Gjest Aye Skrevet 16. februar 2016 #1 Skrevet 16. februar 2016 Som noen ga med råd om at jeg burde gjøre. Hun vil ikke ta i mot. Så jeg gikk med en gang. Orket ikke drama fra henne. Ba meg komme meg til helvete ut og bort fra livet hennes og bort fra den ufødte. Jeg får ikke være faren, hun skulle finne en skikkelig mann til å være far til barnet. Jeg har sagt unnskyld, jeg har lagt meg flat. Hva mer skal jeg gjøre? Vil ikke ignorere henne for hun bærer tross alt mitt barn. Ja jeg vet hun er gravid og full i hormoner. Men er det greit å oppføre seg jævlig for det? Er det noe folk må takle? Tror ikke dette bare er graviditeten. Hun er seriøs og det ser jeg på henne. Hun sier at når barnet blir født så skal de flytte et annet sted. Jeg skulle ønske det var så enkelt å bare gi en faen i henne og det kommende barnet. Leve mitt liv i ro og fred. Noe venninnen min sier jeg bør gjøre før hun ødelegger meg helt. Til jeg blir bedre psykisk. Hun sier jeg kommer til å havne i kjelleren hvis jeg ikke bare ignorerer henne. Jeg har bare lyst å være venner med henne for barnets skyld.
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2016 #2 Skrevet 16. februar 2016 Jaa haa? Unnskyld for hva?! Anonymkode: 29137...c60 1
Gjest Aye Skrevet 16. februar 2016 #3 Skrevet 16. februar 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jaa haa? Unnskyld for hva?! Anonymkode: 29137...c60 For jeg ville hun skulle ta abort, og ble sint når hun nektet. Angrer.
mjauritz Skrevet 16. februar 2016 #4 Skrevet 16. februar 2016 Du kunne kanskje tatt med bakhistorie, det er ikke alle som er oppdaterte på alle trådene her inne. Hvor langt er hun på vei? Hvis det er lenge til barnet kommer så ville jeg gitt hun litt space så hun får tid til å roe seg og tenke gjennom. De fleste som skal bli mor vil i det lange løp barnets beste (ønsker jeg å tro i hvert fall) men i kampens hete så kan det være vanskelig å tilgi eller legge fra seg sinne. Gi det litt tid, du kan sikkert skrive en melding eller et brev til henne hvor du sier at du ønsker å stille opp og at du beklager for hvordan ting er/ble, men at du har endret deg og at du er klar til å finne en god felles løsning når hun har roet seg og fått litt tenketid. Lykke til
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2016 #5 Skrevet 16. februar 2016 Jeg ville bare ignorert henne nå og ventet til barnet ble født. Så kan du gjennom retten kreve dine rettigheter. Du er tross alt faren og har krav på samvær med ditt barn du har vært med å få til verden. Anonymkode: 1da5b...a3d 3
Gjest Aye Skrevet 16. februar 2016 #7 Skrevet 16. februar 2016 6 minutter siden, mjauritz skrev: Du kunne kanskje tatt med bakhistorie, det er ikke alle som er oppdaterte på alle trådene her inne. Hvor langt er hun på vei? Hvis det er lenge til barnet kommer så ville jeg gitt hun litt space så hun får tid til å roe seg og tenke gjennom. De fleste som skal bli mor vil i det lange løp barnets beste (ønsker jeg å tro i hvert fall) men i kampens hete så kan det være vanskelig å tilgi eller legge fra seg sinne. Gi det litt tid, du kan sikkert skrive en melding eller et brev til henne hvor du sier at du ønsker å stille opp og at du beklager for hvordan ting er/ble, men at du har endret deg og at du er klar til å finne en god felles løsning når hun har roet seg og fått litt tenketid. Lykke til Hun har termin i sommer en gang tror jeg? Har ikke en gang fått vite når hun har termin, men regner med det er til sommeren. Slutten av sommeren kanskje. 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg ville bare ignorert henne nå og ventet til barnet ble født. Så kan du gjennom retten kreve dine rettigheter. Du er tross alt faren og har krav på samvær med ditt barn du har vært med å få til verden. Anonymkode: 1da5b...a3d Kanskje det beste å bare ignorere henne enda, men er så nervøs for at hun skal fortsette å være sånn og nekte meg å ha noe med ungen å gjør. Noe jeg tenker på hele tiden. Tenk om hun ikke roer seg, og bare fortsetter å gjøre det vanskelig for meg. Vet ikke om jeg orker det.
