Forever alone😔

[AnonymBruker]

Faen så kjipt det er! 

Nå begynner jeg smått å bli deprimert fordi jeg ikke har noe å se frem til. Jeg har så utrolig lyst å finne en mann som elsker meg så mye jeg fortjener, og mer. En som vil la drømmene mine gå i oppfyllelse med å gi meg barn. Mine egne barn. Men nå begynner jeg å miste motet. Nærmer meg enda en sommer der jeg ikke har noen å reise på ferie med, men må leve gjennom venner og bekjente som lever drømmen min. 

Om jeg skulle være så heldig å treffe en mann, vil jeg være sammen med han lenge nok til at forholdet er stabilt og trygt før vi evt skulle planlagt barn. Det tar jo tid det også. Jeg vil heller ikke reise til Danmark eller prøve "lykken" på et one night stand. 

Jeg har så mye kjærlighet å gi.. Tenk om jeg aldri får oppleve det😥 

 

Anonymkode: 8a01d...c69

[Gjest Ravna]

.

Endret 19. januar 2018 av Ravna

[Gjest PseudonymBruker]

Som andre her inne har skrevet tidligere i lignende tråder: Hva gjør du for å finne deg en mann?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt profil på nettet, og tinder. Begge deler er slettet nå nylig. Jeg har ikke altfor høye krav annet enn det en dame med respekt for seg selv bør ha, men jeg har mistet litt troen på det hele nå.. Har til gode å finne noen som interesserer meg såpass at jeg vil fortsette å møte de i håp om at nettopp han kan være noe for meg. Er også veldig vanskelig å luke ut hvem som er seriøse og hvem som later som de er det. 

Jeg er ikke en kjedelig, grå mus som sitter hjemme og synes synd i meg selv. Jeg er sosial og utadvendt, og blir med på det som skjer. Dessverre blir det mindre og mindre da omgangskretsen min allerede har slått seg til ro med mann og barn.  

Jeg er åpen for å finne kjærligheten, og har hittil levd etter at det skjer når man minst forventer det, prøvd å være positiv og ta livet litt som det faller seg. Jeg har aldri stresset med å finne meg noen, men nå kjenner jeg litt på at jeg synes det er vanskelig at "alle" andre er etablert, mens jeg sitter alene "hver" kveld. 

Jeg ser heller ikke helt forjævlig ut, og er godt likt blant folk flest😆 

jaja, takk for at dere leste sutreinnlegget mitt. Godt å bare få det ut om ikke annet🙂

Anonymkode: 8a01d...c69

[Gjest Genevieve]

Vel det er lov å sutre en gang i blant TS 

[Doge]

Kjenner følelsen, TS

[AnonymBruker]

Det er lov å kjenne på ensomheten og jeg forstår deg veldig godt - selv om jeg faktisk har ett barn fra tidligere forhold. Jeg vet ikke helt hvordan man skal skrive det uten å høres helt lame ut, men jeg tror nok det ordner seg til slutt for deg! Du finner han etterhvert, så lenge du er sosial og tilgjengelig. Skjønner at det er vanskelig når alle andre begynner å bli etablerte og omganskretsen begynner å bli veldig usosiale Jeg er i samme båt selv, når barnet mitt er hos far, har jeg kjempelyst å gå ut å kose meg med et glass vin, møte folk o.l. men så ender jeg opp under teppe i sofaen foran Skavlan isteden, fordi alle de andre er så etablerte. Har vært på noen Tinder dater, men har bare klart å grave frem de verste Tinder mannehorene Så sletta den appen også gitt...

Prøv å fokuser på å trene, reise (gjør det alene om du må, reis så mye du orker nå mens du kan uten å måtte tenke på andre enn deg selv) og finne på ting for deg selv, så dukker han opp til slutt

Anonymkode: a2c6d...9ac

[Okapi]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt profil på nettet, og tinder. Begge deler er slettet nå nylig. Jeg har ikke altfor høye krav annet enn det en dame med respekt for seg selv bør ha, men jeg har mistet litt troen på det hele nå.. Har til gode å finne noen som interesserer meg såpass at jeg vil fortsette å møte de i håp om at nettopp han kan være noe for meg. Er også veldig vanskelig å luke ut hvem som er seriøse og hvem som later som de er det. 

