Samboeren min vil ikke prøve igjen

[Gjest blomkvisten]

Hei,

Jeg er en jente på snart 23 år som hadde en MA i november. Var da 13 uker på veg da de oppdaget aborten på ultralyd. Har vært utrolig deprimert etter jeg mistet og følt meg helt tom. Jeg og samboer bestemte oss da for å prøve igjen. Det eneste jeg ønsker er å bli gravid så fort som mulig igjen da jeg har en genfeil som tilsier jeg må fjern eggstokker innen jeg er 30 år. Samboer var med på det de to første månedene men nå de to siste så har han "lurt" seg unna eller kommet med unnskyldninger som at han er dårlig osv osv. når jeg har eggløsning. Han innrømte i dag at han ikke har lyst på barn eller lyst å prøve akkurat nå. Han vil vi skal vente til neste år. Blir bare så utrolig såra, lei meg og ikke mist skuffa over han. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Å bli gravid betyr så utrolig mye for meg. I alle fall når flere i familien min har slitt i 5-6-7 år med å bli det. Kunne ikke sett for meg et liv uten barn.. 

Hva hadde dere sagt/gjort? 

[Rosa Sitron]

Det hadde jeg ikke taklet for å være ærlig. Så mange klemmer til deg!

[AnonymBruker]

Så du mener at han bør ta hensyn til deg og dine ønsker mens du ikke trenger å ta hensyn til hans ønsker?

Anonymkode: f5f1b...075

[Gjest blomkvisten]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener at han bør ta hensyn til deg og dine ønsker mens du ikke trenger å ta hensyn til hans ønsker?

Anonymkode: f5f1b...075

Respektere selvfølgelig valget hans men synes det er vanskelig. 

[Gjest Aye]

2 minutter siden, blomkvisten skrev:

Respektere selvfølgelig valget hans men synes det er vanskelig. 

Er nok vanskelig men vil han ikke så vil han ikke. Det bestemmer han selv. Kan ikke gjøre noe med det annet enn å gjøre det slutt å finne en som vil ha barn nå. 

[Gjest Sisti]

Syns du skal slå deg til ro med det, hvis han kan love at dere prøver igjen om ett år (men selv da har han lov å trekke seg). Det er lenge til du er 30, og hvis du ble lett gravid nå vil du mest sannsynlig bli det om ett år også. 

Men du har lov til å være skuffet og lei deg! Snakk litt sammen om hva dere føler, så ingen følelser blir undertrykket. 

[Berit]

Du er ung. Kanskje kjæresten din synes det blir for mye fokus og at det hele virker å stresse deg og får en føleles av påtvungethet når ting skal skje. Da har gleden og lidenskapen lett for å forsvinne oppi det hele.

Kan det være en idè å bare slappe av og ikke mase/fokusere på det overfor han. Så tenner han nok på deg og blir med hvis han bare ikke føler seg presset at nå må det skje osv

[Gjest blomkvisten]

9 minutter siden, Berit skrev:

Du er ung. Kanskje kjæresten din synes det blir for mye fokus og at det hele virker å stresse deg og får en føleles av påtvungethet når ting skal skje. Da har gleden og lidenskapen lett for å forsvinne oppi det hele.

Kan det være en idè å bare slappe av og ikke mase/fokusere på det overfor han. Så tenner han nok på deg og blir med hvis han bare ikke føler seg presset at nå må det skje osv

Ja vi ble enige om dette til slutt i går. Vi skal ikke prøve for hardt, jeg skal slutte å teste meg for eggløsning hver eneste dag så tar vi det som det kommer :-)

[Berit]

Et øyeblikk siden, blomkvisten skrev:

Ja vi ble enige om dette til slutt i går. Vi skal ikke prøve for hardt, jeg skal slutte å teste meg for eggløsning hver eneste dag så tar vi det som det kommer :-)

Høres fornufig og riktig ut. Lykke til 

[Gjest blomkvisten]

3 timer siden, Berit skrev:

Høres fornufig og riktig ut. Lykke til 

Tuusen takk for det

[Enamorada]

Hva med å møtes på midten? At dere tar en pause og begynner på nytt i august/september?