Gjest Aye Skrevet 16. februar 2016 #8 Skrevet 16. februar 2016 3 minutter siden, sweety pie skrev: Hummels? Ja?
sweety pie Skrevet 16. februar 2016 #9 Skrevet 16. februar 2016 1 minutt siden, Aye skrev: Ja? Bare lurte på om det var deg. Siden jeg mener at jeg leste en lignende tråd opprettet av Hummels.
Gjest Aye Skrevet 17. februar 2016 #10 Skrevet 17. februar 2016 2 timer siden, sweety pie skrev: Bare lurte på om det var deg. Siden jeg mener at jeg leste en lignende tråd opprettet av Hummels. Ja er meg og angrer på at jeg skrev bitch om henne. Mente så klart ikke det, men blir redd og frustrert. Er lei av å være fiende med folk. Vil bare være venner med henne.
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2016 #11 Skrevet 17. februar 2016 Du er ikke bra for barnet. Jeg skjønner henne godt. Anonymkode: b7657...19c 13
Inocybe Skrevet 17. februar 2016 #12 Skrevet 17. februar 2016 Du må ikke gi opp. Hva er målet ditt på lang sikt? Å bli den beste pappaen du kan? Da må du svelge utallige kameler (spesielt nå til å begynne med) og du må huske på at du har store rettigheter hva gjelder barnet ditt. Så lenge du oppfører deg og holder deg unna rus kan moren ikke holde deg unna barnet. Fortsett med å gi hun oppmerksomheter rundt barnet. Hun er drittforbannet nå og ville ikke ta i mot nå men du må ikke gi opp. Hver gang du prøver viser du henne du mener dette her med farskap seriøst. Tilby å handle mat/tunge ting etc. for henne. Spør hva du kan bidra med (bilstol, seng eller lignende). Ta jevnlige rustester hos legen hvis rus har vært et problem før. Da kan hun ikke bruke rus mot deg senere heller når dere skal snakke om samvær. Hvis ikke du allerede har en god jobb så skaff deg bedre betalt jobb eller jobb mer. Etter barnet er født kommer samvær til å foregå sammen med moren. Etterhvert når hun har roet seg kan dere snakke om hvordan dette kan foregå. Du kan komme forbi noen timer hver dag før/etter jobb. Tilby å trille en tur eller bare passe barnet litt så hun kan få tatt en dusj eller sovet litt. Det vil gi deg god tilknytning til barnet som både du og barnet vil nyte godt av senere. Familievernkontoret kan hjelpe dere med å få til avtaler dere imellom. Hold deg i skinnet selv når hun er ufin og selv om det føles urettferdig at du må ta i mot dritt nå. Husk at mye av dritten du får er vel fortjent og at hvis du klarer å ikke svare igjen vil deg gavne barnet ditt og deg på lang sikt. Du har et langsiktig mål å jobbe mot her. Lykke til 1
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2016 #13 Skrevet 17. februar 2016 Hvis du har utfordringer med psyken er det kanskje en god idé å gå til psykolog slik at du får pratet ut om ting? Det kan kanskje også være positivt ovenfor henne, slik at hun ser du ønsker å forbedre deg. Men sånn ellers forstår jeg veldig godt at hun ikke ønsker å ha kontakt med deg dersom du anbefalte henne å ta abort og ble sint fordi hun ikke ville det. Jeg forstår henne mest. Anonymkode: 06ec9...355 2
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2016 #14 Skrevet 17. februar 2016 Jeg tror tilstanden din må være ganske alvorlig. Har du snakket med en psykolog eller lignende? Kanskje det er en idé å gjøre det. Du virker fryktelig ustabil og det virker ikke som psyken din er helt i sitt rette element. Anonymkode: b330b...587 7
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2016 #15 Skrevet 17. februar 2016 Du skal faktisk bli far denne gangen? Syns det er litt vanskelig å ta deg alvorlig i og med at du løy om at du hadde en sønn du (nesten) aldri fikk se i mange tråder her inne.. Hvis du faktisk snakker sant denne gangen: Det er ikke så mye annet du kan gjøre enn å beklage, vise at du kan være en bedre person, og svelge mange kameler. For all del ikke bli sint! Du har gjort nok skade. Det er faktisk ikke så rart om hun ikke ønsker å tilgi deg med det første etter det du har gjort. Anonymkode: 38a81...321 4
Gjest Aye Skrevet 17. februar 2016 #16 Skrevet 17. februar 2016 Takk for svar. Jeg går til psykolog og det er godt der og da å få snakket ut. Men ellers har d ikke hjulpet meg. Jeg prøver å være sterk og gi faen i all dritt hun kommer med. Ofte vil jeg bare svare igjenn men lar vær. Vet ikke hvor lenge jeg holder ut men prøver! Jeg har også en evig kamp hver dag om å holde meg rusfri siden jeg ble rusfri. Heldigvis begynner jeg å savne det mindre og mindre. Det frister meg ikke så mye lenger. I tillegg må jeg kjempe hver dag for å takle dette. Hun gjør det ikke enkelt og jeg skulle ønske hun roet seg så vi kan bli venner for barnets del. Jeg må være sterk blant andre men spesielt om natta hvis jeg ligger alene. Da kommer alle følelsene frem og ligger der som en liten skrikeunge. Skulle ønske hun kunne lytte til hva jeg har å si og forstå hvorfor jeg ville hun skulle ta abort. Det var ikke på gøy eller faenskap jeg ville hun skulle gjøre det. Jeg får prøve å skrive et brev til henne men hva hvis hun bare river det i stykker? Har tenkt å legge ved litt penger som skal brukes på babyting. Pengene må hun nå ta i mot. Ja hun har rett til å være sint, men det er vondt at hun skal oppføre se sånn og synes det er på tide hun roer seg.
Gjest Aye Skrevet 17. februar 2016 #17 Skrevet 17. februar 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Du skal faktisk bli far denne gangen? Syns det er litt vanskelig å ta deg alvorlig i og med at du løy om at du hadde en sønn du (nesten) aldri fikk se i mange tråder her inne.. Anonymkode: 38a81...321 Ja jeg skjønner det.
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2016 #18 Skrevet 17. februar 2016 Jeg har en eks som er ekstremt bitter for bruddet mellom oss. Vi har et barn i skolealder sammen. Han har kommet med mye dritt mot meg, mange stygge meldinger. Det eneste som hjelper er å ikke la seg provosere (selv om man har lyst), og forholde seg rolig. Hvis han sender meg stygge meldinger så velger jeg å ikke svare, eller å svare veldig diplomatisk. Jeg skjønner jo at han prøver å krangle med meg. Etter at jeg begynte med det så har det roet seg betraktelig. Man må faktisk bare svelge kameler. Jeg velger å tenke at det har ikke noe å si hva han tenker om meg, det viktigste er vårt samarbeid. Når din eks da kanskje ser at du forholder deg rolig, og ikke blir sint for hver minste ting, så kanskje hun også ønsker å samarbeide med deg. Hvor lenge har du vært rusfri nå? Anonymkode: 38a81...321 1
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2016 #19 Skrevet 17. februar 2016 Jeg synes faktisk at det kanskje er til barnets beste at du ikke har så veldig mye kontakt. Du virker en smule ustabil. Jeg forstår kjæresten din Anonymkode: 1d4cd...258 2
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2016 #20 Skrevet 17. februar 2016 Jeg synes du virker langt mer moden i denne tråden enn du gjorde i den forrige. Unngår du tilbakefall, har du mye større sjanse til å få et godt forhold til dem. Ønsker deg masse lykke til. Anonymkode: 7a370...c01 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå