Samlivsbrudd. Hus og barn sammen

[AnonymBruker]

Nå er det slik at jeg og min samboer eier 50% hver av huset. Begge betaler da inn 50% på huslån og ellers da alle faste felles utgifter iforbindelse med hus etc. Han la inn all egenkapital til da vi kjøpte huset, men vi har ikke skrevet noen kontrakt på det.

Hvordan blir det nå når han vil overta huset/ selge det?

Må han da betale meg ut 50% av lånet/ 50% av lån og innskudd?

Han sier at siden han tjener over en million og jeg 350tusen, så er det lettere får han å få hovedomsorgen for ungen grunnet høyere inntekt. Er det slik? 

Jeg vil aldri finne på å nekte han å være med ungen, men nå er ungen kun 1,5 år og 50/50 samvær virker helt feil. Ikke anbefalt heller. Han jobber offshore 4/4. Drikker 5-6 dager i uken og om ungen blir syk og legen sier at ungen ikke skal ut. Vel det driter han i, legen er bare konservativ og teit sier han. Ett eksempel på masse av tingene jeg har erfart med han.

Flytter jeg ut så har jeg hørt at han vil få ungen, siden dette er barnets hjem. Så da stiller han sterkere i " kampen" om ungen. Det fordi dette er ungens hjem, og så langt det går burde få bo her. Jeg har ikke råd til å sitte på dette huset alene, og må da flytte. Da er det best for ungen og meg om vi flytter til en annen by ca 4 timer unna. Bedre lønn for meg, leil som kan kjøpes og masse fam som kan hjelpe og sitte barnevakt omså. Barnet får de bedre på mange vis, deriblant stabilt hjem og masse fam rundt seg. Samboeren har absolutt ingen til å hjelpe i denne byen om det skulle være behov.

videre så går ungen nå i bhg og er det også en ting som gjør at han får ungen. Han har ikke hatt ungen mest hittil. Blir ungen syk, så legger han seg på ett annet rom/stua. Han må sove og bryr seg ikke akkurat da. Men flink å leke med han og være med han, så lenge han ikke har noe annet han selv vil gjøre. Da ryker ungen på sidelinja asap. Ham nekter å la noe/noen stoppe han i å gjøre det han vil. Jeg har alltid vært med ungen, foruten da jeg må jobbe. 

Er så utrolig fortvilet av hele situasjonen. Må poengtere at jeg ikke vil nekte han å ha samvær med ungen, men 50/50 er ikke aktuelt da han er så liten enda. Kjempe viktig at far og derimot får masse tid sammen, så vil jobbe for det. Han vil nok jobbe derimot får å ruinere meg økonomisk og ta ifra meg ungen. Det er dessverre slik han legger ting frem nå om dagen!

Er det noen her som har noen gode råd og tips? Noen?

På forhånd takk😊

Anonymkode: e39e3...4bb

[AnonymBruker]

Forsøk først å flytte ut i samme by. Når du har fått hovedomsorgen så er det lettere å flytte videre. Men husk at far må ha skriftlig beskjed 6 uker før flyttingen, og at han da kan reise sak for å forhindre det, dvs kreve full omsorg selv. 

Og har dere vært til mekling enda? Dere bør snakke om slike ting med en tredjepart tilstede. Ta flere timer! Si at dere trenger rådgivning før dere skriver avtale, siden dere er uenige. 

Anonymkode: 50d04...734

[regine]

Økonomi i seg selv er ikke avgjørende for omsorgen, dvs. at far tjener bedre enn deg betyr ingenting. Og selvsagt skal ikke et så lite barn ha 50/50, det er galskap.

Men i din situasjon ville jeg rådført meg med advokat først som sist. Familievernkontoret er mest opptatt av at dere skal inngå en avtale og bryr seg lite med at den skal være til barnets beste. Du risikerer dermed å bli fullstendig overkjørt. Du trenger noen som kan gi deg konkrete råd ut fra deres situasjon og som kan dette med familierett. Det koster litt, men da unngår du å gjøre åpenbare feil fordi du tror det ene eller andre eller mannen din overbeviser deg om at ditt eller datt er sant. Et forum som dette er heller ikke stedet for råd, her får du mye synsing fra folk som ikke vet hva de snakker om.

Så - ta kontakt med advokat så fort du kan og så tar du det derfra.

lykke til!

