Hvordan treffe noen som ønsker det samme?

[AnonymBruker]

Så, i disse nettdating tider - hvordan treffer man noen og "etablerer forhold"? Info-messig: Jeg er en dame på 27år som har to barn i barnehagealder, er utdannet, har en godt betalt jobb, eier eget hus/bil og lever under ordna forhold. Utseende og kropp er også "på plass", og jeg trives med meg selv. Sist år gikk jeg og mine to små igjennom ett samlivsbrudd etter ett fem år langt forhold. Jeg kjenner meg ustø i dating-verden og mine erfaringer så langt er at mange treffes igjennom sosiale medier/apper men jevnt over blir det bare med flørten eller at man holder på sammen(seksuelt) uten at det bærer noen vei videre. Mine venner(jenter som gutter) sitter på samme erfaring. Personlig føler jeg at jeg har masse å by på i form av hvem jeg er/interesseområder, de som står meg nær og kjær støtter opp på denne delen at jeg er en allright jente. 

Jeg kjenner meg ustø i dating verden og jevnt over treffer jeg på enten de som ikke er ute etter noe seriøst, eller menn som jeg ikke ønsker å involvere meg i hva det angår kjærlighet. Hvor treffer dere jenter og gutter andre? Er det ute på byen, er dere engasjert i ulike aktiviteter, eller er det internett som er det nye? Hvordan ikke treffe noen ute på byen? (jeg raver ikke ned utelivet hver helg og liker komboen av festligheter og andre hyggelige ting som turer, ski, matlaging m.m.)

Det er kanskje litt klisje/ugreit å si dette, men det virker som at mange i min alder ikke er ute etter å etablere seg i ett forhold. Sitter vel litt med følelsen av at det nye er "følelser er for drittunger" og mange (generaliserer ikke) ikke ønsker mer enn den seksuelle delen. Hva angår det å treffe noen har jeg selvsagt gjort meg opp tanker hva jeg synes er viktig i personlighet og hvordan man fungerer sammen. Jeg bor på en liten plass (ikke hjemby) og opplever det som utfordrende og treffe noen. Spesielt delen som angår det å bli kjent med hverandre før man tar steg videre og blir fysisk. Eksempelvis: Fyr i 30 årene med ett barn viste genuin interesse for å bli kjent, han hadde hvis nok kjennskap til meg fra før av - for meg var han ukjent. Jeg kokkelerte sammen mat en kveld og inviterte han over for en prat. Meget hyggelig samtale som fra hans side dreide seg mer og mer over på sex. Forsøkte å avskjære denne delen da jeg ikke var ute etter å starte ett eventuelt bekjentskap på denne måten. Senere samme uke får jeg sms om jeg vil komme på besøk til han om natten. Sendte en respons på at jeg ikke ønsket den type sms eller oppmerksomhet.

Er virkelig dette det nye? Hvordan treffe en genuin ektefølt mann, som er hyggelig, levende, som vil gjøre og oppleve ting sammen og ta det derfra? (....og nei, jeg liker sex jeg også - men ikke som det første man gjør sammen).

 

Noen som har fornuftige innspill eller forslag?

 

Anonymkode: 918e2...998

[Ardenus]

Da eksemplet nettflørting, ganske kjapt så kan du spørre om hva de er på utsikt etter, kanskje lyver de og sier at joda de er ute etter fast forhold og lover deg gull og grønne skoger, men det kan folk du møter på byen også lyve om.

 

Får du et oppriktig svar så er du jo langt på vei allerede der, ang sex... det er lov å prate om det, du bestemmer jo så klart når du skal ha det, men ha sex når du føler for det, ikke når man burde ha det.

Bli kjent med folk før man skyver de vekk.

[AnonymBruker]

Du er sikkert ikke førstevalg for unge, single menn i alderen 25-30 heller, med tanke på at du er 27 og har to små barn.

Anonymkode: 7508b...fc7

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor du stresser sånn med å etablere deg i et nytt forhold?

