Flytte sammen eller bli boende samme sted alene?

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg er i en veldig vanskelih situasjon for tida. Vi har bestemt oss for å flytte til sommeren og det er gode grunner til dette (jobb bl.a, og så en del mer som jeg ikke vil komme inn på her fordi jeg ikke vil bli gjenkjent). Det er mannen min som har vært mest ivrig, men jeg ble med på deg fordi det tross alt er gode grunner til å gjøre det, men også gode grunner til å bli værende her vi bor nå, synes jeg, Jeg trodde vel jeg skulle klare å omstille meg og bli fortrolig med tanken,em det har jeg ikke blitt, og jeg gruer meg noe innmari. Vi har kjøpt nytt hus, og alt er klart, men nå har jeg begynt å lure på om jeg rett og slett skal bli igjen her med barna. Det er seøvfølgelig ikke noen selvfølge at jeg får omsorgen for barna, men av ulike grunner er det nok det mest sannsynlige. Delt omsorg er nok ikke mulig da det er litt for langt mellom de to stedene. Det er uaktuelt for meg å ikke bo sammen med barna. Vi har et barn som begynner på skolen og et i barnehagealder. Samtidig med tanken om å skulle bli igjen her, tenker jeg at det er veldig veldig dumt det også. Vi har det veldig fint som familie. Selvfølgelig krangler vi om småting (og større ting innimellom), men jeg gleder meg alltid til helger og ferier hvor vi får mye tid sammen. Ting fungerer liksom. Jeg tror nok sikkert både min mann og jeg vil kunne gå videre i livet og evt finne oss mye partnere, men jeg blir veldig trist mtp hva jeg påfører barna fordi vi har det så fint nå. Jeg tenker jo det er et alternativ å bli med for å prøve den nye tilværelsen, og så heller vurdere flytting tilbake hvis jeg ikke trives. Ulempen er jo at vår eldste må bytte skole. Tror jo han vil takle et skolebytte, men synes ikke det er ideelt. Skulle gjerne hatt hjelp til å tenke rundt dette...

Anonymkode: b5920...ebe

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at jeg er i en veldig vanskelih situasjon for tida. Vi har bestemt oss for å flytte til sommeren og det er gode grunner til dette (jobb bl.a, og så en del mer som jeg ikke vil komme inn på her fordi jeg ikke vil bli gjenkjent). Det er mannen min som har vært mest ivrig, men jeg ble med på deg fordi det tross alt er gode grunner til å gjøre det, men også gode grunner til å bli værende her vi bor nå, synes jeg, Jeg trodde vel jeg skulle klare å omstille meg og bli fortrolig med tanken,em det har jeg ikke blitt, og jeg gruer meg noe innmari. Vi har kjøpt nytt hus, og alt er klart, men nå har jeg begynt å lure på om jeg rett og slett skal bli igjen her med barna. Det er seøvfølgelig ikke noen selvfølge at jeg får omsorgen for barna, men av ulike grunner er det nok det mest sannsynlige. Delt omsorg er nok ikke mulig da det er litt for langt mellom de to stedene. Det er uaktuelt for meg å ikke bo sammen med barna. Vi har et barn som begynner på skolen og et i barnehagealder. Samtidig med tanken om å skulle bli igjen her, tenker jeg at det er veldig veldig dumt det også. Vi har det veldig fint som familie. Selvfølgelig krangler vi om småting (og større ting innimellom), men jeg gleder meg alltid til helger og ferier hvor vi får mye tid sammen. Ting fungerer liksom. Jeg tror nok sikkert både min mann og jeg vil kunne gå videre i livet og evt finne oss mye partnere, men jeg blir veldig trist mtp hva jeg påfører barna fordi vi har det så fint nå. Jeg tenker jo det er et alternativ å bli med for å prøve den nye tilværelsen, og så heller vurdere flytting tilbake hvis jeg ikke trives. Ulempen er jo at vår eldste må bytte skole. Tror jo han vil takle et skolebytte, men synes ikke det er ideelt. Skulle gjerne hatt hjelp til å tenke rundt dette...

Anonymkode: b5920...ebe

Her har gått med på å flytte, du har vært med på prosessen og der har kjøpt hus. Og nå vurderer du å droppe flyttingen?
Jeg synes dette er veldig dårlig gjort ovenfor partneren din som kanskje ikke en gang hadde vurdert flytting og kjøp av hus hvis du hadde vært i mot fra starten av.
I tillegg sier du at dere har det fint som familie. 
Du sier det er uaktuelt for deg ikke å bo med barna, men det er det vel også for barnefar. Jeg får helt vondt av mannen din her altså. 

Anonymkode: 9a11d...b55

[Zienna]

Spørsmålet du bør stille deg selv er om din mann er din kjæreste.  Om du er, så blir dere sammen enige om hvor dere bor.  Kjærligheten mellom dere to er fundamentet for familien, ikke omvendt.

Synes du har merkelige tanker, som om det praktiske rundt barna betyr aller mest.  Det gjør det aldri.  For barn er det å ha sine aller nærmeste rundt seg hver dag det aller viktigste.

. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror du rett og slett ikke elsker mannen din, at han er som en god venn for deg som du er med pga barna. Ta deg heller en prat med han å gjør det slutt før du finner deg en annen på si og gjør det verre for dere alle. (Om dere så alle flytter bort sammen )

Alt jeg kan si når jeg leser teksten din.

Anonymkode: bb28a...83d