Erfaringer med fosterkatter

[Gjest Lady Mondegreen]

Jeg er svært glad i katter og har bodd sammen med katter omtrent hele livet, frem til for noen få år siden. Jeg merker nå at katteløsheten begynner å tære på meg, og lurer på om jeg skal gjøre noe med dette ved å bli fostermor. I og med at dette da vil dreie seg om vanskjøttede og traumatiserte katter, forstår jeg at det vil bli noe ganske annet enn den kosehimmelen jeg har opplevd tidligere, men jeg vil i alle fall ha god tid til å jobbe med sosialisering og tilvenning, siden jeg stort sett jobber hjemmefra. Jeg forstår at enhver katt er et individ, men jeg ønsker likevel å høre litt fra dere som er eller har vært fosterhjem:

1. Er det noen her som har opplev aggressive katter?

2. Er det problematisk å få dem til å bruke kattedoen?

3. Er 50 kvm nok plass?

4. Må jeg regne med skader på møblene?

5. Rekker de å bli trygge på mennesker i løpet av tiden de er i fosterhjem?

6. Er det vanskelig å levere dem fra seg, emosjonelt sett?

[AnonymBruker]

3 timer siden, Lady Mondegreen skrev:

Jeg er svært glad i katter og har bodd sammen med katter omtrent hele livet, frem til for noen få år siden. Jeg merker nå at katteløsheten begynner å tære på meg, og lurer på om jeg skal gjøre noe med dette ved å bli fostermor. I og med at dette da vil dreie seg om vanskjøttede og traumatiserte katter, forstår jeg at det vil bli noe ganske annet enn den kosehimmelen jeg har opplevd tidligere, men jeg vil i alle fall ha god tid til å jobbe med sosialisering og tilvenning, siden jeg stort sett jobber hjemmefra. Jeg forstår at enhver katt er et individ, men jeg ønsker likevel å høre litt fra dere som er eller har vært fosterhjem:

1. Er det noen her som har opplev aggressive katter?

2. Er det problematisk å få dem til å bruke kattedoen?

3. Er 50 kvm nok plass?

4. Må jeg regne med skader på møblene?

5. Rekker de å bli trygge på mennesker i løpet av tiden de er i fosterhjem?

6. Er det vanskelig å levere dem fra seg, emosjonelt sett?

Vi er fosterhjem for katter og jeg vil først si at det ikke bare er vanskjøttede og traumatiserte katter som plasseres i fosterhjem. Ingen av de kattene vi har hatt har vært traumatiserte eller vanskjøttet, men de har av forskjellige grunner ikke kunnet bodd i kattehuset sammen med andre katter. Den vi har nå har vært syk (ble levert inn til avliving av eier) og trenger litt ekstra oppfølging. Det er selvfølgelig også katter i fosterhjem som er "ville" som f eks er født ute og ikke er vant til mennesker, og disse krever mye jobb og tålmodighet av fosterhjemmet. Slike katter vil gjerne bli plassert hos erfarne mennesker. 
Om det er problematisk å få dem til å bruke doen er vanskelig å svare på, men det kan vel skje. Jeg vil ikke tro at det å bo på 50 kvm diskvalifiserer deg til å bli fosterhjem, vi bor på 65 og det går fint. Jeg kan ikke huske at jeg ble spurt om antall kvm da jeg var til godkjenningssamtale.
Ja, du må regne med skader på møblene.
De kattene vi har hatt har blitt trygge på oss i løpet av et par uker, men det er selvsagt individuelt og kommer an på om katten har hatt et hjem tidligere og er trygg på mennesker.
Det er trist å levere fra seg en katt, man blir jo kjempeglad i dem, men plutselig sitter man med en ny fosterkatt og så blir man like glad i den. Vi synes det er helt topp å være fosterhjem, for vi elsker katter men har ikke utemuligheter og fosterkatter skal ikke slippes ut. 

Anonymkode: 8a8da...4f4

[AnonymBruker]

Den 24.2.2016 at 15.30, Lady Mondegreen skrev:

Jeg er svært glad i katter og har bodd sammen med katter omtrent hele livet, frem til for noen få år siden. Jeg merker nå at katteløsheten begynner å tære på meg, og lurer på om jeg skal gjøre noe med dette ved å bli fostermor. I og med at dette da vil dreie seg om vanskjøttede og traumatiserte katter, forstår jeg at det vil bli noe ganske annet enn den kosehimmelen jeg har opplevd tidligere, men jeg vil i alle fall ha god tid til å jobbe med sosialisering og tilvenning, siden jeg stort sett jobber hjemmefra. Jeg forstår at enhver katt er et individ, men jeg ønsker likevel å høre litt fra dere som er eller har vært fosterhjem:

1. Er det noen her som har opplev aggressive katter?

2. Er det problematisk å få dem til å bruke kattedoen?

3. Er 50 kvm nok plass?

4. Må jeg regne med skader på møblene?

5. Rekker de å bli trygge på mennesker i løpet av tiden de er i fosterhjem?

6. Er det vanskelig å levere dem fra seg, emosjonelt sett?

Har ikke kjeempe mye erfaring da (vår første fosterhjemskatt endte opp som katten vår <3 ). Men jeg kan svare på den erfaringen vi har med henne i vertfall. Så har jeg i tillegg besøkt masse fosterkatter.

