Det er h#n eller ingen andre

[AnonymBruker]

Gah. Jeg elsker en det vistnok ser ut til at det aldri blir noe med. Den forbaska kjærligheten jeg føler er så dypt annerledes enn noe annet jeg har følt før. Vi er begge nær 50, så det er ikke noe håpløst fjortis svermeri. Ihvertfall ikke fra min side. Han vil ikke. Eller for å bruke hans ord, han har ikke tid. Karrieren betyr vist alt for han. 

Og jeg kjenner at for meg er det han, eller ingen. Jeg vurderer faktisk å gi all kjærlighet på båten og leve resten av mitt liv i ensomhet, noe ala slikt man leser i noveller. 

 

Er slikt vanlig? Er det noen som lever slik? Syns det virker som om de aller fleste rundt meg kaster seg rundt i jakten på en annen partner om de ikke får den de innerst inne vil ha. Noe jeg selv har forsøkt i yngre år, men denne gangen blir det bare helt feil. At jeg også synes han er en idiot og drittsekk pga måten han responderer på, jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg falt for han, av alle. Og allikevel. 

 

Noen som har erfaringer å dele og trøstende ord til en kvinne som mest sannsynlig blir en slags gammel "jomfru"? (Herregud jeg er så deppa!)

Anonymkode: f99ad...6cc

[AnonymBruker]

Det er nok ikke uvanlig å oppleve dette.

Halvparten av KG trådene består at likesinnede utfordringer.

Kanskje vi heller kan si at dette er en klassiker?

Gjesp.

 

Anonymkode: 27499...915

[EvaLena]

Du får trøste deg med at det er flere i samme båt som deg.

Jeg hang med en i nesten 3 år og fikk stadige hint om at jeg var den han ville ha, men når jeg til slutt spør rett ut om å bli kjæresten min, så får jeg nei. Han kunne ikke inngå noe forhold til meg eller noen andre, han måtte "finne seg selv først og ordne opp i ting før han kunne gå videre". Enda så mye tid vi tilbragte sammen hver eneste uke/helg/ferier, så turte han ikke noe forhold ennå.

Jeg føler så veldig med deg og vet akkurat hvordan du har det. Vi nærmer oss også 50 og likte hverandre godt på alle måter, iallefall likte jeg han 100% og var villig til å ta han som han er med og uten de "problemene" han har.

Jeg har vel kommet frem til at det å innvolvere meg med noen ny mann kommer aldri til å skje igjen, jeg orker faktisk ikke å bli sviktet ennå en gang.

[Tante-Sofie]

Men hva med mellomtingen mellom han eller gi opp: innse at han ikke vil ha deg, gå videre med livet ditt og se hva som skjer? 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok ikke uvanlig å oppleve dette.

Halvparten av KG trådene består at likesinnede utfordringer.

Kanskje vi heller kan si at dette er en klassiker?

Gjesp.

 

Anonymkode: 27499...915

Klassiker. Ja haha

Anonymkode: f99ad...6cc

[AnonymBruker]

6 minutter siden, EvaLena skrev:

Du får trøste deg med at det er flere i samme båt som deg.

Jeg hang med en i nesten 3 år og fikk stadige hint om at jeg var den han ville ha, men når jeg til slutt spør rett ut om å bli kjæresten min, så får jeg nei. Han kunne ikke inngå noe forhold til meg eller noen andre, han måtte "finne seg selv først og ordne opp i ting før han kunne gå videre". Enda så mye tid vi tilbragte sammen hver eneste uke/helg/ferier, så turte han ikke noe forhold ennå.

Jeg føler så veldig med deg og vet akkurat hvordan du har det. Vi nærmer oss også 50 og likte hverandre godt på alle måter, iallefall likte jeg han 100% og var villig til å ta han som han er med og uten de "problemene" han har.

Jeg har vel kommet frem til at det å innvolvere meg med noen ny mann kommer aldri til å skje igjen, jeg orker faktisk ikke å bli sviktet ennå en gang.

Han ville altså ha deg tilgjengelig samtidig som han var fri? Det er jo veldig sleipt gjort.

 

Sender deg en klem til trøst.

Anonymkode: f99ad...6cc

[Calleia]

Stor klem til deg fra ei som er i samme båt... Ufattelig tungt å miste det man trodde var sitt livs kjærlighet..

