktigste jeg vil si er at du må snakke med noen. Du har mye du trenger å bearbeide, både det du har vært gjennom nå, og det du har med deg fra før. Og slik det ser ut for meg så har dine erfaringer gjort noe med grensene dine. Slik det er nå høres det ikke ut som om du har respekt nok for deg selv til at du synes du fortjener noe bedre. Han voldtok deg, og du føler du må fortsette å late som både dagen etter og nå. Det er helt på trynet!! Det normale her ville være at du rømte fra ham og aldri ville se ham igjen. Når du ikke gjør det, tror jeg det handler om at du ikke synes du er verdt mer. Du har opplevd overgrep, og det gjør noe med dømmekraften din.

Men det er ikke slik det skal være. Dette må du faktisk få gjort noe med. For du er verdt så utrolig mye mer. Du er like mye verdt som alle andre mennesker.

Jeg synes at du har tatt noen dårlige vurderinger underveis. Du har på en måte satt deg i en situasjon som du kunne unngått. Med det mener jeg IKKE at du har ansvar for det som skjedde. Du satte den viktigste grensen. Du sa nei. Og du har ikke ansvar for et annet menneskes handlinger. De avgjørelsene han tok, som skjedde inne i hans hode, er det kun han som har ansvar for. Men jeg tror  "radaren din" er litt ødelagt. Du har på en måte "gått fra bilen med nøklene i", fordi du ikke greier å se at du da risikerer at onde mennesker utnytter seg av muligheten. Om noen sier "det går fint" så tror du mer på det, eller så tar du valg ut fra hvordan du vil det skal være. 

Jeg mistenker at det er en del av den samme pakken. Du stoler ikke på egen vurderingsevne. Det er ikke det minste rart at du opplever det slik, når du har den bagasjen du har. Men du fortjener faktisk mye mer.

Og så lenge du ikke tar tak i det, og får på plass en sterk følelse av egenverdi, så lar du faktisk det du har vært gjennom styre livet ditt fremdeles. 

Vær så snill å få hjelp. Du kan få det så mye bedre enn dette!!!

Tusen takk snille gode deg. Jeg er så glad for at jeg skrev dette her på KG. Jeg var redd for hva folk her ville si, men dere er jo engler. Du har helt rett, jeg gjorde noen dårlige vurderinger underveis, og var altfor godtroende. Jeg vil tro det beste om folk, han ga meg ingen tegn på at jeg burde være mistenksom ovenfor ham. Du har så mye rett, jeg har ikke tenkt på det på samme måten selv, men du har helt rett. Og jeg skal søke hjelp, jeg skjønner virkelig no at jeg seriøst må det. Trodde jeg skulle klare å svelge det å gå videre, men både du og andre her har fått meg til å forstå at jeg må gjøre noe for min egen del og søke hjelp, hvis jeg skal få en normal egenverdi i det hele tatt. Tusen takk.

Anonymkode: c33d4...b6f

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det er uvanlig å dele seng med kompiser når man er voksen. Selv om begge kun ønsker vennskap så kan det kan by på store problemer når partnerene til de det gjelder finner det ut. Nettopp fordi det vil bli sett på som veldig usannsynlig at det ikke har skjedd noe mer i en sånn situasjon. Men som andre i tråden sier, uansett så endrer ikke det at han har voldtatt deg. Samme om han har trodd at du ville noe mer, så har man bare ikke sex med noen som gråter, gjør motstand og sier nei! At han prøver å vri seg unna når du konfronterer han gjør meg også kjempesint på dine vegne, og attpåtil har han utlevert deg til andre. Denne karen er rett og slett en premiedritt av dimensjoner som du ikke bør ha noe mer med å gjøre!

Anonymkode: 70b7f...971

[AnonymBruker]

TS. her..hvis noen er interessert, så har jeg en liten oppdatering. Først vil jeg bare si at det finnes ikke ord for hvor takknemlig jeg er for alle dere som har svart i denne tråden, det finnes ingen unntak. Tusen millioner takk til hver og en av dere. For summen av alle svarene fikk meg til, for sikkert første gang i mitt liv, til å virkelig stå opp for megselv.. Og det fikk meg til å gjøre noe jeg aldri før har turd, å konfontrere klinkende klart for rette vedkommende som har gjort noe alvorlig gale mot meg, at dette overhodet ikke var ok for meg.

Jeg har unngått å prate med han det gjelder siden fra når jeg skrev her, og i dag sa jeg at vi måtte ha en prat. Han kom og vi satt i bilen hans, og jeg begynte å fortelle om den gangen. Selv om jeg gråt så fikk jeg alt frem akkurat slik jeg følte det og hvordan jeg opplevde det som skjedde. Jeg var redd for hvordan han kom til å reagere og hva som kom til å skje etterpå, men tenkte at jeg må bare få gjort det, så får det gå som det går.

Han ble stille og sjokkert. Så sa han rolig at det var helt forferdelig, for jeg var det siste menneske han ville vondt på denne kloden. Han lot meg få prate og uansett hva jeg sa, så protesterte han ikke, det eneste han sa var at han mente han hadde stoppet når jeg sa stopp, og jeg sa til han nei, og at jeg gråt og sa nei og at jeg ikke ville, og at jeg syns det var forferdelig vanskelig pga jeg har opplevd det før. Når jeg fortalte at det varvanskelig pga akkurat det vi hadde pratet om fra barndommen så, så følte meg like liten som da, så jeg at han nesten "døde" der han satt. Han ble veldig tankefull og jeg så at han tok det veldig alvorlig. Han kom ikke med noen unnskyldninger, bortforklaringer eller noe som helst. Det var tydelig at han hadde hatt en helt annen oppfatning av det som skjedde, men det sa han ingenting om heller. Det eneste han sa var at jeg var det siste menneske han ville gjøre vondt, og at jeg så han tok det veldig tungt at det var nettopp det han hadde gjort. Han sa ikke så mye, men at han hadde stor respekt for at jeg hadde komt å fortalt det til han. Når det gjelder det at han hadde fortalt det til de to felles vennene, så husker jeg faktisk ikke hva han svarte meg når jeg sa jeg var skuffet over at han hadde fortalt det til de, for da bøttet jeg ut i det vide og det breie, tror jeg overrupmlet han, og kom inn på noe annet igjen.Jeg bare registrerte at han innså han hadde gjort noe veldig gale. Så spurte han om hva jeg tenkte no, fremover. For å være helt ærlig så trodde jeg at han kom til  å protestere og klikke og si at jeg hadde misforstått osv osv, ikke fordi han er en sånn person, men fordi enkelte kunne sett på det som "grove beskyldninger". Jeg hadde "mannet" meg opp til strake motsetningen av måten han reagerte på, så jeg var ikke forberedt på dette utfallet. Han sa til meg at jeg aldri må unnskylde, eller ha dårlig samvittighet for hvis jeg velger han ut av livet mitt, det er helt opp til meg og han forstod og respekterete hvis jeg ville det. Så sa han sånn generelt at når noen gjør noe alvorlig gale mot meg så har jeg min fulle rett til å be de tra til H, uten at jeg skal tenke, eller forklare noe mer ift det.

Jeg kunne ikke gi han noe svar der og da, så vi sa hadet så dro han hjem.

Jeg er litt i tvil no. For som sakt. Han er en veldig god venn, han har noen genuint gode sider. Han tar meg for den jeg er, han roer meg så jeg nesten ikke har angst lenger, på mange måter så har han hjulpet meg til å finne roen i livet. Vi kan snakke om alt, han er morsom, og har mange gode sider. Og jeg kan tydligvis være helt ærlig med han, uten at det blir ett helvete. Jeg er ikke vandt til dèt. Og så er det det som skjedde.Er jeg helt fucked up som er i tvil på hva jeg skal gjøre no? 

