Gir sosiale medier oss en illusjon av verdi?

[AnonymBruker]

Personlig så hater jeg sosiale medier, men jeg har Facebook. Jeg har hatt lyst til å slette min profil fordi jeg syns sosiale medier er skremmende, men jeg føler at jeg da vil miste alle vennene mine som har flyttal, og det er omtrent alle. Det vil si... Jeg vil miste alle vennene som jeg ikke lenger har kontakt med men som jeg kan "spionere" på på Facebook. Den eneste måten jeg har å holde kontakten med folk eller finne ut hvordan det går med folk er Facebook. Folk bruker ikke telefonen lenger. 

Hvordan var det før? Jeg fikk Facebook når jeg var 16 så jeg har aldri opplevd at venner og kjente flyttet langt bort og ble borte for alltid. Var det slik at hvis noen flyttet så hørte man til slutt ikke fra hverandre lenger? Og man hører jo egentlig ikke fra folk bare fordi man er venner på Facebook. Man sender ikke meldinger til hverandre, man snakker aldri på telefonen og det går flere år før man møtes, hvis man i det hele tatt møtes. Hva er visten da?

Jeg leste en gang at tenåringer fikk dårlig selvtillit av Facebook fordi noen får mer "likes" enn andre, men jeg tror dette gjelder for voksne også. Hvis jeg skriver en status så er det ingen som "liker", og hvis det er noen som gjør det er det vanligvis en kusine eller en av min mors venner som av en eller annen grunn ville være venner med meg på Facebook. Folk jeg gikk på skole med skriver teite statusoppdateringer og får hundrevis av "likes" og kommentarer. Ikke fordi det de skriver er så veldig interessant, men fordi de er populære mennesker. Så at man føler at man har en verdi på sosiale medier er vel ikke unormalt. Alle mennesker er selvfølgelig verdifulle, men det er ikke alle som får samme oppmerksomheten. Og hvis folk ikke gir deg den samme oppmerksomheten som de lett gir andre så er det naturlig at man føler at man ikke har samme verdi som andre. På vidergående fikk jeg en klassekamerat som har bursdag på samme dag som meg, en person som alltid var veldig godt likt. Dette betyr at på min egen bursdag så må jeg lese alle mine Facebook venners gratulasjoner til denne personen mens jeg venter på min egen som ofte ikke kommer. Og selv om det er bare er de som er nær meg som betyr noe så gir det jo en følelse av at man har mindre verdi, gjør det ikke? 

Jeg skjønner jo at man egentlig ikke har mindre verdi, men jeg kan også forstå at sosiale medier gir enkelte dårlig selvtillit. 

 

Anonymkode: 712e0...c86

[Gjest Balian de Ibelin]

Det gir nok mange former for illusjoner.

 

Personlig er jeg ikke på noen sosiale medier. ( Med mindre man regner diskusjonsforum for sosialt media ). Men facebook, twitter, instagram, myspace eller noe annet som det er jeg ikke på. og jeg har aldri en gang vært medlem av noe slikt

[AnonymBruker]

Hvis du føler at du befinner deg i en dyregård gjør du det mest sannsynligvis også, TS...

Anonymkode: 9f170...1c4

[AnonymBruker]

6 timer siden, Aegon Targaryen skrev:

Det gir nok mange former for illusjoner.

 

Personlig er jeg ikke på noen sosiale medier. ( Med mindre man regner diskusjonsforum for sosialt media ). Men facebook, twitter, instagram, myspace eller noe annet som det er jeg ikke på. og jeg har aldri en gang vært medlem av noe slikt

Jeg hadde Twitter, men sletta den da jeg ikke brukte den. Jeg skjønte ikke helt hva det var når jeg fikk en Twitter-konto. Hvis Facebook er dumt så er Twitter enda verre. Det er som å ha Facebook bare at man bare kan skrive statusoppdateringer.  

