9. klassing gir F i det meste

[AnonymBruker]

Trenger å høre om noen har hatt samme tilfelle, og om noen har noen tips.

Jeg har en sønn i 9.klasse. Og siden han startet på ungdomsskolen så har han stort sett gitt beng i alt som omhandler skole. 
Juger om lekser og prøver. "glemmer" lekser på skolen så han skal slippe unna. Er det prøver så leser han ikke. Han har ikke en gang fått karakter i gym fordi han aldri har det. Og jeg VET at han har med seg gymtøy hjemmefra, men han sier på skolen at han har glemt det.

Lærer har forsøkt å prate med han om det er noe han gruer seg til, ikke vil gjøre etc. Men kommer liksom ingen vei. Han sier at han ikke liker ballspill, og det er det.
Han er på skolen hver dag, og prøver aldri å lure seg unna den. Så jeg tror han trives, og han har mange venner.
Det er bare at fokuset er mer på å ha det moro å henge med kule-gutta i friminuttene.

Jeg bryr meg ikke om at han får dårlige karakterer, bare han FÅR noe. For akkurat nå ligger han an til å ikke få vurdering i flere fag. 
Jeg har forsøkt å motivere med ulike ting for å få han litt mer på gli, men selv ikke de tingene han liker best får han med. 

Nå er jeg der at jeg ikke orker å mase mer. For det blir bare bråk av det. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal nå frem. Han har ekstra timer med pedagog i blant annet matte, men det hjelper ikke det heller. Skolen prøver å tilrettelegge med mindre lekser og enklere prøver, men han gjør ingenting for å møte på halvveien. Alle skal stå på tå for han, men han skal ikke gjøre noe tilbake. Det er sånn det føles. 

Akkurat nå er det mest fristende å bare ikke spørre eller bry meg om skolearbeid i det hele tatt og bare la han seile sin egen sjø, men det føles jo helt feil det også. Så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for noe. 

Før noen foreslår PPT og BUP, så har vi vært der. Og det er ikke akkurat noe hjelp i det heller.

Noen som har hatt samme opplevelser med sine tenåringer? Noen råd?
Jeg tror jeg aldri har følt meg mer maktesløs.
 

Anonymkode: 827a3...91c

[AnonymBruker]

Vær superstreng, og samarbeid med skolen. For eksempel kan du sende SMS til gymlærer om at sønnen har med seg gymtøy. Dermed kan han rett og slett ikke juge om det på skolen. 

Du sjekker at lekser og prøver er gjort. Bytt passord på wifi eller ta fra han andre goder som konsekvens.

La oss si han har en lekse som han ikke gidder å gjøre. Du sier at han får ikke wifi e.l før den er gjort. Nekter han, ligger leksa der helt til han gjør den, selv om fristen for å gjøre den har gått ut. Det har ingenting å si, det viktigste er at han lærer noe av det. Flere lekser som ikke blir gjort? En konsekvens til. Han velger selv, lekser eller konsekvens.

Ikke krangle med ham. Bare gi kort beskjed, og overse om han skal bråke. Han kan bruke så lang tid han vil på å sutre om det, da har han tatt valget om konsekvens. Når han har tatt det valget, er det uansett ikke mer du kan gjøre for å få han til å gjøre lekser. Men forhåpentligvis blir han så lei til slutt at han gir etter. Finn en konsekvens som virkelig svir for ham.

Anonymkode: 48db3...57c

[Femme79]

Jeg tror AB over her har rett i at det kan være mulig å få han til å gjøre ting under trusler om konsekvenser. Men før du starter er sånt regime, må du prate med han om at sånn som han gjør ting nå ikke er holdbart i lengden. Og at det er ditt ansvar som forelder å sikre at han lærer noe da det er grunnlaget for videre skolegang og hans fremtid. Og siden han ikke klarer/vil/gidder å ta noe ansvar selv, må du presse han. Han må forberedes på forandringen som skal komme. Og du gjør ikke dette for å gjøre livet surt for han, men fordi du er glad i han og vil hans beste. Motivet må være krystallklart fra din side. Og kanskje det hjelper om du gjør lekser sammen med han. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trenger å høre om noen har hatt samme tilfelle, og om noen har noen tips.

