Folk sier jeg ser dum ut og behandler meg deretter

[AnonymBruker]

Jeg har et problem som gjør ganske vondt. Dette skjer ganske ofte og jeg føler alle ser ned på meg. 

Greien er at jeg er ganske lav og tynn og har er rundt babyfjes. Jeg er 19 år men ser kanskje ut som en 14åring. Jeg har sosial angst og jeg høres bare dum ut når jeg snakker. Jeg blir ofte nervøs og da begynner jeg å småflire. Jeg tror jeg ser og høres litt dum ut, rett og slett.

Det har alltid vært sånn. Jeg var aldri populær. Her er noen scenario som jeg har opplevd i senere tid som jeg ikke helt skjønner:

Jeg så på et humorprogram på tv, begynte å le og rødme litt. Så sa en gutt som satt ved siden av meg: Herregud..Det programmet er teit. Hva feiler deg, synes du det er morsom? Så ga han meg ''himle-med-øynene'' blikk. Så kom en jente inn som er ordentlig og veldig pen som begynte å le av det samme. Da var det plutselig morsomt for han gutten. Hun fikk ingen kommentarer. Han begynte å le selv.

En annen situasjon var at noen trodde jeg hadde stjelt drikke. Jeg hadde med meg lik drikke. Jeg ble kjeftet høylytt på og fikk trusler om at dersom det var meg så kunne jeg bare ryke. Så fant de ut at det var en jente som bare hadde lånt litt. En pen jente med god personlighet. Han bare smilte til henne og sa at det går så fint, helt i orden, ikke tenk på det du  . 

Det har skjedd mange lignende hendelser. Stemmen min høres også ganske barnslig ut, jeg snubler i ord og sier ofte ting feil fordi jeg har angst. Jeg prøver å le det vekk når folk kaller meg indirekte dum, for å prøve å ikke ta det til meg. Jeg har på en måte selvironi selvom jeg innerst inne blir ganske såret. Når jeg har blitt helt stille uten å smile så har noen sagt noe som ''herregud, tåler du ingenting eller? Slutt å vær så sur''.

Jeg har lyst å være en av de pene ordentlige jentene, i mangel på bedre ord. Jeg vil se mer voksen ut og den personligheten jeg prøver å forklare. Type slik som Tone Damli. Bare god, snill, positiv og som kan le litt. Jeg føler jeg i kontrast fremstår som Iselin fra paradise hotel, på en måte. Jeg sier ikke masse dumme ting, jeg sier egentlig ikke så mye. Men jeg smiler kanskje for mye og virker useriøs. Har ikke klart å smile noe særlig i det siste. Jeg klarer ikke si ifra på en ordentlig voksen måte. Jeg kommer bare til å ende opp med å gråte om jeg skal si ifra. Når noen sårer meg på den måten så får jeg en stor klump i halsen. Jeg kan fysisk ikke snakke. Jeg blir helt varm og sliter med å puste. Tror jeg får en form for panikk inni meg som jeg prøver å ikke vise. Begynner å bli lei.

 

 

Før hadde jeg langt hår og jeg klippet det skulderkort i håp om å se eldre ut. Men jeg tror jeg bare ser yngre ut. Har prøvd å bruke hæler ,men det er ofte dårlig vær og mye gjørme og grus som ikke gjør det så lett å bruke. Er bare 156cm. Jeg har forresten 4.5 i snitt på videregående. 

Anonymkode: cc199...0ce

[visp]

Du må bli mer badass og det kommer du også til å bli når du blir eldre. 

Det er mye vanskeligere når folk tror du er smart og behandler deg deretter- da er fallhøyden stoooor.

[ajarRun]

Såå trist. Du høres ut som en hyggelig person. Stå på! Og heng med bedre folk. Jeg har aldri omgått noen som ikke aksepterer at jeg tar meg en øl eller tolv fra kjøleskapet.

[visp]

3 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

Såå trist. Du høres ut som en hyggelig person. Stå på! Og heng med bedre folk. Jeg har aldri omgått noen som ikke aksepterer at jeg tar meg en øl eller tolv fra kjøleskapet.

Haha, "en eller tolv"!!

[ajarRun]

2 minutter siden, visp skrev:

Haha, "en eller tolv"!!

På stambaren kan jeg dra uten lommebok eller penger, folk deler jo når det passer seg. Og samme andre veien, hvis noen er blakk kjøper jeg dem en flakse vin eller to. 

En gang overhørte jeg en kjerring på bussen som hadde en krangel med en venninne om hvem som laget mat oftest. Det var sikkert en 20 minutter krangling, sikkert over billig studentmat laget hjemme. Hva slags folk holder regnskap over hva vennskap koster? 

Bestevenninna mi var bekymret over å slå opp med typen, så sa jeg at hun bare kunne få halve leien i to måneder så slapp hun å bekymre seg over det. Hun virket overrasket. Folk er så uptight med penger.

[visp]

5 minutter siden, ambivalentReaction skrev:

På stambaren kan jeg dra uten lommebok eller penger, folk deler jo når det passer seg. Og samme andre veien, hvis noen er blakk kjøper jeg dem en flakse vin eller to. 

En gang overhørte jeg en kjerring på bussen som hadde en krangel med en venninne om hvem som laget mat oftest. Det var sikkert en 20 minutter krangling, sikkert over billig studentmat laget hjemme. Hva slags folk holder regnskap over hva vennskap koster? 

Bestevenninna mi var bekymret over å slå opp med typen, så sa jeg at hun bare kunne få halve leien i to måneder så slapp hun å bekymre seg over det. Hun virket overrasket. Folk er så uptight med penger.

Du er i det filosofiske hjørnet inatt....

[Gjest Blomsterert]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et problem som gjør ganske vondt. Dette skjer ganske ofte og jeg føler alle ser ned på meg. 

Greien er at jeg er ganske lav og tynn og har er rundt babyfjes. Jeg er 19 år men ser kanskje ut som en 14åring. Jeg har sosial angst og jeg høres bare dum ut når jeg snakker. Jeg blir ofte nervøs og da begynner jeg å småflire. Jeg tror jeg ser og høres litt dum ut, rett og slett.

Det har alltid vært sånn. Jeg var aldri populær. Her er noen scenario som jeg har opplevd i senere tid som jeg ikke helt skjønner:

Jeg så på et humorprogram på tv, begynte å le og rødme litt. Så sa en gutt som satt ved siden av meg: Herregud..Det programmet er teit. Hva feiler deg, synes du det er morsom? Så ga han meg ''himle-med-øynene'' blikk. Så kom en jente inn som er ordentlig og veldig pen som begynte å le av det samme. Da var det plutselig morsomt for han gutten. Hun fikk ingen kommentarer. Han begynte å le selv.

En annen situasjon var at noen trodde jeg hadde stjelt drikke. Jeg hadde med meg lik drikke. Jeg ble kjeftet høylytt på og fikk trusler om at dersom det var meg så kunne jeg bare ryke. Så fant de ut at det var en jente som bare hadde lånt litt. En pen jente med god personlighet. Han bare smilte til henne og sa at det går så fint, helt i orden, ikke tenk på det du  . 

Det har skjedd mange lignende hendelser. Stemmen min høres også ganske barnslig ut, jeg snubler i ord og sier ofte ting feil fordi jeg har angst. Jeg prøver å le det vekk når folk kaller meg indirekte dum, for å prøve å ikke ta det til meg. Jeg har på en måte selvironi selvom jeg innerst inne blir ganske såret. Når jeg har blitt helt stille uten å smile så har noen sagt noe som ''herregud, tåler du ingenting eller? Slutt å vær så sur''.

Jeg har lyst å være en av de pene ordentlige jentene, i mangel på bedre ord. Jeg vil se mer voksen ut og den personligheten jeg prøver å forklare. Type slik som Tone Damli. Bare god, snill, positiv og som kan le litt. Jeg føler jeg i kontrast fremstår som Iselin fra paradise hotel, på en måte. Jeg sier ikke masse dumme ting, jeg sier egentlig ikke så mye. Men jeg smiler kanskje for mye og virker useriøs. Har ikke klart å smile noe særlig i det siste. Jeg klarer ikke si ifra på en ordentlig voksen måte. Jeg kommer bare til å ende opp med å gråte om jeg skal si ifra. Når noen sårer meg på den måten så får jeg en stor klump i halsen. Jeg kan fysisk ikke snakke. Jeg blir helt varm og sliter med å puste. Tror jeg får en form for panikk inni meg som jeg prøver å ikke vise. Begynner å bli lei.

 

 

Før hadde jeg langt hår og jeg klippet det skulderkort i håp om å se eldre ut. Men jeg tror jeg bare ser yngre ut. Har prøvd å bruke hæler ,men det er ofte dårlig vær og mye gjørme og grus som ikke gjør det så lett å bruke. Er bare 156cm. Jeg har forresten 4.5 i snitt på videregående. 

