Inspirert av tråden forventer jeg for mye av mamma, frustert tante..

[AnonymBruker]

Jeg er tante, til hvor mange, alder og hvor mange par dette gjelder skriver jeg ikke pga kanskje gjenkjennelse. Har ingen barn selv, ikke mann.

Vi har sånn "vanlig" kontakt i familien, jul og bursdager og litt innimellom hvis jeg tar kontakt. Jeg forsøkte å engasjere meg under svangerskapet (ene), men det var lite andre veien.

Var på besøk når de hadde kommet hjem fra sykehuset, og ønsker jo å være god tante så har forsøkt å holde kontakten og kjenne tantebarnet(a), men hører ikke noe særlig fra dem gitt.

Det er (omtrent) alltid jeg som tar kontakt (hvis jeg skal si, av 100 ganger så har de tatt kontakt 3, jeg 97) og det skal sies at jeg har forsøkt å ta dette saklig opp og sagt at jeg hadde satt pris på om de hadde tatt mer initiativ til å være sammen.

Så da lurer jeg på, hvordan forholder jeg meg til det at det ikke går begge veier og ikke foreldrene virker til å ønske at jeg skal bli kjent med barnet (a)? Jeg synes jo at det er merkelig at foreldrene ikke vil at barnet (a) skal bli kjent med tanten sin, men jeg skjønner tydeligvis ikke dette. Jeg har hintet og hintet om at jeg er interessert, men det ser ikke ut til å virke.. Det virker som de ikke mener jeg er god nok fordi jeg ikke har fått barn selv.

Noen som har noen gode råd til en rådvill tante som tydeligvis ikke skjønner dette. Skal jeg fortsette å "presse" meg på eller må jeg bare innerst inne akseptere at jeg kanskje ikke får så god relasjon med tantebarnet (a) som jeg en gang hadde håpet på.

Alle tanker rundt temaet mottas med takk og jeg ønsker gjerne å vite hvordan andre løser det i familien sin og i disse situasjonene.

Anonymkode: fca55...db2

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna det er snakk om her? Kan bare snakke for meg selv, men første tiden med nytt faniliemedlem er overveldende, og sjeldent jeg orket å ta veldig mye initiativ det første året fordi det var travelt nok å bare bli vant til den nye hverdagen selv. Etter hvert blir det lettere - med barn i barnehagen, så får man mer "livet sitt" tilbake. En hverdag liksom... slutt på amming, slutt på evig nattevåke.

Så de minste, sånn baby-alder, der tror jeg du må ta initiativ og bare invitere deg på besøk noen timer når du føler for det. Foreldrene har kanskje ikke overskudd til å ta mye initiativ, men synes sikkert det er veldig hyggelig med besøk som ikke må "planlegges" så veldig. Stikk innom på kaffe. Stikk innom for å ta med den lille på trilletur (noe foreldrene garantert vil sette pris på), spør om de trenger barnevakt osv.

Om det alltid er sånn - "kom på middag en dag", så blir det vagt, og ikke noe som nødvendigvis følges opp av folk (både med og uten barn). Vær konkret. Løse avtaler blir det sjeldent noe av...

Anonymkode: 54bde...c47

[AnonymBruker]

Kommer vel litt an på hva slags forhold du har til foreldrene. Hvis du bruker å se de en gang i året så er det vanlig at du ser barna like sjeldent. Bor du langt unna, og blir sånn tante som plutselig kommer, og besøkene blir mer intense? Eller bor du nært, så det hadde vært lett å bare ta de med på kino? Hvor store barna er har også noe å si. Småbarn er vanskeligere å få med ut, og når de blir ungdommer kan det hende de ikke vil henge med noen voksne (inkludert tante).

Jeg ville ikke bare hintet, men sagt det rett ut. Jeg har veldig lyst til å bli bedre kjent kan jeg ta med Lise på kino neste helg feks. Som nevnt over her så må du ikke være vag og åpen, men rett på sak.

