Hva er lurest å gjøre i min situasjon?

[AnonymBruker]

For en stund siden så kuttet jeg ut kontakten ( på en hyggelig måte vel og merke) men en jeg holdt på med fordi han vinglet så veldig og resulterte i at jeg konstant var lei meg og frustrert. Nå i ettertid så tenker jeg at det kanskje var et dårlig sjakktrekk av meg, og at jeg kanskje burde ha håndtert det annerledes mtp. hvor dype følelser jeg fikk for han og fordi jeg savner han noe sinnsykt. 

Nå vet jeg at han ikke er den typen som tar kontakt hvis noen forteller han at "nok er nok" fordi han er forsiktig av seg. Så spørsmålet mitt er; er det noe sjangs for meg å kontakte han igjen uten å fremstå som en idiot?

Isåfall, hvordan bør jeg gå frem?

Jeg er veldig følsom om dagen så vær snille med meg

Setter pris på alle svar.

Anonymkode: fc991...0e1

[Brob]

Du var konstant lei deg og frustrert da du var sammen med han, og du er veldig følsom nå. Jeg tror du er ensom fordi du ikke har noen der, og derfor vil ta opp kontakten med han. Men tenk deg om, vil du igjen bli lei deg og frustrert? Hvorfor skal ting ha endret seg nå? 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Brob skrev:

Du var konstant lei deg og frustrert da du var sammen med han, og du er veldig følsom nå. Jeg tror du er ensom fordi du ikke har noen der, og derfor vil ta opp kontakten med han. Men tenk deg om, vil du igjen bli lei deg og frustrert? Hvorfor skal ting ha endret seg nå? 

 

Hei Brob og takk for svar,

jeg har kommet meg over den verste kjærlighetssorgen og er blitt flinkere til å gardere mine følelser, og det er derfor jeg tenker å kanskje gi dette en sjanse til.

Vi to var i utgangspunktet en skikkelig match, og det er årsaken til at jeg savner han. Ikke fordi jeg er ensom - for jeg klarer sjeldent å forelske meg.

Men er det lurt av meg å kontakte han igjen? Nå har det gått en stund siden vi avsluttet all kontakt, så jeg er litt redd for å drite meg ut

 

TS

Anonymkode: fc991...0e1

[Gjest nicecar]

Jeg vet egentlig ikke helt om jeg har noen gode råd å komme med her. Men uansett hva du bestemmer deg for så vil jeg ønske deg lykke til

 

[Brob]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei Brob og takk for svar,

jeg har kommet meg over den verste kjærlighetssorgen og er blitt flinkere til å gardere mine følelser, og det er derfor jeg tenker å kanskje gi dette en sjanse til.

Vi to var i utgangspunktet en skikkelig match, og det er årsaken til at jeg savner han. Ikke fordi jeg er ensom - for jeg klarer sjeldent å forelske meg.

Men er det lurt av meg å kontakte han igjen? Nå har det gått en stund siden vi avsluttet all kontakt, så jeg er litt redd for å drite meg ut

 

TS

Anonymkode: fc991...0e1

Jeg tror ikke at det er lurt. Selv om han er forsiktig av seg, så ville han ihvertfall gitt hint ifra seg om du er drømmedama hans. La ihvertfall ting roe seg ned hos deg, før du gjør noe som helst. Da tenker jeg på at du er følsom for tiden. La det legge seg, og revurder det om en stund.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er bedre å angre på noe du har gjort, enn ikke gjort. Bedre å gi det et forsøk til, enn å gå å lure kanskje i åresvis etterpå. Hvis du prøver og det ikke blir noe av - enten med en gang eller om noen månder, så har du hvertfall ikke tapt noe mer en du hadde i utgangspunktet. 

Men det kommer jo selvfølgelig litt an på da. Hvordan reagerte han når du kuttet kontakten? Ble han sint, lei seg, virket han som om han brydde seg om det, eller var det bare "Åja, ok" liksom? Tenker reaksjonen her er litt viktig for om han virket som om han ble lei seg for bruddet eller noe sånn, så er det verdt et forsøk til. Synes det blir litt dumt å skulle forvente at han skal sende noen "signaler" eller kjempe for deg etter at DU har kuttet ham ut. Har selv vært på begge sider av en slik situasjon, og min erfaring er at en god mann lar dama være i fred og respekterer hennes ønsker om å ikke ha mer kontakt, uten at dette betyr at han er uinteressert. 

