Svigerfar

[AnonymBruker]

Ja. Nettopp. En tråd om svigerfar, akkurat en sånn tråd du tror det er også.

Jeg klarer ham bare ikke, han er bare fæl. Et av verdens mest egoistiske mennesker, han har alltid vært en dårlig far og stiller ikke opp. For noen! Ikke engang sin egen kone. Som må bære seg ihjel opp tunge bakker etter matvarehandel fordi han, som er pensjonist, må se på TV. Hele tiden. Bortsett fra når det er noe HAN vil, da, da orker han plutselig alt i verden. 

Han forventer middagen servert, løfter ikke en finger for å hjelpe til hjemme med noe som helst, klager på (alles!) mat, er uhygienisk, frekk i kjeften. Lista er lang. Men det verste er egoismen; meg, meg og litt mer meg.

Vi skal i samme selskap snart, et selskap han er tvunget av svigermor til å dra i (det er tydeligvis grenser for hvor flau hun orker å bli over ham), og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til ham i det heletatt. Planen er egentlig et kort "hei" og å unngå ham resten av selskapet. Jeg ønsker ikke å høre på frekke kommentarer om folks (inkl mitt) utseende, hvor utrolig grusomt maten smakte og ymse gnål.

Men jeg sliter med kort lunte om dagen, så kort at jeg er redd jeg kan komme til å sette ham på plass.  Det er litt som å knuse en tallerken i sinne (ikke det at jeg har forsøkt det, men jeg har da fantasi), det er deilig der og da og man får utløp for frustrasjon og sinne, men etterpå er det kjipt. Og man angrer. 

I en hvilken som helst annen "setting" hadde jeg ikke hatt problemer med å sette ham på plass, men dette selskapet skal faktisk være hyggelig. Jeg må svelge kameler, men vet ikke hvordan. 

Er det realistisk å unngå ham? Tanketriks som kan avlede tankene mine?

Anonymkode: fa47e...ad5

[AnonymBruker]

Siden du ikke har problemer med å sette ham på plass; har du prøvd det? Hva sier din mann, hans evt søsken, hva med konen? Jeg ville nok vært overbærende til et visst punkt, men klager han på andre, og maten, ville jeg sagt at det er grusomt uhøflig og at han kanskje ikke burde gå i selskap om han bare bidrar med negativitet. 

Håper sønnen ser det og ikke blir likedan....

Anonymkode: a0f7d...06e

[AnonymBruker]

Hva med å kjefte på han før festen? Ihverstefall blir du oversett på festen.. Så knus tallerkenen før festen, så kanskje ting blir bedre..

 

 

Men ikke forvent de store forandringene da..

 

 

Anonymkode: d6cef...2d0

[AnonymBruker]

Det høres ut som om vi har samme svigerfar, bortsett fra at min har et alkoholproblem i tillegg. Han har verdens snilleste kone og min mann er også en god mann tver igjennom. Men de har altså måttet holde ut med dette mennesket i flere tiår. De første årene mannen og jeg var sammen, gikk jeg stille i dørene. Men for et par år siden rant begeret over. Svigerfar var skikkelig frekk mot svigermor, hun som duller og steller for ham hele tiden og som sliter seg totalt ut for å please den forbanna gubben. Så da ga jeg ham skikkelig inn og sa nøyaktig hva jeg mente om oppførselen hans. Jeg sa også at det var totalt uaktuelt å komme på besøk flere ganger (de bor 50 mil unna, så vi er bare der et par ganger i året) om han ikke skjerpet seg kraftig.

Han tok faktisk utbruddet mitt med fatning, han kjefta i alle fall ikke tilbake. Og jeg har lagt merke til at etter det, har svigermor blitt tøffere selv. Mannen min har også sagt at de, etter å ha levd med ham i nærmere 40 år, har blitt blind for hvordan han egentlig har behandlet dem. Så kanskje han rett og slett trenger at noen setter ham på plass.

Anonymkode: 2cd21...084

[AnonymBruker]

Den 2/23/2016 at 9.21, AnonymBruker skrev:

Siden du ikke har problemer med å sette ham på plass; har du prøvd det? Hva sier din mann, hans evt søsken, hva med konen? Jeg ville nok vært overbærende til et visst punkt, men klager han på andre, og maten, ville jeg sagt at det er grusomt uhøflig og at han kanskje ikke burde gå i selskap om han bare bidrar med negativitet. 

Håper sønnen ser det og ikke blir likedan....

Anonymkode: a0f7d...06e

Nei. Han har overhodet ikke noe respekt for meg og ler hånlig av alle som er uenige med ham. Men du verden, som det frister å bare filleriste ham verbalt. Han er så ekkel. Han bare ignorerer de han vil.

Hans sønn er alene årsak til at jeg ikke "tar" svigerfar, min samboer er konfliktsky. Og det vil (på kort sikt) gå ut over ham. 

Men svigerfar er en idiot og hadde hatt godt av en salve. Bare ikke i dette selskapet.

Anonymkode: fa47e...ad5

[AnonymBruker]

Den 2/23/2016 at 10.00, AnonymBruker skrev:

Hva med å kjefte på han før festen? Ihverstefall blir du oversett på festen.. Så knus tallerkenen før festen, så kanskje ting blir bedre..

 

 

Men ikke forvent de store forandringene da..

 

 

Anonymkode: d6cef...2d0

Jeg er litt der at jeg egentlig ikke tror at jeg klarer å holde kjeft hvis han sier noe dritt. 

