AnonymBruker Skrevet 17. februar 2016 #1 Skrevet 17. februar 2016 Jeg husker min barndom. Mine besteforeldre hadde alltid tid til meg. Masse overnatting, fjellturer og kos. Jeg har så mange minner og i dag et veldig nært forhold til de. Mine barn er ikke så heldige. Besteforeldrene er stadig opptatt. Det har skjedd mye på 20 år. Jeg forstår de har et liv de også. Jeg klager ikke på for lite pass til barna, men jeg blir litt trist på barna sine vegne når besteforeldre aldri har tid. Når jeg føler jeg maser på mine foreldre/svigerforeldre om å treffes. Anonymkode: 39ecd...6a0
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2016 #2 Skrevet 17. februar 2016 Javel. På 40 år har det bare skjedd en positiv forandring i min familie, mine besteforeldre hadde 15 til 18 barnebarn hver, bodde langt unna og jeg har aldri vært på noen tur med dem. Mine barn møter besteforeldrene sine titt og ofte, selvom det ikke er fjellturer og hyppige overnattinger, eller hverdagsaktiviteter til vanlig, omgås de mye mer enn vi gjorde. Anonymkode: bf981...b8f
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2016 #3 Skrevet 17. februar 2016 JEg er kjempeheldig og har svigers som er ivrig på å passe, selv hadde jeg ikke er veldig nært forhold med mine besteforeldre desverre. Folk er forskjellig. Noen er glade i å passe barn, andre er slitne. Noen er bare ikke glad i "styret" eller veldig barnekjære. Anonymkode: 2a1d2...fb0 1
Sakkas20 Skrevet 17. februar 2016 #4 Skrevet 17. februar 2016 Kan du ikke ta det opp med besteforeldrene og si hva du føler ? For det meste handler det ikke om hva man ikke har tid til, men hva man priorierer. Barnebarn burde være høyt prioritert av besteforeldre, noen som skjemmer deg ekstra bort:)
Zienna Skrevet 17. februar 2016 #5 Skrevet 17. februar 2016 Leste for en tid tilbake om et foreldrepar i travle stillinger som var misfornøyde med deres foreldres innsats overfor barnebarna. Besteforeldrene hadde vært i jobb hele livet, og var nylig blitt pensjonister. Nå likte de å reise, gå på konsert osv. Èn dag i uken hentet de barnebarna på skolen, laget middag og gjorde lekser med dem. I tillegg ba de hele familien ofte på søndagsmiddag. Det var foreldrenes innstilling jeg reagerte på, at de forventet og tok som en selvfølge at foreldrene skulle avlaste dem. De ville ha oftere barnevakt slik at de kunne ta seg ei langhelg til utlandet i blant. Det var ikke kontakt og samvær mellom barn og besteforeldre de tenkte på, men avlastning for seg selv. Jeg syntes foreldrene var storforlangende og egoistiske. 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå