Hvordan akseptere at man er dum?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er ei jente som sliter med å akseptere at jeg er dum. Har vært ganske deppa en stund på grunn av dette.

Jeg har alltid visst at jeg var naiv, og de fleste har bare synes jeg er veldig søt og forteller meg at "ignorance is bliss". 
Det er veldig mange som faller for meg og jeg er av den typen person med masse empati som er glad i alle og blir veldig lett forelsket. 

Tidligere har jeg aldri sett på personlighetstrekket mitt som noe problem, snarere tvert imot.
Jeg hadde noen få venninner som var likedan som meg, og vi hadde det utrolig morsomt. 
Aldri hadde jeg noe drama i livet mitt, jeg holdt meg bevisst unna giftige miljø og relasjoner og omringet meg selv med positive mennesker og interesser. Jeg kvernet aldri over småting, lot bagateller ligge og smilte til livet og hadde det veldig bra mesteparten av tiden.

Jeg er veldig vant til at alle jeg møter blir glad i meg eller liker meg godt,

men i det siste har jeg møtt flere og flere mennesker som virkelig har noe imot naiviteten min, og jeg har virkelig fått høre det.

 

På den ene siden burde jeg bare ha løsrevet meg vekk fra disse menneskene allerede i tidlig stadie, men på den annen side har det virkelig gått opp for meg nå hvordan enkelte kan irritere seg over denne siden av meg. Jeg mener at jeg bare er meg selv, jeg er i stand til å tenke og reflektere, noe jeg gjør veldig mye, men sliter kanskje litt mer med å forstå vanskelig ord og konsepter, uttrykk og spesielt høyt intelligente diskusjoner. Har aldri klart å henge helt med der, og for første gang har jeg møtt mennesker som blir sinte når jeg ikke forstår. 

Det gjør noe med mitt syn på meg selv. Jeg blir trist rett og slett. Vet ikke om jeg skal like meg selv mer.

Jeg kan jo alltids lese bøker for å få mer kunnskap. Men jeg tror ikke jeg kan forandre meg så mye mer, siden jeg har vært slik som dette i så mange år... Jeg kan også legge til at disse menneskene som mener jeg er dum heller ikke har behandlet meg så bra. Men jeg valgte å bli i relasjonen for å prøve å forstå dem. Men jeg vet ikke om jeg har lært noe, annet enn at jeg er langt under gjennomsnittet intelligent og at noen kan mislike meg sterkt og være slemme på grunn av dette.

 

Noen som har noen råd, eller vært i lignende situasjoner? Hva gjør man herfra?

 

Anonymkode: 6aedb...949

[Petra75]

Få deg ny omgangskrets.

På måten du skriver på virker du slett ikke dum - tvert i mot. Og hvis disse menneskene uansett ikke er hyggelige folk - hvorfor kaste bort tid på dem?

[nattsvermer]

Dum virker du hvert fall ikke. Så det eneste rådet jeg kan gi deg er at du bør holde deg unna de menneskene som prøver å trykke deg ned.

[AnonymBruker]

Hva er det ved deg som får dem til å irritere seg, da? Dersom du er en glad, naiv og sorgløs person kan (med trykk på KAN) du være en byrde for dine omgivelser.

Livsnytere som har holdningen "alt ordner seg, ta ikke sorgene på forskudd!" og ikke klarer å holde avtaler, tar ikke sin del av regningen når venneflokken spleiser på noe o.l. kan være til stor irritasjon, men de ser det ikke selv. De nyter jo livet, bekymrer seg ikke over regninger, for de forsvinner på magisk vis. Inkassovarsler i postkassa ignoreres, for det er bagateller og bagateller skal ignoreres.

 Nå vet jeg jo ikke om du er sånn, så du står fritt til å ignorere innlegget mitt dersom det ikke passer.