Men ofte er det slik at det han sier er såpass drøyt at man bare får sjokk ("sa han virkelig det?") Og i etterkant tenker at "det skulle jeg svart! ". Er ikke det typisk? 

Hadde samboeren min gitt meg klarsignal hadde jeg nok sagt noe da... men føler jeg kjører over ham hvis jeg gjør det. Han leke familie der alle er venner, og ingen krangler.

Anonymkode: fa47e...ad5

[AnonymBruker]

Den 2/23/2016 at 11.23, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som om vi har samme svigerfar, bortsett fra at min har et alkoholproblem i tillegg. Han har verdens snilleste kone og min mann er også en god mann tver igjennom. Men de har altså måttet holde ut med dette mennesket i flere tiår. De første årene mannen og jeg var sammen, gikk jeg stille i dørene. Men for et par år siden rant begeret over. Svigerfar var skikkelig frekk mot svigermor, hun som duller og steller for ham hele tiden og som sliter seg totalt ut for å please den forbanna gubben. Så da ga jeg ham skikkelig inn og sa nøyaktig hva jeg mente om oppførselen hans. Jeg sa også at det var totalt uaktuelt å komme på besøk flere ganger (de bor 50 mil unna, så vi er bare der et par ganger i året) om han ikke skjerpet seg kraftig.

Han tok faktisk utbruddet mitt med fatning, han kjefta i alle fall ikke tilbake. Og jeg har lagt merke til at etter det, har svigermor blitt tøffere selv. Mannen min har også sagt at de, etter å ha levd med ham i nærmere 40 år, har blitt blind for hvordan han egentlig har behandlet dem. Så kanskje han rett og slett trenger at noen setter ham på plass.

Anonymkode: 2cd21...084

Godt du tok ham skikkelig. Hva sa din andre halvdel til det? 

Svigerfar vil ikke HA besøk og heller ikke DRA på besøk så han hadde priset seg lykkelig om jeg sa vi ikke kom på besøk mer. Har liksom ikke noe å true med, han vil være alene med TVen og PCen sin. 

Skulle bare ønske han kunne skjerpe seg. Få litt selvinnsikt og moral. 

Når det er sagt er det et par andre i selskapet som også burde blitt lekset opp. Det var de kamelene da. De er store.

Anonymkode: fa47e...ad5

[Petra75]

Jeg hadde tenkt at dette ikke er min sak, siden han ikke er min familie. Jeg hadde altså ikke sagt noe så sant det ikke hadde gått direkte utover meg.

i selskapet får du heller prøve å holde avstand, snakke med andre og generelt stenge ham ute fra hodet ditt.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Petra75 skrev:

Jeg hadde tenkt at dette ikke er min sak, siden han ikke er min familie. Jeg hadde altså ikke sagt noe så sant det ikke hadde gått direkte utover meg.

i selskapet får du heller prøve å holde avstand, snakke med andre og generelt stenge ham ute fra hodet ditt.

Så hvis han sier noe om meg og mitt, er det på sin plass å lekse ham opp? (Ja, jeg føler meg fornærmet om han kommer med negativ kommentar om vertskapet mat eller annet, da de står meg nær og jeg t.o.m har vært med på å ordne i stand). Hvis han sier noe til sine egne, får de stå på egne føtter. Det er greit. Jeg kommer uansett ikke til å ta opp noe usaklig. Men hvis han mobber barna mine, meg eller samboeren min vet jeg ikke om jeg klarer å tie.

Anonymkode: fa47e...ad5

[Petra75]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hvis han sier noe om meg og mitt, er det på sin plass å lekse ham opp? (Ja, jeg føler meg fornærmet om han kommer med negativ kommentar om vertskapet mat eller annet, da de står meg nær og jeg t.o.m har vært med på å ordne i stand). Hvis han sier noe til sine egne, får de stå på egne føtter. Det er greit. Jeg kommer uansett ikke til å ta opp noe usaklig. Men hvis han mobber barna mine, meg eller samboeren min vet jeg ikke om jeg klarer å tie.

Anonymkode: fa47e...ad5

Nei, det hadde nok ikke jeg klart heller. Hadde noen mobbet kjæresten eller barna mine hadde jeg nok også gitt blanke i hvor hyggelig selskapet burde være og eksplodert. Og håpt på forståelse fra mine..

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hvis han sier noe om meg og mitt, er det på sin plass å lekse ham opp? (Ja, jeg føler meg fornærmet om han kommer med negativ kommentar om vertskapet mat eller annet, da de står meg nær og jeg t.o.m har vært med på å ordne i stand). Hvis han sier noe til sine egne, får de stå på egne føtter. Det er greit. Jeg kommer uansett ikke til å ta opp noe usaklig. Men hvis han mobber barna mine, meg eller samboeren min vet jeg ikke om jeg klarer å tie.

Anonymkode: fa47e...ad5

Om noen mobber dine barn skal du heller ikke bare mukke. Da MÅ man si i fra til den som har gjort det om at slik atferd ikke er akseptabel på noen som helst måte!

Anonymkode: 4dafd...de4

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om noen mobber dine barn skal du heller ikke bare mukke. Da MÅ man si i fra til den som har gjort det om at slik atferd ikke er akseptabel på noen som helst måte!

Anonymkode: 4dafd...de4

Ja, det er vel derfor jeg kjenner på den følelsen. Men det gjelder jo en selv og... Noen ganger er det bare vanskelig å vite hvor det stopper, hva man ikke alltid bør si ifra om at ikke er greit (f.eks klaging på mat).

Anonymkode: fa47e...ad5