AnonymBruker Skrevet 19. februar 2016 #1 Skrevet 19. februar 2016 Datteren min på 12 år liker ikke mine foreldre, altså sin mormor og morfar i det hele tatt. Jeg har heller ikke noe godt forhold til dem, og kan veldig godt forstå henne. Det er sjelden vi har kontakt med dem, og jeg prøver å gjøre det beste ut av det. De er VELDIG interessert i å ha mer kontakt med oss, men vi blir helt utslitt av de. De er veldig "ordentlige" mennesker, men har alvorlig mangler når det kommer til ekte kontakt... Min far er ironisk, og spøker nesten hele tiden. Ofte på bekostning av de han er med. Men det er i hans øyne veldig uskyldig, og han mener nok selv at han er både en god far og bestefar. Min mor er veldig hjelpsom og omsorgsfull, men klarer å flette det inn i en slags klandrende personlighet, og kommer med mye sårende små kommentarer. Dette merker hun ikke selv. Men det værste er at de er så firkantede i sin måte å oppleve verden at både jeg og min datter faller utenfor deres fatteevne. Vi er veldig anderledes enn dem, vi befinner oss rett og slett på en helt annen kanal. Noe som gjør at vi blir misforstått som mennesker, og det er et eller annet som gjør at jeg får følelsen av at de ser ned på oss. At de ser ned på meg har jeg følt hele livet. Selv om de tilsynelatende bare mener alt godt. Det er rett og slett full kræsj, kjemimessig. Og jeg holder ikke ut det der grepet de tror de har på meg, som om de eier meg og oss på en måte. De klandrer meg for at vi ikke har mer kontakt, og kan ikke begripe hvorfor vi ikke har mer kontakt. De forstår virkelig ikke at vi rett og slett ikke trives i deres selskap, og det kan jeg jo ikke si. Syns det er forferdelig synd at min datter ikke har et bedre forhold til sine besteforeldre. Prøvde i mange år å legge til rette for god kontakt mellom dem og min datter. Men datteren min ble såpass sliten og nedtrykt av å være sammen med deg, at jeg følte jeg måtte beskytte henne. Ved å feks ikke presse henne til å være sammen med dem når hun ikke ville. For hun vil jo ikke. Er det noen som er i samme situasjon? Anonymkode: d1e8d...378
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2016 #2 Skrevet 19. februar 2016 Mitt første spørsmål er om du har omtalt dem negativt ovenfor henne? Anonymkode: a15fa...6ed 1
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2016 #3 Skrevet 19. februar 2016 Jeg har ikke kontakt med det ene paret av besteforeldre. Ganske religiøse typer som sjelden smilte. Ble aldri noe kontakt med dem, og etterhvert som jeg ble eldre ble jeg lei av prekingen deres og maset om å gå i kirken. Nå snakker jeg bare aldri med dem og føler ikke noe savn over det. For meg er det like greit slik, jeg vet de er gamle (90+) og sikkert kommer til å dø snart, men jeg har bare ingen interesse av å ha noe forhold med dem. Noen ganger er ikke blod tykkere enn vann Anonymkode: 551aa...b9b 1
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2016 #4 Skrevet 19. februar 2016 Høres nesten ut som en beskrivelse av min familie, min sønn og jeg og mine foreldre, far er lik din far men min mor er vel egentlig ikke så glad i barn, og har det med å li lett irritert. Dessverre har jeg ikke noe gode råd eller trøst å gi, her i familien er det 7 barnebarn og ingen har stort kontakt med sine besteforeldre, det blir de obligatoriske besøkene ved bursdager og jul. Sånn er det bare.... Anonymkode: 70944...601
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2016 #5 Skrevet 19. februar 2016 Kjenner meg litt igjen i din situasjon. Hadde det slik i mange år med mine foreldre og også min sønn begynte etter hvert å mislike de, siden de alltid klaget på alt og ville helst at ting skulle være slik de ville. At vi ikke måkte gårdsplassen på den måten di hadde ville gjort det..eller malt stua i den fargen som de mente var best. Til slutt var jeg nødt til å sette meg ned med de og forklare hvor slitsomt det var at de var slik. Det gikk ikke inn....så jeg måtte ved flere anledninger over flere år ta det opp på en fin måte for å få det til å forstå. De har blitt bedre da....men er vel ikke så lett å endre voksne mennesker som nærmer seg 60 og er vandt til å gjøre ting på sin måte. Så mitt råd er at du setter deg ned med de og tar opp ting på en fin og rolig måte uten å være alt for kritiserende. Anonymkode: d1415...8ad
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2016 #6 Skrevet 19. februar 2016 Har du prøvd å snakke med dem? Familieterapi hos en profesjonell kan kanskje være en løsning? Anonymkode: 70aba...ba5
Gjest Klaveret Skrevet 19. februar 2016 #7 Skrevet 19. februar 2016 Dere er ikke alene om å ha det slik. Noen ganger er ikke kjemien der, rett og slett. Begrenset kontakt og aldri tvang ovenfor jenta de er mitt råd.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå