Picture Perfect

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg lurer på om det er flere som føler som meg. Alltid når jeg har vært på besøk hos noen, eller har tittet innom facebook eller fått snapchatmeldinger, så ender jeg opp med å føle meg mislykket. Det virker som alle andre har hundre venner, er superflinke til å lage mat/bake/hekle/strikke, har innredet huset som i en interiørkatalog, er oppdatert på trender innen både klær, mat, kaker, interiør, musikk, har lest siste boka som alle snakker om, har en bleiekake stående fra babyshoweren de ble overrasket med av de fantastiske bestevenninnene og har kalenderen full i flere måneder fremover... Ja, jeg vet at folk fremstiller seg selv perfekt på sosiale medier og at de skjuler det som ikke er så bra, men det virker seriøst som at alle har alt på stell av alle jeg omgås! 

Jeg har alltid følt meg utilpass i sosiale sammenhenger, og har trivdes best i mitt eget selskap, for det virker som at alle andre har skjønt noe som jeg ikke har. Det virker som at jeg er for treig til å henge med på alt dette. Enda jeg er en smart jente med høy utdannelse og mange venner. Føler alltid at andre ler av meg bak ryggen min... 

Men jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å finne tid og energi og penger til alt. Med jobb, barn, hus og samboer som alle krever sitt, så er det ikke mye tid, ork eller penger igjen til alt dette. Jeg føler jeg har de rette verdiene - jeg bryr meg om folk for dem de er, ikke hva de gjør eller hva de har eller hvilken musikk de liker. Men det virker som at det er helt feil i dagens samfunn. Det er her jeg har misforstått. Dette gjør meg uinteressant. Riktig?

Anonymkode: 0bb75...400

[Gjest Notatboka]

Og de tenker sikkert akkurat det samme om deg. Vi føler alle at vi ikke strekker til eller henger med, eller har det siste nye "alle" andre har. Du har gode verdier og er en hyggelig jente å være med og det er derfor folk vil være med deg. Du må jobbe med de tankene om at de ler bak ryggen din fordi det er sannsynligvis bare i ditt eget hode  klem til deg

[AnonymBruker]

Takk for svar. Ja, er det slik? At alle føler de ikke strekker til? Hvorfor kan da ikke folk være ærlige om det. Tenk så mye bedre alle hadde hatt det. 

Anonymkode: 0bb75...400

[Gjest Notatboka]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Ja, er det slik? At alle føler de ikke strekker til? Hvorfor kan da ikke folk være ærlige om det. Tenk så mye bedre alle hadde hatt det. 

Anonymkode: 0bb75...400

Ja, jeg tror i alle fall flertallet føler det sånn. Kanskje ekstra de som har instagram, facebook og snapchat. Føler de som ikke er del av sosiale medier har det lettere, kanskje til og med er mer lykkelig. Men det er vanskelig å melde seg ut av sirkuset og om man gjør det blir man gjerne sett rart på og må forklare seg. Jeg har ikke facebook lenger, fordi jeg merket at det ga meg mer negativt i form av stress og en følelse av at jeg ikke er bra nok, enn det ga meg positivt i form av å følge med på de jeg kjenner sine liv. 

Det er så fryktelig vanskelig, dette med å jobbe med tankegangen og hva man skal la seg påvirke av, når alle andre følger strømmet og tilsynelatende takler presset greit. Man må ta ansvar for seg selv, det blir litt hva du gjør det til, men det krever at man går i seg selv og virkelig jobber med å leve sånn som er best for akkurat deg. Vi er jo alle forskjellige og godt er det 

Endret 22. februar 2016 av Notatboka
Skrivefeil

[Salka]

Jeg er veldig enig med deg. Folk elsker å fremstå som perfekte på sosiale medier og jeg har aldri forstått folks trang etter å fremstå som perfekte for andre. Heldigvis har man et valg, nemlig kutte ut sosiale medier. Det har jeg gjort. Jeg har riktignok facebook fortsatt, men bruker det ikke til annet enn heste og kattegrupper/sider. Legger aldri ut noe, oppdaterer aldri status. Veldig sjelden jeg er der inne også og sist gang hadde jeg fått noen bekymrede meldinger fordi jeg ikke hadde svart på meldonger de hadde sendt for et par mnd siden. Hadde jo ikke vært der inne. Jeg svarte at det var best å sende meg en sms eller mail, da svarer jeg så fort jeg kan. Jeg har deaktivert chatten på facebook og har ikke facebook messenger, kun vanlig melding. Ikke har jeg instagram og twitter heller.

Jeg føler meg litt annerledes og rar som melder meg helt ut og ikke liker eller ønsker å dele livet mitt på facebook, men jeg orker bare ikke. Orker heller ikke å være tilgjengelig for alle hele tiden. Har også liten interesse av å lese om det tilsynelatende perfekte livet til tidligere kolleger og folk jeg har gått i klasse med. Venner og familie har jeg jo kontakt med på andre måter og det er de som betyr noe for meg. Så ja, jeg er rar. Kjemperar. Og bryr meg lite om hva folk mener om det.  

[Summers]

Synes det er flaut med folk som er opptatt med å vise frem hvor fint de lever. Lurer også på hvem man faktisk lurer med skjult selvskryt, trodde det var noe de fleste la merke til.

[AnonymBruker]

Ja, vanskelig å ikke bli påvirket når alt virker så perfekt til enhver tid. Gode resultater på jobb og skole, sprettrumpe og maratondeltager, lager de lekreste sunne rettene helt fra bunnen av, omringet av mange venner, gøye sosiale begivenheter, spennende ferieturer, stilige klær, fint interiør, ser alltid bra ut. osv. Tenker bare "hvor finner du tiden til alt dette?". Alle vil vel fremstå på best mulig måte, og gjennom sosiale medier får man muligheten til å legge ut den biten av hverdagen man er mest fornøyd med. Det er jo egentlig litt merkelig hva hvis jeg hadde smelt opp ytterdøren og ropt "Folkens, i dag har jeg laget kyllinggryte, nam, nam, har også vasket leiligheten og tatt nok knebøy for en uke. #fit#and#happy#livet#smiler#yolo#", mens naboene svarer "Liker dette!".  

Anonymkode: 1ef1b...cae

[Rights]

Den ‎22‎.‎02‎.‎2016 at 1.48, Salka skrev:

Jeg er veldig enig med deg. Folk elsker å fremstå som perfekte på sosiale medier og jeg har aldri forstått folks trang etter å fremstå som perfekte for andre. Heldigvis har man et valg, nemlig kutte ut sosiale medier. Det har jeg gjort. Jeg har riktignok facebook fortsatt, men bruker det ikke til annet enn heste og kattegrupper/sider. Legger aldri ut noe, oppdaterer aldri status. Veldig sjelden jeg er der inne også og sist gang hadde jeg fått noen bekymrede meldinger fordi jeg ikke hadde svart på meldonger de hadde sendt for et par mnd siden. Hadde jo ikke vært der inne. Jeg svarte at det var best å sende meg en sms eller mail, da svarer jeg så fort jeg kan. Jeg har deaktivert chatten på facebook og har ikke facebook messenger, kun vanlig melding. Ikke har jeg instagram og twitter heller.

Jeg føler meg litt annerledes og rar som melder meg helt ut og ikke liker eller ønsker å dele livet mitt på facebook, men jeg orker bare ikke. Orker heller ikke å være tilgjengelig for alle hele tiden. Har også liten interesse av å lese om det tilsynelatende perfekte livet til tidligere kolleger og folk jeg har gått i klasse med. Venner og familie har jeg jo kontakt med på andre måter og det er de som betyr noe for meg. Så ja, jeg er rar. Kjemperar. Og bryr meg lite om hva folk mener om det.  

