AnonymBruker Skrevet 20. februar 2016 #1 Skrevet 20. februar 2016 Da tror jeg det er skjedd. Jeg tror ikke jeg kommer til å se han igjen, ikke som en del av "oss" i det minste. Jeg gråt en skvett, men var mindre lei meg enn forventet. Er vel mest at jeg føler meg avhengig av det positive jeg har fått, nærheten, latteren og det å være to. Han var bestevennen min. Jeg elsker han fortsatt og kommer til å savne han og det fine vi hadde. Men jeg ser også at det ikke går. Anonymkode: 547fd...b19
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå