Gå til innhold

Hvordan hjelpe søsteren min? Ble enke for litt siden


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei! 

Tvillingsøsteren min ble for et halvt år siden enke i en alder av 26 år. Min svigerbror, som var 28 år, døde brått og tragisk i en ulykke. De hadde vært gift i 1,5 år, kjøpt seg hus og de var virkelig lykkelige. De var virkelig ''ment to be'', alle rundt dem så det.. Livet var liksom på plass, og de hadde begynt å snakke om barn osv. Det hele er bare utrolig tragisk, og søsteren min er blitt ett skall av seg selv. Hun har ikke smilt en eneste gang på disse månedene, hun tar aldri kontakt med noen og unngår folk. Hun isolerer seg totalt. Hun har rast ned i vekt, og hun spiser nesten ikke. Hun har vært sykemeldt siden han døde, og sitter bare i huset i joggebukse og dusjer maks en gang i uka.. I tillegg drikker hun MYE samtidig som hun tar beroligende og angstdempende (fått på resept, men legen vet ikke om drikkingen mistenker jeg). Hun er jo sykepleier og kjent for å være fantastisk i faget sitt, så hun har hatt praksis tidligere også på at hun bare ringer legen og sier hva hun trenger, så får hun det uten videre spørsmål..

Jeg tror ikke hun har grått heller siden han døde. Hun ligner bare et spøkelse som vandrer rundt i huset og venter på at tiden skal gå. Hun sier selv også at hun ikke gråter. Ikke i begravelsen, og ikke den kvelden han døde. I begravelsen satt hun å smålo, og fortalte meg at hun fant det hysterisk morsomt at det var så mange som ikke kjente han - som satt og hikstet og gråt høylytt (som f.eks. gamle skolevenninner). Hun tar total avstand fra både svigerfamilie og vår egen familie, jeg er bort i mot den eneste hun slipper inn, men det er kanskje fordi jeg har nøkkel til huset så jeg låser meg inn selv. Har flere morgener funnet henne ''passed out'' på kjøkkenet eller i trappa grunnet alkohol og medisiner, og jeg er virkelig bekymret for henne.. Dette er ikke bra verken for kropp eller sjel!! 

Hun gikk 2 ganger til en psykolog. Han fikk beskjed om å dra et visst sted, og nå svarer hun han ikke på telefonen eller e-post. Hun har snakket oppriktig med meg en gang. i går, men da var hun tross alt ganske beruset. Jeg spurte henne da hvorfor hun drakk så mye og tok tabletter, om det hjalp... Da svarte hun at det hjelper der og da, for det setter henne ut av stand til å føle noe. Og mennesker er ikke laget for å kunne takle slike enorme smerter, hun kom ikke til å takle det. Hun fortalte meg også at når hun la seg om kvelden, var det en større og større del av henne som håpte at hun ikke våknet igjen. Dette var toppen på kransekaka for min del, og jeg, foreldrene våre og broren vår er blitt enige om at nå MÅ vi gjøre noe.. Det har allerede gått for langt. 

Jeg innser at innlegget høres litt rart ut, og det virker som om jeg baksnakker henne.. Jeg vet at sorgen hennes er enorm, men hun må begynne å kjenne på den før hun kommer seg videre... Jeg vet at 6 mnd ikke er lenge å sørge, men dette hun driver med er livsfarlig.. Det er ikke lenge igjen før lever, nyrer og hjerte takker for seg - hvis hun ikke tar livet sitt først... Forige uke tok jeg meg selv i å stå uten for døren og forberede meg selv på hva jeg kunne finne når jeg kom inn.. Jeg er så bekymret for henne at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Redselen for å miste henne er altoppslukende for både vår familie og svigerfamilien hennes - som hun hadde så godt forhold til tidligere.. 

Hva kan jeg gjøre?? Kan jeg be om en time hos fastlegen for å snakke om henne? Vet at han ikke kan si noe om henne til meg, men jeg kan allefall fortelle han hvordan det står til. Er dette grunnlag for å få henne tvangsinnlagt? Samtidig har jeg ikke lyst til å gjøre det heller... 

Jeg er aldeles rådvill her.. Hele familien har allefall funnet ut at nå må det skje noe, ellers mister vi henne.. Men vi ønsker jo ikke at hun skal bli sint på oss og ødelegge forholdet helt heller.. Vær så grei og hjelp oss hvis noen kan :-( 

Anonymkode: f72c6...bd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er søsteren din ganske smart? Dersom hun er det er det kanskje mulig å komme "gjennom" til henne med fornuft. Å si noe ala "jeg vet det er tungt for deg, men jeg er skikkelig redd for deg og jeg tror ikke samboeren din hadde villet se deg slik. Han ville ikke at du skulle drukne deg selv på denne måten, men heller prøve å fortsette uten han. Vær så snill og tenk litt på det".

Kanskje hun reagerer med sinne der og da, men dersom hun er smart og litt rasjonell, så vil de ordene synke gradvis inn. Kanskje det hjelper litt, kanskje ikke. Jeg vet at det var logikk og fornuft som hjalp med å komme ut av en tung sorg. Jeg begynte å innse at det ikke var rasjonelt og produktivt å fortsette sånn (ikke si akkurat det til henne).

Dersom hun er mer en normal jente, så kanskje tvangsinnlegging er veien å gå. Er hun veldig smart, så tror jeg det kan være dumt. Jeg gikk en liten periode til en psykolog som var dummere enn jeg, og jeg tenker med gru på hvordan livet hadde vært om jeg måtte ha underkastet meg mennesker dummere enn meg selv.

Anonymkode: 0e161...4c9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer hun seg ut og gjør ting? Veldig vanskelig å bryte ut av slikt hvis man bare sitter inne og stenger virkeligheten ute. Ta henne med på spasertur, få mosjon, kanskje ut i naturen? Det har alltid vært beste terapi for meg. Det å sitte hjemme, sementert fast i selvdestruktive vaner og tankemønstre, har alltid vært det mest ødeleggende når jeg har gått gjennom tøffe ting.

Anonymkode: 7e750...f4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
AnonymBruker

Hei!

Det virker som at hun har havnet i en dyp depresjon, og selvmedisinerer seg selv.. Håper virkelig noen av dere klarer å nå inn til henne, slik at hun skjønner at hun trenger profesjonell hjelp. Er det deg hun er nærmest, Ts?

Anonymkode: 28724...c3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt DPS og fortell om hvordan hun har det. Si at en større og større del av henne ønsker å dø.

Overlat ansvaret til DPS og si at hun en dag kommer til å dø av dette. De tar kontakt med henne mest sannsynlig og hun kommer sikkert til å blånekte for at det er så ille som feks du sier. DPS er flinke og tilbyr bred hjelp.

Håper virkelig hun får hjelp snarest, ring allerede på Mandag TS 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...