Anonymkode: 7eb66...598

[Wiggins]

Du har evnen til å skrive korrekt, sammenhengende og med flyt, det er mer enn hva veldig mange andre klarer.

Det å ikke kunne så enormt mye faktakunnskap på rams er ikke nødvendigvis å være dum. Å være dum er å ikke ha særlig evne til å ta til seg lærdom, og ihvertfall ikke kunne reflektere over det man har lært og sette det inn i andre sammenhenger.

Du kaller deg også naiv i den forstand at du tror det beste om nye mennesker du møter. Det er jo bra at det fins slike mennsker, verden ville vært temmelig slitsom og fungert dårlig hvis alle trodde det verste om hverandre. Motstykket til dette er jo ikke smart, men kynisk.

Det er alltid viktig å lære seg nye ting gjennom hele livet. Ikke bare ren faktakunnskap, det er vel så viktig å se sammenhengene. Jeg var ikke enig med Gro Harlem Bruntland (i tilfelle du er ung, hun var en markant statsminister i mange år) i så mye, men jeg er enig i hennes utsagn om at "alt henger sammen med alt". Jeg leste mye om verdenshistorien da jeg var barn, men når jeg leser nå synes jeg det er mer interessant å se på årsakene, ikke bare hva som hendte når. Hvordan mennesker har spilt maktspillet med hverandre er alltid interessant, det er akkurat det som gjør Game of Thrones så genialt, det er jo vår verden, bare i en litt annen utgave. Selve navnet Game of Thrones er jo et uttrykk for maktspill mellom mektige aktører.

Det samme gjelder innen økonomi og politikk. Politikere har ideologier. I henhold til deres ideologi er det fordelaktig for samfunnet å gjøre sånn og slik, problemet er at de glemmer å tenke vitenskapelig. Samfunnsvitenskap er jo ikke så eksakt som fysikk og kjemi, men man kan likevel si en del ting rimelig sikkert. Man bør ha et mål om hva slags samfunn man ønsker å oppnå, og så se på hvilke tiltak man kan gjøre for å komme dit. F. eks. Høyre er ideologisk mot formueskatten. Økonomer har imidlertid påvist at formueskatten har liten betydning for verdiskapningen, det hadde vært langt mer treffsikkert å kutte i selskapsskatten.

Les aviser, særlig kronikker og kommentarstoff, som ser på årsaker og sammenhenger og ikke bare hva som har hendt akkurat det siste døgnet.

[Drikkeflaska]

Det dummeste du gjør er i alle fall å akseptere at du er dum. Da har du ingen mulighet til å endre den påstanden. Tenk heller at dette er noe du skal motbevise, eller at dette er noe som faktisk ikke betyr noe. Det som betyr noe for deg er å være lykkelig og å leve det livet du vil. Da spiller det ingen rolle om noen få, sære mennesker mener at du er dum. 

[Gjest Nanne70]

Du er langt fra dum. De såkalte vennene dine, derimot, mangler helt tydelig sosial og emosjonell intelligens. Enig med Petra75 om at du heller bør skaffe deg en ny omgangskrets. Nå vet jeg ikke hva det er disse personene sier til deg, men neste gang noen blir sinte eller irritable på deg i en slik situasjon som du nevner, så skal du lene deg rolig tilbake, la blikket gli over personen et par ganger ovenfra og ned uten å si noe, før du helt rolig spør: "Og hvorfor er det et problem for deg at jeg er (sett inn det som passer)"?

Du høres ut som en herlig person, så jeg synes ikke du skal la disse selvhøytidelige figurene ta det fra deg

 

[Gjest bruker83924]

Syns heller ikke at du virker som en dum person. Du virker høyst oppegående og reflektert. Tror heller vennene dine har et behov for å tråkke deg ned, enten pga irritasjon eller sjalusi. Enig med de som sier du bør droppe de "vennene" som holder på slik, og heller omgås hyggelige mennesker som ikke har behov for å hevde seg.