Så tenker jeg at det er viktig å kommunisere godt også. Var du åpen om at han fikk deg til å føle deg usikker? Sånne ting er vanskelige for begge parter, og det mannen føler er respektfullt og ikke masete kan oppfattes som et usikkerhetsmoment for oss damer... Hvis du ikke kan si til ham at det og det gjør at du føler sånn og sånn, så er han jo ikke rett for deg uansett. Tror vi har lett for å tenke at mannfolka ikke "tåler" og høre sånn prat, men i min erfaring så er overraskende mange menn åpne for slikt, og tar det seriøst. Noen føler det blir too much og for vinglete og usikkert og et stort bekreftelsesbehov å fylle, men igjen så er det jo bare en indikasjon på om fyren var samlemateriale eller ikke.

Spørrs jo litt hvor lang tid som er gått også da, om det er 2 dager eller 2 uker eller 2 måneder er det jo en ting, men om vi snakker maaange måneder tenker jeg det kanskje blir litt rart. Da må du hvertfall være forberedt på at han kanskje har gått videre, kanskje med noen andre også.

Så mitt råd er: go for it!  Forklar usikkerhetene dine fra sist, og at du savner ham. Er du heldig kan det bli en "ny start" med bedre kommunikasjon og forutsetninger for å lykkes sammen. I verste fall blir du avvist, og selvom det er kjipt, så er det noe man må risikere i kjærlighetsgamet. Du kan uansett ikke miste noe du ikke har.

Anonymkode: 948a3...787

[AnonymBruker]

Du gjorde det riktige. Det gjør vondt nå, men det kommer til å bli bedre. Det blir det. Vær glad for at du er så sterk at du klarte å kutte kontaken selv om du egentlig ikke ville. Det er godt gjort. 

Anonymkode: 21877...ebc

[EvaLena]

Jeg gjorde som deg, TS for 4 uker siden. Jeg fikk så mange tvetydige signaler fra han at jeg ble usikker på hva han egentlig ville. Jeg spurte til slutt om han ville bli kjæresten min, noe han ikke ville. Da takket jeg for meg og har ikke snakket med han siden. 

Han er også forsiktig av seg og tok det tungt da jeg sa at jeg ikke ville ha mer med han å gjøre. Jeg følte også at vi matchet, men han følte nok ikke likedan. Derfor sitter jeg på hendene mine og sender ingen mld til han, enda så mye jeg savner han.

Det var ikke meningen at det skulle bli oss og det må jeg bare akseptere. Jeg føler at det har gått så lang tid nå at det ville vært dumt å kontakte han igjen.

Selv om jeg savner han og har det vondt nå, så har jeg det allikevel mye bedre for jeg fikk ett svar fra han. Jeg trenger ikke gå og lure på om han vil ha meg eller ikke lenger.

Jeg vil råde deg til å la han være i fred og at du også kommer deg videre 😊

[AnonymBruker]

Jeg var i en situasjon (dog litt anderledes) med ei jente. Hun vinglet for å si det enkelt. Enkelte ting i livet hennes var rot...

 

til slutt la jeg meg med den vonde følelsen i kroppen...og våknet med den. For en gangs skyld tok jeg og gjorde det jeg ikke har gjort de gangene jeg har havnet der før.

 

Jeg sa det hun trengte høre. Som forventet ble responsen en lang talebeskjed...Den var som forventet og hun (egentlig jeg...) avsluttet. Så jeg satte hun i situasjonen at hun må revurdere visse ting og kontakte meg senere...eller ikke.

 

dette var trist...det gjør vondt. Men jeg måtte...

 

og om hun fikser opp i dette og kontakter meg om to uker...til sommeren. Blir jeg glad...for hun er noe av det mest utrolige jeg har møtt.

 

og nei, det noen skrev her ol at han ville gitt hint er tøv. Jeg har lyst å kontakte henne...det kommer ikke til å skje. Det er hun som må det i så fall. Så den påstanden trenger ikke stemme...

 

jeg ville gjort det Ts

 

 

Anonymkode: d8dfa...6d3