Anonymkode: 712e0...c86

[Gjest haze]

Jeg er bare 19 år og savner selv tiden før vår generasjon fikk facebook og før instagram og snapchat eksisterte. Det stresser meg veldig i at alle skal vite hva og hvor og hvem hele tiden. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, mångata skrev:

Jeg er bare 19 år og savner selv tiden før vår generasjon fikk facebook og før instagram og snapchat eksisterte. Det stresser meg veldig i at alle skal vite hva og hvor og hvem hele tiden. 

Ja, det er veldig slitsomt. Jeg har nå hatt Facebook i snart ti år og jeg føler at halve livet mitt ligger på nett i bilder som ANDRE har lastet opp. Jeg har selv bae lagt ut et part bilder, men når Facebook var nytt så spurte folk ikke om lov. I tillegg vet jeg bare om bilder som jeg har blitt tagget i, det kan være mange fler.  

Anonymkode: 712e0...c86

[AnonymBruker]

Har alltid vært "kjent for" hvor pen jeg er. På Facebook får jeg knapt likes og ingen kommentarer på bilder av meg. En periode tok jeg det som et signal på at jeg må være stygg, men velger heller å aldri legge ut bilder lenger. Skulle jeg følgt verdien Facebook gir meg hadde jeg hatt ganske dårlig selvtillit for å si det sånn. Men stoler heller på hva som skjer og blir sagt i det virkelige liv. 

Jeg tenker at Facebook er usunt for personer med dårlig selvtillit (som meg) men at det ikke utgjør noen skade om man bruker det i små mengder og ikke legger ut ting man forventer og ønsker respons på. Tenk på det som noe overfladisk som er nyttig til events osv. Og fjern bursdagsdato slik at folk ikke får gratulert. 

Anonymkode: 4a63f...7ed

[Gjest FruPotter]

Den 24.2.2016 at 16.11, mångata skrev:

Jeg er bare 19 år og savner selv tiden før vår generasjon fikk facebook og før instagram og snapchat eksisterte. Det stresser meg veldig i at alle skal vite hva og hvor og hvem hele tiden. 

Da er vi to! Savner det å ikke føle press for å være på sosiale medier, eller det å ha mobilen med seg over alt. Og man MÅ jo ikke ha mobilen med seg over alt og være på nett, men da igjen får man "kjeft" fordi man ikke har svart på meldingene eller snappene.

[Gjest Blomsterert]

Var på Facebook for noen år siden,og det var bare stress. Følte jeg måtte like og respondere på så mye,og private meldinger. Var sånn at jeg grudde meg for å gå inn,og det gjorde jeg ofte fordi noen ba meg sjekke en status eller noe. Nei,fy,jeg la ned profilen etter to måneder.

En kan ikke ta det personlig om en føler seg oversett. Om en gjør det så like greit å ikke være der? Heller holde på de vennene en har irl. Heller få gode enn 500 overfladiske? 

Blir slapp av behovet så mange har for å offentliggjøre så mye. Det gleder Twitter og alt. De trenger jo bekreftelsen,men den gir deg ikke verdi som menneske! Den må en finne selv,for mange gjør nok som jeg gjorde,og følte jeg "burde"like,og det betyr jo ikke stort.

Nei,jeg unngår helst alt av det. Det går helt fint uten. 

[Envy]

Jeg er veldig "heldig" stilt i og med at jeg ikke har anledning til å bruke eller sjekke egen mobil på jobb, hvilket igjen betyr at jeg er utilgjengelig på sosiale medier ca 1/3 av hverdagen. Det er faktisk luksus og velvære. De aller fleste vet at det kan ta timesvis før jeg svarer på div henvendelser, og at det er en del oppdateringer jeg ikke får med meg i det hele tatt.

oppdaterer dessuten sosiale medier over middels sjeldent, og lever veldig godt med det 

Legg fra dere mobilen og gå en lang tur, eller bare legg den på lydløs i et annet rom og finn på noe annet. Gå ut, møt venner, vær sosial ute i virkeligheten! De som har det mest morro er de som oppdaterer disse dumme mediene minst 

Endret 26. februar 2016 av Envy

[ajarRun]

Det første innlegget var veldig langt. Men nei, heller det motsatte.

[AmandaVI]

En illusjon av oss selv, kanskje. Hvis vi er heldige.