Jeg har en sønn i 9.klasse. Og siden han startet på ungdomsskolen så har han stort sett gitt beng i alt som omhandler skole. 
Juger om lekser og prøver. "glemmer" lekser på skolen så han skal slippe unna. Er det prøver så leser han ikke. Han har ikke en gang fått karakter i gym fordi han aldri har det. Og jeg VET at han har med seg gymtøy hjemmefra, men han sier på skolen at han har glemt det.

Lærer har forsøkt å prate med han om det er noe han gruer seg til, ikke vil gjøre etc. Men kommer liksom ingen vei. Han sier at han ikke liker ballspill, og det er det.
Han er på skolen hver dag, og prøver aldri å lure seg unna den. Så jeg tror han trives, og han har mange venner.
Det er bare at fokuset er mer på å ha det moro å henge med kule-gutta i friminuttene.

Jeg bryr meg ikke om at han får dårlige karakterer, bare han FÅR noe. For akkurat nå ligger han an til å ikke få vurdering i flere fag. 
Jeg har forsøkt å motivere med ulike ting for å få han litt mer på gli, men selv ikke de tingene han liker best får han med. 

Nå er jeg der at jeg ikke orker å mase mer. For det blir bare bråk av det. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal nå frem. Han har ekstra timer med pedagog i blant annet matte, men det hjelper ikke det heller. Skolen prøver å tilrettelegge med mindre lekser og enklere prøver, men han gjør ingenting for å møte på halvveien. Alle skal stå på tå for han, men han skal ikke gjøre noe tilbake. Det er sånn det føles. 

Akkurat nå er det mest fristende å bare ikke spørre eller bry meg om skolearbeid i det hele tatt og bare la han seile sin egen sjø, men det føles jo helt feil det også. Så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for noe. 

Før noen foreslår PPT og BUP, så har vi vært der. Og det er ikke akkurat noe hjelp i det heller.

Noen som har hatt samme opplevelser med sine tenåringer? Noen råd?
Jeg tror jeg aldri har følt meg mer maktesløs.
 

Anonymkode: 827a3...91c

Fortell han at han risikerer å måtte gå niende om igjen.....Når jeg var på den alderen så fikk mamma og de brev i postkassen om det. For å si det sånn, det var en motivator.

Anonymkode: f94ba...6ba

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vær superstreng, og samarbeid med skolen. For eksempel kan du sende SMS til gymlærer om at sønnen har med seg gymtøy. Dermed kan han rett og slett ikke juge om det på skolen. 

Du sjekker at lekser og prøver er gjort. Bytt passord på wifi eller ta fra han andre goder som konsekvens.

La oss si han har en lekse som han ikke gidder å gjøre. Du sier at han får ikke wifi e.l før den er gjort. Nekter han, ligger leksa der helt til han gjør den, selv om fristen for å gjøre den har gått ut. Det har ingenting å si, det viktigste er at han lærer noe av det. Flere lekser som ikke blir gjort? En konsekvens til. Han velger selv, lekser eller konsekvens.

Ikke krangle med ham. Bare gi kort beskjed, og overse om han skal bråke. Han kan bruke så lang tid han vil på å sutre om det, da har han tatt valget om konsekvens. Når han har tatt det valget, er det uansett ikke mer du kan gjøre for å få han til å gjøre lekser. Men forhåpentligvis blir han så lei til slutt at han gir etter. Finn en konsekvens som virkelig svir for ham.

Anonymkode: 48db3...57c

Og få læreren til å maile deg leksene så han ikke kan "glemme" det på skolen.

Anonymkode: f94ba...6ba

[Gjest Magnifiq]

Ang gym... Er det det st han ikke vil skifte sammen med de andre guttene? Fått en kommentar eller noe..?