Etter mitt hode er du alt annet enn rar.

Kan tenke meg det er utrolig befriende, det du har gjort.

Har lenge vært i tenkeboksen selv (om jeg skal kutte ut ALT av sosiale medier, istedenfor og bare være lite aktiv slik jeg er nå), så kanskje jeg sender en søknad til klubben din om ikke så lenge!

 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, vanskelig å ikke bli påvirket når alt virker så perfekt til enhver tid. Gode resultater på jobb og skole, sprettrumpe og maratondeltager, lager de lekreste sunne rettene helt fra bunnen av, omringet av mange venner, gøye sosiale begivenheter, spennende ferieturer, stilige klær, fint interiør, ser alltid bra ut. osv. Tenker bare "hvor finner du tiden til alt dette?". Alle vil vel fremstå på best mulig måte, og gjennom sosiale medier får man muligheten til å legge ut den biten av hverdagen man er mest fornøyd med. Det er jo egentlig litt merkelig hva hvis jeg hadde smelt opp ytterdøren og ropt "Folkens, i dag har jeg laget kyllinggryte, nam, nam, har også vasket leiligheten og tatt nok knebøy for en uke. #fit#and#happy#livet#smiler#yolo#", mens naboene svarer "Liker dette!".  

Anonymkode: 1ef1b...cae

Haha! Word!

Anonymkode: 0bb75...400

[Salka]

2 timer siden, Rights skrev:

Etter mitt hode er du alt annet enn rar.

Kan tenke meg det er utrolig befriende, det du har gjort.

Har lenge vært i tenkeboksen selv (om jeg skal kutte ut ALT av sosiale medier, istedenfor og bare være lite aktiv slik jeg er nå), så kanskje jeg sender en søknad til klubben din om ikke så lenge!

 

Tusen takk for det.

Ja, det er egentlig det. Syns det er deilig å slippe "presset" på meg selv om å måtte dokumentere "alt" som skjer på facebook for å føle meg vel og også godt å slippe å fôres med andres "perfekte" liv hele tiden. Ihvertfall ser mye perfekt ut på facebook.  Samtidig er det litt irriterende å bli mast på om å lage instagram og bli mer aktiv på facebook og dele ditten og datten videre, men jeg gidder bare ikke. Jeg kan ikke slette facebook helt siden alt av info, tidsskjema osv om stevner og annet som skjer i rideklubben min legges ut der i stedet for på klubbens nettside (den er helt død nå), så må ha det for å sjekke sånt når det er stevner. Hadde det ikke vært for det hadde jeg nok slettet hele greia. 

Wiiiiii, egen klubb og greier.  Bare å sende søknad vøtt, så skal du få bli æresmedlem!  

[Gjest chisandra]

Den 22.2.2016 at 1.20, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Ja, er det slik? At alle føler de ikke strekker til? Hvorfor kan da ikke folk være ærlige om det. Tenk så mye bedre alle hadde hatt det. 

Anonymkode: 0bb75...400

Det er nok et voldsomt jag og mas for å opprettholde en perfekt fasade. Se bare på serien "sykt perfekt" hvor tidlig dette starter.

Jeg har en venninne på facebook som har "alt på stell". Bilde etter bilde av kaker, trening, middager jeg knapt skjønne ingrediensene av engang etc. De gangene jeg har vært hjemme hos henne, skinner det av alt.

Men så kom jeg innom uanmeldt for å levere tilbake ei jakke. Du skulle ha sett på kaos. Jeg måtte jo spørre om hun var frisk, og hun begynte å gråte. Det viste seg at absolutt ingenting var som fasaden viste, og på toppen av dette var de nedsyltet i gjeld etter innredning og oppussing. Helt vanvittig å få komme inn i den ekte verdenen til dama.

På facebook går imidlertid livet som før, hun elsker alle "wow"hun får. Hun klarer ikke å slutte tror jeg.