Jeg er ikke en kjedelig, grå mus som sitter hjemme og synes synd i meg selv. Jeg er sosial og utadvendt, og blir med på det som skjer. Dessverre blir det mindre og mindre da omgangskretsen min allerede har slått seg til ro med mann og barn.  

Jeg er åpen for å finne kjærligheten, og har hittil levd etter at det skjer når man minst forventer det, prøvd å være positiv og ta livet litt som det faller seg. Jeg har aldri stresset med å finne meg noen, men nå kjenner jeg litt på at jeg synes det er vanskelig at "alle" andre er etablert, mens jeg sitter alene "hver" kveld. 

Jeg ser heller ikke helt forjævlig ut, og er godt likt blant folk flest😆 

jaja, takk for at dere leste sutreinnlegget mitt. Godt å bare få det ut om ikke annet🙂

Anonymkode: 8a01d...c69

Sutring er vel lov det, men jeg tror folk lettere kan hjelpe deg om du er mer spesifikk. Hvilke krav bør en dame med respekt for seg selv ha?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Okapi skrev:

Sutring er vel lov det, men jeg tror folk lettere kan hjelpe deg om du er mer spesifikk. Hvilke krav bør en dame med respekt for seg selv ha?

Jeg er ikke TS, men regner med hun sikter til at hun vil ha en fyr som er intr i å bli kjent med henne, ikke en fyr som knuller rundt på Tinder.

Anonymkode: a2c6d...9ac

[Okapi]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke TS, men regner med hun sikter til at hun vil ha en fyr som er intr i å bli kjent med henne, ikke en fyr som knuller rundt på Tinder.

Anonymkode: a2c6d...9ac

Jeg setter en femmer på at hun har litt flere krav enn bare det der. Hvis det hadde vært alt hadde det jo bare vært å finne en fyr som var for uattraktiv til å kunne knulle rundt.

[AnonymBruker]

Så kjekt med svar! Takk☺️

Jeg kan jo bare svare for meg selv, men JEG ville aldri avtalt å møte en fyr som ikke virket oppriktig interessert i å bli kjent med meg, som hun over sa. Hadde jeg ikke følt det, så hadde jeg ikke kastet bort tiden min på han. Det finnes skremmende mange menn (og helt sikkert kvinner) som bare er ute etter et ligg. Mange av de har gjerne kjæreste allerede. 

Jeg er ikke interessert i å treffe et fremmed menneske med mindre han har vekket en interesse i meg, og samtidig gir meg følelsen av at han er oppriktig nysgjerrig på meg og ser på meg som et potensielt kjærestemateriale. 

På første date skal han gi meg oppmerksomhet, la meg bli kjent med han, vise interesse for hvem jeg er, være litt gentleman, smile og være hyggelig for at det evt skal bli en date nr to. 

For at det skal bli et forhold ut av det må han gi meg følelsen av at jeg er en heldig dame som har han i mitt liv, og han må selvfølgelig føle det selv. Han er ikke nedlatende eller likegyldig, har ikke faresignaler som veldig sjalu, hissig eller kontrollerende. Derimot respekterer han meg, og gjør små ting for meg fordi han vet det vil gjøre meg glad. Han gjør meg trygg på at jeg er den eneste for han, og inkluderer meg i livet hans. Han holder meg stolt i hånden og gir meg mye av tiden hans, fordi han VIL. Han viser at det er meg han vil ha og at han vil dele livet sitt med meg. Det skal være ekte.

Jeg har truffet noen som ikke viser noe særlig interesse for meg (trykker gjerne mye på mobilen/ hører ikke etter / prøver ikke å "stille spørsmål" for å bli bedre kjent, men som likevel er ivrig på å treffes igjen. De gir meg inntrykk av at de nærmest bare tar det de får, kanskje fordi de er redd for å være alene. ikke vet jeg. Mange menn klarer ikke å se for seg et langt liv med kun en person, og enda fler vil ikke ha barn/fler barn. 

ja, jeg er såpass voksen at jeg må kunne se potensialet fra starten av. Er det interessant så gir jeg det såklart flere sjanser. Og jeg forventer ikke at han skal føle at jeg er The one og behandle meg deretter i bli-kjent fasen altså😝

Anonymkode: 8a01d...c69

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er lov å kjenne på ensomheten og jeg forstår deg veldig godt - selv om jeg faktisk har ett barn fra tidligere forhold. Jeg vet ikke helt hvordan man skal skrive det uten å høres helt lame ut, men jeg tror nok det ordner seg til slutt for deg! Du finner han etterhvert, så lenge du er sosial og tilgjengelig. Skjønner at det er vanskelig når alle andre begynner å bli etablerte og omganskretsen begynner å bli veldig usosiale Jeg er i samme båt selv, når barnet mitt er hos far, har jeg kjempelyst å gå ut å kose meg med et glass vin, møte folk o.l. men så ender jeg opp under teppe i sofaen foran Skavlan isteden, fordi alle de andre er så etablerte. Har vært på noen Tinder dater, men har bare klart å grave frem de verste Tinder mannehorene Så sletta den appen også gitt...