Om ikke, så avtal med læreren at han bare får ha gym i det tøyet han har på seg.

[Million]

Som noen andre er inne på her, konsekvenser av manglende lekser og innsats må til. Beslaglegg telefonen for eksempel. Uten den har han ingen kontakt med kameratene og det blir ille ganske fort. Beslaglegg telefonen til leksen er gjort. Du kan også si at da vil du, i ytterste konsekvens, si opp abonnementet hans og ikke betale for det mer. Men husk at tomme trusler er skadelig for det lærer de fort. Sier du noe, må det gjennomføres.

Negative konsekvenser av våre handlinger er noe vi lærer veldig fort av.

Endret 19. februar 2016 av Million

[AnonymBruker]

Trusler hjelper ingen ting, handliger må få konsekvenser. Våre går foreløpig bare på barneskolen, men de vet at lekser skal være gjort før det er aktuelt å røre pc, iPad eller TV. Selvfølgelig blir det vanskeligere når de blir eldre, men å kutte Wifi, inndra mobil eller lignenede må da være fullt mulig i den alderen også. Ikke sett krav til nivå på karakterer, men det skal deltas, altså oppmøte og forsøk. Og lekser SKAL gjøres.

Anonymkode: 66068...da5

[AnonymBruker]

Tror ikke det hjelper med trusler heller jeg da. Som selv har vært i samme situasjon. Det er nok noe han ikke trives med, men hva er aldri lett å vite. En depresjon? Hvordan er han i helgene da? Interesse for å finne på ting eller bare være alene? 

Anonymkode: e00b2...1af

[AnonymBruker]

Her tror jeg det er viktig å fortsette å stille krav og være streng med gutten. På den måten viser du/dere at dere har tro på han og ikke undervurderer han. 

Jeg har en nevø som hadde samme adferd og det endte med at faren hans sa til gutten og lærerne at dersom han ikke sjerpet seg så kom han personlig til å ta fri fra jobb og være med gutten på skolen for å passe på at han oppførte seg og gjorde det han skulle. Skolen var åpen for at dette kunne prøves ut men bevøen min gav selvfølgelig helt blaffen og tok det ikke på alvor. Endte med at faren en morgen faktisk fullførte og fulgte med sønnen til skolen. Ikke veldig populært kan du si hehe, frihet under ansvar fikk en helt annen betydning og faren sluttet ikke å være med før han hadde bevist at han tok ansvar. Gikk vel ei lita uke så vidt jeg kan huske. 

Nå er han 17 år og går på vgs. Vi ler jo av og til av at han måtte ha med far på slep, og han ser nå hvor dumt det ble, så nå tar han ansvar for seg selv og er veldig selvstendig. Hadde nok ikke gått sånn uten at foreldre og lærere tok det såpass på alvor som de gjorde, så tett dialog er nok viktig!

Anonymkode: b1e25...5c7

[AnonymBruker]

Blir litt trist av dette. Jeg var ikke ulik sønnen din på denne tiden og fikk trusler og advarsler fra både skole og foreldre. Det som lå bak, som jeg ikke klarte å kommunisere den gang var at jeg på et vis falt ut, til tross for mye venner. Men jeg måtte skulke, røyke osv for å være kul for å ha et nettverk. Jeg skulker gym for å virke kul, men sannheten var at jeg ikke hadde ordentlige gymklær. Foreldrene mine ble skilt denne tiden og det skortet både økonomisk og med positiv oppfølging. Jeg hadde ikke en ordentlig bag, gymsko eller joggebukse. Og foreldrene mine så ikke det siden jeg ikke kommuniserte dette. Jeg satt meg ikke ned med leksene fordi jeg forsto ingenting, foreldrene mine satt seg aldri ned med meg og leksene. Det ble til at jeg satt alene og slet og kom på skolen med feil svar og null forståelse og ble ledd av uansett. Da var det bedre å skulke leksene for å virke kul. Jeg slet med konsentrasjonen fordi jeg ikke spiste frokost. Både rutiner med frokost og lekser var foreldrene mine dårlig på fra barndom av. Ingen hjalp meg å pakke sekken feks, jeg var alltid dårlig forberedt pga ingen oppfølging. Det var flaut og til slutt skapte jeg en fasade om at jeg gir blanke. 

Nå kan det høres ut som om mine foreldre er noen ressurssvake mennesker, men faktum er at de er høyt utdannede begge to og jeg kommer fra et møblert hjem - men et fasadehjem. 

Jeg ville starte med å følge opp om han har riktig utstyr, dra til byen med han å kjøp inn litt skolestæsj og spander en lunsj på kafé der dere prater om skolen og han får litt nytt utstyr som en ny start. Hjelp han med lekser og gjerne vær litt streng ifht lesetid. Sørg for at dere har næringsrik mat hjemme som han liker, og skap koselige rutiner rundt feks frokost eller kvelds. Kanskje ta en kveld hvor dere har niste-laging-kurs og lær han å smøre seg en god næringsrik sandwich å ha med til skolemat. Ikke avfei eventuell klaging, men prøv å ta han seriøst. Han er i en alder hvor det er vanskelig å gjøre seg forstått og følelsespekteret hans er kanskje bedre utviklet enn ordforråd. Gjør fine ting sammen, han skjuler noe bak denne oppførselen. 

Anonymkode: 13c1b...b31

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her tror jeg det er viktig å fortsette å stille krav og være streng med gutten. På den måten viser du/dere at dere har tro på han og ikke undervurderer han. 

Jeg har en nevø som hadde samme adferd og det endte med at faren hans sa til gutten og lærerne at dersom han ikke sjerpet seg så kom han personlig til å ta fri fra jobb og være med gutten på skolen for å passe på at han oppførte seg og gjorde det han skulle. Skolen var åpen for at dette kunne prøves ut men bevøen min gav selvfølgelig helt blaffen og tok det ikke på alvor. Endte med at faren en morgen faktisk fullførte og fulgte med sønnen til skolen. Ikke veldig populært kan du si hehe, frihet under ansvar fikk en helt annen betydning og faren sluttet ikke å være med før han hadde bevist at han tok ansvar. Gikk vel ei lita uke så vidt jeg kan huske. 

Nå er han 17 år og går på vgs. Vi ler jo av og til av at han måtte ha med far på slep, og han ser nå hvor dumt det ble, så nå tar han ansvar for seg selv og er veldig selvstendig. Hadde nok ikke gått sånn uten at foreldre og lærere tok det såpass på alvor som de gjorde, så tett dialog er nok viktig!

Anonymkode: b1e25...5c7

Herregud, det gjorde pappa å.....men ble med den ene gangen heldigvis. Husker det var syyyyyykt flaut, men fy å virkningsfullt!

Anonymkode: f94ba...6ba

[Femme79]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir litt trist av dette. Jeg var ikke ulik sønnen din på denne tiden og fikk trusler og advarsler fra både skole og foreldre. Det som lå bak, som jeg ikke klarte å kommunisere den gang var at jeg på et vis falt ut, til tross for mye venner. Men jeg måtte skulke, røyke osv for å være kul for å ha et nettverk. Jeg skulker gym for å virke kul, men sannheten var at jeg ikke hadde ordentlige gymklær. Foreldrene mine ble skilt denne tiden og det skortet både økonomisk og med positiv oppfølging. Jeg hadde ikke en ordentlig bag, gymsko eller joggebukse. Og foreldrene mine så ikke det siden jeg ikke kommuniserte dette. Jeg satt meg ikke ned med leksene fordi jeg forsto ingenting, foreldrene mine satt seg aldri ned med meg og leksene. Det ble til at jeg satt alene og slet og kom på skolen med feil svar og null forståelse og ble ledd av uansett. Da var det bedre å skulke leksene for å virke kul. Jeg slet med konsentrasjonen fordi jeg ikke spiste frokost. Både rutiner med frokost og lekser var foreldrene mine dårlig på fra barndom av. Ingen hjalp meg å pakke sekken feks, jeg var alltid dårlig forberedt pga ingen oppfølging. Det var flaut og til slutt skapte jeg en fasade om at jeg gir blanke. 

