Ble sjekket opp på jobb

[hypes]

Hei  I dag opplevde jeg noe jeg omtrent aldri har opplevd før. Ble nemlig sjekket opp på jobb. Dette gjorde meg skikkelig stressa, flau men også smigret. Vil tro fyren var fra midtøsten eller noe, kjekk og veldig søt gutt. Men siden jeg ikke er vant til at gutter er så "rett frem" ble jeg totalt satt ut! Han kommenterte håret mitt og at jeg var pen. Jeg svarte bare kleint "ååh tusen takk, så koselig!" Og da han spurte meg om nummeret ble alt enda flauere. Stod bare og stotret (hadde ikke så lyst til å gi fra meg nummeret til en jeg bare hadde handlet noen sko med, ikke visste jeg noen ting om fyren), men poppet etterhvert ut med at jada det kunne han vel. Men her driter jeg meg selv bare enda mer på leggen.. Med vilje gir jeg ham et helt tilfeldig nummer. Og hva hvis han ringer dette nummeret nå?? Huff.. Er redd han skal bli skikkelig fornærmet og/eller sint. Virket også som han tok litt mot til seg før han spurte om nummeret mitt  Får så dårlig samvittighet! Men så tenker jeg på hvor stressa jeg ble, visste liksom ikke hva jeg skulle gjøre, hva som var rett. I tillegg kan jeg bli sykt paranoid noen ganger - da han spurte om nummeret mitt tenkte jeg bare med en gang at "nei det går jo ikke, tenk om han søker opp nummeret mitt og finner ut hvor jeg bor!". Tanker om at han kunne vært overgriper slo også raskt alarmer inni hodet mitt. Jeg blir så irritert på meg selv noen ganger. Han virket jo bare som en hyggelig og uskyldig fyr. 

For meg føltes det hvertfall veldig ubehagelig å bli sjekket opp på jobb.. Det hele ble liksom så unaturlig! Jeg er i en "profesjonell" situasjon hvor jeg er nødt til å være hyggelig, blir veldig låst på en måte. Det blir plutselig så vanskelig å tenke rasjonelt.. Spørsmålet er, hva ville dere gjort i min situasjon? Og, er jeg paranoid som tenker slik jeg gjør?

[AnonymBruker]

Har du lite sosial omgang sånn generelt? 

Jeg vl anbefale deg å øve mer på å snakke med mennesker.

Anonymkode: 793c5...5bd

[hypes]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Har du lite sosial omgang sånn generelt? 

Jeg vl anbefale deg å øve mer på å snakke med mennesker.

Anonymkode: 793c5...5bd

Har sosial angst, så har jo noe med det å gjøre.. Å snakke med mennesker jeg ikke kjenner synes jeg er dritslitsomt. (edit: og skummelt)

Endret 17. februar 2016 av hypes

[MinnisMus]

Ta det med ro. Hvis du treffer på han igjen og han spør hvorfor nummeret du oppga ikke fungerte eller hvorfor han havnet hos en annen person så er det bare å si at du i forfjamselsen ikke husket på at han er fra midtøsten og derfor glemte å inkludere retningsnummeret til Norge.

Så snur du deg 360 grader og går vekk fra situasjonen.

Endret 17. februar 2016 av MinnisMus

[mjauritz]

Hvordan i alle dager møttes folk før Tinder? 

[mjauritz]

4 timer siden, MinnisMus skrev:

Ta det med ro. Hvis du treffer på han igjen og han spør hvorfor nummeret du oppga ikke fungerte eller hvorfor han havnet hos en annen person så er det bare å si at du i forfjamselsen ikke husket på at han er fra midtøsten og derfor glemte å inkludere retningsnummeret til Norge.

Så snur du deg 360 grader og går vekk fra situasjonen.

180 grader, kanskje?  

Beklager, måtte bare..  

[Gjest Blomsterert]

5 timer siden, hypes skrev:

Hei  I dag opplevde jeg noe jeg omtrent aldri har opplevd før. Ble nemlig sjekket opp på jobb. Dette gjorde meg skikkelig stressa, flau men også smigret. Vil tro fyren var fra midtøsten eller noe, kjekk og veldig søt gutt. Men siden jeg ikke er vant til at gutter er så "rett frem" ble jeg totalt satt ut! Han kommenterte håret mitt og at jeg var pen. Jeg svarte bare kleint "ååh tusen takk, så koselig!" Og da han spurte meg om nummeret ble alt enda flauere. Stod bare og stotret (hadde ikke så lyst til å gi fra meg nummeret til en jeg bare hadde handlet noen sko med, ikke visste jeg noen ting om fyren), men poppet etterhvert ut med at jada det kunne han vel. Men her driter jeg meg selv bare enda mer på leggen.. Med vilje gir jeg ham et helt tilfeldig nummer. Og hva hvis han ringer dette nummeret nå?? Huff.. Er redd han skal bli skikkelig fornærmet og/eller sint. Virket også som han tok litt mot til seg før han spurte om nummeret mitt  Får så dårlig samvittighet! Men så tenker jeg på hvor stressa jeg ble, visste liksom ikke hva jeg skulle gjøre, hva som var rett. I tillegg kan jeg bli sykt paranoid noen ganger - da han spurte om nummeret mitt tenkte jeg bare med en gang at "nei det går jo ikke, tenk om han søker opp nummeret mitt og finner ut hvor jeg bor!". Tanker om at han kunne vært overgriper slo også raskt alarmer inni hodet mitt. Jeg blir så irritert på meg selv noen ganger. Han virket jo bare som en hyggelig og uskyldig fyr. 

For meg føltes det hvertfall veldig ubehagelig å bli sjekket opp på jobb.. Det hele ble liksom så unaturlig! Jeg er i en "profesjonell" situasjon hvor jeg er nødt til å være hyggelig, blir veldig låst på en måte. Det blir plutselig så vanskelig å tenke rasjonelt.. Spørsmålet er, hva ville dere gjort i min situasjon? Og, er jeg paranoid som tenker slik jeg gjør?

Syns ikke det var dumt å ikke gi telefonnr.

Men hvorfor kunne du ikke bare si at du ikke hadde lyst til det iom at du ikke gir det til ukjente? En ok fyr ville forstått det,og mest sannsynlig respektert det! En annen vri,om du fikk så godt inntrykk at du kunne møtt ham,så kunne du da bedt om hans isteden?

Er jo litt dårlig gjort å gi ham feil,men ingen katastrofe. Han tror kanskje du sa feil uten å mene det,og kanskje han dukker opp igjen. Du får tenke ut noe å si,i tilfelle: -)

[Gjest Blomsterert]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du lite sosial omgang sånn generelt? 

Jeg vl anbefale deg å øve mer på å snakke med mennesker.

Anonymkode: 793c5...5bd

Så kjedelig at ingen du møter overrasker deg. Ikke så enkelt å ha full kontroll alltid.