Skjønner du vil vil være anonym, men blir vanskelig å gi mer konkrete råd når det eneste vi vet er at du har tantebarn du vil være mer sammen med.

Anonymkode: 6bc2f...f85

[AnonymBruker]

Ab1: Nei, kanskje det er det at de ikke har ork til å ta initiativet? Men skal jeg da fortsette å ta initiativet? Kanskje de synes jeg maser? Jeg har forresten spurt om trilletur/lek, det fikk jeg ikke lov til.. Eller det ble ihvertfall bare fleiper vekk  

ab2: jeg trodde jeg hadde et bra forhold til foreldrene, vi har det alltid hyggelig sammen når vi først er sammen, men de kan jo "spille" skuespill? Vi bor ikke langt unna hverandre, ikke gåavstand, men ei heller timer i bil, så vi kunne fint sett hverandre hver uke. 

Anonymkode: fca55...db2

[Femme79]

Jeg føler meg litt truffet av ditt HI, TS. Mine barn er omtrent 3 og 1 år, yngste sover ikke om natten enda og hverdagen er hektisk til tusen. Helgene er også travle, for da skal alt som ikke ble gjort i uken tas unna, pluss at vi prøver å få til litt aktiviteter for oss som familie. Så det blir for min del litt automatikk i at jeg prioriterer de gjøremålene jeg må. Jeg har ikke overskudd for tiden til å tenke på hvor lenge det er siden sist jeg så min bror eller hvor lenge det er siden barna så min far og hans frue. Så kanskje dette er tilfellet for dine søsken og deres familier også? Hvis du tenker at det kan være det, fortsett å ta initiativet til å møtes. Jeg synes det er greiest når folk kommer til oss. Jeg lager mye heller en ekstra middagsporsjon enn å få masse bryderi med duppinga til yngste og kveldsrutiner og leggetid for eldste. Så de som melder sin interesse her, kommer på middag og henger litt utover til fantorangen er ferdig. Og det er veldig effektivt ifht å få et godt forhold til barna. Så langt iallfall. Ikke gi deg, fortell åpent om din intensjon og be de si fra de gangene det ikke passer. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Femme79 skrev:

Jeg føler meg litt truffet av ditt HI, TS. Mine barn er omtrent 3 og 1 år, yngste sover ikke om natten enda og hverdagen er hektisk til tusen. Helgene er også travle, for da skal alt som ikke ble gjort i uken tas unna, pluss at vi prøver å få til litt aktiviteter for oss som familie. Så det blir for min del litt automatikk i at jeg prioriterer de gjøremålene jeg må. Jeg har ikke overskudd for tiden til å tenke på hvor lenge det er siden sist jeg så min bror eller hvor lenge det er siden barna så min far og hans frue. Så kanskje dette er tilfellet for dine søsken og deres familier også? Hvis du tenker at det kan være det, fortsett å ta initiativet til å møtes. Jeg synes det er greiest når folk kommer til oss. Jeg lager mye heller en ekstra middagsporsjon enn å få masse bryderi med duppinga til yngste og kveldsrutiner og leggetid for eldste. Så de som melder sin interesse her, kommer på middag og henger litt utover til fantorangen er ferdig. Og det er veldig effektivt ifht å få et godt forhold til barna. Så langt iallfall. Ikke gi deg, fortell åpent om din intensjon og be de si fra de gangene det ikke passer. 

Takk for svar (forresten takk til dere ABer også)  der fikk jeg mye nyttig og tenke over. Kanskje det rett og slett bare er det du sier, hektisk og ny hverdag? Jeg må jo da bare fortsette å forsøke, som sagt så har jeg ikke barn selv og ikke mann, derfor hadde det betydd så veldig mye for meg å hatt god kontakt med de og at de ville blitt glad i tanta si  

Anonymkode: fca55...db2

[AnonymBruker]

Er det brødrene dine som har fått barn? 

Jeg ser tendenser i egen omgangskrets at barnefamilier stort sett henger med mors familie..

Anonymkode: aca70...edc