Håndtere vonbroten kamerat

[AnonymBruker]

6 minutter siden, super-s skrev:

Jeg er enig i at det høres rart ut å ikke fortelle det til noen, men det er da ingen grunn til å være spydig. Folk er forskjellige, så det som føles naturlig for en person, føles unaturlig for andre.

Over til det du spør om: Det høres ut som at han liker deg som mer enn en venn. Det kunne vært at han umiddelbart følte seg sveket av at du ikke fortalte ham om det, men når det har vart så lenge så må det være noe mer. Og spesielt siden han ikke har lyst til å møte ham. 

Den beste måten å håndtere det på, tror jeg er å snakke med ham om det, men det er jo vanskelig å gjøre om du ikke vil snakke om følelser. Å henge sammen alle tre høres ikke ut som en god idé, uansett årsak. Ingen liker å være femte hjul på vogna. Hvis du ikke vil snakke med ham om det, så får du velge om du vil fortsette som før eller om du vil avslutte vennskapet. Men det inneholder også en prat...

Jeg kan prøve å snakke om følelser, men jeg er usikker på hva som gjør vondt verre. Om han allerede er såra og vonbroten, blir han mer eller mindre lei sev av å høre meg snakke om kjæresten? Har han kanskje bare lyst til å late som om han ikke finnes? Vil det virke som jeg "gnir det inn" om jeg forteller om ting som har med kjæresten å gjøre? 

Anonymkode: fa96f...35e

[Poserose]

Kanskje du skal forklare til kompisen hvorfor du ikke har fortalt det? Si at du ser han oppfører seg annerledes, spør om det er derfor og forklar det uansett hva han svarer. Og så kan du fortelle at dere har flyttet sammen da viser du at du stoler på han ved å dele noe. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Poserose skrev:

Kanskje du skal forklare til kompisen hvorfor du ikke har fortalt det? Si at du ser han oppfører seg annerledes, spør om det er derfor og forklar det uansett hva han svarer. Og så kan du fortelle at dere har flyttet sammen da viser du at du stoler på han ved å dele noe. 

Ja, det kan være en god idé. Selv om jeg hater å snakke om slikt. 

Anonymkode: fa96f...35e

[Poserose]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan prøve å snakke om følelser, men jeg er usikker på hva som gjør vondt verre. Om han allerede er såra og vonbroten, blir han mer eller mindre lei sev av å høre meg snakke om kjæresten? Har han kanskje bare lyst til å late som om han ikke finnes? Vil det virke som jeg "gnir det inn" om jeg forteller om ting som har med kjæresten å gjøre? 

Anonymkode: fa96f...35e

Du trenger jo ikke å dele intime ting, dagligdagse ting som en kinofilm som anbefales, den så du forresten med kjæresten, og sånne ting. Bare nevn han nå og da men ikke la han være hovedsamtaleemnet. 

[Poserose]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det kan være en god idé. Selv om jeg hater å snakke om slikt. 

Anonymkode: fa96f...35e

Bare trekk pusten dypt og kast deg ut i det! Det er helt greit å si at du hater å prate om sånne ting også 

[super-s]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan prøve å snakke om følelser, men jeg er usikker på hva som gjør vondt verre. Om han allerede er såra og vonbroten, blir han mer eller mindre lei sev av å høre meg snakke om kjæresten? Har han kanskje bare lyst til å late som om han ikke finnes? Vil det virke som jeg "gnir det inn" om jeg forteller om ting som har med kjæresten å gjøre? 

Anonymkode: fa96f...35e

Det er forskjell på å ikke fortelle at du i det hele tatt har en kjæreste og å snakke masse om ham når dere møtes. Det jeg mente var å snakke om hva som er problemet. Når dere er sammen kan dere jo snakke om de samme tingene dere alltid har snakket om. Er ikke farlig å nevne kjæresten din, men han trenger kanskje ikke å være et fast samtaletema. Men først kanskje du kan prøve å finne ut hva han reagerer på. Om det er at han har følelser for deg, om han er sjalu for at du har fått deg kjæreste og ikke han, eller om han føler seg sveket av at du ikke har fortalt ham om det. Så kan du finne ut hva du gjør videre.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo. Søk opp trådene, du. Og det er ikke det tråden handler om! DU kan fortelle ting til vennene dine når du måtte ønske. Jeg har ikke det forholdet til mine venner. I min vennekrets er det helt normalt at folk ikke forteller om kjærester i det sekund man blir sammen. 

Anonymkode: fa96f...35e

Det er stor forskjell på å frotelle det det sekund man blir sammen og å skjule det. Om man faktsik skjuler det vil jeg si man ikke er en god venn.

Anonymkode: e4572...a87

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor i alle dager har du det fra at jeg ventet et helt ÅR? Det har jeg ikke skrevet noe sted jeg kan se. 

Vi hadde vært sammen i TO MÅNEDER! To små måneder! Og jeg følte meg veldig sårbar og alt var nytt, derfor fortalte jeg det ikke. 

Herregud, folk altså... Det har vært ørten tråder her på kg om hvor lenge man ventet til man fortalte at man ble sammen til slekt og venner, og ut ifra de trådene er jeg veldig langt ifra unormal! Det er HELT NORMALT  å ikke kringkaste et helt ferskt forhold før man føler seg trygg på at ting kommer til å vare!

