Deprimert på jobb - får ikke gjort noe som helst

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig på jobb for tiden, og begynner muligens å pådra meg en depresjon ifbm dette. Det har etterhvert ført til at jeg bare er helt apatisk når jeg kommer på jobb, og enten får jeg ikke gjort noe som helst, eller så sitter jeg og gråter innimellom "øktene". Nå begynner det å bli mindre faktisk jobbing, og jeg kaster jo bare bort masse tid og ressurser på å gjøre ingenting. Det blir en ond sirkel jeg ikke kommer meg ut av, jeg blir mer deppa fordi jeg er fullstendig udugelig, jeg blir mer udugelig fordi jeg er deppa.

Hvordan bryter man ut? Hvordan skal jeg klare å ta meg selv i nakken og FÅ GJORT NOE??? Jeg har en veldig analytisk krevende jobb, så det er liksom ikke bare å "skjerpe" seg. Det er mange detaljer, det er veldig vanskelig det jeg gjør, jeg jobber helt alene, det er kjedelig, og det er umulig å få gjort noe hvis ikke konsentrasjonen er der. 

Som i dag, jeg hadde bestemt meg for å skjerpe meg. Jeg klarer det ikke. Jeg glor på skjermen og ser alt dette vanskelige jeg skal prøve å løse og får det ikke bare til. Hver minste lille lyd forstyrrer meg, jeg blir sint og sitter med en følelse av å både ville brøle og gråte. Føler meg skikkelig ustabil. Jeg bare tråkker i tung gjørme, går rundt i ring og gjør absolutt ingenting til syvende og sist. De gangene jeg får gjort noe gjør jeg feil på feil og ender opp på null igjen.

Hvor er utveien? Hva gjør jeg? For ordens skyld - depresjonen (?? har ikke diskutert med lege så jeg vet ikke om det kan kalles en depresjon) skyldes ikke situasjonen slik den er nå - det er heller at situasjonen har blitt som nå fordi jeg er deprimert (pga større omstendigheter på jobb) + andre små forhold. Jeg får ikke diskutert dette grundig med leder før etter påske (vedkommende er bortreist), så jeg står egentlig ganske alene med dette. Det er jo egentlig ikke arbeidsoppgavene det er noe galt med - de må gjøres uansett - det er meg. Jeg får ikke gjort dem, fordi jeg hater dem, og fordi jeg som en gang var så ambisiøs og målrettet er redusert til en apatisk, giddalaus idiot som ikke får til noe. 

Dette ble litt kaotisk, men er desperat etter råd. Føler jeg burde snakke med noen, men vet ikke hvem. Jeg trenger hjelp til å komme ut av den gjørma jeg står i.

Hvordan skjerper man seg?

Anonymkode: 0e15d...bca

[Gjest 1anonym2]

Sorry to be the one to tell you: Enten er man deprimert, eller ikke! Og det merkes tydelig på flere områder enn bare på jobb. Helt ærlig, så må du gjøre som vi alle må av og til. Ta deg sammen, gjør jobben din, og hvis du ikke liker jobben din, så finn deg en annen.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, 1anonym2 skrev:

Sorry to be the one to tell you: Enten er man deprimert, eller ikke! Og det merkes tydelig på flere områder enn bare på jobb. Helt ærlig, så må du gjøre som vi alle må av og til. Ta deg sammen, gjør jobben din, og hvis du ikke liker jobben din, så finn deg en annen.

Nå finnes det jo flere grader av depresjon, da. Men det er ikke så nøye hva man kaller det. På de verste dagene drømmer jeg om å bli truffet av en trailer på vei til jobb så jeg slipper.

Men nå hjalp du absolutt ingenting, whatsoever, overhodet. Du skriver jo bare nøyaktig det samme som jeg skrev. Spørsmålet mitt er HVORDAN TAR MAN SEG SAMMEN, når det er VELDIG faglig/analytisk vanskelige oppgaver (som dermed krever at man ikke bare gjør noe - for å gjøre noe må man være skikkelig skjerpet)??? Denne jobben krever at tankene er 100% på plass - hvordan får jeg de på plass? Hele problemstillingen er jo at jeg ikke klarer å ta meg sammen. 

Jeg trenger jo input til hvordan jeg skal "skjerpe" meg. Det er fremgangsmåten jeg trenger, ikke konklusjonen. Jeg vet jo at jeg må skjerpe meg. Og jeg leter etter ny jobb, men jeg kan jo ikke gjøre ingenting i mellomtiden! 