1. Vi var heldig med vår pus, hun var ikke aggressiv. Her i Bergen på de plassene jeg har vært og sett på fosterkatter har ingen virket aggressive. De fleste har vært redde,skeptiske eller sinnssykt kosete. Vår katt er en blanding av svært skvetten og koseklump, i starten kunne hun også være veldig streng med hva hun ikke likte (ga oss en kjapp smekk på hånden når det ble for mye kos eller feil kos for henne) dette har hun lært av seg. Hun synes det er kjempe skummelt når vi rister tepper, går for fort forbi henne og løfter henne opp. Men i tillegg tar hun masse intiativ for kos. Dessuten har hun nå lært å ligge på magen vår, og nå tørr hun å trø og ligge på puter. (utrolig givende med sånne framskritt!)

2. Vår pus hadde lært dette allerede. Tror nok alle kattene deres bruker doen, og hvis ikke er nok dette naturligvis noe du ville ha fått beskjed om.

3. Jeg synes 50kvm er bra nok, men det kommer helt an på katten. Vår pus er som sagt en litt utrygg katt, og katter føler seg tryggere når rommene er mindre. Vår pus oppholder seg mest i stuen vår (ca.20kvm) der føler hun seg trygg, hun går av og til ut i gangen,på kjøkkenet osv, men springer fort tilbake til stua om hun føler seg utrygg. Vi har nå begynt å leke med tanken på å ha henne ute litt i sommer, synes katter trenger mye stimulering og de er dyr som fortjener å være ute. Så om du skal ha en katt som har vært vant til å gå ute er det nok viktig du har plass så den kan løpe,hoppe opp på ting, klorestativ osv.

4.Kommer og ann på katten. Vi har ingen skader. minus en hylle hun syntes virket som et bra skrape stativ på beina (men jeg teipet beina så hun har aldri klort der igjen). Teppet vårt kvesser hun klørne på,men det flusser aldri uansett. Men jeg ville nok anskaffet et langt klorestativ (har hørt at flere ikke liker de korte), vertfall hvis pus kun skal være inne.

5. Har hørt om katter som har utrolige framskritt i fosterhjem, så om fosterhjemmet er en bra match for katten så kan man få se store endringer, men det kommer så klart an på om du har katten i 6mnd eller 3 uker.

6. Vi endte opp med å ha pusen vår i et år, så plutselig fikk vi beskjed om at enten måtte vi ta henne hvis ikke hadde de noen som var interessert i henne. Da fikk jeg helt hetta, og bestemte oss for å ha henne selv. Hun er virkelig et lysglimt i livet vårt, utrolig rørende å hjelpe en katt som har så mye godt å gi,men som bare ikke har hatt sitt rette hjem enda. Hun fortjener det beste og vi visste vi kunne gi det til henne, i tillegg til det faktum at hun er så knyttet til oss (liker vi å tro i vertfall :-) ).

Håper du blir fosterhjem, det var ihvertfall veldig positivt for oss! Lykke til!

Anonymkode: 5514f...b61

[AnonymBruker]

Min fosterkatt var trygg på mennesker og dyr, brukte do uten problemer og var ellers en drøm å ha i hus. Ingen skader på møblene. Det var svært tungt å gi ham tilbake til dyrebeskyttelsen, savner ham fortsatt. Han hadde blitt funnet ute, og hadde blitt forlatt av sine tidligere eiere.

Anonymkode: 51b4b...356

[Kontormus]

Har hatt veldig mange fosterhjemskatter, noen var hjemløse, men likevel fortrolig med mennesker. Noen var født ute, og var fanget inn i feller. Sistnevnte var veldig forskjellige, noen lot seg ta på etter bare noen dager, andre trengte lenger tid. Men jeg tok i alle tror jeg, og ingen av dem var agressive. På det meste hadde jeg 14 stykker her på én gang, på de 60 kvadratene vi lever på.

Noen var syke og trengte tett oppfølging, jeg gikk hjemme på den tiden. Dyrlegen kjente veien hit godt, og jeg ble godt kjent med henne og var assistenten hennes og hjelpe til med holding o.l.

Lærte mye om katter gjennom dette, og hvor tilpasningsdyktige de kan være. Alle klarte faktisk og leve sammen med mennesker, og hverandre. Jeg hadde "åpent hus" og det ble slitsomt. Men da jeg startet hadde jeg bare én, en drektig som fikk unger her.

Jeg vil anbefale deg å prøve, er godt å se at de blir så fine og får nye hjem