Hvorfor i alle dager er det så vanskelig å svare på det jeg spør om, eller la være å svare om man ikke har noe svar, da?

Anonymkode: fa96f...35e

Åja da misforstod jeg HI. Uansett så skjønner jeg at han føler seg lite inkludert fordi de fleste oppfatter det som vanlig å få ta del i venners liv, også det som omfatter kjærlighet.

Det oppleves nok for mange som merkelig å plutselig få vite etter noen måneder at du i løpet av den tiden har møtt, datet og blitt kjæreste med noen.

Slik jeg ser det så er han enten såret for at han opplever deg som lite inkluderende og ikke minst det at han gjerne føler på at dere ikke er så nære som han trodde, eller så har han rett og slett bestemt seg for at han har fått nok av tilbakeholdenheten din og ikke gidder mer, eller så er han forelsket i deg eller i det minste tenkte at det en dag kom til å bli dere to selv om han ikke er direkte forelsket. En annen mulighet er at han ser på det som unaturlig for dere å være nære venner når du har kjæreste, eller det at han syns det er tungt å oppleve å være den eneste single. Eller en kombinasjon av flere alternativer. Du får spørre han rett ut. 

 

Anonymkode: 0dd99...fb2

[Hactar]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt uenig. Det er slettes ikke noe galt i, eller i det hele tatt noe unormalt, med å vente med å fortelle ting til man føler seg klar for det. Og det er ikke det jeg spør om: Jeg spør om hvordan jeg skal håndtere at han er vonbroten. 

 

Anonymkode: fa96f...35e

Jeg tror han er såret fordi han trodde dere var så nære venner at dere delte både opp- og eventuelle nedturer. Du er meget privat av deg, og det er din rett, men det har kanskje fått kameraten din til å føle seg skjøvet bort. Hvis han har vist mer tillit til deg enn du har vist ham, kan han også føle seg litt holdt for narr.

Dersom du ønsker å opprettholde vennskapet, må du vise mer forståelse for hans reaksjon. Selv om du mener du er i din rett, bør du forklare hvorfor det er så vanskelig for deg å være sårbar overfor både ham og andre. Det at du vokter om privatlivet ditt så grundig, ligner veldig på avvisning.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva er galt med ordet håndtere? Jeg ser virkelig ikke problemet med det. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre, altså, hvordan jeg skal håndtere det. 

Og nei, jeg tar ikke selvkritikk for å ikke fortelle noe som for meg var en veldig privat og følelsesladd sak før jeg selv var klar for å fortelle det! Jeg hadde ikke fortalt det til noen som helst, fordi jeg ikke var klar. 

På samme måte som mange velger å la være å fortelle om graviditet til de er minst 3 mnd på vei, fordi de er redd for å miste og ikke orker å måtte forholde seg til at folk synes synd på dem. Av samme grunn ville jeg holde kjæresten min hemmelig: jeg ville ikke fortelle det for tidlig, før forholdet føltes trygt og sikkert, fordi jeg ikke orket tanken på at alle skulle synes synd på meg. 

Så nei, jeg tar IKKE selvkritikk, jeg er i min fulle rett til å beskytte mine egne følelser og tanker ved å ikke dele ting med folk før jeg selv er klar. 

Og du har fremdeles ikke klart å svare på det jeg spør om. 

Anonymkode: fa96f...35e

Det er vel nettopp kanskje der det ligger. Han anser dere som så gode venner at slikt er naturlig å snakke om. Du gjør ikke det. Hvis en av mine nærmeste venner hadde følt hun eller han ville holdt noe hemmelig til de var "klare" for å fortelle meg det så hadde jeg blitt kjempesåret, det hadde vært for meg et bevis på at jeg så på de som nærmere venner enn de så på meg. 

Anonymkode: 908f2...8d4

[AnonymBruker]

Jeg er tydeligvis ikke så smart, men jeg var usikker på hva vonbroten betyr og googla det. http://www.ordetbetyr.com/synonym/vonbroten

Hvilket av disse tenker du er nærmest de følelsene du tror han har?

Anonymkode: 08817...906

[ViljaH]

Jeg tror han ble lei seg for at han da skjønte at dere ikke er så gode venner som han trodde. Når du ikke brydde deg med å fortelle noe så stort. Kanskje han også fant trøst i at dere var "like" i at dere var evig single, og nå har det endret seg.

Hvis du er interessert i å reparere, må du da faktisk ta en prat om følelser, selv om du ikke liker det. Du må fortelle kompisen at han er viktig for deg, du er glad i ham som en av dine beste venner, og du ønsker å beholde vennskapet. Så forklarer du hvorfor du ikke sa noe, det er alldeles ikke fordi du ikke stoler på ham eller han ikke er en nær person. Det er fordi du er en følelsesmessig krøllball som har behov for å holde slikt for deg selv før du vet om det blir noe, og at det ikke var bare han som ikke ble informert, INGEN ble informert.

Klem og kos, venner igjen. Ivertfall ryddet opp i knuten.