Misliker mannen min.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Marie90 skrev:

Slik du beskriver situasjonen så har du min fulle sympati (tåler virkelig ikke slafsete spising), men det virker på meg som om dette ikke er nye ting overhodet. At husarbeid er "kvinnens arbeid" er ikke veldig sympatisk, men jeg antar at det ikke er en holdning han plutselig har påtatt seg etter 16 år. Det samme gjelder uvilligheten til å delta i parterapi og den generelle holdningen til renslighet i hjemmet. Iom. at det forklares med at han "er fra landet", har han vel egentlig alltid vært slik?

Man velger en person som de er, ikke som den de kanskje kan bli. Og om man ser det fra andre siden så er det jo helt forståelig at han vifter det vekk. Forestill deg at en du elsket plutselig hatet diverse ting ved deg som de visste da de traff deg - eller kanskje t.o.m. syntes var sjarmerende. Om noen ville skille lag pga. noe de i utgangspunktet hadde valgt hadde jeg følt meg urettferdig behandlet. Man kan selvsagt innse at man gjør noe feil, men alle har tross alt negative sider og en partner velger deg (forhåpentligvis) med disse og, som en hel pakke.

Noen av tingene synes jeg det er ok å sette foten ned på - som å sitte i bar overkropp ved middagsbordet (om dette skjer på vinteren også er det kanskje mulig å skru ned innendørstemperaturen noe...). Andre ting, som flate puter i sofaen, hadde jeg ignorert. Du må heller velge noen konkrete ting å ta tak i. Klager du på altfor mye så blir du jo "klagete", og det er naturlig å konkludere med at du er problemet.

 

Han har mange trekk som sikkert er farget av oppveksten hans og selv om jeg ikke har likt de sidene tidligere heller, så har de ikke blitt et problem før nå de siste par-tre årene etter at spiseproblematikken har blitt så overveldende. Som jeg skrev tidligere så er tålegrensen nådd og da henger man seg dessverre opp i alt, selv det som egentlig bare er bagateller.

Jeg forsøker hver eneste dag og jobbe med meg selv for å ikke være så klagete, nettopp fordi jeg er oppmerksom på det å velge kamper og ulikheter. 

Anonymkode: 7ff3e...8ed

[Belladonna]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå får du gi deg. At noen ikke har normale manerer, er ikke greit. Å si at man bare må leve med det er jo rent tull. Vi lærer barna våre å spise ordentlig, vi lærer de å kunne si takk, vi lærer de at man tisser i toalettet, vi lærer de at man spiser ikke mat man søler med på sofaen. Om ikke en voksen person kan forholde seg til det vi lærer barna våre, så er det den personen som har et problem, ikke du.

Anonymkode: 1d229...ef8

Tja. Jeg tenker kanskje at man må ta tak i de mest problematiske tingene først. Det kan lett bli mye å forholde seg om TS serverer han alle disse problemene på en gang. 

Ja, man bør ha manerer, men ikke alle har det allikevel. Ikke alle mener det er viktig heller. 

TS: Hva med å be om at han anstrenger i en type situasjon? Som når dere spiser med andre f.eks? 

Har han alltid vært slik, eller er det noe som har oppstått i senere tid?

 

Endret 22. februar 2016 av Belladonna
Glemte to ord..

[AnonymBruker]

Er du konen til han som ikke hadde hatt sex på 10 år?

Anonymkode: 5df4b...b48

[AnonymBruker]

Så er perfekt mann ifølge TS er:

-Uten hår?

-Uten matlyder fra kjeften?

-Gjør husarbeid og tisser sittende.?

Høres ut som en lesbisk husmor hadde vært noe for TS? Alt du mangler en en dildo for å erstatte penisen så er du i mål.

 

Anonymkode: 8d0a0...c3d

[Gjest Coolaid]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært gift i 16 år og har barn, fosterbarn, hus, hytter, biler, båter og firma i sammen og skilsmisse er dessverre helt uaktuelt på det nåværende tidspunkt.

