Være fosterhjem når en har barn med spesielle behov

[AnonymBruker]

Noen som vet om en kan være fosterhjem når en har en med utviklingsforstyrrelse boende hjemme?  Vi merker lite til det i hverdagen med de tilretteleggingene vi har. (Tydelige rammer og forutsigbare voksne ). Vi tenker fosterhjemfor en i tenårene.  Eldre enn våre egne 

Anonymkode: f1418...70c

[AnonymBruker]

Jeg trodde det var anbefalt at fosterbarnet ble det yngste i familien?

Anonymkode: c1560...725

[AnonymBruker]

Hvordan vil barnet reagere når rutinene og forutsigbarheten blir brutt da? Det tar nok lang tid før ett fosterbarn kommer i samme rytmen som resten av familien. 

Anonymkode: 41f7a...305

[AnonymBruker]

Så lenge vi voksne er trygge og tydelige, tar oss tid til å forklare og fortelle så er det ikke noe problem om det blir rutinebrudd. 

Jeg har sosialfaglig bachelor så jeg vet hva vi kan få i hus av problematikk men lurer på om det er mulig å bli fosterforeldre eller ei da.

Anonymkode: f1418...70c

[AnonymBruker]

Du må nok ringe bufetat, og spørre de. Og de må nok gjøre en vurdering i hvert tilfelle.

Men har dere virkelig tenkt gjennom dette? Ikke det nå vet ikke jeg hva deres barn sliter med.

Men jeg har selv et barn med spesielle behov, som klarer seg bra ut fra diagnose. Jeg er selv veldig fornøyd med jobben jeg gjør. Jeg er utdannet vernepleier, og har lang erfaring fra både tenåringer og psykisk utviklingshemmede. Nå har jeg en kjæreste som og har barn med spesielle behov, han gjør og en utmerket jobb. Men vi kommer ikke til å flytte sammen på mange år. Fordi i dag, så ville våre barn ha slitt med å bo sammen. Selv om de går fint sammen over kort tid.

Anonymkode: dd1b4...d57

[AnonymBruker]

Det ville jeg ikke vurdert engang hvis en av mine egne hadde utviklingsforstyrrelse, spesielt når barnet trenger forutsigbarhet. Min familie hadde selv midlertidig fosterbarn og besøksbarn I flere perioder. Ett av mine søsken var da ikke diagnostisert med autismespekterdiagnose enda. 

Anonymkode: b217a...374

[Missy1]

Jeg har sjekket opp dette og svaret er, ja det kan man. Deres familie kan "søke" på lik linje som andre familier. Det at dere har et barn med spesielle behov kan faktisk være en positiv ting, i forhold til at dere har mye erfaring som kan være verdifull om dere skal ha fosterbarn  

 

[AnonymBruker]

Dere kan søke, men dere blr tenke på hvordan det kan påvirke deres eget barn. Du sier at dere har et barn som trenger tydelige rammer og forutsigbarhet, men det er ikke gitt at fosterbarnet dere får trenger de samme rammene. Kanskje han eller hun trenger det motsatte, og at deres vanlige rutiner er skadelige for fosterbarnet. Kanskje fosterbarnet trenger at dere gjør alt annerledes enn dere gjør i dag, hva gjør dere da? For å sette meg i en slik situasjon ville jeg følt meg ganske sikker på at mitt eget barn var robust nok til å tåle endringer i rutinene og mindre oppmerksomhet. 

Anonymkode: f389c...af1

[AnonymBruker]

Det er ingen regel som sier at det ikke er mulig (og som Missy1 påpeker kan det faktisk være en fordel med den erfaringen dere har), men det beror jo på en konkret vurdering. Og i den vurderingen vil deres barns spesielle behov være ett av momentene de vil se nærmere på. Hva utfallet blir er umulig å spå, men dersom dere kjenner at dette er riktig for dere, kan dere jo ta kontakt med Fosterhjemstjenesten og eventuelt melde dere på PRIDE-kurs.