Prøv å fokuser på å trene, reise (gjør det alene om du må, reis så mye du orker nå mens du kan uten å måtte tenke på andre enn deg selv) og finne på ting for deg selv, så dukker han opp til slutt

Anonymkode: a2c6d...9ac

Hei! Ja, jeg håper han dukker opp snart. Et varmt og godt forhold med en mann som forguder meg hadde vært noe☺️ Håper du også finner deg en sånn en snart! 

Tror nok ikke jeg kommer til å reise alene noengang. Men skal vel aldri si aldri. Men trene gjør jeg! Det er alfa omega for psyken i disse dager når jeg føler meg litt ensom og alene. Takk for at du (og flere over her) oppmuntrer meg og/eller viser at jeg ikke er helt alene om disse tankene🙏🏼

Krysser fingrene for at vi ufrivillige single finner en kjæreste som gjør oss enda mer lykkelig enn vi trodde var mulig😃 

Tro det eller ei men nå føler jeg meg faktisk bedre! Godt å lufte disse slitsomme tankene til noen som ikke bare vifter det bort, men forstår.

Anonymkode: 8a01d...c69

[Gjest Leonardo]

Har du selv noen tanker om hvorfor det til nå ikke har ordnet seg? Møter du mange menn eller går det lenge mellom hver gang? Det virker som om du har veldig høye krav til den du skal møte og at du er nødt til å se for deg resten av livet ditt sammen med denne personen for at det i det hele tatt skulle kunne bli noe? 

Jeg undres på om denne mentaliteten (som du ikke er alene om å ha), kan være ødeleggende for mange og at mange ender opp med et urealistisk bilde av kjærligheten og det å være i et forhold. 

Uansett, mitt råd i slike situasjoner og i livet forøvrig er å stille konstruktive spørsmål. Ikke ha hastverk med å svare på de, men la de runge åpent og se hva som skjer. Bruk tid på dette. Du vet sikkert dette bedre enn meg, men i din situasjon hadde jeg kanskje spurt for eksempel:

Hvordan kan jeg møte mer menn?

Hvordan kan jeg bli den mest attraktive og spennende kvinnen en mann noen gang har møtt? 

Hvordan kan jeg bli mer lykkelig og ha mer mening i livet mitt uten en mann? 

Hvem er jeg og hvordan ønsker jeg at livet mitt skal se ut?

Kanskje ikke din kopp te, men jeg synes slike øvelser kan være nyttige og gi nye perspektiv og løsninger.

[Collan]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt profil på nettet, og tinder. Begge deler er slettet nå nylig. Jeg har ikke altfor høye krav annet enn det en dame med respekt for seg selv bør ha, men jeg har mistet litt troen på det hele nå.. Har til gode å finne noen som interesserer meg såpass at jeg vil fortsette å møte de i håp om at nettopp han kan være noe for meg. Er også veldig vanskelig å luke ut hvem som er seriøse og hvem som later som de er det. 

Jeg er ikke en kjedelig, grå mus som sitter hjemme og synes synd i meg selv. Jeg er sosial og utadvendt, og blir med på det som skjer. Dessverre blir det mindre og mindre da omgangskretsen min allerede har slått seg til ro med mann og barn.  

Jeg er åpen for å finne kjærligheten, og har hittil levd etter at det skjer når man minst forventer det, prøvd å være positiv og ta livet litt som det faller seg. Jeg har aldri stresset med å finne meg noen, men nå kjenner jeg litt på at jeg synes det er vanskelig at "alle" andre er etablert, mens jeg sitter alene "hver" kveld. 