[Nemigirl]

Hmmm.. Dersom han understreker at han har så vanvittig mye høyere inntekt enn deg er det vel bare å svare han at da blir det kostbare barnebidrag for han i årene fremover da du dessverre ikke er enig i 50/50 når ungen er såpass liten. Han kan jo forsøke å ta deg til retten med sine hinsides argumenter. Han kommer ingen vei; de unngår alltid å idømme 50/50 da dette forutsetter godt samarbeid, noe som allerede er dokumentert fraværende ved at saken trekkes til domstolene. Forsøk selv å være fornuftig til tross for at han åpenbart er bitter. Snakk sammen og legg frem dine forslag på en rolig måte. Tenk ut alternativer du tror er bra for barnet og presenter dette for han. Du skriver at du vil han skal ha samvær, men at 50/50 er for mye. Hvor mye samvær synes du er fornuftig? Møt han med alternativer fremfor bare å avfeie hans forslag - først da kan dere ha håp om å løse dette uten videre konflikter og evt rettsak. En rettsak koster MYE penger og gagner ingen dersom dere kan løse dette selv. Dra også på familievernkontoret for mekling. Dere er i en tøff tid nå, men vit at ting kan gå seg til på sikt og dere kan oppnå godt samarbeid og vennskalpelig tone for ettertiden dersom dere begge forsøker å møte hverandre i dialog og sette barnets beste i fokus.

[MapleSirup]

Et lite innspill:

I barnefordelingssaker er det viktig å huske på at du ikke blir hvitere av at han blir svartere. Du har mer å tape her, enn på at du ikke eier et hus.

[AnonymBruker]

For å svare deg på den økonomiske biten. 

Betalte han egenkapitalen, skal den trekkes i fra før han løser deg ut. Jeg synes ikke det er ok å ikke ta hensyn til dette selv om dere ikke har kontrakt på det.
Han kan sikkert også bevise det ved kontorutskrifter og overføringer.

Huset må takseres, egenkapitalen og lånene trekkes i fra, så skal den positive kapitalen deles på to, og han må betale deg ut etter det. Tror jeg.

At han tjener mer enn deg betyr ingen ting i barnefordelingen. Tror jeg,

Anonymkode: 7051d...c44

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det slik at jeg og min samboer eier 50% hver av huset. Begge betaler da inn 50% på huslån og ellers da alle faste felles utgifter iforbindelse med hus etc. Han la inn all egenkapital til da vi kjøpte huset, men vi har ikke skrevet noen kontrakt på det.

Hvordan blir det nå når han vil overta huset/ selge det?

Må han da betale meg ut 50% av lånet/ 50% av lån og innskudd?

Han sier at siden han tjener over en million og jeg 350tusen, så er det lettere får han å få hovedomsorgen for ungen grunnet høyere inntekt. Er det slik? 

Jeg vil aldri finne på å nekte han å være med ungen, men nå er ungen kun 1,5 år og 50/50 samvær virker helt feil. Ikke anbefalt heller. Han jobber offshore 4/4. Drikker 5-6 dager i uken og om ungen blir syk og legen sier at ungen ikke skal ut. Vel det driter han i, legen er bare konservativ og teit sier han. Ett eksempel på masse av tingene jeg har erfart med han.

Flytter jeg ut så har jeg hørt at han vil få ungen, siden dette er barnets hjem. Så da stiller han sterkere i " kampen" om ungen. Det fordi dette er ungens hjem, og så langt det går burde få bo her. Jeg har ikke råd til å sitte på dette huset alene, og må da flytte. Da er det best for ungen og meg om vi flytter til en annen by ca 4 timer unna. Bedre lønn for meg, leil som kan kjøpes og masse fam som kan hjelpe og sitte barnevakt omså. Barnet får de bedre på mange vis, deriblant stabilt hjem og masse fam rundt seg. Samboeren har absolutt ingen til å hjelpe i denne byen om det skulle være behov.

videre så går ungen nå i bhg og er det også en ting som gjør at han får ungen. Han har ikke hatt ungen mest hittil. Blir ungen syk, så legger han seg på ett annet rom/stua. Han må sove og bryr seg ikke akkurat da. Men flink å leke med han og være med han, så lenge han ikke har noe annet han selv vil gjøre. Da ryker ungen på sidelinja asap. Ham nekter å la noe/noen stoppe han i å gjøre det han vil. Jeg har alltid vært med ungen, foruten da jeg må jobbe. 

Er så utrolig fortvilet av hele situasjonen. Må poengtere at jeg ikke vil nekte han å ha samvær med ungen, men 50/50 er ikke aktuelt da han er så liten enda. Kjempe viktig at far og derimot får masse tid sammen, så vil jobbe for det. Han vil nok jobbe derimot får å ruinere meg økonomisk og ta ifra meg ungen. Det er dessverre slik han legger ting frem nå om dagen!

Er det noen her som har noen gode råd og tips? Noen?

På forhånd takk😊

Anonymkode: e39e3...4bb

En ting til

Jeg synes ikke det er ok at du planlegger å flytte 4 timer unna barnefar. Det er viktig for barnet at han har både en mår og en far.
50/50 er umulig for dere og barnet. Det er faktisk umulig for far hvis du får hovedomsorgen å ha barnet mer enn i helgene og ferier, og det blir lang reisevei for barnet.
Tenk deg godt om før du tar det valget, Det at barnet og du har familie 4 timer unna, kan ikke veie opp for tid med far.
Trodde vel egentlig ikke heller at man uten videre kunne flytte med barn uten at den andre forelderens samtykke.
Jeg synes man tar et valg når man velger å få barn og bosette seg i en annen by enn hjembyen.