Du har to små barn, fokuser på dem i noen år fremover. Mannfolk kan du alltids drive med resten av livet.

Anonymkode: 1236b...2ce

[Gjest cheshirecat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg forstår ikke hvorfor du stresser sånn med å etablere deg i et nytt forhold?

Du har to små barn, fokuser på dem i noen år fremover. Mannfolk kan du alltids drive med resten av livet.

Anonymkode: 1236b...2ce

Dette! Hva med å heller være fri og frank ei stund får du absolutt skal gå inn for å søke etter et nytt seriøst forhold ? 

[AnonymBruker]

Ts her.

Ardenus: Uten tvil kan man lyve både over nett og ute i ¨det virkelige liv¨. Dette har jeg selv opplevd da en en venn sa det var innafor å være litt lur på fylla. Sier en ting for å få jenta til sengs og noe annet dagen derpå. Akk, frustrerende og ugreit. Men skal uten tvil ta den med videre, og stille spørsmålet :-)

Anonymbruker: Tror nok også du har helt rett i det, og har full forståelse for at det ikke er for alle å engasjere seg i noen som har barn - ett ansvar ikke alle vil ta på seg/som mor til to barn mindre fleksibel/impulsiv.

Han jeg nevnte i 30 årene var veldig interessert i å bli kjent med meg, over normalen bemidlet (bygger hus til 5 mil fra egen lomme). Uavhengig av hvor stor lommeboken er kompenserer det ikke for måten han valgete å gå frem på, det er så lite tiltrekkende.

Anonym: Tenker det er en avgjørelse jeg pent selv står for, tenker dog jeg godt kan relatere til det du skriver ovenfor her, og skjønner tanken. Barna mine er og forblir første prio, jeg stresser ikke men sliter med å forstå ligninga i dagens ¨dating¨ :-)
Cheshirecat: ^^

Anonymkode: 918e2...998

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonym: Tenker det er en avgjørelse jeg pent selv står for, tenker dog jeg godt kan relatere til det du skriver ovenfor her, og skjønner tanken. Barna mine er og forblir første prio, jeg stresser ikke men sliter med å forstå ligninga i dagens ¨dating¨ :-)

Du ble single i fjor, men vil allerede nå inn i et nytt forhold. Det kaller jeg å stresse. Du er 27 år, om du holder deg singel i noen år taper du ikke særlig på det. Tvert om, du som har vært i et forhold hele ditt voksne liv har antageligvis veldig, veldig godt av å være singel en lang stund. 

Du bør også ta innover deg at du ikke er førstevalget for menn uten barn og egentlig ikke for menn med barn heller. Det blir faktisk enklere for deg når barna er større sånn sett.

Og du, ikke alle dater med mål om å finne noen å dele livet med. Dette er ikke noe som har kommet siden forrige gang du var singel, akkurat. Du er bare 27 år. Stress ned. Nyt livet. Lær deg selv å kjenne, dyrk en hobby eller to. Skaff deg en en hund. Det finnes så mye mer som er viktig her i livet enn å skaffe seg en ny livspartner etter fem år og to barn med forrige.

Anonymkode: 1236b...2ce

[Ardenus]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Ardenus: Uten tvil kan man lyve både over nett og ute i ¨det virkelige liv¨. Dette har jeg selv opplevd da en en venn sa det var innafor å være litt lur på fylla. Sier en ting for å få jenta til sengs og noe annet dagen derpå. Akk, frustrerende og ugreit. Men skal uten tvil ta den med videre, og stille spørsmålet :-)

Anonymkode: 918e2...998

Dette er ikke en selvskryt post, men jeg er en av de mannfolka som er ærlig og vil ha et fast forhold (jeg er ikke singel, bare så det er sagt) Jeg liker å prate om alt mulig rart, det inkluderer også sex, da det er mye spennende å prate om som alt annet, jeg hadde også ikke hatt noe i mot å hatt sex før man ble sammen 100%. Hadde derimot også respektert hvis damen ikke ville ha sex før bla bla tid.

 

Det er bare det å finne deg noen som respekterer deg og du liker.

[AnonymBruker]

Folk flest i din aldersgruppe er jo nettopp ute etter å finne noen de etter hvert kan etablere seg med, så jeg ser ikke helt hvor du vil hen med dette innlegget. Det vil alltid være noen som lever ungkarslivet, så akkurat dette er jo heller ikke noe nytt. Som andre sier kommer du nok ikke først i rekken for mange ettersom du allerede har to små barn. Du bør også se litt på hva slags typer du går etter. Muligens går du etter menn som ikke har samsvarende motiver som deg selv. 

Selv ser jeg ikke dette behovet for å haste seg inn i et forhold. Hvertfall ikke når du allerede har barn (og den biologiske klokken ikke er av betydning). 

Anonymkode: 3ca8c...611

[AnonymBruker]

Velkommen til et liv som enslig.

Alenemor klubben

Anonymkode: 4658f...4d3

[AnonymBruker]

Ts her.

Ardenus: Det er det jeg tenker ideelt sett skjer en dag, at jeg kan treffe noen på en måte som gjør at det føles greit å snakke om alt mulig, også sex - men ikke ha det som en inngangsport. Har valgt feil i kjærligheten tidligere og brukte flere år på å forlate. Håper for alt at det ikke skjer igjen, delvis derfor jeg også lufter frustrasjonen min her angående ønsket om å treffe en levende ektefølt mann  Nå skal jeg ikke si at alt er helt svarthvitt heller, jeg har møtt noen slike også, med de flotteste intuisjonene men de har ikke vært riktig for meg. Jeg er forresten ikke i mot sex før forhold, men tenker det er greit å kjenne hverandre først :-)

Anonymbruker: Det kan nok godt stemme jeg finner menn som ikke har samsvarende motiver som meg som tiltrekkende. Selv er vennekretsen min i blandet gruppe og jeg treffer ikke så godt voksne menn i min alder der. Jeg har allerede fått flotte tilbud men er nok noe reservert og bittelitt redd for å trå feil. Puster med magen og tar det sånn som det kommer. Ikke noe stress, mer oppgitt av sexpress 

Anonymbruker: Haha, nånei du, akkurat det finnes jeg ikke redd for. Og om det skulle skje at det blir med barna er det også heilt greit. 

Anonymkode: 918e2...998

[Peter007]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så, i disse nettdating tider - hvordan treffer man noen og "etablerer forhold"? Info-messig: Jeg er en dame på 27år som har to barn i barnehagealder, er utdannet, har en godt betalt jobb, eier eget hus/bil og lever under ordna forhold. Utseende og kropp er også "på plass", og jeg trives med meg selv. Sist år gikk jeg og mine to små igjennom ett samlivsbrudd etter ett fem år langt forhold. Jeg kjenner meg ustø i dating-verden og mine erfaringer så langt er at mange treffes igjennom sosiale medier/apper men jevnt over blir det bare med flørten eller at man holder på sammen(seksuelt) uten at det bærer noen vei videre. Mine venner(jenter som gutter) sitter på samme erfaring. Personlig føler jeg at jeg har masse å by på i form av hvem jeg er/interesseområder, de som står meg nær og kjær støtter opp på denne delen at jeg er en allright jente. 

Jeg kjenner meg ustø i dating verden og jevnt over treffer jeg på enten de som ikke er ute etter noe seriøst, eller menn som jeg ikke ønsker å involvere meg i hva det angår kjærlighet. Hvor treffer dere jenter og gutter andre? Er det ute på byen, er dere engasjert i ulike aktiviteter, eller er det internett som er det nye? Hvordan ikke treffe noen ute på byen? (jeg raver ikke ned utelivet hver helg og liker komboen av festligheter og andre hyggelige ting som turer, ski, matlaging m.m.)

Det er kanskje litt klisje/ugreit å si dette, men det virker som at mange i min alder ikke er ute etter å etablere seg i ett forhold. Sitter vel litt med følelsen av at det nye er "følelser er for drittunger" og mange (generaliserer ikke) ikke ønsker mer enn den seksuelle delen. Hva angår det å treffe noen har jeg selvsagt gjort meg opp tanker hva jeg synes er viktig i personlighet og hvordan man fungerer sammen. Jeg bor på en liten plass (ikke hjemby) og opplever det som utfordrende og treffe noen. Spesielt delen som angår det å bli kjent med hverandre før man tar steg videre og blir fysisk. Eksempelvis: Fyr i 30 årene med ett barn viste genuin interesse for å bli kjent, han hadde hvis nok kjennskap til meg fra før av - for meg var han ukjent. Jeg kokkelerte sammen mat en kveld og inviterte han over for en prat. Meget hyggelig samtale som fra hans side dreide seg mer og mer over på sex. Forsøkte å avskjære denne delen da jeg ikke var ute etter å starte ett eventuelt bekjentskap på denne måten. Senere samme uke får jeg sms om jeg vil komme på besøk til han om natten. Sendte en respons på at jeg ikke ønsket den type sms eller oppmerksomhet.

Er virkelig dette det nye? Hvordan treffe en genuin ektefølt mann, som er hyggelig, levende, som vil gjøre og oppleve ting sammen og ta det derfra? (....og nei, jeg liker sex jeg også - men ikke som det første man gjør sammen).

 

Noen som har fornuftige innspill eller forslag?

 

Anonymkode: 918e2...998

Genrelt er det vanskelig å.møte en mann I 30 årene som ikke før eller siden inviterer til sex. Det trenger ikke være noe galt I dette som I ditt eksempel med denne mannen du hadde på middag. Det er ille det minste rart at han ikke spør slik . Har du tenkt at dine invitasjoner til middager kan forstås som et hint om mer ?

Lykke til

[AnonymBruker]

Si fra tydelig i profilen din hva du vil og ikke vil, det rydder vekk så mange misforståelser. Det kan hende du oppnår kontakt med færre, men de du luker ut er antakelig dem som er ute etter noe lettvint bare. Og å invitere tidlig til en hjemmedate uten å si fra tydelig at det er kun fordi det er praktisk pga barn f.eks, vil lett kunne tas som at du er interessert i å gå til sengs. Han der rikingen er nok vant til at kvinnfolk legger seg på rygg, pga penger/status, og invitert hjem til deg, ikke rart han tok det som en sexinvitasjon.

Det er ikke umulig å finne seg noen som er ute etter det samme som deg. Men siden veldig mange er ute etter sex, så betyr det at du må kommunisere veldig tydelig. Profilteksten er viktig. Unngå å fokusere på sånt du tror en må si for å være attraktiv for andre, men fortell ting sånn som de er. De som er ute etter det samme som deg ser etter ærlighet, og de som er ute etter andre ting blir skremt vekk av det. 

Anonymkode: 44b1f...99a

[mssi]

29 minutter siden, Peter007 skrev:

 

Endret 25. februar 2016 av SiNi

[AnonymBruker]

Takk for innspill Peter, jeg er (haha) all about sex og har mer enn nok å tilby på akkurat det området. For egen del, jeg kunne aldri ha begynt å snakke vilt og rått om hvor digg sex er med noen jeg ikke kjenner i det hele tatt, og spesielt dersom min grunnleggende intensjon hadde vært å bli bedre kjent. Kanskje der det blir feil noen ganger også, man har forståelse om egne intensjoner mens motparten har en annen?

I foranledning før han kom innom den kvelden hadde vi møttes i en sosial setting hvor han ga meg mye oppmerksomhet, også ganske drøy oppmerksomhet (som i at jeg skulle ha vært knulla). Han var beruset da og jeg sa i fra at jeg ikke var ute etter ett ons eller andre useriøsiteter. Han foreslo å møte hverandre for å bli kjent, der fra kom min invitasjon for å nettopp gjøre den "snakke litt sammen delen". Men jeg skjønner utmerket hvor du vil, og det kan uten tvil oppfattes slik, dette til tross for at jeg var ganske klar i min tale.

Anonymbruker: Det tipset tar jeg med meg videre, blir klar-tale tekst 

 

TS.

Anonymkode: 918e2...998

[AnonymBruker]

Til TS

Hvis beilere i sex-nød ihvertfall gidder å mase om sex, så kan du også ta det som et kompliment for at du har en viss seksuell attraksjon. Det er ihvertfall bedre enn ingen oppmerksomhet i det hele tatt slik flere og flere kvinner opplever etter tenårene sine.

Det finnes nemlig nok at enslige norske egosentriske kvinner som mange menn ikke ville har rørt med en spade en gang.

I noen tilfeller er det nok at en norsk kvinne snakker bak ryggen på menn så får de inn-over-tiss med en gang.

Anonymkode: 92b2d...ae6

[AnonymBruker]

Anonym over her:

Jeg fikk meg en god og hyggelig latter nå av tråden din (altså, du er morsom og sann). Jeg får for mye komplimenter og tilbud, og jeg føler jeg bader i tilbud om sex. Men om den type oppmerksomhet er bedre enn ingenting vet jeg ikke om jeg enes i. Jeg er en flott jente og har en flott kropp - men kjenner vel ikke helt behovet for bekreftelse på det området  Som en fyr sa til meg i helga: Det faktumet at du er 27, har to barn noe særdeles få i utgangspunktet tror pga kroppen din, gjør deg bare mer deilig.

Altså, jada, man kan bli smigret av mye og sikkert føle seg heldig for at man i det hele tatt får litt anerkjennelse og bekreftelse, men hallo, where is the nice boys? Hehe :-)

 

Anonymkode: 918e2...998

[Lauge]

Jeg har møtt mine beste og flotteste kjærester de tidene hvor jeg har satt meg ned og tenkt at jeg IKKE skal ha som mål å ende opp med noen. Rett og slett bånde som venner, og ikke gå inn med forventninger. Det er muligens en slik kar du vil møte, en som ikke har som formål å havne i buksene dine f.eks, men en som bare vil bli kjent med DEG fordi du er DEG.

Min samboer møtte jeg på folkehøgskole der vi brukte tre gode måneder på å bare være venner og bygge opp en ordentlig kjemi før noen av oss turte å ta første steg videre. Vi har nå vært sammen i mange, mange år, og er ikke den ene uten den andre. 

Mitt tips til deg er å møte folk plasser hvor man ikke reiser for å møte noen, typ; ikke mot folk på pub. Men kanskje på kokkekurs? Kanskje en enslig forelder til en av klassekameratene til barna dine? Du må finne disse karene som er i nøyaktig samme situasjon som deg, er vel det jeg prøver å si. 

Lykke til masse! Ikke mist håpet! 👍

[AnonymBruker]

Jeg er i omtrent samme situasjon som deg, og jeg møtte min mann i en hundepark for noen år siden. Der står man og egentlig bare prater mens hundene våre springer rundt og har det gøy. ;-)

Enig med kommentaren over, forsøk å reis plasser hvor det er muligheter for prat og knytte nye kontakter, men ikke hvor man "typisk" reiser for å møte andre. Da kvitter du deg med "grisene". :-)

Anonymkode: ebbc3...8c6

[Gjest Mythic]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til et liv som enslig.

Alenemor klubben

Anonymkode: 4658f...4d3

For noe tull. Jeg, og flere av venninnene mine var alenemødre da vi var på samme alder som TS, og ingen av oss har hatt noe problem med å finne en ny mann å etablere oss med igjen. Alenemødre går da inn i nye forhold hele tiden, det er svært vanlig. Når det er sagt, så bør TS bruke god tid før hun går inn i noe seriøst igjen. Både hun og barna trenger tid for å komme i balanse igjen etter samlivsbrudd.