Gå til innhold

Klarer ikke barnet til kjæresten


Anbefalte innlegg

Skrevet

Kjæresten min har en sønn på 16 år med store spill problemer og dårlig adferd .

Hans væremåte psyker kjæresten min veldig ned(noe hun ikke mener) 
 
Vi har vært sammen 1.5 år og problemene til sønnen var jeg klar over.
Hun er veldig tafatt og får sjeldent gjort ting og grenser blir heller ikke satt.
Barnevernet var i bildet men hjalp ikke noe. Bupa er koblet inn men sønnen går ikke på avtalte møter ang spilleproblemene.
 
Vi bor ikke sammen, men jeg liker ikke å være der .
Har prøvd  men med dårlig erfaring .
 Kjæresten min slipper meg heller ikke til for å hjelpe.
Hun kan ikke gjøre noe pga bupa og barnevernet .
 
Begynner å miste den jenta jeg møtte. Jeg må alltid spørre under vanlige samtaler for å holde disse igang .
Er veldig glad i henne men bedring med sønnen virker så fjernet så er forvirret , hva jeg gjør.
 
Andre som har måtte gi opp kjærlighet pga omstendigheter ?
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Få han ut av huset og inn på hybel 

Anonymkode: 5ff2d...182

Skrevet

Du får holde avstand til han tar til vettet.

Noen ungdommer strever voldsomt og man kan nesten bli overrasket over at de lander på bena igjen.

Du får enten støtte kjæresten din det du klarer, eller holde deg unna. Ungdommen det gjelder trenger ikke din negativitet så han kan få være i fred for deg.

Skrevet
17 minutter siden, MapleSirup skrev:

Du får holde avstand til han tar til vettet.

Noen ungdommer strever voldsomt og man kan nesten bli overrasket over at de lander på bena igjen.

Du får enten støtte kjæresten din det du klarer, eller holde deg unna. Ungdommen det gjelder trenger ikke din negativitet så han kan få være i fred for deg.

Takk for svar, min negativitet ? Kanskje det fremstår slik her. Har kommet med mange forslag på forskjellige tiltak men kun for døve ører. Så da har jeg holdtmeg litt unna.

dette handler om litt mer en vanlig ungdom opprør . 

Skulk i stor grad , ødeleggelser, fysisk OL . 

Er jo ikke bare for jeg bryr meg men har å vært redd for att han skal bli fysisk mot henne . 

 

samtidig er det vondt å se på når barnet ødelegger mor på den måten uten å få hjelp på noe vis. 

Setter pris på alle svar. Takk

  • Liker 1
Skrevet
Et øyeblikk siden, Victor18 skrev:

Takk for svar, min negativitet ? Kanskje det fremstår slik her. Har kommet med mange forslag på forskjellige tiltak men kun for døve ører. Så da har jeg holdtmeg litt unna.

dette handler om litt mer en vanlig ungdom opprør . 

Skulk i stor grad , ødeleggelser, fysisk OL . 

Er jo ikke bare for jeg bryr meg men har å vært redd for att han skal bli fysisk mot henne . 

 

samtidig er det vondt å se på når barnet ødelegger mor på den måten uten å få hjelp på noe vis. 

Setter pris på alle svar. Takk

Det kom frem litt feil fra min side.

Jeg mener ikke at du i utgangspunktet virker negativ! Men tenker at denne ungdommen opplever motstand i deg. Ikke fordi du er som du er, men fordi ungdomsopprør innebærer føleksen av at alle er imot, ingen forstår meg osv i tillegg til mye dårlig samvittighet. 

Jeg skjønner at det er såkalt "alvorlig grad av ungdomsproblemer", men jeg har også hatt en slik! Trodde aldri han skulle bli ordentlig igjen og jeg slet veldig lenge selv. Alle sa at jeg måtte gi det tid; den tiden føler man ikke at man har! Men plutselig en dag....Vi fikk litt avstand til hverandre og da gikk det sakt men sikkert riktig vei igjen.

Med forrige innlegg mener jeg jo først og fremst at det ikke er så mye du kan gjøre. Jeg ser ikke hvordan du kan bidra positivt direkte til ungdommen; du har jo prøvd og ikke lykkes. Det beste for deg er jo litt avstand ettersom du ikke får fikset situasjonen. Mor må gjennom dette samme hva og trenger støtte.

 

  • Liker 1
Skrevet
4 minutter siden, Victor18 skrev:

Takk for svar, min negativitet ? Kanskje det fremstår slik her. Har kommet med mange forslag på forskjellige tiltak men kun for døve ører. Så da har jeg holdtmeg litt unna.

dette handler om litt mer en vanlig ungdom opprør . 

Skulk i stor grad , ødeleggelser, fysisk OL . 

Er jo ikke bare for jeg bryr meg men har å vært redd for att han skal bli fysisk mot henne . 

 

samtidig er det vondt å se på når barnet ødelegger mor på den måten uten å få hjelp på noe vis. 

Setter pris på alle svar. Takk

Om ikke mor vil ha hjelp er det igrunn lite du får gjort.

Anonymkode: 7f3d4...b73

  • Liker 2
Skrevet

Ryddet for avsporinger.

Raven Emerald, mod.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...