Anonymkode: 7051d...c44

[Ragnar89]

Han drikker 5-6 dager i uken? Retten dømmer forøvrig aldri 50/50. At han har høyere inntekt har ikke noe å si for hvem som får ungen .

[Million]

http://www.advokatenhjelperdeg.no/spor-advokat/alle-sporsmal/Kan-jeg-flytte-med-barna/

[PrimaDonna_]

Drikker 5-6 ganger i uken?
Som i "tar seg en øl"? eller "drikker seg synlig beruset"?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, PrimaDonna_ skrev:

Drikker 5-6 ganger i uken?
Som i "tar seg en øl"? eller "drikker seg synlig beruset"?

Har det noe å si, en person som drikker så ofte kan ikke ha ansvar for er lite barn. 

Anonymkode: 5c90c...73b

[icom]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det noe å si, en person som drikker så ofte kan ikke ha ansvar for er lite barn. 

Anonymkode: 5c90c...73b

dette mener du vel ikke ? skulle en person ta seg 1 øl om dagen, 5-6 dager i uken - etter leggetid, så er man plutselig en uansvarlig foreldre?

Helt klart annerledes om det er større mengder.

[PrimaDonna_]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det noe å si, en person som drikker så ofte kan ikke ha ansvar for er lite barn. 

Anonymkode: 5c90c...73b

Mengden har noe å si, ja. 

[Gjest Blondie65]

Jeg orker ikke lese alle svarene her. Jeg må bare si med en gang: SKAFF DEG EN ADVOKAT ØYEBLIKKELIG.

Vær snill å skill de to sakene fra hverandre: barnet og økonomien. Han oppnår akkurat det han vil ved å si det han gjør: skremme deg fra å gjøre noe. Det skal helt utrolig mye til for at økonomien skal bestemme at du ikke skal få omsorg eller foreldreansvar for barnet ditt. 

Dere er begge foreldre med foreldreansvar. På et så ungt barn er det ikke vanlig å dele samværet 50/50. Det er vsnlig med kort og ofte samvær uten overnatting.

Du fremstiller han som en alkoholisert egoist, mens du selv påstår at du ønsker best mulig samarbeid. Det å flytte fire timer unna er det motsatte av å invitere til og ønske best mulig samarbeid. Det er det motsatte.

Det er åpenbart at han skal ha en større andel av boligens verdi enn deg siden han skjøt inn egenkapital. Der har du ingenting å fare med og det sier mye om deg at du tenker slik. At dere ikke har skrevet samboeravtale som forteller hvilke andeler dere eier er jo tåpelig, men hvis han kan bevise hvilken andel han skjøt inn som egenkapital så reduserer det din egenandel tilsvarende.

Du har fått barn med denne mannen og han prøver nå å manipulere deg og skremme deg. Det er sjofelt. Men å prøve å lure han økonomisk er ikke greit heller. 

Jeg gjentar: skaff advokat.

[Britt Banditt]

1. Du kan ikke få halvparten. Han har rett på å få tilbake det han la inn i egenkapital pluss kanskje også eventuell verdistigning. Hvis han går til advokat så taper du her ved å prøve å kreve 50%. 

2. Du kan ikke flytte med barnet ut fra felles bolig uten at han signerer på flyttepapirene. Så jeg vil råde deg til å skaffe en advokat så fort som mulig. 

3. Han får ikke 50/50 eller hovedomsorgen, det er trusler. Da må i så fall du være uegnet som mor. Han har jo heller ikke mulighet til å ha hovedomsorgen med jobben han har nå. Igjen: Skaff deg advokat. 

4. Å flytte fire timer unna er dårlig gjort ovenfor både far og barn, og det er nok derfor han setter seg sånn på bakbeina og truer deg. Her bør du svelge kameler og bli boende i nærheten.

[AnonymBruker]

Jeg vil aldri finne på å nekte han å være med ungen, 

Dette er hva du skrev i HI.

Når du planlegger å flytte 4 timer unna far, er det, vel nettopp det du gjør.

Han kan umulig være sammen med barnet sitt så ofte som han og barnet fortjener fordi du umulig gjør det. Jeg er stadig vekk forbauset når noe gjør slike ting og mener det er til det beste for barnet, når de egentlig gjør det som er best for dem selv.

Ikke ta far i fra barnet ditt, vær voksen og ta ansvar. Vær rettferdig både når det gjelder den økonomiske biten og med tanke på samarbeid mellom deg og far. 
 

Anonymkode: 7051d...c44