Stebarnet kaller meg mamma

[AnonymBruker]

Jeg har et stebarn som er litt over 2 år. H*n har fra den dagen h*n begynte å si mamma og pappa, sagt mamma til meg. Jeg prøver mitt aller beste å si at jeg heter X. Sier nei når h*n kaller meg mamma og at mamma ikke er her. For meg gjør det ikke så mye at h*n kaller meg mamma, h*n lærer jo med tiden hva jeg heter, men tenker mer på moren. Er livredd for at h*n skal kalle meg det foran moren. 

Noen som har erfaringer med dette? Noen tips til hva jeg kan gjøre for at h*n skal kalle meg noe annet? 

Anonymkode: afb5a...d90

[AnonymBruker]

Hvorfor gjør det noe? Du er jo som en mor for henne i den "stillingen" du har.

Anonymkode: bc34a...636

[AnonymBruker]

Jeg foreslår å ta en prat med far om dette, evnt mor. Hva føler mor om denne saken? Som stemor må en noen ganger tilpasse seg for å ikke skape utilpasshet. 

Anonymkode: f59ae...9ef

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gjør det noe? Du er jo som en mor for henne i den "stillingen" du har.

Anonymkode: bc34a...636

Det gjør ikke noe for meg, jeg vet jo at h*n vet at jeg ikke er mamma og h*n blir så glad når vi leverer hos mamma eller mamma kommer og henter. Det jeg tenker mest på er for moren sin del. Tror ikke det er så hyggelig for moren at h*n kaller meg det.

Dog er det den stillingen jeg har når h*n er hos oss. Jeg er student så er mye hjemme på dagtid, henter og leverer i barnehagen og tar meg som oftest av skift, vask, osv. Så skjønner at for barnet er jeg "mamma" når h*n er hos oss. 

Anonymkode: afb5a...d90

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg foreslår å ta en prat med far om dette, evnt mor. Hva føler mor om denne saken? Som stemor må en noen ganger tilpasse seg for å ikke skape utilpasshet. 

Anonymkode: f59ae...9ef

Prøvde å snakke med far om det i går etter at barnet var levert, men han så ikke det store problemet. Vet at mor er glad for at jeg er der og hun sier hun føler seg ekstra trygg når hun vet at barnet blir tatt var på av oss begge. 

Men som du sier så må jeg tilpasse meg og vil helst ikke "ødelegge" det gode forholdet vi har til mor. 

Anonymkode: afb5a...d90

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør ikke noe for meg, jeg vet jo at h*n vet at jeg ikke er mamma og h*n blir så glad når vi leverer hos mamma eller mamma kommer og henter. Det jeg tenker mest på er for moren sin del. Tror ikke det er så hyggelig for moren at h*n kaller meg det.

Dog er det den stillingen jeg har når h*n er hos oss. Jeg er student så er mye hjemme på dagtid, henter og leverer i barnehagen og tar meg som oftest av skift, vask, osv. Så skjønner at for barnet er jeg "mamma" når h*n er hos oss. 

Anonymkode: afb5a...d90

Jeg synes du virker veldig hensynsfull, og det er nok lurt å gjøre slik du tenker. 

Anonymkode: 7c6c8...107

[AnonymBruker]

Mitt stebarn gjorde også det i starten. Hun var da 3 år. Jeg sa også fra om at jeg heter X og barnet begynte etter en periode å si navnet mitt. Det var etter samtale med faren at det er viktig å være konsekvent på det. 

Hadde nok ikke hatt noe imot det, men helt ærlig synes jeg ikke det er riktig. Ikke da på grunn av mor, men på grunn av barnet selv og relasjonen til hennes nærmeste. 

Hun kalte meg for øvrig mamma i ett år nesten, sånn av og på. Litt for å teste også tror vi. Men bare fortsett å være konsekvent på det, så gir det seg.

Anonymkode: 9cda9...f54

[AnonymBruker]

Mitt barn kalte også sin stemor for mamma en periode, og det gjorde meg overhodet ingenting. Barnet hadde det veldig bra med henne, og det var det viktigste. 

Anonymkode: 62bd5...4c8

[Belladonna]

Dette er jo egentlig bare hyggelig, men hvis moren reagerer på det får man ta det derfra, tenker jeg.  Så lenge det ikke er noe problem for noen, trenger man ikke gjøre noe ut av det

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt barn kalte også sin stemor for mamma en periode, og det gjorde meg overhodet ingenting. Barnet hadde det veldig bra med henne, og det var det viktigste. 

Anonymkode: 62bd5...4c8

Det er godt å høre  Viktigste for meg er jo at mor ikke skal føle at jeg tar hennes plass.

Anonymkode: afb5a...d90

[Gjest Magnifiq]

Begge våre barn kalte både svigermor og min mor for mamma. Tror det var det at de var omsorgsfulle damer, som passet godt på dem, akkurat som mamma.