Saken er den at jeg misliker han så sterkt. Alt han gjør er galt sett i mine øyne og jeg vet jo det at hvis man først har begynt å irritere seg så blir det bare verre og verre hvis man ikke klarer å snu trenden. Og jeg er helt fastlåst.

Han eier ikke bordskikk og det er nok her problemet i grunnen starter. Han hadde ikke det da vi ble sammen heller, men da var detnesten litt morsomt og jeg trodde han skulle bli bedre. Men han snakker med mat i munnen og den maten er samlet på tunga, bak fortennene, han slurper, slafser og gnafser i seg så det er et veldig støynivå og blir lagt merke til av andre også. Jeg har sluttet å kjøpe epler og bananer pga måten de blir spist på, det samme med yoghurt, rosiner og reker og nå til sist klementiner. De sistnevnte går han nemlig med under overleppa i timesvis omtrent som om det skulle være snus og det er helt j..... ufyselig.

Han er litt overvektig og er veldig hårete både på bryst, overarmer og rygg og setter seg ved matbordet i bar overkropp og da mister jeg all matlyst. Nå har det gått så langt at jeg bråkager mat før han kommer hjem også spiser barna og jeg først fordi jeg ikke klarer å sitte ved samme matbord som ham lenger. Vi kan jo ikke fortsette på denne måten.

Og i tillegg så har altså min irritasjon spredd seg til alle andre områder også. Alt stakkaren gjør er galt. Han spruter ned speilen på badet når han pusser tenner, han skvetter rundt toalettet, han stabler putene i sofaen oppå hverandre og klemmer de flate når han ser på tv og rister/setter de aldri på plass igjen, han slenger skittentøy på golvet,  drikker av melkekartonger, setter møkkete oppvask inn i oppvaskmaskinen selv om det som er inni der er reint. Jeg kunne ha fortsatt i det uendelige.

Han bidrar aldri med husarbeid, da dette er kvinnens jobb. Vi har vaskehjelp en gang i uken, men det er jo det daglige som er problemet. Mister man eggeskal på golvet så må man jo plukke det opp, og søler man saft på benken så tørker man opp.

Hva skal jeg gjøre for å snu på dette? Vet at mye av feilen ligger i at min tålegrense er nådd, men det må jo gå ann å oppføre seg og bidra litt selv også.

Kjære dere, vær så snill og kom med noen tips for å snu en uholdbar situasjon.

Anonymkode: 7ff3e...8ed

Helt ærlig. hvordan ser du ut ? 

Det første jeg tenker her er at det er synd på mannen. Han er sammen med en kvinne som har et problem med alt han gjør, og hun vil heller ikke skille seg. Han kan vel ikke tape mer i livets lotteri enn dette ?

Hvorfor kan dere ikke skilles ? 

Økonomiske grunner og han er den som sitter på verdiene ? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Belladonna skrev:

Tja. Jeg tenker kanskje at man må ta tak i de mest problematisk først. Det kan lett bli mye å forholde seg om TS serverer han alle disse problemene på en gang. 

Ja, man bør ha manerer, men ikke alle har det allikevel. Ikke alle mener det er viktig heller. 

TS: Hva med å be om at han anstrenger i en type situasjon? Som når dere spiser med andre f.eks? 

Har han alltid vært slik, eller er det noe som har oppstått i senere tid?

 

Jeg tror at om vi hadde klart å løse hovedproblemet som er spisingen og mangel på manerer, så hadde vi vært veldig langt på vei når det gjelder en bedre hverdag. For det er her alle problemer starter. Og han mener at bordskikk og manerer ikke er viktig.

Han er akkurat på samme måte hvis vi er sammen med andre og det er veldig pinlig hvis det er andre små barn til stede for de kan for si: -Det er ikke lov å snakke med mat i munnen. eller: -Oj! Du griser fælt. Og lignende...

Våre barn syns dette er flaut også og de eldste vil ikke lenger være med i selskaper eller på restaurant pga dette.

Han har alltid vært slik, men jeg føler det har blitt verre med årene. Om det er på grunn av mitt irritasjonsnivå at det oppleves sånn eller om det virkelig har blitt verre er jeg litt usikker på.

Anonymkode: 7ff3e...8ed

[a l'orange]

Du trenger er å skille de tingene som er alvorlige fra dem som er bagateller.

Disse tingene her er svært alvorlige, og det skal ikke gå for seg på denne måten:

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

setter seg ved matbordet i bar overkropp

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han bidrar aldri med husarbeid, da dette er kvinnens jobb.

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

han mener at jeg har mye rart for meg og han er fra landet og der er det sånn. Ferdig snakka. Familivernkontor er uaktuelt for ham å bli med på, da han ikke har tro på såntt.

Anonymkode: 7ff3e...8ed

Dersom du sier at han skal snakke om dette og delta i kommunikasjon og husarbeide, tror jeg veldig mye kan rettes opp. Ingen unnskyldninger eller "det er bare sånn". Jeg tror da at andre ting vil fremstå som mindre irriterende.

Jeg er helt enig med dem som sier at det å holde ham utenfor familiemåltider er ondskapsfullt.

Dette er noe du har funnet deg i altfor lenge. Du har fått nok, men han vet enda ikke at alt han gjør er galt. Dersom du holder ut med fyren må han få tid til å endre seg. Men du skal stå på ditt i disse tingene som jeg listet over her.

[AnonymBruker]

Synes kanskje ikke det verste her er uvanene hans, men at han ikke tar til seg kritikk og ikke forstår at han har mye å miste på å ikke endre seg litt. Det er jo snakk om enkle ting, det er jo ikke snakk om at han er en dårlig person og må endre personlighet. Sier jeg til mannen min at han lukter svette, selv om han dusjet på morgenen, så tar han dette til seg og hopper rett i dusjen. Det har ingenting med at han er en tøffel, men at han ikke selv har merket at han luktet og at han skjønner at det er ubehagelig for de i rundt han. Det er ikke normalt å gi blaffen i andre og stå på sine steinalderprinsipper som om at man er fra landet og er "ekte" mann. Dette er respektløst, skjønner TS jeg.

Anonymkode: 96705...bc8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du konen til han som ikke hadde hatt sex på 10 år?

Anonymkode: 5df4b...b48

Nei...? Hva mener du? 

Anonymkode: 7ff3e...8ed

[AnonymBruker]

3 minutter siden, a l'orange skrev:

Du trenger er å skille de tingene som er alvorlige fra dem som er bagateller.

Disse tingene her er svært alvorlige, og det skal ikke gå for seg på denne måten:

Dersom du sier at han skal snakke om dette og delta i kommunikasjon og husarbeide, tror jeg veldig mye kan rettes opp. Ingen unnskyldninger eller "det er bare sånn". Jeg tror da at andre ting vil fremstå som mindre irriterende.

Jeg er helt enig med dem som sier at det å holde ham utenfor familiemåltider er ondskapsfullt.

Dette er noe du har funnet deg i altfor lenge. Du har fått nok, men han vet enda ikke at alt han gjør er galt. Dersom du holder ut med fyren må han få tid til å endre seg. Men du skal stå på ditt i disse tingene som jeg listet over her.

Å sette seg ved bordet i bar overkropp i eget hjem er da ikke SVÆRT alvorlig vel...😝🙊

Anonymkode: c83a3...d85

[a l'orange]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2016 den 12.52):

Å sette seg ved bordet i bar overkropp i eget hjem er da ikke SVÆRT alvorlig vel...😝🙊

Anonymkode: c83a3...d85

Jeg har aldri hørt om en restaurant som har tillatt dette. Har du?

Så ja, jeg mener det er alvorlig at man ikke oppfører seg som et friskt voksent menneske ved matbordet når man bor sammen med folk. Det lyser manglende respekt for resten av gjengen.