 

 

Anonymkode: c33d4...b6f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS. her..hvis noen er interessert, så har jeg en liten oppdatering. Først vil jeg bare si at det finnes ikke ord for hvor takknemlig jeg er for alle dere som har svart i denne tråden, det finnes ingen unntak. Tusen millioner takk til hver og en av dere. For summen av alle svarene fikk meg til, for sikkert første gang i mitt liv, til å virkelig stå opp for megselv.. Og det fikk meg til å gjøre noe jeg aldri før har turd, å konfontrere klinkende klart for rette vedkommende som har gjort noe alvorlig gale mot meg, at dette overhodet ikke var ok for meg.

Jeg har unngått å prate med han det gjelder siden fra når jeg skrev her, og i dag sa jeg at vi måtte ha en prat. Han kom og vi satt i bilen hans, og jeg begynte å fortelle om den gangen. Selv om jeg gråt så fikk jeg alt frem akkurat slik jeg følte det og hvordan jeg opplevde det som skjedde. Jeg var redd for hvordan han kom til å reagere og hva som kom til å skje etterpå, men tenkte at jeg må bare få gjort det, så får det gå som det går.

Han ble stille og sjokkert. Så sa han rolig at det var helt forferdelig, for jeg var det siste menneske han ville vondt på denne kloden. Han lot meg få prate og uansett hva jeg sa, så protesterte han ikke, det eneste han sa var at han mente han hadde stoppet når jeg sa stopp, og jeg sa til han nei, og at jeg gråt og sa nei og at jeg ikke ville, og at jeg syns det var forferdelig vanskelig pga jeg har opplevd det før. Når jeg fortalte at det varvanskelig pga akkurat det vi hadde pratet om fra barndommen så, så følte meg like liten som da, så jeg at han nesten "døde" der han satt. Han ble veldig tankefull og jeg så at han tok det veldig alvorlig. Han kom ikke med noen unnskyldninger, bortforklaringer eller noe som helst. Det var tydelig at han hadde hatt en helt annen oppfatning av det som skjedde, men det sa han ingenting om heller. Det eneste han sa var at jeg var det siste menneske han ville gjøre vondt, og at jeg så han tok det veldig tungt at det var nettopp det han hadde gjort. Han sa ikke så mye, men at han hadde stor respekt for at jeg hadde komt å fortalt det til han. Når det gjelder det at han hadde fortalt det til de to felles vennene, så husker jeg faktisk ikke hva han svarte meg når jeg sa jeg var skuffet over at han hadde fortalt det til de, for da bøttet jeg ut i det vide og det breie, tror jeg overrupmlet han, og kom inn på noe annet igjen.Jeg bare registrerte at han innså han hadde gjort noe veldig gale. Så spurte han om hva jeg tenkte no, fremover. For å være helt ærlig så trodde jeg at han kom til  å protestere og klikke og si at jeg hadde misforstått osv osv, ikke fordi han er en sånn person, men fordi enkelte kunne sett på det som "grove beskyldninger". Jeg hadde "mannet" meg opp til strake motsetningen av måten han reagerte på, så jeg var ikke forberedt på dette utfallet. Han sa til meg at jeg aldri må unnskylde, eller ha dårlig samvittighet for hvis jeg velger han ut av livet mitt, det er helt opp til meg og han forstod og respekterete hvis jeg ville det. Så sa han sånn generelt at når noen gjør noe alvorlig gale mot meg så har jeg min fulle rett til å be de tra til H, uten at jeg skal tenke, eller forklare noe mer ift det.

Jeg kunne ikke gi han noe svar der og da, så vi sa hadet så dro han hjem.

Jeg er litt i tvil no. For som sakt. Han er en veldig god venn, han har noen genuint gode sider. Han tar meg for den jeg er, han roer meg så jeg nesten ikke har angst lenger, på mange måter så har han hjulpet meg til å finne roen i livet. Vi kan snakke om alt, han er morsom, og har mange gode sider. Og jeg kan tydligvis være helt ærlig med han, uten at det blir ett helvete. Jeg er ikke vandt til dèt. Og så er det det som skjedde.Er jeg helt fucked up som er i tvil på hva jeg skal gjøre no? 