TS

Anonymkode: 0e15d...bca

[Astrum]

Har du en depresjon, vil du sannsynligvis ha betydelige problemer med å "ta deg sammen". Behandling er veien ut. Det virker klart for meg at du må oppsøke lege eller psykolog for dette.

Lykke til, og god bedring!

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Astrum skrev:

Har du en depresjon, vil du sannsynligvis ha betydelige problemer med å "ta deg sammen". Behandling er veien ut. Det virker klart for meg at du må oppsøke lege eller psykolog for dette.

Lykke til, og god bedring!

Jeg vet jo ikke om jeg har det som kan kalles en depresjon. Sikkert ikke. Men det er hvertfall mer enn "vondt i viljen", for jeg har jobbet ræva av meg i denne jobben i snart to år, og ting blir bare verre og verre (psykisk). Det er jo fordi jeg ikke passer til denne jobben, jeg er for dårlig, men nå som jeg ikke greier å skjerpe meg til å gjøre mitt beste en gang blir alt bare verre, føler meg som verdens største taper. Vet ikke helt om en lege kan hjelpe så mye hvis jeg kommer dit og sier "hei, jeg hater jobben min og eier ikke viljestyrke til å gjøre den lenger, kan du hjelpe meg?" - får sikkert samme tilbakemelding som fra hun som svarte først "bare ta deg sammen"... At jeg er talentløs, udugelig og viljeløs er ikke akkurat god grunn til å be om legetime?

TS

Anonymkode: 0e15d...bca

[sjøhest]

Høres ut som du har havnet i feil jobb og er sliten av den. Du kan ha pådratt deg en depresjon av det. Ville bedt om sykemelding et par uker jeg og prøvd å komme meg litt ovenpå, gjør positive ting. Og ja, søk ny jobb  lykke til!

[AnonymBruker]

3 minutter siden, sjøhest skrev:

Høres ut som du har havnet i feil jobb og er sliten av den. Du kan ha pådratt deg en depresjon av det. Ville bedt om sykemelding et par uker jeg og prøvd å komme meg litt ovenpå, gjør positive ting. Og ja, søk ny jobb  lykke til!

Jeg er helt klart i feil jobb, ja, ingen tvil om det. Har lest litt om tegn/test på depresjon nå, så mulig jeg ikke har en depresjon. I følge testen har jeg en mild depresjon, men jeg følte ikke testen var helt representativ fordi den fokuserte så mye på følelser de siste 3 dager. Jeg har hatt dette tungsinnet i over ett år, det er bare nå det har eskalert såpass at jeg blir helt apatisk på jobb. Føler ikke lege er helt rette stedet å henvende seg, skulle gjerne hatt en terapeut av noe slag som var mer spesialist på den type utfordringer jeg har...ikke nødvendig en psykolog? Det er vel uansett evige ventetider på psykolog.

Tror ikke en sykemelding vil hjelpe. Jeg hadde to uker fri i jula, kom meg ovenpå, og så stupte jeg rett i bakken så snart jeg var tilbake på jobb. Ingen gjør jobben min mens jeg er borte heller (men jeg gjør den jo ikke når jeg er der heller  ), så en sykemelding vil bare utsette problemet tror jeg?

Æsj, skulle bare hatt en ommøblering i hodet.

Uansett, takk for lykke-ønskninger, bare det at det finnes noen som ikke sier "skjerp deg" hjelper veldig.

TS

Anonymkode: 0e15d...bca

[sjøhest]

Det er jo ikke bare å skjerpe seg hvis en har depresjon. Har slitt med det selv. Kunne sitte og stirre i veggen, gråte og ligge i senga en hel dag. Jeg ville snakket med legen og diskutert det. Trenger ikke tenke sykemelding med en gang, men lurt med litt veiledning før du evt går helt i kjelleren.

[AnonymBruker]

Hadde du ikke en tråd om dette for en tid tilbake også?

Anonymkode: fa30c...d07

[Astrum]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet jo ikke om jeg har det som kan kalles en depresjon. Sikkert ikke. Men det er hvertfall mer enn "vondt i viljen", for jeg har jobbet ræva av meg i denne jobben i snart to år, og ting blir bare verre og verre (psykisk). Det er jo fordi jeg ikke passer til denne jobben, jeg er for dårlig, men nå som jeg ikke greier å skjerpe meg til å gjøre mitt beste en gang blir alt bare verre, føler meg som verdens største taper. Vet ikke helt om en lege kan hjelpe så mye hvis jeg kommer dit og sier "hei, jeg hater jobben min og eier ikke viljestyrke til å gjøre den lenger, kan du hjelpe meg?" - får sikkert samme tilbakemelding som fra hun som svarte først "bare ta deg sammen"... At jeg er talentløs, udugelig og viljeløs er ikke akkurat god grunn til å be om legetime?

TS

Anonymkode: 0e15d...bca

Det er ikke nødvendigvis slik at man vet at man har en klinisk depresjon, og det er uansett lege/psykolog som kan diagnostisere og behandle dette. Basert på det du skriver, råder jeg deg sterkt til å beskrive situasjonen for din fastlege -- ikke minst dine tanker og følelser rundt det hele. Du vil nok kunne få mer hjelp enn du tror, og legen vil også kunne sykemelde ved behov.

Igjen, ikke vær redd for å ta dette opp med din lege!

[Tibbie]

Uffda 

Det høres ut som om du trenger en pause. Jeg har selv gått på veggen et par ganger i jobbsammenhenheng, så kjenner meg igjen her.

Er det lenge til du har noe ferie?

Liker du jobben din i utgangspunktet, eller kan det hende at denne er feil for deg? Kanskje du skal spare så mye som mulig fra neste lønning og si opp jobben i håp om å finne en ny? Da får du et par uker ferie, og du får noe nytt som skjer i livet ditt, som kan rive deg løs fra det du sitter i nå. Kanskje det hadde gjort seg med en hyggeligere jobb med mindre press? Kanskje en sosial en? Hvordan er jobbmarkedet i byen din?

Ellers vet jeg ikke hva legen ville sagt om du besøkte han, men det kan jo ikke skade? Kanskje du får en liten sykemelding sånn at du får samlet deg litt?

[AnonymBruker]

Privat, kommunal eller statlig sektor?

Anonymkode: 74792...03c

[AnonymBruker]

For meg høres det heller ut som om du er på vei til å bli utbrent.

Anonymkode: cba2a...faf

[AnonymBruker]

Sånn hadde jeg det i min forrige jobb. Hvis du ikke klarer å ta deg sammen, så må du ha hjelp. Jeg trodde ikke heller det var depresjon, men da jeg tok an vanlig test hos fastlegen så var det det som var diagnosen. Det ble sykemelding i 10 måneder av det. Dette er noen år siden nå, og i dag er jeg i full jobb i lederstilling. Jeg har to råd: Overse det utrolig dårlige svaret du fikk først her. Bare overse det. Virkelig. Råd nr 2: Gå til fastlegen og fortell det som det er. Gjør det nå. Det blir ikke bedre. Sannsynligvis blir det verre. Hvis du tar tak i det nå har du en sjans til å komme gjennom det uten å grave deg ned i en dypere depresjon, og uten å male deg helt inn i hjørnet mht jobb og karriere i fremtiden.

 

snakk med fastlegen. Nå.

Anonymkode: f4ffb...a6e

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du ikke en tråd om dette for en tid tilbake også?

Anonymkode: fa30c...d07

Jo, flere faktisk... Første tråd var for over ett år siden, men da klarte jeg hvertfall å gjøre noe på jobb. Det gjør jeg ikke nå, jobber kanskje effektivt tre timer om dagen, selv om jeg er på kontoret i 10 timer (sitter lenger fordi jeg ikke har gjort noe...). Samtidig er ting bedre nå fordi jeg klarer å skyve jobben helt fra meg så snart jeg låser kontoret. Så jeg gjør en enda dårligere jobb enn før (trodde ikke det kunne være mulig), men har det bedre på fritiden. 

16 timer siden, Tibbie skrev:

Uffda 

Det høres ut som om du trenger en pause. Jeg har selv gått på veggen et par ganger i jobbsammenhenheng, så kjenner meg igjen her.

Er det lenge til du har noe ferie?

Liker du jobben din i utgangspunktet, eller kan det hende at denne er feil for deg? Kanskje du skal spare så mye som mulig fra neste lønning og si opp jobben i håp om å finne en ny? Da får du et par uker ferie, og du får noe nytt som skjer i livet ditt, som kan rive deg løs fra det du sitter i nå. Kanskje det hadde gjort seg med en hyggeligere jobb med mindre press? Kanskje en sosial en? Hvordan er jobbmarkedet i byen din?

Ellers vet jeg ikke hva legen ville sagt om du besøkte han, men det kan jo ikke skade? Kanskje du får en liten sykemelding sånn at du får samlet deg litt?