Men dersom jeg skal bedømme utfra hvordan mennesker her inne sier de lever, så begynner jeg å forstå at folk gjør mye rart. Ok for meg, så lenge de er enige og alle har det bra.

Endret 8. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

1 minutt siden, a l'orange skrev:

Jeg har aldri hørt om en restaurant som har tillatt dette. Har du?

Så ja, jeg mener det er alvorlig at man ikke oppfører seg som et friskt voksent menneske ved matbordet. Det lyser manglende respekt for resten av gjengen.

Stod ingenting om restaurant - men i eget hjem! Om mannen min spiser frokost i bokser innimellom gjør meg ingenting😌

Anonymkode: c83a3...d85

[Belladonna]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at om vi hadde klart å løse hovedproblemet som er spisingen og mangel på manerer, så hadde vi vært veldig langt på vei når det gjelder en bedre hverdag. For det er her alle problemer starter. Og han mener at bordskikk og manerer ikke er viktig.

Han er akkurat på samme måte hvis vi er sammen med andre og det er veldig pinlig hvis det er andre små barn til stede for de kan for si: -Det er ikke lov å snakke med mat i munnen. eller: -Oj! Du griser fælt. Og lignende...

Våre barn syns dette er flaut også og de eldste vil ikke lenger være med i selskaper eller på restaurant pga dette.

Han har alltid vært slik, men jeg føler det har blitt verre med årene. Om det er på grunn av mitt irritasjonsnivå at det oppleves sånn eller om det virkelig har blitt verre er jeg litt usikker på.

Anonymkode: 7ff3e...8ed

Det kan jo kanskje være at han aldri har lært seg manerer i barndommen, så da må kanskje du steppe inn som lærer

Et lite tips da er kanskje å be om at dere går igjennom enkle ting som f.eks bøye hodet over tallerkenen så man ikke søler på klærne. At man bruker serviett i stedenfor å slikke fingrene og at man ikke stapper for mye mat i munnen av gangen.

Hva med å gjøre en litt morsom greie ut av det? Lag middag til bare dere 2 og vær læreren hans. Le i stedenfor å bli irritert når han gjør feil og prøv å holde humøret oppe. Man lærer bedre hvis man vet at man ikke blir straffet dersom man gjør feil. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Coolaid skrev:

Helt ærlig. hvordan ser du ut ? 

Det første jeg tenker her er at det er synd på mannen. Han er sammen med en kvinne som har et problem med alt han gjør, og hun vil heller ikke skille seg. Han kan vel ikke tape mer i livets lotteri enn dette ?

Hvorfor kan dere ikke skilles ? 

Økonomiske grunner og han er den som sitter på verdiene ? 

Ser nok ganske normal ut, og det er jo selvfølgelig synd på han oppe i dette også. Ingen liker jo å bli klaget på og irettesatt.

Når det gjelder økonomien så er den ganske jevnbyrdig og er ingen grunn til at vi ikke kan skilles, men vi er fosterforeldre og deriblandt til ei lita jente som har opplevd svært dramatiske ting og som har vært/er sterkt suicidal og behandlere og barnevern fraråder sterkt samlivsbrudd pga henne. Hun er stabil og velfungerende for tiden etter flere års jobbing og ingen av oss ønsker å gjøre ting vanskeligere for henne.

Anonymkode: 7ff3e...8ed

[a l'orange]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Stod ingenting om restaurant - men i eget hjem! Om mannen min spiser frokost i bokser innimellom gjør meg ingenting😌

Anonymkode: c83a3...d85

Nei, og jeg akter heller ikke å krangle med folk som har totalt andre levevaner enn meg selv. Jeg synes det er regelrett disgusting bare å høre om folk som sitter i bar overkropp ved matbordet. Denne mannen bor ikke alene og kan heller ikke te seg som han gjør det. Derfor mener jeg det er svært alvorlig, minst like alvorlig som at han ikke tar del i husarbeide.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, a l'orange skrev:

Nei, og jeg akter heller ikke å krangle med folk som har totalt andre levevaner enn meg selv. Jeg synes det er regelrett disgusting bare å høre om folk som sitter i bar overkropp ved matbordet. Denne mannen bor ikke alene og kan heller ikke te seg som han gjør det. Derfor mener jeg det er svært alvorlig, minst like alvorlig som at han ikke tar del i husarbeide.

