Lengter etter barn

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg barn. Har alltid hatt lyst på barn, men nå lengter jeg etter barn. Når jeg møtte samboren for fire år siden var jeg veldig klar på at jeg ville ha barn og at jeg ikke ville være "for gammel" når jeg fikk mitt første barn, han var veldig enig. 

Nå er jeg 24 og han 28 og jeg vil så gjerne ha barn. Vi passet niesen min på 2 år i helgen og i går kveld sa jeg at det var ganske slitsomt. Han sa da at "takk gud for at det er leeenge til vi skal ha barn". Ble litt lei meg og sa at jeg egentlig ønsket barn i nærmeste fremtid. Fikk ikke noe svar på dette og har ikke nevnt noe siden.

Noen andre som har vært i samme situasjon? Hva gjorde dere? 

Anonymkode: a5e92...231

[AnonymBruker]

Må også si at vi begge har faste jobber med god inntekt, eier en stor leilighet med 2 soverom og alt er egentlig på stell og klar for å ta det neste steget.

Anonymkode: a5e92...231

[Antoinette]

Du er bare 24 så du kan godt vente et år eller to før dere begynner å prøve aktivt. Hva enn du gjør så IKKE mas. En venn av meg er under konstant press fra kona om nummer to og han vurderer brudd.

Små barn er slitsomt, ikke prøv å lokke han på vei med å låne andres barn.

[AnonymBruker]

Jeg er 25 og venter vårt første barn. Jeg gleder meg, for alle del, men merker stress og har det nok litt som din samboer. Min mann har vært pådriver på at vi skal ha barn og ønsket det siden dagen vi møttes... 

Forstår frustrasjonen din, samtidig som jeg ikke anbefaler din mann å være i min situasjon. Å få barn skal være et sterkt ønske fra begges side. Sier ikke at jeg ikke ønsker denne lille som er på vei, han kommer bare for meg et par år for tidlig... :/ 

Anonymkode: 04a0d...81e

[atropos]

Han er 28. Det er et spørsmål om tid før vennene hans begynner å få barn, og da vil nok han også bli mer på gli. Når "alle" venner får barn er det ikke stas å være den eneste uten. Gi det et år eller to så er dere der. Og du vil jo uansett være relativt ung førstegangsmor når du får barn i 25-26 årsalderen. Men enig med den som sa at du ikke skal låne så mye barn. Det er mye bedre med egen unge enn naboens. (tålmodigheten er mye bedre på egen unge.)

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen

Prøver å ikke låne så mye barn, stiller bare opp når niesen trenger pass og det er som oftest bare jeg som passer. Denne helgen ville han være med selv

TS

Anonymkode: a5e92...231

[AnonymBruker]

9 timer siden, atropos skrev:

Han er 28. Det er et spørsmål om tid før vennene hans begynner å få barn, og da vil nok han også bli mer på gli. Når "alle" venner får barn er det ikke stas å være den eneste uten. Gi det et år eller to så er dere der. Og du vil jo uansett være relativt ung førstegangsmor når du får barn i 25-26 årsalderen. Men enig med den som sa at du ikke skal låne så mye barn. Det er mye bedre med egen unge enn naboens. (tålmodigheten er mye bedre på egen unge.)

Ikke for å ødelegge tråden eller spore av for mye, men å være den som er "sist ut" og den eneste i venneflokken som ikke har barn har bare gjort meg sikker på at barn er noe jeg ikke vil ha. Det er få prevensjonsmidler som funker bedre enn å oppleve eksploderte bleier, trass og småbarnssinne på nært hold og kunne dra hjem til en deilig stille og fredelig leilighet å vite at jeg ikke trenger å bekymre meg over noe av det. 

Jeg trodde jeg ville ha barn da alle vi i vennegruppa var yngre, men etter hvert som de en etter en fikk unger ble jeg bare mer og mer lettet over at jeg ventet.

Til TS: Har du satt deg ned og snakket med saboeren din for alvor og lagt fram hva du tenker om å få barn, tidsperspektiv og dine ønsker? Det virker som dere ikke har hatt en ordentlig samtale og at hans ønsker og forventninger er noe ganske annet enn det du har med tanke på utsagnet hans etter helgen.

 

Anonymkode: bdc5b...ed5