Takk...

Saken er den at jeg er gravid... Derfor er det ikke aktuelt å si opp akkurat nå. Pga det ønsker jeg også å spare ferie til permisjonen. Jobbmarkedet er også helt i stå. 

Det er nok det at jeg er gravid som gjør at jeg kvier meg litt for å gå til lege, er redd for at man skal tro det er graviditeten som har gjort meg nedfor, jeg vet ikke... Prøvde å ta det opp med jordmor, men så var det en annen tilstede (observatør/praksis) så jeg klarte egentlig ikke utbrodere det noe særlig. Det er nok graviditeten som har gjort at jeg nå i det minste greier å stenge av etter jobb, fordi jeg har fått et positivt fokus i hverdagen. 

Jeg bærer nok på mye skyldfølelse også. Det er JEG som er problemet, som ikke håndterer jobben (det er ikke snakk om stor arbeidsbelastning en gang...). Jeg trodde dette var drømmejobben, men den er helt feil for meg, og jeg for den, jeg innser jo det. 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn hadde jeg det i min forrige jobb. Hvis du ikke klarer å ta deg sammen, så må du ha hjelp. Jeg trodde ikke heller det var depresjon, men da jeg tok an vanlig test hos fastlegen så var det det som var diagnosen. Det ble sykemelding i 10 måneder av det. Dette er noen år siden nå, og i dag er jeg i full jobb i lederstilling. Jeg har to råd: Overse det utrolig dårlige svaret du fikk først her. Bare overse det. Virkelig. Råd nr 2: Gå til fastlegen og fortell det som det er. Gjør det nå. Det blir ikke bedre. Sannsynligvis blir det verre. Hvis du tar tak i det nå har du en sjans til å komme gjennom det uten å grave deg ned i en dypere depresjon, og uten å male deg helt inn i hjørnet mht jobb og karriere i fremtiden.

 

snakk med fastlegen. Nå.

Anonymkode: f4ffb...a6e

Tusen takk for svar, selv om det fikk meg til å hylgrine her jeg sitter. Godt å høre fra noen som har erfart noe lignende, men som har kommet seg ut av det. Akkurat nå ser jeg ganske dystert på hele fremtiden, føler jeg bare ødelegger hele potensielle karrieren min, og tror at jeg aldri kommer til å gjøre en god jobb for noen, noen sinne. 

Skal på jobbreise nå, men med mindre det skjer mirakler på den skal jeg ta kontakt med lege når jeg kommer tilbake. 

Tusen takk til alle dere gode mennesker som svarer.

TS 

Anonymkode: 0e15d...bca

[AnonymBruker]

Hei TS!

Hvis du ikke får gehør hos legen: i din situasjon tror jeg at jeg ville kontaktet en privatpraktiserende psykolog og hatt bare en time eller to for å se om dette er noe depresjonsrelatert, eller om du rett og slett "bare" er på innmari feil hylle. Det er ikke nødvendig å vente på henvisning, og siden det neppe er snakk om veldig langvarig behandling bør du ta deg råd til det.

Skjønner ellers godt at du ønsker å bite deg fast i jobben i disse tider, særlig når du skal ut i permisjon. Jeg har hatt en jobb jeg mistrivdes sterkt i, men ikke "kunne" slutte i på det tidspunktet. Det som hjalp meg til å holde ut (altså ikke gjøre en fantastisk jobb, eller like jobben min, eller trives- men holde ut og fungere sånn noenlunde) var å gå på jobb med tanken på at i dag får jeg X kroner betalt for å være her. Rett og slett fokusere på lønna og hvorfor jeg trengte å være der, ikke trivsel eller oppgaver. I tillegg markerte jeg hver unnagjorte arbeidsdag på en halvårskalender. Når du har en slik kalender ser du at det faktisk bare er 20-21 arbeidsdager i måneden, det hjelper også på å dra humøret opp fra bånn til noen centimeter over...

Lykke til! Og ha for all del følerne ute for nye muligheter. Timingen er kanskje dårlig akkurat nå, men det er den vel ikke for alltid.

Anonymkode: 547b9...9b6

[AnonymBruker]

Ser at dette er en snart 5 år gammel tråd, så jeg oppnår mest sannsynlig ingen svar fra TS her, dessverre. 

Dette er som å høre en beskrivelse av meg selv, så jeg prøver likevel. Hvordan gikk det med deg TS, klarte du å bli glad i jobben din igjen, ble du sykemeldt eller byttet du jobb?  