Vær den du er. Vær et ekte menneske. De er uten tvil de mest interessante.

[Petra75]

Jeg streifer innom tanken på hvor kult det hadde vært å ha det sånn, men så kommer jeg på hvor mye penger, tid og energi det koster, og så er jeg veldig glad for at jeg ikke er slik likevel. Jeg er ganske anti-vellykket på Facebook, og alle mine statuser og bilder går stort sett på selvironi og hvor håpløs og lat jeg ofte er. Og folk elsker det, tydeligvis, og takker meg for å vise den litt mindre vellykkede siden.

Og jeg er fornøyd og beholder energien

[AnonymBruker]

Jeg personlig bryr meg ikke om hvordan andre fremstiller seg på sosiale medier. Det er en brøkdel av livet deres man ser. Og helt ærlig - det er vel ikke noe vits å legge ut et bilde av en rotete stue og matrester på tallerken bare for å ikke være en del av dette perfekte-jaget? Jeg legger ikke så ofte ut ting på sosiale medier lenger, når jeg legger ut så er det jo stort sett når det har skjedd noe positivt i livet mitt eller fine bilder fra ferier eller noe slikt, så folk tenker kanskje det om meg og? Men jeg er ikke en sånn som legger ut dagligdagse ting. Bare noen ganger. Men jeg ironiserer innimellom om negative ting i livet og da. Håper ikke folk ser på meg å tror jeg lever et fasade-liv. 

Men det jeg egentlig skulle si. En venninne fikk barn for et par år siden. Hun fylte facebook med hvor fantastisk det var der hjemme. Med snill baby, superbestemor og supertanter som var på besøk, hvor fantastisk livet var rett og slett. Nesten hver dag. Det de fleste ikke vet er at hun la ut disse statusene mens hun gråt. Og ringte en annen venninne for å få hjelp for babyen sluttet ikke å gråte og hun visst ikke hva hun skulle gjøre. Hva sal han ha på seg? Hva skal ditt og datt..  Det er trist synes jeg. Og falskt. Hun kunne jo bare latt vær å oppdatere noe som helst. 

Anonymkode: 26273...169

[AnonymBruker]

Trådstarter her: det er sykt å lese det dere skriver - at de poster perfekte statuser mens de egentlig sitter og gråter. Hva er det som skjer med verden? Hvis det å holde en perfekt fasade koster folk så mye, så er det virkelig mye bedre å ha et mer avslappet forhold til livet og heller ha det bra med seg selv for den man er! Takk alle sammen, nå føler jeg meg mye bedre:D Jeg har kuttet drastisk ned på sosiale medier for lenge siden, og tror jeg skal kutte ned enda mer. Også velger jeg og leve i den tro at andre misunner meg fordi jeg har selvtillit til å være meg selv:D 

Anonymkode: 0bb75...400

[LucyLiu]

Jeg synes det er en uting. Har kun en Instagram-konto som er rent faglig vinklet, og hva angår FB, så deler jeg kun personlige ting med mine nærmeste venner. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor venninna til mamma eller eks-sjefen skal vite alt som foregår i livet mitt. 

Jeg har begynt å trene igjen og fått gode resultater, men har aldri tagget at jeg drar på trening selv om jeg trener 3-4 ganger i uka. 

Ikke poster jeg bilder når jeg og samboeren har det romantisk eller når jeg møter venner heller. 

Lar ikke folk tagge meg, og det er et bevisst valg. Jeg liker å fortelle folk hva jeg driver med om de absolutt skal vite det. 

Ja, jeg skriver litt om reiser, og noen ganger litt om jobb, men veldig sjeldent. Livet mitt er langt ifra perfekt, men jeg kunne nok fremstilt det som det hvis jeg ville. Skjønner ikke vitsen. Det viktigste er at jeg liker livet mitt, og husk, å sammenligne seg med andre er nesten aldri en god ting.  

[Summers]

.

Endret 2. mars 2016 av Summers