Hva er det med folk som må snakke støtt og stadig ?

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at noen mennesker kan gå timevis uten og si et ord. Mens andre ikke kan være stille i mer enn noen sekunder før de må snakke igjen `?

Anonymkode: bba79...7a0

[Gjest Keikolina]

Ha ha ja. Jeg kan være stille kjempelenge. 

[AnonymBruker]

Lurer jeg også på. Irriterer meg ihjel over de som aldri kan holde kjeft! 90% av det som kommer ut av kjeften deres er bare unødvendig dritt jeg ikke interesserer meg for. Virker som at noen folk bare elsker lyden av sin egen stemme, og må prate piss dagen lang.

Folk som kan være stille er gull verdt. Bedre å si én interessant/viktig/morsom setning, enn 20 uinteressante.

Anonymkode: 3014e...05b

[Gjest Spiderman]

Er det ikke bedre å spørre dem eller si i fra i stedet forå stå der og irritere seg ihjel? 

Som om det finnes kun en enkel grunn til at forkjellige mennesker har behov for å prate mye. Noen er kanskje usikre, andre liker å prate og noen er kanskje ikke så sosialt smarte at de ikkeskjønner at dere ikke har interesse for hva de sier? Hvem vet.

 

[super-s]

Jeg kan ofte få munndiare der jeg prater og prater og prater. Det er som at jeg mister kontrollen over hva som kommer ut. Det som er sært er at jeg ikke bare prater hull i huet på andre, jeg prater hull i hodet på meg selv! Vet ikke hva det handler om. Det er ikke det at jeg elsker lyden av min egen stemme eller at jeg ikke er sosialt smart, jeg bare klarer ikke å stoppe. Men når jeg tenker meg om så skjer det som oftest når jeg er med folk jeg ikke er trygg på, der stillheten føles pinlig. 

[QueenChanne]

Alle er forskjellige

[Gjest 123Sol]

Jeg er en av de som kan være stille leeeenge. Sjeldent jeg har noe interessant å si, og sjeldent jeg gidder å høre på folk snakke  Spørs akkurat hva emnet er, men preike om dagligdagse ting, shitchat osv gidder jeg ikke og ser ikke noe poeng i det.

[Gjest Jessica]

15 minutter siden, super-s skrev:

Jeg kan ofte få munndiare der jeg prater og prater og prater. Det er som at jeg mister kontrollen over hva som kommer ut. Det som er sært er at jeg ikke bare prater hull i huet på andre, jeg prater hull i hodet på meg selv! Vet ikke hva det handler om. Det er ikke det at jeg elsker lyden av min egen stemme eller at jeg ikke er sosialt smart, jeg bare klarer ikke å stoppe. Men når jeg tenker meg om så skjer det som oftest når jeg er med folk jeg ikke er trygg på, der stillheten føles pinlig. 

Yup. Denne. Jo tryggere jeg er på noen jo mindre prat. Er jeg usikker på noen og nervøs prater jeg mye. Prøver å unngå slike folk 

[Gjest Aucaman]

Jeg er introvert og det kan gå flere dager uten at jeg snakker til noen. Når jeg først snakker med noen trives jeg best som lytter, for folk er neppe interessert i å høre hva jeg har å si uansett. Spesielt ikke i hverdagslige samtaler hvor det ikke er et konkret mål som skal oppnås eller problem som skal løses.

[Smookiekins]

Det har vel mest med personligheten å gjøre. Men også som noen skriver her at det skjer i visse situasjoner. Det beste du kan gjøre er å faktisk ta det opp med personen det gjelder. Mange er faktisk ikke klar over det selv. Fikk selv en kommentar for et par år siden at jeg tok mye plass av og til og at dette kunne bli slitsomt. Det er noe jeg har jobbet med og tror/håper jeg har blitt mye flinkere til å unngå. 

[urenluren]

Noen ganger misunner jeg de som bare prater og prater. Jeg opplever ofte at jeg ikke har noen ting å prate om. Føler jeg kan være kjedelig å omgås med til tider fordi jeg er så stille av meg. Også syntes jeg er er litt ubehagelig å prate hvis mange mennesker hører på, eller man er en stor gruppe som prater sammen. Jeg har ikke så høy stemme, så det er ikke alltid jeg kommer til. Skulle gitt mye for å være litt mer utadvendt. 

[Gjest Genevieve]

9 timer siden, Aucaman skrev:

Jeg er introvert og det kan gå flere dager uten at jeg snakker til noen. Når jeg først snakker med noen trives jeg best som lytter, for folk er neppe interessert i å høre hva jeg har å si uansett. Spesielt ikke i hverdagslige samtaler hvor det ikke er et konkret mål som skal oppnås eller problem som skal løses.

Synes nå du har veldig mange intelligente og interessante svar jeg da! 

[Gjest Genevieve]

Noen ganger kan jeg være veldig stille og ikke føle jeg har så mye å komme med og andre ganger kan jeg skravle endel. Det kommer egentlig ann på dagsform og hvem jeg prater med.

Andre ganger kan jeg med vilje la vær å prate hvis det blir stille bare for å se hva den andre foretar seg eller sier. "Pinlig" stillhet gjør meg ingenting, synes det er verre med folk som snakker på innpust og utpust, blir ofte veldig sliten etter en stund i samvær med slike. 

[AnonymBruker]

Er selv ganske stille, men kan skravle om jeg har noe å komme med og jeg er selslapssyk av meg. Det betyr ikke at jeg vil være alene fordi jeg er stille. Men jeg irriterer meg over folk som må komme med noe hele tiden. Det er som om de skal dekke en usikkerhet. De har ofte behov for å komme med noe morsomt, gjøre noe elns...klarer liksom ikke takt og tone. Irriterer meg jævlig. Unnskyld meg, men det er de som i mine øyne virker litt mindre smarte.

Anonymkode: cba87...0a1

[Berit]

Noen prater veldig mye og avbryter andre og ikke så flink til å lytte. Før de andre er ferdig, avbryter de og må fortelle noe om angår dem selv.

Har en sånn venninne. Jeg takler henne greit, men mange synes det er slitsomt å være sammen med henne og sier ofte nei hvis hun skal være med. Hun er søt og smilende, men så veldig masete. Har ikke klart å si ifra.

Hun virker ikke usikker, men kanskje hun er det litt allikevel? Det gir en tilfredstillelse å bli hørt på. Det er jo ganske selvsentrert og egoistisk å snakke sånn. De glemmer å ta hensyn til andre. Eller kanskje de tror at de er så mye mer interessant å høre på enn de andre?

[lunamuna]

Jeg er to i en. Enkelte ganger prater jeg i vei - non stop. Jeg prater så mye av samboeren sovner av meg på kvelden... Er jeg alene, har jeg dype og lange samtaler i hodet mitt, synger høyt eller også prater høyt av og til (bevisst, for moroskyld). 

Andre ganger er jeg stille. Time etter time. Jeg har ikke noe som helst å si. Jeg svarer kun når jeg blir spurt/snakket til.