Javel, du om det. Vi har ikke samme syn på det!

Anonymkode: c83a3...d85

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Belladonna skrev:

Det kan jo kanskje være at han aldri har lært seg manerer i barndommen, så da må kanskje du steppe inn som lærer

Et lite tips da er kanskje å be om at dere går igjennom enkle ting som f.eks bøye hodet over tallerkenen så man ikke søler på klærne. At man bruker serviett i stedenfor å slikke fingrene og at man ikke stapper for mye mat i munnen av gangen.

Hva med å gjøre en litt morsom greie ut av det? Lag middag til bare dere 2 og vær læreren hans. Le i stedenfor å bli irritert når han gjør feil og prøv å holde humøret oppe. Man lærer bedre hvis man vet at man ikke blir straffet dersom man gjør feil. 

Takk for tipsene. 

Jeg har forsøkt i mange år og si at han ikke skal snakke md mat i munnen, spise pent osv uten at det har hjulpet. Men kanskje jeg skal prøve noen middager for to som du forslår. Er bare redd det er for sent å lære manerer når man er snart 50 år og ikke ser det som et problem selv. 

Anonymkode: 7ff3e...8ed

[a l'orange]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ser nok ganske normal ut, og det er jo selvfølgelig synd på han oppe i dette også. Ingen liker jo å bli klaget på og irettesatt.

Når det gjelder økonomien så er den ganske jevnbyrdig og er ingen grunn til at vi ikke kan skilles, men vi er fosterforeldre og deriblandt til ei lita jente som har opplevd svært dramatiske ting og som har vært/er sterkt suicidal og behandlere og barnevern fraråder sterkt samlivsbrudd pga henne. Hun er stabil og velfungerende for tiden etter flere års jobbing og ingen av oss ønsker å gjøre ting vanskeligere for henne.

Anonymkode: 7ff3e...8ed

Jeg må bare berømme deg for at du lar hensynet til denne lille jenta gå foran hensynet til deg selv, TS!

Rett og slett!

Jeg tror jeg ville ha rådet deg til å sette strek med mannen dersom det ikke var for henne, og jeg tror heller ikke jeg ville lagt noe mellom for å si dette til ham når du tar det opp med ham. Du har også rett på å leve i et hjem hvor man oppfører seg ordentlig, og det er bare til det beste for jenta at fosterforeldrene deltar i både husarbeide og kommuniserer godt med hverandre.

Du er en god mor!

[Belladonna]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tipsene. 

Jeg har forsøkt i mange år og si at han ikke skal snakke md mat i munnen, spise pent osv uten at det har hjulpet. Men kanskje jeg skal prøve noen middager for to som du forslår. Er bare redd det er for sent å lære manerer når man er snart 50 år og ikke ser det som et problem selv. 

Anonymkode: 7ff3e...8ed

Det er ikke sikkert det er for sent å lære hvis det er gøy  

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, a l'orange skrev:

Jeg må bare berømme deg for at du lar hensynet til denne lille jenta gå foran hensynet til deg selv, TS!

Rett og slett!

Jeg tror jeg ville ha rådet deg til å sette strek med mannen dersom det ikke var for henne, og jeg tror heller ikke jeg ville lagt noe mellom for å si dette til ham når du tar det opp med ham. Du har også rett på å leve i et hjem hvor man oppfører seg ordentlig, og det er bare til det beste for jenta at fosterforeldrene deltar i både husarbeide og kommuniserer godt med hverandre.

Du er en god mor!

Tusen takk for gode og veldig oppmuntrende ord! 

Anonymkode: 7ff3e...8ed