Men som ab...725 er inne på, er det som regel anbefalt at fosterbarnet er det yngste i familien. En ting er jo at deres barn har spesielle behov, men en god del av fosterbarna kommer med ekstra bagasje, de også, og for alles del kan det da være best at fosterbarnet er yngst. Sikkert ingen regel uten unntak her heller (konkret vurdering igjen... ), men jeg vet at det er et veiledende utgangspunkt i hvert fall.

Anonymkode: 4500c...fc9

[Millimani]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge vi voksne er trygge og tydelige, tar oss tid til å forklare og fortelle så er det ikke noe problem om det blir rutinebrudd. 

Jeg har sosialfaglig bachelor så jeg vet hva vi kan få i hus av problematikk men lurer på om det er mulig å bli fosterforeldre eller ei da.

Anonymkode: f1418...70c

 

Jo, det kan bli problem om det blir rutinebrudd. Nå kjenner ikke jeg barnet ditt, men et fosterbarn som kanskje har sine rutiner... Det kommer uansett an på fosterbarnet, skulle jeg tro? Og som flere nevner, så er det ofte best om fosterbarnet blir den minste i familien. Ring Bufetat og ta en prat med en ansatt der, hør om h*n kan anbefale noe på et vis. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere kan søke, men dere blr tenke på hvordan det kan påvirke deres eget barn. Du sier at dere har et barn som trenger tydelige rammer og forutsigbarhet, men det er ikke gitt at fosterbarnet dere får trenger de samme rammene. Kanskje han eller hun trenger det motsatte, og at deres vanlige rutiner er skadelige for fosterbarnet. Kanskje fosterbarnet trenger at dere gjør alt annerledes enn dere gjør i dag, hva gjør dere da? For å sette meg i en slik situasjon ville jeg følt meg ganske sikker på at mitt eget barn var robust nok til å tåle endringer i rutinene og mindre oppmerksomhet. 

Anonymkode: f389c...af1

Problemet er vel at et stort fosterbarn/tenåring blir en del av "rammen" rundt det sårbare egne barnet, pluss at det vil trenge mye av foreldrenes ressurser. 

Anonymkode: b217a...374

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er vel at et stort fosterbarn/tenåring blir en del av "rammen" rundt det sårbare egne barnet, pluss at det vil trenge mye av foreldrenes ressurser. 

Anonymkode: b217a...374

Ja, når det egentlig bør være familien som skal være rammen rundt fosterbarnet. 

Anonymkode: f389c...af1

[Missy1]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen regel som sier at det ikke er mulig (og som Missy1 påpeker kan det faktisk være en fordel med den erfaringen dere har), men det beror jo på en konkret vurdering. Og i den vurderingen vil deres barns spesielle behov være ett av momentene de vil se nærmere på. Hva utfallet blir er umulig å spå, men dersom dere kjenner at dette er riktig for dere, kan dere jo ta kontakt med Fosterhjemstjenesten og eventuelt melde dere på PRIDE-kurs.

Men som ab...725 er inne på, er det som regel anbefalt at fosterbarnet er det yngste i familien. En ting er jo at deres barn har spesielle behov, men en god del av fosterbarna kommer med ekstra bagasje, de også, og for alles del kan det da være best at fosterbarnet er yngst. Sikkert ingen regel uten unntak her heller (konkret vurdering igjen... ), men jeg vet at det er et veiledende utgangspunkt i hvert fall.

Anonymkode: 4500c...fc9

Jeg sjekket opp dette da vi vurderte å melde oss som familiehjem (nesten som fosterhjem, men bare kortere perioder). Vårt barn er bare 5år og de sa det ikke var noe problem. De sa at for noen av barna/ungdommene er det best å være eneste barnet i familien, for noen er det viktig at det barnet er yngre enn familiens egne barn osv. Barn som trenger fosterfamilie har forskjellig bakgrunn og forskjellige behov. Det er ingenting i veien for at Ts melder sin interesse  

men det er viktig å tenke over at det å ha fosterbarn er en jobb, uansett om fosterbarnet har en diagnose eller ikke. Alle disse barna har baggasje, de har opplevd noe vondt og det setter spor som skaper utfordringer. Det å få et fosterbarn er ikke en dans på roser fra dag 1 uansett. Men det regner jeg med at Ts har tenkt over. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke til retningslinjene til Bufetat når det gjelder godkjenning av familier, men jeg har jobbet en del med fosterbarn, og tenker at to ting er særdeles viktig å vurdere grundig:

- Er vi heeelt sikre på at vi vil stå i dette gjennom tykt og tynt i mange år framover? Det kan selvfølgelig oppstå alvorlig sykdom og dødsfall som gjør at man ikke kan fungere som fosterhjem lenger, men hvis man ser bort fra sånne situasjoner: Vil man tåle alt dette barnet krever?