Nå kan det høres ut som om mine foreldre er noen ressurssvake mennesker, men faktum er at de er høyt utdannede begge to og jeg kommer fra et møblert hjem - men et fasadehjem. 

Jeg ville starte med å følge opp om han har riktig utstyr, dra til byen med han å kjøp inn litt skolestæsj og spander en lunsj på kafé der dere prater om skolen og han får litt nytt utstyr som en ny start. Hjelp han med lekser og gjerne vær litt streng ifht lesetid. Sørg for at dere har næringsrik mat hjemme som han liker, og skap koselige rutiner rundt feks frokost eller kvelds. Kanskje ta en kveld hvor dere har niste-laging-kurs og lær han å smøre seg en god næringsrik sandwich å ha med til skolemat. Ikke avfei eventuell klaging, men prøv å ta han seriøst. Han er i en alder hvor det er vanskelig å gjøre seg forstått og følelsespekteret hans er kanskje bedre utviklet enn ordforråd. Gjør fine ting sammen, han skjuler noe bak denne oppførselen. 

Anonymkode: 13c1b...b31

Her har vi ei ku som ikke har glemt hvordan det var å være kalv. Veldig mye å lære her! 

[AnonymBruker]

1 time siden, Femme79 skrev:

Her har vi ei ku som ikke har glemt hvordan det var å være kalv. Veldig mye å lære her! 

Hæ? Er jeg ei ku som har glemt hvordan det er å være kalv? Jeg som skrev innlegget du siterte? 

Anonymkode: 13c1b...b31

[Carrot]

Heller enn å gå i "foreldrefellen" og gnage og mase, kjefte og styre - har du forsøkt finne ut hvorfor han driter i skolen?

[Femme79]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hæ? Er jeg ei ku som har glemt hvordan det er å være kalv? Jeg som skrev innlegget du siterte? 

Anonymkode: 13c1b...b31

Hehe, det var i beste mening, og absolutt ikke ment som noen fornærmelse! Det var bare en annen måte å si at du ikke har glemt hvordan det var å være ung og usikker, og mangle de kommunikative ferdigheter som voksne har. Sånne gamle ordtak kan mange av oss som har vokst opp i distriktet 

Godt sagt! Hear hear! Kunne jeg kanskje heller sagt, så hadde det blitt helt kjønnsnøytralt også.

[AnonymBruker]

Man begynner på ungdomsskolen og får karakterer. Disse forteller deg hvor bra eller dårlig du gjør det. For noen ungdommer er dette bevis på at de ikke duger, at de er verdiløse, at de ikke klarer. Selvtilliten får en brutal knekk. Man føler seg dummere enn alle andre, alene, utstøtt. "Alle" er jo enige om at bra karakter = du er smart. Dårlig karakterer = du er litt dum.

Så ja, mulig sønnen deres har gått på en smell der og føler seg ganske dårlig. Dette er det utdanningssystemet vårt gjør. Oppfordrer ikke til å utvikle seg selv og egne evner, men å lære trikset som gir bra karakter. For de som ikke klarer det, kan raskt bli stemplet som mindre begavet

Anonymkode: f5659...a32

[AnonymBruker]

13 timer siden, Femme79 skrev:

Hehe, det var i beste mening, og absolutt ikke ment som noen fornærmelse! Det var bare en annen måte å si at du ikke har glemt hvordan det var å være ung og usikker, og mangle de kommunikative ferdigheter som voksne har. Sånne gamle ordtak kan mange av oss som har vokst opp i distriktet 

Godt sagt! Hear hear! Kunne jeg kanskje heller sagt, så hadde det blitt helt kjønnsnøytralt også.

Haha, jeg tok den ikke før nå 😂 

Anonymkode: 13c1b...b31