Anonymkode: cc199...0ce

Du er ikke dum altså: -) du skriver og forklarer bra. Så glem den tanken om at du er dum!! Jeg tenker ting forandrer seg etterhvert som dere blir eldre. Livet er både hardt og urettferdig iblant. Så snur der: -) trist at du føler det sånn nå. Men jeg lover deg:  en dag blir det bedre. Stå på vakre deg: -)

[Rosaboble15]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver TS, og det blir bedre - helt sant. Jeg tror ikke du er dum i det hele tatt, og du skriver veldig bra! Menneskene rundt deg synes jeg derimot virker litt overfladiske og kjipe, og jeg håper du snart er kvitt dem! 

Lykke til på veien videre.  

[AnonymBruker]

Jeg tror du trenger profesjonell hjelp. Ikke fordi jeg syns du virker skikkelig psykisk syk, men fordi jeg leser ut fra innlegget ditt at du er utrolig usikker på deg selv og har det skikkelig vondt med det du opplever. Jo fortere du kan få hjelp til å ta tak i problemene jo fortere vil du få det bedre. 

I ingen av de situasjonene du beskriver var du dum, og det er ikke greit å oppføre seg slik de andre gjorde. Så kanskje du bør se litt på hvilke folk du omgås? De virker jo direkte slemme, og det er bare ødeleggende for deg å være med de. 

Ellers er det ingenting i veien med verken høyden eller kroppsstørrelsen din. Mange gutter liker "petite"  jenter, og selv syns jeg petite er fint. Petite jenter kler det meste av klær så fremt det ikke blir for stort/langt, så der har du jo et stort pluss i forhold til kroppsformen din. 

At du føler at du klumser litt når du snakker er nok bare du selv som legger merke til fordi du er så bevisst på det. Jeg klumser mye selv, men sier bare sånn "herregud så jeg roter i dag"  eller "dette var visst vanskelig å få ut ja!" og så tenker jeg ikke mer på det. Det vil nok også bedre seg når du får ordnet litt på selvtilliten din. 

Anonymkode: 6b6da...a81

[Gjest Blomsterert]

6 minutter siden, Rosaboble15 skrev:

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver TS, og det blir bedre - helt sant. Jeg tror ikke du er dum i det hele tatt, og du skriver veldig bra! Menneskene rundt deg synes jeg derimot virker litt overfladiske og kjipe, og jeg håper du snart er kvitt dem! 

Lykke til på veien videre.  

Nettopp: -)

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et problem som gjør ganske vondt. Dette skjer ganske ofte og jeg føler alle ser ned på meg. 

Greien er at jeg er ganske lav og tynn og har er rundt babyfjes. Jeg er 19 år men ser kanskje ut som en 14åring. Jeg har sosial angst og jeg høres bare dum ut når jeg snakker. Jeg blir ofte nervøs og da begynner jeg å småflire. Jeg tror jeg ser og høres litt dum ut, rett og slett.

Det har alltid vært sånn. Jeg var aldri populær. Her er noen scenario som jeg har opplevd i senere tid som jeg ikke helt skjønner:

Jeg så på et humorprogram på tv, begynte å le og rødme litt. Så sa en gutt som satt ved siden av meg: Herregud..Det programmet er teit. Hva feiler deg, synes du det er morsom? Så ga han meg ''himle-med-øynene'' blikk. Så kom en jente inn som er ordentlig og veldig pen som begynte å le av det samme. Da var det plutselig morsomt for han gutten. Hun fikk ingen kommentarer. Han begynte å le selv.

En annen situasjon var at noen trodde jeg hadde stjelt drikke. Jeg hadde med meg lik drikke. Jeg ble kjeftet høylytt på og fikk trusler om at dersom det var meg så kunne jeg bare ryke. Så fant de ut at det var en jente som bare hadde lånt litt. En pen jente med god personlighet. Han bare smilte til henne og sa at det går så fint, helt i orden, ikke tenk på det du  . 

Det har skjedd mange lignende hendelser. Stemmen min høres også ganske barnslig ut, jeg snubler i ord og sier ofte ting feil fordi jeg har angst. Jeg prøver å le det vekk når folk kaller meg indirekte dum, for å prøve å ikke ta det til meg. Jeg har på en måte selvironi selvom jeg innerst inne blir ganske såret. Når jeg har blitt helt stille uten å smile så har noen sagt noe som ''herregud, tåler du ingenting eller? Slutt å vær så sur''.