Fosterbarn er selvfølgelig ulike: alle har sin unike bakgrunn og sin personlighet, men felles for alle er at de har opplevd brudd og at det de trenger mer enn noe annet, er stabilitet. Det verste som kan skje, er at de bli avvist nok en gang. Veldig mange har problemer med å knytte seg og vil teste ut grenser og skape situasjoner med avvisning for å se hva dere kan tåle. Jeg har sett de mest idealistiske fosterhjem gi opp, fordi det har blitt for tøft. Det kan være jenter som aldri har fått hjelp til å regulere følelser og som nå løser set ved å kutte seg, løpe langs toglinja og div annen suicidal atferd, og det er gutter som utagerer på veldig alvorlig måter. Jeg sier ikke at alle er sånn altså, men det er viktig å tenke gjennom hva man kan tåle av utfordringer fordi det ofte er de som trenger mest stabilitet som ofte blir mest avvist. Hva gjør dere hvis dere har pøanlagt en utflukt og dere finner tenåringsjenta på badet med oppkuttet håndledd? For eksempel.

 

- Det andre jeg ville tenkt gjennom, er hvordan det vil påvirke deres barn. Hva hvis dere får 14-åring som regredierer og vil sitte på fanget deres hele tiden? Som har mareritt og må trøstes hver natt? Hva hvis planer må endres i siste øyeblikk pga fosterbarnets behov?

Jg kan sikkert virke pessimistisk her, men jeg har sett så mange tilfeller av barn som har flyttet så mange ganger og dette er barn som har mistet troen på at de noen gang skal kunne høre til et sted. Derfor mener jeg det er viktig å tenke mye før man tar på seg en sånn jobb. Jeg mener også at at kan være en fordel å legge idealismen litt til side sånn at skuffelsen ikke blir for stor når vanskene kommer, og heller tenke at dette er en jobb vi skal gjøre i lang tid framover. Innstilt dere på at det kan bli mange møter med skole, PPT, BV , BUP etc og så kan det heller bli en positiv overraskelse hvis alt går smertefritt.

Anonymkode: 1407c...292

[Xavana]

Den ‎24‎.‎02‎.‎2016 at 8.10, Missy1 skrev:

Jeg har sjekket opp dette og svaret er, ja det kan man. Deres familie kan "søke" på lik linje som andre familier. Det at dere har et barn med spesielle behov kan faktisk være en positiv ting, i forhold til at dere har mye erfaring som kan være verdifull om dere skal ha fosterbarn  

 

Enig!

Den ‎24‎.‎02‎.‎2016 at 9.13, AnonymBruker skrev:

Det er ingen regel som sier at det ikke er mulig (og som Missy1 påpeker kan det faktisk være en fordel med den erfaringen dere har), men det beror jo på en konkret vurdering. Og i den vurderingen vil deres barns spesielle behov være ett av momentene de vil se nærmere på. Hva utfallet blir er umulig å spå, men dersom dere kjenner at dette er riktig for dere, kan dere jo ta kontakt med Fosterhjemstjenesten og eventuelt melde dere på PRIDE-kurs.

Men som ab...725 er inne på, er det som regel anbefalt at fosterbarnet er det yngste i familien. En ting er jo at deres barn har spesielle behov, men en god del av fosterbarna kommer med ekstra bagasje, de også, og for alles del kan det da være best at fosterbarnet er yngst. Sikkert ingen regel uten unntak her heller (konkret vurdering igjen... ), men jeg vet at det er et veiledende utgangspunkt i hvert fall.

Anonymkode: 4500c...fc9

Enig!

Min egne korte kommentar: Meld deres interesse, få en vurdering, og så kan det være dere finner et barn som passer inn i deres familie.