 

Jeg hadde fortsatt som du gjør i dag, så lærer hun det nok 😊

[AnonymBruker]

2 timer siden, Magnifiq skrev:

Begge våre barn kalte både svigermor og min mor for mamma. Tror det var det at de var omsorgsfulle damer, som passet godt på dem, akkurat som mamma.

 

Jeg hadde fortsatt som du gjør i dag, så lærer hun det nok 😊

Dette er min erfaring også, selv om mitt barn er bare 1,5 nå, så han lærer seg det nok etter hvert. Så lenge alle rundt barnet kaller deg for "Kari" og moren for Mamma, så plukker nok barnet det opp til slutt (for eksempel "Nå skal jeg og Kari kjøre deg til Mamma").

Anonymkode: 2399b...d32

[AnonymBruker]

Det hadde jeg vært helt konsekvent på. Hver gang noe slikt hadde skjedd, ville jeg sagt "Nei, jeg er ikke mamma. Jeg er Kari". Jeg har selv ingen barn selv, men er gift med en mann med barn fra tidligere forhold, og jeg er ikke, og kommer aldri til å bli mor til ungene.

Anonymkode: 28358...2c4

[AnonymBruker]

6 timer siden, Magnifiq skrev:

Begge våre barn kalte både svigermor og min mor for mamma. Tror det var det at de var omsorgsfulle damer, som passet godt på dem, akkurat som mamma.

 

Jeg hadde fortsatt som du gjør i dag, så lærer hun det nok 😊

Samme opplever jeg med tantegutten, som nå er 4 og vet veldig godt at jeg heter tante xxx. Men når mora ikke er tilstede er det meg han tyr til som voksenperson, og da hender det seg han glemmer seg og kaller meg mamma enda. Gjorde det oftere som mindre. Vi gjør ikke noe vesen av det, noen ganger legger han merke til det selv, andre ganger ikke. Tenker bare på det som "du trygge voksne"  når moren er tilstede skjer det stort sett aldri, da er det henne han retter seg mot, naturlig nok.

Så TS, synes du er veldig omtenksom. Men ville ikke gjort noe vesen av det for barnet. Så lenge faren kaller deg ved navn, og andre voksne, så vil nok barnet vite hva du heter - vet det antakelig godt alt som 2-åring. Og tatt det som at barnet er trygg på og stoler på deg rett og slett  

Anonymkode: 8e8bc...a66

[AnonymBruker]

Min niese kalte farmoren sin for mamma en periode. Jeg tror det bare er en fase fordi barnet ser på en omsorgsperson som "mamma", men de lærer til slutt hva det betyr.

Småbarn har ofte vanskeligheter å skjønne hva disse tingene egentlig betyr. Niesen min ble også en periode veldig sint hver gang tante og onkel sa at farmor var deres mamma. "Nei, hun heter Farmor!"  

Anonymkode: 66a8c...b0f

[AnonymBruker]

Jeg har slumpet til å omtale meg selv som 'mamma' til et barn som ikke er mitt. Barnet var ikke i min familie engang. Ikke har jeg egne barn heller. 

Kanskje kan du snakke med barnets mor om det, og forklare hvordan du håndterer situasjonen. På denne måten kan du komme barnet i forkjøpet og unngå at mor får høre at barnet omtaler deg som mamma uten at hun er forberedt på det.

Anonymkode: 76693...72e

[MapleSirup]

Det går over.

Jo mindre dikkedarier og fokus på det jo raskere forsvinner ""problemstillingen"". 

[Jerry Lee]

Hvorfor ikke ta det som det det er...en tillitserklæring?

[AnonymBruker]

Den 22. februar 2016 at 11.53, AnonymBruker skrev:

Jeg har et stebarn som er litt over 2 år. H*n har fra den dagen h*n begynte å si mamma og pappa, sagt mamma til meg. Jeg prøver mitt aller beste å si at jeg heter X. Sier nei når h*n kaller meg mamma og at mamma ikke er her. For meg gjør det ikke så mye at h*n kaller meg mamma, h*n lærer jo med tiden hva jeg heter, men tenker mer på moren. Er livredd for at h*n skal kalle meg det foran moren. 

Noen som har erfaringer med dette? Noen tips til hva jeg kan gjøre for at h*n skal kalle meg noe annet? 

Anonymkode: afb5a...d90

Ukjent problemstilling. Har aldr hørt om lignende.

Høres veldig merkelig ut. De fleste barn med normal tilknytning klarer å skille mellom mamma og andre. Det er ikke sikkert man kjenner hele historien her. 

Anonymkode: 49602...4c2

[AnonymBruker]

Den 22. februar 2016 at 12.15, AnonymBruker skrev:

Det er godt å høre  Viktigste for meg er jo at mor ikke skal føle at jeg tar hennes plass.

Anonymkode: afb5a...d90

Er det noe du gjør som du tror barnets mor ikke ville like? 

Anonymkode: 49602...4c2