Jeg ser heller ikke helt forjævlig ut, og er godt likt blant folk flest😆 

jaja, takk for at dere leste sutreinnlegget mitt. Godt å bare få det ut om ikke annet🙂

Anonymkode: 8a01d...c69

Dette problemet har jeg også. Jeg er også av den formening at nettdating er bortkastet tid. Man kan riktignok finne folk man har felles interesser og holdninger med, men det er ikke sånn at det da sier pling i hjernen min, så blir jeg forelsket. For oss menn er det enda litt vanskeligere enn for dere kvinner, siden vi må være langt mer aktive på nettdating for i det hele tatt få noen svar. Uansett, jeg fikk et par svar fra jenter som jeg traff. De var hyggelige, og vi hadde en del felles interesser, men det viste seg også å være alt.

Måten jeg har forsøkt å løse både problemet med at alle vennene er i forhold med barn og problemet med å treffe en partner er å melde meg på diverse sosiale aktiviteter/foreninger. Det har i det minste delvis løst problemet med at jeg var mye alene, men jeg har ikke truffet kvinnen i mitt liv der. Om ikke annet har jeg blitt kjent med mange folk jeg aldri ville blitt kjent med ellers, og det foreningen gjør er også artig å drive med.

Jeg har uansett mye større tro på å finne en partner i levende live enn via nettet. De gangene jeg har følt noe ekstra for kvinner har jeg truffet dem i den virkelige verden.

Bor du i en by eller på et mindre sted? Hva fins av foreninger og aktiviteter som du kan tenke deg å være med på? Det kan være lurt å velge noe der det ikke er 90% kvinner, men ikke stol helt på fordommene, forhør deg om kjønnsbalansen.

[Gjest Cartman]

Never alone. PM onkel Cartman, så skal jeg hjelpe deg jenta mi

[AnonymBruker]

Takk for svar, gutter!🙏🏼

Ja, jeg har vel kanskje høye krav, men det er de tingene jeg har lært av tidligere erfaringer og forhold at jeg trenger. Jeg vil ikke være sammen med noen som ikke gjør en innsats for at vi skal ha det bra sammen. Jeg er forberedt på at det blir mange utfordringer og dårlige dager i et langvarig forhold, derfor må jeg ha det som for meg er grunnleggende for at jeg skal være trygg og fortsatt vite at jeg er elsket. Og ja, jeg må vite at mannen jeg forhåpentligvis en dag går inn i et forhold tenker at det skal være oss to for alltid, og det må jeg såklart tenke selv også. Jeg er ikke interessert i å hoppe inn i et forhold meg den første og beste, for å bare se hvordan det går. Og ja. Jeg vet at det finnes ingen garanti for at vi faktisk skal bli gamle sammen, men det må føles riktig når vi bestemmer oss for å bli et par. Å få barn er som sagt en drøm for meg, men jeg vil ikke ha barn med en som ikke ser for seg at han skal være med meg/oss for alltid. Og dette er såklart ikke noe jeg finner ut av i starten. Det vil ta tid å bli ordentlig kjent😊 

Jeg skal gå igjennom spørsmålene dine og tenke ordentlig godt igjennom de. Når det gjelder forhold så er det ikke lenge siden det ble slutt med eksen. Før han har jeg ikke hatt noen seriøse forhold, men har hatt noen store deler av tiden de siste 10 årene. Han jeg nylig var sammen med trodde jeg skulle være "The one", men det var han ikke likevel☺️ De andre har bare vært friends with benefits og kanskje litt til, men ikke med følelser involvert. Jeg er drittlei av useriøse forhold uten fremtid. Og jeg er utrolig klar for å finne den mannen jeg vil dele resten av livet mitt med. Og det har jeg vært lenge. Men som sagt, ikke noen av interesse.

Takk til deg som tipset om å melde meg inn i organisasjoner eller lignende. Har faktisk tenkt på det, og nå har jeg lest meg opp litt, så får vi se hva jeg kommer frem til. Foreløpig er jeg ferdig med nettdating jeg også, så får vi se om jeg tar det opp igjen en gang i fremtiden  om ingenting annet fungerer😊 Må nok steppe up litt i forhold til å oppsøke steder der jeg kan bli kjent med nye folk, annet enn på byen😆 Treningssenteret er foreløpig ikke et sjekkemarked. Det er alle in The zone med musikk på ørene, inkludert meg selv.

 

takk for at dere ga meg en dytt ut i den positive tankegangen igjen! Lett å glemme det når de dårlige dagene kommer så ofte som de har gjort i det siste. Har håp igjen! Så får vi se hvor lenge det varer 🙂

Anonymkode: 8a01d...c69