Anonymkode: 5fc43...9c2

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Ser at dette er en snart 5 år gammel tråd, så jeg oppnår mest sannsynlig ingen svar fra TS her, dessverre. 

Dette er som å høre en beskrivelse av meg selv, så jeg prøver likevel. Hvordan gikk det med deg TS, klarte du å bli glad i jobben din igjen, ble du sykemeldt eller byttet du jobb?  

Anonymkode: 5fc43...9c2

Jeg er her jeg! Hvordan fant du tråden?

Jeg ble sykemeldt 100% en måned og delvis resten av svangerskapet, pga depresjon - altså ikke svangerskapsrelatert. Fastlegen anbefalte psykolog, så jeg gikk til privat psykolog, jobb dekket det faktisk. Psykologen var tydelig på at jobben var problemet, ikke jeg som person. Han hjalp meg med å ta valget med å si opp. fant meg ny jobb først, men livet føltes mye bedre så snart avgjørelsen om å bytte jobb var tatt. 

Verste tiden i livet mitt det der. Det har faktisk ødelagt meg mye, selvtilliten min er fortsatt dårlig. Hva sliter du selv med? Er det jobbrelatert? 

TS 

Anonymkode: 33d57...637

[AnonymBruker]

Oi, hadde jeg ikke trodd! Hei TS, haha☺️
 

Jeg fant tråden ved å Google «deprimert av jobben»😅

Uff, så fælt å høre at det gikk sånn for deg, at det ødela deg så mye mener jeg. Synd at man ofte må treffe bunden for å innse at man må ta grep. Likevel veldig godt å lese at det gikk bra med deg, og at du fikk den hjelpen du trengte. Ser for meg at det var en enorm lettelse å si opp ja! Hvordan gikk den nye jobben din etter å ha ett så dritt erfaring i arbeidslivet? 

Jeg føler det VELDIG som du beskriver i HI. Jeg får ikke gjort arbeidsoppgavene mine fordi hjernen min føles som bomull, uansett hvor hardt jeg virkelig prøver. Stresset over ikke å mestre disse oppgavene gjør det enda verre. I hele dag (første dag etter ferien) har jeg vært så nedfor og følt meg på gråten i hele dag. Klump i magen osv. 

Jeg har krevende oppgaver, som krever mye fokus og hvor små feil kan få store konsekvenser for prosjekter. I tillegg til de interne oppgavene jobber jeg mot andre mennesker, og er i den rollen avhengig av å fremstå som stødig og profesjonell... 
 

Jeg vil slutte, men jobbmarkedet her er så dårlig for tiden. I tillegg tapper jobben meg for energi til å virkelig by meg frem til andre arbeidsgivere, som gjerne ikke lyser it stillingene sine. Føler jeg sitter fast på en måte, og vet ikke hva jeg skal gjøre. 

 

Anonymkode: 5fc43...9c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2016 den 15.49):

Jeg er helt klart i feil jobb, ja, ingen tvil om det. Har lest litt om tegn/test på depresjon nå, så mulig jeg ikke har en depresjon. I følge testen har jeg en mild depresjon, men jeg følte ikke testen var helt representativ fordi den fokuserte så mye på følelser de siste 3 dager. Jeg har hatt dette tungsinnet i over ett år, det er bare nå det har eskalert såpass at jeg blir helt apatisk på jobb. Føler ikke lege er helt rette stedet å henvende seg, skulle gjerne hatt en terapeut av noe slag som var mer spesialist på den type utfordringer jeg har...ikke nødvendig en psykolog? Det er vel uansett evige ventetider på psykolog.

Tror ikke en sykemelding vil hjelpe. Jeg hadde to uker fri i jula, kom meg ovenpå, og så stupte jeg rett i bakken så snart jeg var tilbake på jobb. Ingen gjør jobben min mens jeg er borte heller (men jeg gjør den jo ikke når jeg er der heller  ), så en sykemelding vil bare utsette problemet tror jeg?

Æsj, skulle bare hatt en ommøblering i hodet.

Uansett, takk for lykke-ønskninger, bare det at det finnes noen som ikke sier "skjerp deg" hjelper veldig.

TS

Anonymkode: 0e15d...bca

Tror nok legen er rette stedet og starte, også ta det derfra, ev få henvisning til Arbeid og helse/ Raskere tilbake eller psykolog.

Jeg har inntrykk av at man blir prioritert når man er i jobb, for å få folk fortest mulig tilbake i arbeid. 

Anonymkode: d8ec9...a1a