Angst for å bli gal!

[AnonymBruker]

Jeg har hatt angst en stund nå, er kjent med fenomenet. For min del har angsten kommet veldig i perioder, av og til merker jeg den knapt, andre ganger tar den fullstendig over. Per nå går jeg ikke til psykolog, men har gjort det hele tiden de siste 3 årene-ish. 

Akkurat nå er jeg inne i en skikkelig krevende periode. Jeg har mange nokså kraftige panikkanfall, som ofte dreier seg om frykten for å bli gal, psykotisk, schizofren... Jeg vet ikke hvor jeg har hentet det fra, regner med at det har en sammenheng med følelsen jeg får av kontrolltap under anfallene, og av at jeg kjenner på en følelse av uvirkelighet... Men dette er ting som jeg syns er kjempeskummelt! Jeg tør knapt nok å lese ordene, for da kjenner jeg angsten stige. Også bruker jeg mye tid på å lete etter "symptomer", jeg er veldig på vakt og skvetten. Jeg vet jo at tankene mine er irrasjonelle, og at sannsynligheten for at noe av det skal skje er ekstremt liten, men jeg klarer ikke ta dette innover meg....

Er det noen her inne som kunne tenke seg å dele råd eller vise støtte?! Er nesten desperat, det tar over så utrolig mye...

Anonymkode: d2b75...410

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt angst en stund nå, er kjent med fenomenet. For min del har angsten kommet veldig i perioder, av og til merker jeg den knapt, andre ganger tar den fullstendig over. Per nå går jeg ikke til psykolog, men har gjort det hele tiden de siste 3 årene-ish. 

Akkurat nå er jeg inne i en skikkelig krevende periode. Jeg har mange nokså kraftige panikkanfall, som ofte dreier seg om frykten for å bli gal, psykotisk, schizofren... Jeg vet ikke hvor jeg har hentet det fra, regner med at det har en sammenheng med følelsen jeg får av kontrolltap under anfallene, og av at jeg kjenner på en følelse av uvirkelighet... Men dette er ting som jeg syns er kjempeskummelt! Jeg tør knapt nok å lese ordene, for da kjenner jeg angsten stige. Også bruker jeg mye tid på å lete etter "symptomer", jeg er veldig på vakt og skvetten. Jeg vet jo at tankene mine er irrasjonelle, og at sannsynligheten for at noe av det skal skje er ekstremt liten, men jeg klarer ikke ta dette innover meg....

Er det noen her inne som kunne tenke seg å dele råd eller vise støtte?! Er nesten desperat, det tar over så utrolig mye...

Anonymkode: d2b75...410

Hei

Jeg føler med deg

Det er vanlig å ha en sterk angst for å bli gal o.l. under sterke angst-anfall, etter som jeg har forstått. Jeg har også erfart denne angsten selv, grunnet sterke traumer.

Man blir ikke gal el.l. av dette, selv om man er redd for det.

Kan du søke hjelp hos fastlege og psykolog nå, når du har det så vanskelig?

Klem

 

Anonymkode: ef599...4b9

[AnonymBruker]

Terapi og evt medisiner kan være til svært god hjelp.

Det er viktig at du formidler til lege og behandler om hvor ille det er for deg når du plages.

Anonymkode: ef599...4b9

[Gjest Blomsterert]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt angst en stund nå, er kjent med fenomenet. For min del har angsten kommet veldig i perioder, av og til merker jeg den knapt, andre ganger tar den fullstendig over. Per nå går jeg ikke til psykolog, men har gjort det hele tiden de siste 3 årene-ish. 

Akkurat nå er jeg inne i en skikkelig krevende periode. Jeg har mange nokså kraftige panikkanfall, som ofte dreier seg om frykten for å bli gal, psykotisk, schizofren... Jeg vet ikke hvor jeg har hentet det fra, regner med at det har en sammenheng med følelsen jeg får av kontrolltap under anfallene, og av at jeg kjenner på en følelse av uvirkelighet... Men dette er ting som jeg syns er kjempeskummelt! Jeg tør knapt nok å lese ordene, for da kjenner jeg angsten stige. Også bruker jeg mye tid på å lete etter "symptomer", jeg er veldig på vakt og skvetten. Jeg vet jo at tankene mine er irrasjonelle, og at sannsynligheten for at noe av det skal skje er ekstremt liten, men jeg klarer ikke ta dette innover meg....

Er det noen her inne som kunne tenke seg å dele råd eller vise støtte?! Er nesten desperat, det tar over så utrolig mye...

Anonymkode: d2b75...410

Ikke let etter symptomene! Første bud. Jeg vet hva angst er,men ikke så hardt rammet da. Kan du oppta deg med noe som får fokus vekk? Kjenn på følelsene,men ikke la de dominere. Du ser ut til å ha god selvinnsikt. Det er veldig motsatt av galskap: -)

Skulle gjerne trøstet og beroliget deg mer. Snakk med psykolog igjen. 

[AnonymBruker]

I hovedsak er det slik at mennesker som virkelig er det du kaller "gale" praktisk talt aldri er redde for, eller har bevissthet rundt sin galskap - nettopp fordi de fenomenene de opplever er så knyttet til sanseinntrykk og tanker som er helt reelle for dem. I stedet for å semgalskapen i det de opplever, betrakter de den som konfronterer dem med det irrasjonelle i virkelighetsoppfatningen deres som ignorante eller uforstående, siden de så tydelig opplever vrangforestillingene med sitt eget sanseapparat.

 

Å bekymre seg for at man blir gal er dermed et godt tegn på at man nettopp ikke blir gal. Det er en høyst rasjonell tanke, som ikke er forenlig med vrangforestillinger. Det er heller når omgivelsene reagerer med undrng og forskrekkelse over noe du anser som normalt, at det er fare på ferde. Men da er du neppe i stand til å forstå hvorfor de reagerer som de gjør.

Anonymkode: 124da...d1b

[Gjest Genevieve]

til deg ts. Har ikke så mye å legge til for synes det var mye gode svar her, men å avlede tankene som blomsterert nevner er et godt tips synes jeg selv. Gjerne en aktivitet hvor man ikke har mulighet til å tenke på noe annet enn akkurat det du driver med der og da.