 

 

Anonymkode: c33d4...b6f

Må bare beklager hvor rotete dette ble skrevet

Anonymkode: c33d4...b6f

[a l'orange]

⭐️

Endret 6. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Jeg er litt delt her. Jeg skjønner at TS kanskje følte at dette var noe hun ble tvunget til, men vær forsiktige før dere skriker voldtekt!

Ut i fra det jeg leser så har ikke hun vært kjempe tydelig på at hun ikke ville ha sex. De var fulle, hadde delt mye personlig sammen, og hun sa ja til å ligge i samme seng som han. Jeg kan faktisk skjønne at når de begge er fulle i denne settingen så trodde han at hun ville ha sex. Når hun da sa nei, men selv sier at hun ikke gjorde tydelig motstand, så kan det faktisk hende at han ikke har forstått at hun ikke hadde lyst. Kanskje hørte han det ikke, eller kanskje han trodde det var sånn type "liksom" nei, som VELDIG mange kvinner noen ganger gjør, for å "tease". Hvis det var mørkt i rommet er det heller ikke sikkert at han merket at hun gråt. Husk at de begge hadde drukket.

Jeg sier ikke dette for å være fæl, og jeg er absolutt ikke en slik person som mener at voldtektsoffre legger opp til det selv. Men jeg mener (uten selvfølgelig å vite noen ting) at det KAN faktisk hende at denne mannen ikke forstod situasjonen.

Jeg ville uansett snakket med noen om dette, jeg skjønner at du har det vondt, og jeg tror du får mer ut av å snakke med en psykolog om dette enn oss som sitter her på KG. 

Uansett skal du ikke føle deg verdiløs, for det er du ikke! <3 

Anonymkode: eedff...ea6

[sjøhest]

Har ikke lest svarene, men mine umiddelbare tanker er at du er litt "skadet" pga din oppvekst og det at du har vært så nær gutter/menn hele tiden. Det er ikke vanlig. Du gikk hjem til han mens kona var borte, sikkert fordi du ikke klarer se problemet med det. Jeg tror de fleste kvinner ville tenkt at dette innebar noe mer enn vanlig vennskap. Du var nok et lett offer, du valgte til å med å legge deg med han etter voldtekten. Jeg hadde løpt ut og komt meg bort, og ringt politiet. Jeg tror aldri du kan stole helt på vennskap mellom kvinne-mann. Håper du anmelder og aldri kontakter han igjen. Ta vare på deg selv og skaff deg en psykolog. Du vil nok trenge å bearbeide ting. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, sjøhest skrev:

Har ikke lest svarene, men mine umiddelbare tanker er at du er litt "skadet" pga din oppvekst og det at du har vært så nær gutter/menn hele tiden. Det er ikke vanlig. Du gikk hjem til han mens kona var borte, sikkert fordi du ikke klarer se problemet med det. Jeg tror de fleste kvinner ville tenkt at dette innebar noe mer enn vanlig vennskap. Du var nok et lett offer, du valgte til å med å legge deg med han etter voldtekten. Jeg hadde løpt ut og komt meg bort, og ringt politiet. Jeg tror aldri du kan stole helt på vennskap mellom kvinne-mann. Håper du anmelder og aldri kontakter han igjen. Ta vare på deg selv og skaff deg en psykolog. Du vil nok trenge å bearbeide ting. 

Skadet av å være nær gutter?

Nei vet du hva, TS, oppsøk hjelp videre et annet sted enn her! Det er ingen skam å være vant til gutter og menn, det er ingen skam å takke ja til å sove over hos noen, du har ikke - og jeg gjentar: IKKE - lagt opp til dette selv, det er han selv som skulle satt ned foten dersom han ikke vil være utro mot kona, og det er også hans eget ansvar å sjekke etter om du faktisk liker de tingene han gjør med deg, uansett hva disse kvinnemenneskene her inne sier!

Jeg skjønner at svært mange er redd for å miste mannen sin, men det å guilt trippe andre damer og kalle dem skadet av menn, er bare ufint. Se bort fra dem. Menn er som oftest helt trygge mennesker å være sammen med, og man kan helt klart bli "skadet" av damemennesker og.

Følg hjertet ditt du 

Anonymkode: 768c5...78e

[sjøhest]

Ja jeg vil påstå det virker som hun er vant med å være nokså nær gutter på en måte som er uvanlig. De fleste kvinner sover ikke over i kompisers senger. Og nå har hun møtt på en som tolket det som seksuell interesse. Det betyr ikke at han hadde rett til å voldta henne. Derfor sier jeg anmeld.

[AnonymBruker]

Han har tydeligvis en ganske annen versjon av historien. 

Hun ble med hjem til ham. De la seg i samme seng. De hadde sex.

Det er alt som vi vet 100 % sikkert. Å anmelde noen på et så syltynt grunnlag vil neppe føre til noe godt for noen.

Anonymkode: 06eda...5d5

[sjøhest]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har tydeligvis en ganske annen versjon av historien. 

Hun ble med hjem til ham. De la seg i samme seng. De hadde sex.

Det er alt som vi vet 100 % sikkert. Å anmelde noen på et så syltynt grunnlag vil neppe føre til noe godt for noen.

Anonymkode: 06eda...5d5

 

Hun sa nei og gråt mens han gjennomførte samleiet. Det er riktig å anmelde han. Men ja, sannsynligvis vil en ikke kunne bevise voldtekt. Det viktigste er at hun holder seg borte fra han og aldri mer sover med mannlige venner.

[Rosa Sitron]

Jeg har tenkt litt på deg TS, og håper det går bra med deg.

 

Jeg skjønner godt at du er litt i tvil om hva som skjer og følelsene dine. Jeg har opplevd noe lignende (men ikke like alvorlig) og det sitter fortsatt i 6 år etter. Denne vennen og jeg er ikke lenger så gode venner som vi var og jeg savner han som venn. Tror faktisk jeg hadde hatt det bedre med situasjonen om vi fortsatt hadde vært venner, men slik er det dog ikke. 

Uansett hva du velger så er det grei. Du har ikke gjort noe galt, og trenger tid til å fordøye det som har skjedd.

Klemmer!

[sjøhest]

Hva er det hun skal velge? Håper ingen ser å fortsette "vennskapet" som en utvei.

[Rosa Sitron]

4 minutter siden, sjøhest skrev:

Hva er det hun skal velge? Håper ingen ser å fortsette "vennskapet" som en utvei.

Som jeg skrev, det verste med min lignende erfaring var å miste vennen min. Så jo, jeg ser å beholde vennskapet som en utvei. Verden er ikke sort-hvit. Det er også varianter mellom å beholde et nært vennskap og å blokke han helt ut av livet.

[sjøhest]

Du gir skadelige råd. En skal ikke gå tilbake til noen som har misbrukt en på det groveste. Det vitner om at offeret har psykiske vansker. En frisk person vil skjerme seg selv fra overgriperen.

[Rosa Sitron]

1 minutt siden, sjøhest skrev:

Du gir skadelige råd. En skal ikke gå tilbake til noen som har misbrukt en på det groveste. Det vitner om at offeret har psykiske vansker. En frisk person vil skjerme seg selv fra overgriperen.

Jeg sier at det må hun finne ut av selv. De er venner og da antar jeg de har felles venner også. Da vil hun mest sannsynlig møte ham, og hun må ta valg om hvordan dette skal foregå.

Mulig du syntes jeg gir skadelige råd, men jeg baserer det på min egen erfaring og ve3t at om jeg aldri hadde fått snakket ut med min "overgriper" ville jeg hadde mye verre.