Jeg har lyst å være en av de pene ordentlige jentene, i mangel på bedre ord. Jeg vil se mer voksen ut og den personligheten jeg prøver å forklare. Type slik som Tone Damli. Bare god, snill, positiv og som kan le litt. Jeg føler jeg i kontrast fremstår som Iselin fra paradise hotel, på en måte. Jeg sier ikke masse dumme ting, jeg sier egentlig ikke så mye. Men jeg smiler kanskje for mye og virker useriøs. Har ikke klart å smile noe særlig i det siste. Jeg klarer ikke si ifra på en ordentlig voksen måte. Jeg kommer bare til å ende opp med å gråte om jeg skal si ifra. Når noen sårer meg på den måten så får jeg en stor klump i halsen. Jeg kan fysisk ikke snakke. Jeg blir helt varm og sliter med å puste. Tror jeg får en form for panikk inni meg som jeg prøver å ikke vise. Begynner å bli lei.

 

 

Før hadde jeg langt hår og jeg klippet det skulderkort i håp om å se eldre ut. Men jeg tror jeg bare ser yngre ut. Har prøvd å bruke hæler ,men det er ofte dårlig vær og mye gjørme og grus som ikke gjør det så lett å bruke. Er bare 156cm. Jeg har forresten 4.5 i snitt på videregående. 

Anonymkode: cc199...0ce

Hei vennen

Du vet du har lov til å gjøre motstand og at dette ikke er noe du trenger å finne deg i? Du har lov til å kreve respekt og hvis de ikke gir deg det du vil ha bør du drite i dem. Har brukt nok energi på slike folk i livet mitt. De er verdiløse og de kommer aldri noensinne til å tilføre deg noe. Bare å innfinne seg med det så kjapt som mulig slik at du kan nyte 20-årene dine slik DU vil. Du vil virkelig ikke sløse vekk tiden din på folk som ikke klarer å oppføre seg og som har lav kapasitet. Hvis jeg hadde vært han fyren hadde jeg blitt flau over min egen falskhet, mange der ute er falske og klarer fint å leve med falskheten sin. Flere opererer med en slags forståelse av at det er ca 60% crap folk og 40% er greie/gode.

Anonymkode: f1434...6b3

[Gjest bruker83924]

Syns mye av det du skriver høres ut som litt av det jeg opplevde av klasse"kamerater" og venninner når jeg var i ungdomsskoleårene. Dette var en av måtene folk mobba meg med, ved at jeg var så utrolig dum og alle ting jeg gjorde var teit og lite morsomt. Skal ikke gå i dybden på dette, men hos meg var det mest gutter som kom med disse kommentarene, og ikke så mange jenter. Bare noen få venninner holdt på slik, og det var utenfor skolen.

Jeg vet ikke hvorfor de sluttet, men etter hvert som jeg ble eldre så har ingen kommet med slike kommentarer til meg. Det begynte vel å dabbe av seg selv under vgs.

En ting jeg angrer på er at jeg ikke stod mer opp for meg selv, sa i fra at jeg ikke fant meg i det. Men tror litt av greia var at jeg ikke tok meg selv seriøs, jeg var jo ikke slik som de pene, smarte og ortentlige jentene. Hadde null selvtillit. Så derfor spilte jeg heller bare med at jeg var hu teite og dumme, fordi jeg ikke trodde jeg hadde en annen rolle. Nå vet jeg som sagt bedre, og skulle derfor ønske at jeg hadde en i ungdommen som kunne gi meg styrken til å si fra. 

Innlegget ble litt langt, men ville bare få frem at du ikke er alene om å ha hatt det slik. For meg ble det jo bedre når jeg begynte på vgs vekke fra byen min, og sluttet å omgås de som var verst på fritiden. Derfor syns jeg du skal kutte de menneskene som holder på slik, men også de vennene dine som ikke står opp for deg når du blir snakket til på den måten. De er like ille når de står og er passive. Finn mot til å fortelle dem akkurat hvordan du føler de er mot deg. Du trenger ikke å sette de på plass, men bare fortell dine følelser og opplevelser. Der har de ingenting å ta deg på, og hvis de diskuterer i mot kan du fortelle om konkrete hendelser,  og hvordan det opplevdes.  

Også tar du, hvis du skal studere, å flytter til et annet sted når du studerer. Slik at du får mulighet til å starte på nytt, og være deg selv.

Det er ingenting galt med deg, og du er nok både intelligent, smart og pen. Det er heller omgangskretsen din som er fæl.

Endret 24. februar 2016 av ElizabethTaylor