[EvaLena]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han ville altså ha deg tilgjengelig samtidig som han var fri? Det er jo veldig sleipt gjort.

 

Sender deg en klem til trøst.

Anonymkode: f99ad...6cc

Javisst, men som sagt brukte vi all fritid på hverandre. Jeg vet han ikke hadde noen andre på si og heller ikke på noen datingside. ALT vi foretok oss snakket vi om sammen og jeg trudde faktisk han likte meg svært godt også, siden han så ofte sa de ordene til meg.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor han gjorde det, men en dag så skal jeg snakke med han om dette. Vi jobber nemlig på samme sted, så vi er nødt til å omgås hverandre på jobben innimellom. Det er av alle steder på jobben vi møttes også. Det er også der jeg har bestemt meg for å ta den praten med han. Han skal ikke slippe unna og jeg skal si akkurat hva jeg mener om den oppførselen.

Samtidig må jeg nok si jeg fremdeles lever i håpet om at han savner meg sykt mye og angrer seg. Ja, jeg er nok håpløst dum, så det trenger ingen å fortelle meg.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Tante-Sofie skrev:

Men hva med mellomtingen mellom han eller gi opp: innse at han ikke vil ha deg, gå videre med livet ditt og se hva som skjer? 

Jeg er ikke der. Dvs "se hva som skjer". Jeg både innser og ikke innser, har gått videre og samtidug ikke (håpet er der fortsatt til tross for alt, og følelsene kan jeg ikke styre, samt føler på en intens sorg) 

 

Men samtidig vil det du sier, bety at jeg på en måte vil gå inn i en ny jakt. Og det føles ikke riktig. Følelsene er som sagt noe helt hinsides annerledes. Å finne han var som å finne meg selv, om du forstår?

Anonymkode: f99ad...6cc

[AnonymBruker]

9 minutter siden, calleia skrev:

Stor klem til deg fra ei som er i samme båt... Ufattelig tungt å miste det man trodde var sitt livs kjærlighet..

Takk. Og klem til deg også.

Anonymkode: f99ad...6cc

[AnonymBruker]

Det du må gjøre er å kutte ut denne mannen fullstendig. Selv om det er utrolig vanskelig.

Og ikke dyrke kjærligheten din til han.

Jeg har vært der selv, og etter at jeg kuttet han ut. Tok det meg 3 år og komme over han. Men det var fordi jeg husket bare det bra, og satt og dyrket det.

4 år etterpå. Møtte jeg en fantastisk mann, som jeg nå er kjæreste med. En som kjemper for meg, og virkelig vil være sammen med meg. Og jeg føler minst like sterkt for denne mannen, som han andre.

Så gi deg selv tid.

Anonymkode: 30394...023

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du må gjøre er å kutte ut denne mannen fullstendig. Selv om det er utrolig vanskelig.

Og ikke dyrke kjærligheten din til han.

Jeg har vært der selv, og etter at jeg kuttet han ut. Tok det meg 3 år og komme over han. Men det var fo

Anonymkode: 30394...023

 

Jeg er glad på dine vegne. Jeg regner ikke med å finne noen jeg elsker mer enn han. Så spesielt er det. Så annerledes. 

Anonymkode: f99ad...6cc

[AnonymBruker]

23 minutter siden, EvaLena skrev:

Javisst, men som sagt brukte vi all fritid på hverandre. Jeg vet han ikke hadde noen andre på si og heller ikke på noen datingside. ALT vi foretok oss snakket vi om sammen og jeg trudde faktisk han likte meg svært godt også, siden han så ofte sa de ordene til meg.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor han gjorde det, men en dag så skal jeg snakke med han om dette. Vi jobber nemlig på samme sted, så vi er nødt til å omgås hverandre på jobben innimellom. Det er av alle steder på jobben vi møttes også. Det er også der jeg har bestemt meg for å ta den praten med han. Han skal ikke slippe unna og jeg skal si akkurat hva jeg mener om den oppførselen.

Samtidig må jeg nok si jeg fremdeles lever i håpet om at han savner meg sykt mye og angrer seg. Ja, jeg er nok håpløst dum, så det trenger ingen å fortelle meg.

Lykke til med alt!

Anonymkode: f99ad...6cc